Er det noen prøvere som tenker at IVF er en utelukket løsning?

[Pilga]

Jeg og mannen min har prøvd 1 år, og tanken på IVF og andre metoder får det til å knyte seg i magen min!

Jeg støtter IVF og alle metoder for at andre  mennesker skal oppleve lykken å få barn❤️ Det synes jeg er fantastisk! Men….

Jeg kjenner at det er… helt feil for meg? Jeg føler at hvis jeg ikke kan få barn så er vell kanskje det bare meningen? Føler at jeg er veldig miserabel grunnet dette 🙁 Forstår ikke hvorfor denne dørstokk-mila mi skal være så stor for å søke hjelp?  Er det flere som tenker som meg som har endret mening? Eller bare har funnet seg i at det ikke er ment på den naturlige måten, og derfor ikke/eller har søkt hjelp? 

Endret 7. november 2022 av Pilga

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke vært akkurat der fordi det fungerte for oss med stimulerende medisiner, men jeg kan forstå tankegangen. IVF kan være kostbart både økonomisk og fysisk/psykisk. Det er et heftig løp å gå i gang med, er mitt inntrykk.

Husk at det er jo noen ting man kan prøve før IVF. Ikke la det stoppe deg fra å søke i det minste utredning! 

Anonymkode: 9abc8...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå har jeg ikke vært akkurat der fordi det fungerte for oss med stimulerende medisiner, men jeg kan forstå tankegangen. IVF kan være kostbart både økonomisk og fysisk/psykisk. Det er et heftig løp å gå i gang med, er mitt inntrykk.

Husk at det er jo noen ting man kan prøve før IVF. Ikke la det stoppe deg fra å søke i det minste utredning! 

Anonymkode: 9abc8...7ce

Hvilke stimulerende medisiner måtte du/dere ta? Og hvorfor? Er selv 40, og lurer på om det er mulig å få medisin som gjør at flere egg modnes hver syklus, for å øke sjansen for å treffe det gode egget.

 

Anonymkode: 78694...522

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Hvilke stimulerende medisiner måtte du/dere ta? Og hvorfor? Er selv 40, og lurer på om det er mulig å få medisin som gjør at flere egg modnes hver syklus, for å øke sjansen for å treffe det gode egget.

 

Anonymkode: 78694...522

Har PCOS, har aldri hatt noen syklus å snakke om. Så måtte ta Provera for å sette i gang blødning og Femar/Letrozol for å stimulere eggløsning.

Har du spurt gynekolog om det? Det går kanskje an, men det er vel da risiko for overstimulering og flerlinger?🤔

Anonymkode: 9abc8...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har PCOS, har aldri hatt noen syklus å snakke om. Så måtte ta Provera for å sette i gang blødning og Femar/Letrozol for å stimulere eggløsning.

Har du spurt gynekolog om det? Det går kanskje an, men det er vel da risiko for overstimulering og flerlinger?🤔

Anonymkode: 9abc8...7ce

Ok, da er det jo supert at du fikk hjelp.

Nei, har ikke tatt det opp med gynekolog ennå. Men tenker at siden jeg er 40, så skal det vel godt gjøres at dersom det slippes flere enn ett egg, så er begge/alle tre egg gode nok til befruktning. Har lest om økt sjanse for flerlinger som du nevner altså, men tenker at det kanskje er mer reelt for en kvinne på 25 enn en på 40?  

Anonymkode: 78694...522

[AnonymBruker]

Har tenkt tanken. I vårt tilfelle ble saken bedre da vi fant ut at årsaken skyldes en medisinsk feil påført mannen som barn. Å vite hva årsaken var hjalp veldig. 

Det var veldig vanskelig å få gjort naturlig, fordi noen hadde ikke gjort jobben sin for 30 år siden. Eller kanskje de da ikke visste nøyaktig hvor stor effekt det de gjorde kunne få. Det var ikke noe egentlig galt med mannen. På samme måte som at hvis du har en tett eggleder eller mangler en, så er det ikke nødvendigvis noe galt med eggene, de bare kommer seg ikke dit de skal.

Det var en vanskelig valg uansett, jeg følte først veldig at vi gikk «mot naturen». Men når jeg ser på det flotte resultatet så tenker jeg at naturen kunne ikke lagd noe bedre ❤️

Anonymkode: 5afec...ec3

[Sofakona]

Søk opp iui...dette er en måte å bli gravid på med litt hjelp...nesten som sex he he

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i over 2 år og ser ikke på IVF som ett alternativ for oss. MEN det er bare fordi jeg har barn fra før og mannen er fornøyd me å få være bonuspappa for de. Vi ønsker oss felles barn, men vi må ikke ha det. Om mannen finner ut at han "MÅ" ha egne barn og derfor vil prøve IVF så gjør vi det, men foreløpig er han den som tar det lettest at jeg fortsatt ikke har blitt gravid. 

