Angst og det å komme seg tilbake i livet, hvordan takle folk som ikke forstår?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg ikke på folk jeg kjenner, men fremmede. Jeg er i gang hos psykolog og går i gruppeterapi. Får også litt hjelp i det faglige av en fra kommunen. Det går sakte men sikkert fremover litt og litt, med noen tilbakefall her og der. De har jeg blitt lært til å prøve å akseptere at de kommer, og så prøve på nytt neste dag. 

Der vanskeligste for meg når jeg nå gjør mer å mer på egenhånd er at jeg sliter med å takle situasjoner hvor mennesker [som selvfølgelig ikke vet at jeg sliter] er irriterte, frekke og sånn. Jeg er for sjenert og nervøs til å si noe tilbake, men kjenner jeg blir lei meg av det i blant. F eks sist helg gikk jeg på butikken tidlig, hadde med meg to poser med pant. Med en gang jeg har begynt å pante så kommer det selvfølgelig et par som også skal pante. Jeg hører damen er stresset, har dårlig tid eller noe sånt. Da blir jeg stresset og hendene mine begynner å skjelve  jeg mistet også posen min i gulvet. Da sa hun "herre folk bruker så lang tid" Jeg ble så stresset og var glad når jeg endelig kunne gå derfra. 

Hos legen var jeg nervøs pga timen min og klarte å si et tall feil i fødselsnummeret mitt i skranken etterpå. Når vi endelig fant det ut ble sekretæren tydelig irritert, sukket og endret humør mot meg. Jeg smilte til henne og sa hadet når vi var ferdige mens hun bare snurret rundt på kontorstolen og begynte å snakke med kollegaen sin uten å si hadet

Kanskje litt dårlige eksempler men ting som dette går mer inn på meg enn det burde. På en dårlig dag gråter jeg litt når jeg kommer hjem etter sånne hendelser. Jeg må lære meg å takle andre mennesker bedre enn dette her hvis jeg skal komme noen vei. Jeg kommer aldri til å klare å bli en sånn som irettesettee folk osv, jeg er for sjenert. Men er det noe jeg kan gjøre med min egen tankegang?

Setter pris på svar 

Anonymkode: 920bc...f91

[AnonymBruker]

Ps: Det jeg forresten mente med overskriften som jeg kanskje ikke fikk frem i teksten er at folk som i eksemplene jeg nevnte kanskje ikke hadde sagt sånn eller oppført seg sånn hvis de visste de hadde med noen som slet med angst og redsel å gjøre. Men de kan selvfølgelig ikke vite det

Anonymkode: 920bc...f91

[AnonymBruker]

Er nok desverre bare noe du må venne deg til. Er sånn som deg selv, og etter mange års erfaring så er det fortsatt vanskelig... 

Anonymkode: 1cf5d...158

[AnonymBruker]

Hun hos legekontoret kan bare ha hatt det travelt og mye å tenke på. Normale mennesker blir jo ikke irritert på folk som gjør en liten fillefeil som det. Hvis man blir sur og ikke sier hadet av noe så lite så er man en veldig spesiell person...

Jeg synes du kan være glad for at du ikke sa noe tilbake, det kommer skjelden noe godt utav det uansett. Og hvis de da ikke er irriterte på deg i utgangspunktet så blir det bare pinlig. Sure kranglefanter i kø er det også best å ikke snakke med.

Jeg tror du kommer til å tenke og lure mindre på hva/hvis andre tenker om deg ettersom du sakte blir bedre og bedre. Stå på. ❤️

Anonymkode: ae856...5e7

[MapleSirup]

Det er ikke de andre sin skyld at du takler dem dårlig. Hun med panten har sitt eget å slite med (dårlige prioritering av tid, angst for å stå der eller hva som helst) . Det angår ikke deg og det må du trene deg på. Det får du sikkert hjelp til også. 
 

