Mannen gjør ingenting for å forbedre forholdet

[AnonymBruker]

Føler meg alltid oversett. Kommer jeg med en klage, så gjentar det jeg har klaget på seg. Rr ikke ofte jeg klager, men det er et eksempel. I det siste merker jeg at jeg er så sinna, sinna for at jeg ikke får noe kjærlighet, sinna for at han tar gleden fra meg. Han er aldri flørtete med meg, tar ikke i meg med en tang en gang med mindre vi skal ha sex, og da er det kun han som prioriteres. Hvorfor blir menn sånn i et forhold? Jeg føler at han er mindre attraktiv nå, etter 4 år med et slikt forhold, de 6 første årene var noe helt annet. 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

Må også legge til, når vi skal til byen (2 timers kjøretur) er det alltid jeg som holder samtalen gående, ellers har han ingenting å si. Blir dønn kjedelig, og det har jeg klaget på mange ganger, at det er så trøttende å kjøre med han når han ikke snakker om noe som helst. 

Har så lyst å skille meg 🥲 Vi har også små barn.. tvillinger på 3 år så føler jeg må holde ut.... 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

Skill deg! Du vil bli mye lykkeligere da og han fortjener deg ikke!

Anonymkode: bcf6c...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skill deg! Du vil bli mye lykkeligere da og han fortjener deg ikke!

Anonymkode: bcf6c...71f

Føler det er eneste utvei.. men samtidig mye verre økonomisk og liker ikke tanken på at ungene skal vokse opp i 2 hjem 😭😭 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

Føler med deg. En parterapeut eller noen med peiling ville sikkert sagt noe annet, men jeg tenker at det ikke går an å skjerpe seg når det kommer til interesse. Det er vanskelig å vise interesse for deg, om følelsene ha S for deg har stilnet. Ikke at han ikke er veldig glad i deg, men er fort gjort romantikken forsvinner med årene. Tror ikke noen bare kan ta seg sammen her, så blir det bedre. Mulig han tenker som deg, at dere ikke kan gå fra hverandre på grunn av barna. En hederlig tanke, men det er ikke bra om det fortsetter slik i mange år. 

Det er mulig han bare er blitt bekvem med årene også. Da kan han ta seg sammen. Men du må tørre å uttale at hans manglende interesse gjør at følelsene dine forsvinner. Da kan han enten si at han dessverre føler det samme, eller hab kan fatte alvoret og bli mer bevisst på om han viser deg kjærligheten han (forhåpentligvis) kjenner for deg. 

Anonymkode: 91aaa...907

[AnonymBruker]

Overtenker så mye men jeg vil jo ut etter så mange år med å bare være avvist... 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler det er eneste utvei.. men samtidig mye verre økonomisk og liker ikke tanken på at ungene skal vokse opp i 2 hjem 😭😭 

Anonymkode: 9f485...548

Det er bare tull å bekymre seg over barna her. De klarer seg! Jeg er selv skillsmisse barn og tok mer skade av å vokse opp med foreldre som aldri viste hverandre kjærlighet, respekt og samarbeid, enn jeg tok skade av at de endelig skilte seg. Min mor har sagt i alle år etter at hun angret på at hun holdt sammen med han kun pga oss barna og vi barna er helt enig. Det er godt ment men faktisk helt unødvendig 

Anonymkode: bcf6c...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Føler med deg. En parterapeut eller noen med peiling ville sikkert sagt noe annet, men jeg tenker at det ikke går an å skjerpe seg når det kommer til interesse. Det er vanskelig å vise interesse for deg, om følelsene ha S for deg har stilnet. Ikke at han ikke er veldig glad i deg, men er fort gjort romantikken forsvinner med årene. Tror ikke noen bare kan ta seg sammen her, så blir det bedre. Mulig han tenker som deg, at dere ikke kan gå fra hverandre på grunn av barna. En hederlig tanke, men det er ikke bra om det fortsetter slik i mange år. 

Det er mulig han bare er blitt bekvem med årene også. Da kan han ta seg sammen. Men du må tørre å uttale at hans manglende interesse gjør at følelsene dine forsvinner. Da kan han enten si at han dessverre føler det samme, eller hab kan fatte alvoret og bli mer bevisst på om han viser deg kjærligheten han (forhåpentligvis) kjenner for deg. 

Anonymkode: 91aaa...907

Ja 🥲 nesten det vondeste med alt er at jeg føler jeg bare har 10% følelser igjen, vet det høres dumt ut men det er vondt at det har pågått så lenge, og jeg har vært sengeliggende i litt over en uke nå, tror jeg har blitt deprimert. Jeg har fått en skikkelig knekk liksom. Trodde det var korona pga hodepine men det gikk over og fikk negativ test.. kjenner meg energiløs, har tatt egenmelding fra jobb men sitter igjen med dårlig samvittighet da jeg føler det er "skulk", men jeg klarer ikke noe for tiden... skal prøve å reise til legen å få sykemelding for arbeidsdagene... 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

pus85 skrev (Akkurat nå):

gjør du noe for å forbedre forholdet da ? om han ikke tar i deg med en tang engang uten om når han skal tømme seg så tror jeg neppe du har gjort noe innsats selv, lagt på deg much? sminker du deg forsatt , ser du i det hele tatt bra ut ? mange menn mister tenningen når damene blit late og ikke bryr seg

kan også være at han er stresseet , har andre ting akkurat nå så bygger forholdet seg opp senere

Jeg liker ikke å være en som snakker om kroppen, da jeg rett og slett ikke bryr meg men jeg har ikke mye fett på kroppen bortsett fra på rumpa, spiser hva jeg vil, trener lite men han er utrent selv. Er flink med hygiene, steller håret og sminker meg hver dag. 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

pus85 skrev (2 minutter siden):

er det ditt første svar ? de har barn og er gift

og pga lite oppmerksomhet og kjærlighet i en kort periode så skal man skille seg

ts har lovet i gode og onde dager

ikke rart menn ikke vil gifte seg lengre og må nesten bli tvingt av damene for å fri, det minste problemet i forholdet så er det dumpetidump ham

I en kort periode? Det har pågått 4 år.. nei faktisk ca 5 år... har prøvd å sagt I fra men når det ikke hjelper, hva skal man gjøre? 

