Dissosiasjon - Hvordan oppleves det?

[AnonymBruker]

Hvordan blir dere, hva merker folk rundt deg og hvordan føler du deg når du har en dissoasiativ opplevelse? Hvor ofte får eu? Hvor lenge varer det? 

Anonymkode: fbd78...62a

[AnonymBruker]

For meg er det ikke så tydelige grenser at jeg vet når det begynner og når det slutter. Følelsen er at jeg blir fjern, kan ikke svare om noen spør hva jeg kjenner eller mener. Jeg husker ikke hva jeg har gjort eller ting som har skjedd. Kroppen min er bare et slags stativ som bærer hodet mitt, så jeg slår meg ofte mye og får blåmerker på beina etter å ha slumpa borti ting - antar jeg i alle fall, for jeg husker det ikke. 

Anonymkode: 4a34a...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For meg er det ikke så tydelige grenser at jeg vet når det begynner og når det slutter. Følelsen er at jeg blir fjern, kan ikke svare om noen spør hva jeg kjenner eller mener. Jeg husker ikke hva jeg har gjort eller ting som har skjedd. Kroppen min er bare et slags stativ som bærer hodet mitt, så jeg slår meg ofte mye og får blåmerker på beina etter å ha slumpa borti ting - antar jeg i alle fall, for jeg husker det ikke. 

Anonymkode: 4a34a...066

Vet du hvorfor du får det?

Anonymkode: fbd78...62a

[AnonymBruker]

Alle mennesker dissosierer, så du har selv opplevd det. Du vet bare ikke egentlig hva dissosiering er. Det er først når dissosieringen er over et visst nivå at det er en psykisk lidelse. 

F eks hvis du har sittet i en forelesning og plutselig innser at 5-10 min har gått forbi uten at du husker hva foreleser sa fordi du har sittet i din egne tanker, har du dissosiert. 

Anonymkode: 9509a...b9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alle mennesker dissosierer, så du har selv opplevd det. Du vet bare ikke egentlig hva dissosiering er. Det er først når dissosieringen er over et visst nivå at det er en psykisk lidelse. 

F eks hvis du har sittet i en forelesning og plutselig innser at 5-10 min har gått forbi uten at du husker hva foreleser sa fordi du har sittet i din egne tanker, har du dissosiert. 

Anonymkode: 9509a...b9b

Klar over det. Men ønsker å høre hvordan noen som opplever dette ofte føler det/opplever det. 

Anonymkode: fbd78...62a

[Embla Othea]

Jeg blir fjern, kroppen føles vektløs og alt blir liksom bare flytende 😶

[AnonymBruker]

Det varierer. Noen ganger står jeg plutselig et sted og vet ikke hvordan jeg kom dit eller hvorfor jeg er der. Jeg kan ha noe i hånda som jeg ikke har noen formening om å ha plukket opp. Dette skjer hvis jeg er overbelastet/stresset.

Andre ganger går jeg liksom ut av meg selv, det kjennes ut som jeg forsvinner, når jeg er veldig nervøs/redd for noe. Da gjør kroppen min det den skal, men jeg er ikke til stede. Det skjedde ved overgrep da jeg var liten og gjentar seg for eksempel hos tannlege og gynekolog nå. 

Andre ganger vet jeg at jeg har gjort det fordi jeg finner igjen ting på rare steder, eks melk på vaskemaskinen eller klarinetten i kjøleskapet. Det er jo jeg som har gjort det, men kan ikke huske det. Jeg vet ikke hvorfor det skjer, men husker jeg ble veldig redd av det før, da trodde jeg at det var spøkelser (!). 

Anonymkode: db168...d47

[AnonymBruker]

Embla Othea skrev (14 minutter siden):

Jeg blir fjern, kroppen føles vektløs og alt blir liksom bare flytende 😶

Vet du når det skjer? Og hvorfor? 

Anonymkode: fbd78...62a

[AnonymBruker]

Føles som verden uten for meg selv ikke er ekte, jeg er ikke en del av den. Som en film som surrer rundt meg. 
jeg klarer ikke å være tilstedet i kroppen heller, jeg bare svever utenfor på en måte.. 

klarer ikke ha kontakt med vikeligheten ..

Anonymkode: b02f9...4c3

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vet du når det skjer? Og hvorfor? 

Anonymkode: fbd78...62a

Ja, jeg merker det som regel, men av og til er «anfallene» så kraftige at jeg ikke husker dem.

Som regel er det noe som trigger meg som gjør at jeg detter ut.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri blitt hørt på dette, at jeg mener det er det som er skjedd. Mener at jeg var mer eller mindre enn annen personlighet i over 2 år, men kanskje var det også bare minnet jeg har om å kjenne meg fremmed i verden og alle valgene jeg tok og det jeg tenkte, som jeg ikke kan forstå nå, men bare husker. Kanskje var det en annen personlighet, eller så var det følelsen av at ingenting var ekte som gjorde det slik. 

Veien tilbake har ikke hatt noen klar grense. Har trodd det flere ganger underveis, når jeg har sett tilbake, noen uker, et halvår.... "Hva var det jeg tenkte der". Nå kan jeg tenke et halvt år tilbake, kanskje litt mer, uten å tenke at jeg var helt annerledes da. 

Disassiasjon tidligere: noen timer, eller dager hvor jeg gikk bak en glassvegg, eller inne i en boble. Jeg kunne kommunisere med dem rundt, men det var gjennom noe. Og jeg klarte ikke huske det folk sa, hvordan de så ut eller virkelig sette meg inn i situasjonen. Jeg bare responderte. Var veldig klar over det, og prøvde nesten riste det av meg, som når du har dotter i ørene etter svømming og hører alt uklart, men vannet vil bare ikke forsvinne. 

 

 

Anonymkode: ccb9e...1a9