Hadde situasjonen vært omvendt eller ingen av oss hadde barn ville jeg gjort absolutt alt for å få barn. 

Anonymkode: 393d3...e69

[Pilga]

Tusen takk for at dere deler deres sider av saken ❤️ 

 

[Neutral90]

Altså, uten moderne legekunst så ville jeg mest trolig dødd når egglederen sprakk og jeg hadde massiv blødning i buken. Med din tankegang burde jeg da tenke at jeg som individ ikke burde eksistere fordi det var ikke meningen at jeg skulle overleve? 

[Anzii]

Neutral90 skrev (32 minutter siden):

Altså, uten moderne legekunst så ville jeg mest trolig dødd når egglederen sprakk og jeg hadde massiv blødning i buken. Med din tankegang burde jeg da tenke at jeg som individ ikke burde eksistere fordi det var ikke meningen at jeg skulle overleve? 

Det var da en kreativ tolkning av innlegget!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som ikke ønsket IVF fordi de kjente på at det at det ikke var meningen om det ikke gikk uten hjelp. Jeg føler det ikke slik selv, og jeg syntes det var litt vanskelig å forholde seg til fordi vår eldste ble til vha. IVF. Dette paret har fått et barn nå, uten hjelp  

Samtidig så kan jeg skjønne at man kan få disse følelsene. Jeg følte altså ikke at det ikke var meningen, men jeg var lei meg for at kroppen min ikke virket, og tok det skikkelig tungt en periode.  

Å argumenterer mot noens følelser blir egentlig feil, men jeg klarer likevel ikke å la være å si at jeg tenker på IVF som hjelp for kroppslige funksjoner som det er noe feil på. For meg kan det sidestilles med briller for å se godt. Jeg vil tro at på grunn av mulighetene for assistert befruktning, vil det være noen barn som arver fertilitetsproblemer. Endometriose og PCOS kan vel f.eks. være arvelig. Men det kan likevel bli noen fine mennesker, med topp helse på andre områder, flertallet uten fertilitetsutfordringer også. 

Hos oss ble det ikke funnet noen galt, og da kunne vi fort stått igjen med at det er "ikke meningen" at vi to skal få barn sammen. At det er naturens måte begrense problemer. Men så fikk vi hjelp med IVF da, og etter det ble jeg gravid og fikk flere barn med samme mann uten hjelp. Hvorfor vet jeg ikke, men gynekologen jeg gikk til sa at han hadde sett det samme en god del ganger. Da er det jo ikke naturen eller skjebnen som ombestemmer seg fordi første barn viste seg å bli bra til tross for at det ble til med IVF.

 

Anonymkode: e2a3b...bd0

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt som deg. Men jeg har alltid hatt en følelse av at jeg ikke kom til å få barn. Etterhvert som jeg ble gift ønsket vi å prøve men etter litt tid fikk jeg påvist endometriose grad 4, måtte operere og fikk beskjed om at eneste mulighet for barn var IVF. Følte nesten på en bekreftelse av det jeg "alltid" har tenkt når jeg fikk beskjeden, selv om det høres fælt ut å si.

Mannen kunne godt tenkte seg IVF, men for meg føles det helt feil dessverre. Kjente også jeg ble litt "besatt" den perioden vi prøvde, tok graviditetstester hele tiden, og stresset mye så tror nesten ikke psyken min hadde tålt det. 

Anonymkode: ce861...3db

[Pilga]

Neutral90 skrev (På 8.11.2022 den 21.13):

Altså, uten moderne legekunst så ville jeg mest trolig dødd når egglederen sprakk og jeg hadde massiv blødning i buken. Med din tankegang burde jeg da tenke at jeg som individ ikke burde eksistere fordi det var ikke meningen at jeg skulle overleve? 

Jeg hadde ikke levd jeg heller, om det ikke var for det moderne helsevesen. Hvis du leser innlegget mitt mer nøye er jeg for at IVF finnes og all den hjelp som eksisterer. Det er bare at for meg så føles det så rart, feil eller annerledes å gå for den løsningen om jeg ikke kan få barn på normal måte