Anonymkode: 9f485...548

[AnonymBruker]

Du må ikke holde ut. Bedre å være alene enn i dårlig forhold. Det er bedre for barna også. 

Anonymkode: 13b85...f1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja 🥲 nesten det vondeste med alt er at jeg føler jeg bare har 10% følelser igjen, vet det høres dumt ut men det er vondt at det har pågått så lenge, og jeg har vært sengeliggende i litt over en uke nå, tror jeg har blitt deprimert. Jeg har fått en skikkelig knekk liksom. Trodde det var korona pga hodepine men det gikk over og fikk negativ test.. kjenner meg energiløs, har tatt egenmelding fra jobb men sitter igjen med dårlig samvittighet da jeg føler det er "skulk", men jeg klarer ikke noe for tiden... skal prøve å reise til legen å få sykemelding for arbeidsdagene... 

Anonymkode: 9f485...548

Sier ikke at riktig løsning for dere er å skille seg. Tøvete å skrike det ut til ukjente på et forum når en ikke har ekte innblikk i deres situasjon, men ikke utelukk det. Det går faktisk an å skille seg, men hvis det i det hele tatt er håp ennå, så få han med til familiesenter for megling og/eller start av parterapi. Så vet du at dere har prøvd først. 

Gikk inn i depresjon, fikk burnout og var sykemeldt et halvt år for noen år siden. I andre enden av den sykemeldinga lå separasjon og skilsmisse, som jeg tok initiativ til. Ikke at samlivsproblemer var eneste grunn til den burnouten, men det hjalp ikke på. Jeg utelukket skilsmisse i mange år, også pga småbarn, og bruddet har vært en påkjenning for dem, men det var nok riktig allikevel. Noen ganger angrer jeg fordi det er sårt at barna ikke har en intakt kjernefamilie lenger, men å skulle bo sammen med min eksmann frem til yngste var flyttet hjemmefra, det kunne jeg nok ikke klart psykisk. Nesten umulig å føre et godt liv på en livsløgn. 

 

Anonymkode: 91aaa...907

[AnonymBruker]

Fortell han at du har lyst å skille deg, men at du har lyst til å redde ekteskapet. Derfor håper du på at han er villig til å gi en parterapeut en sjanse. Han burde innse alvoret da. 

Hvis han fortsatt er likegyldig, skill deg og jobb med å holde et godt samarbeid med eksmannen din.

Anonymkode: 4cb4f...2cc

[AnonymBruker]

Er det ikke veldig tøft å oppdra tvillinger, særlig de første årene? Mange sier de ikke husker noenting fra de første årene. 

Anonymkode: 45e99...41f

[AnonymBruker]

pus85 skrev (5 timer siden):

er det ditt første svar ? de har barn og er gift

og pga lite oppmerksomhet og kjærlighet i en kort periode så skal man skille seg

ts har lovet i gode og onde dager

ikke rart menn ikke vil gifte seg lengre og må nesten bli tvingt av damene for å fri, det minste problemet i forholdet så er det dumpetidump ham

Hvorcble det skrevet nor om forventninger om å fri?

Anonymkode: d9fe0...865

[AnonymBruker]

Min x var helt lik. Løftet ikke en finger for forholdet. Gadd ikke prate med meg, tok aldri på meg osv. jeg skilte meg, hadde tre små barn. Sjeleglad for å bli kvitt han. 

Anonymkode: 7c241...5a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Føler det er eneste utvei.. men samtidig mye verre økonomisk og liker ikke tanken på at ungene skal vokse opp i 2 hjem 😭😭 

Anonymkode: 9f485...548

Det er faktisk mye bedre for deg å være uten han, selv om økonomien endres. Du er også et forbilde for barna. Det er faktisk bedre for de å vokse opp i to hjem framfor et hjem med sinne og kanskje på sikt avsky mellom foreldrene.

Anonymkode: e5f5a...00a

[Juniper]

Sett deg ned og prat med han. Si at du kjenner forholdet er på vei utforbakke. Du er villig til å gjøre et forsøk på å redde det, men da må han også stille opp. Dere må i parterapi og jobbe med dette sammen. Om han nekter er det det samme som å ønske skillsmisse. 

[AnonymBruker]

Hvorfor menn blir sånn? Ok? Du beskriver jo egentlig hvordan mange kvinner oppfører seg i et forhold. Bare at dere ikke har selvinnsikten til å innse det. 

 

Hva gjør du selv for å forbedre forholdet da? 

Anonymkode: 1ef2f...dd1

[AnonymBruker]

pus85 skrev (2 timer siden):

har "prøvd" å sagt ifra

menn må nok dessverre ha det inn med teskje, vi er vandt til kvinners drama og kiftende humør så vi vet aldri når vi skal ta det seriøst eller ikke

hadde anbefalt parterapi, som koster såpass flesk at han får øynene opp, da tror jeg nok han tar det seriøst

"Prøvd" fikk han til å grine, han kunne bli bedre i noen dager, livredd for qt jeg skulle dumpe han å finne noen andre (mtp fortiden min, mange menn etter meg) men når man stadig må klage, tror du ikke man selv blir lei? Jeg er langt i fra en dramaqueen altså 

Anonymkode: 9f485...548