Du må venne deg til verden, den kommer ikke å endre seg for deg. Jeg håper du fortsetter å trene på disse situasjonene og finner måter å takle dem på som gagner deg. 💚

[AnonymBruker]

Jeg synes for det første tanken om at alle skal måtte forstå alt er håpløst. En må respektere mennesker og ulikheter uten og kunne forstå. Jeg har opplevd akkurat det du beskriver. Panteautomaten er en klassiker, blir stresset og fomler av folk som stresser. For meg er det en endring i og tenke « spiller hu kjerringa bak meg i køen noen rolle i mitt liv? « svaret er åpenbart nei. Slike situasjoner skjer fortsatt, men istedenfor og gråte i etterkant ler jeg litt. Forstår du folk som kommer med sånne kommentarer , aksepterer du dem? Det gjør ikke jeg. Så hvorfor skal jeg bry meg? De får jo bare være sure og stressa da! 

Anonymkode: 068bd...334

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du vet akkurat like lite hva andre sliter med, som at andre vet hva du sliter med.
Mennesker er generelt ganske selvopptatt og klager over at folk ikke forstår dem. Men forstår de selv andre? Vet du hvorfor de personene var sure, eller er der noe du ikke forstår?

Anonymkode: 02373...02e

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er i gang hos psykolog og går i gruppeterapi. Får også litt hjelp i det faglige av en fra kommunen. (...)

Men er det noe jeg kan gjøre med min egen tankegang?

Anonymkode: 920bc...f91

Er det ikke nettopp tankegangen du skal få hjelp til i terapien?

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Ps: Det jeg forresten mente med overskriften som jeg kanskje ikke fikk frem i teksten er at folk som i eksemplene jeg nevnte kanskje ikke hadde sagt sånn eller oppført seg sånn hvis de visste de hadde med noen som slet med angst og redsel å gjøre. Men de kan selvfølgelig ikke vite det

Anonymkode: 920bc...f91

Nei, de kan ikke vite det, og som noen nevner her i tråden: de kan også ha sitt å stri med som gjør at de ikke oppfører seg på en snill måte. Det er ikke sikkert de hadde klart det selv om de visste hva du sliter med.

Og så finnes det dessverre noen som bare er vemmelige mot andre, selv om de vet at den andre har problemer. Noen få blir til og med ekstra vemmelige da, dessverre.

Hvis man skal vente på at alle skal bli snille og hensynsfulle, må man nok vente forgjeves. Så hva gjør man da? Man må jobbe fram en holdning der man kan gi mer blaffen i sure, gretne og uvennlige folk; lære seg å tenke "det er ikke jeg som gjør noe feil, det er de som er grinete", slik at man ikke tar alt så veldig personlig og blir lei seg.

Anonymkode: 39930...375

[AnonymBruker]

Når folk reagerer eller oppfører seg sånn er det de som har et problem. Ikke du. 

Man aner ikke om hun i pantekøen nettopp har fått sparken og dermed er i dårlig humør og stressa over situasjonen. Eller hun i resepsjonen egentlig er i veldig dårlig form, men presser seg på jobb pga få på jobb. Da er toleranse vinduet deres veldig smalt. Ingenting med deg å gjøre. Og har de litt selvinnsikt så har de nok litt dårlig samvittighet for atferden deres mot deg. 

Frekke kommentarer, nedlatende holdninger, sure mennesker osv.......det er de som har et problem, enten kortvarig eller langvarig problem. Mennesker som har det bra med seg selv har ingen behov for å være sånn mot andre. De trykker ikke ned andre, de løfter dem opp. 

Bra du ikke svarte. Skal man i det heletatt si noe, så ikke si noe frekt eller surt ihvertfall. Kill them with kindness funker ypperlig. 😃

Anonymkode: 4e424...28f

[AnonymBruker]

Verden består av snille, hyggelige, frekke og dumme mennesker. 
Disse vil du møte på uansett. 
Om noen stopper deg på gata og sier du har stygge sko - ok, da har du møtt på en idiot. Det finnes mange som sukker og uffer seg over andre. 
Drit i de!! Du har like mye rett til å være der som andre. Du høres usikker ut og kanskje litt «snill pike» som ikke svarer for deg og er redd for å såre andre? 
Du sårer mest deg selv ved å ikke sette grenser. 
Du kan faktisk si; jeg blir stresset av at du stresser til hun i skranken. 
hun i butikken.. bare overse, eller si : du må bare vente, det er andre her også. 
Når du begynner å sette grenser blir du kanskje litt redd i starten og tenke: hva sa jeg nå? Vil dette få konsekvenser? 
men etterhvert vil du føle deg fri, og få mer respekt for deg selv. 
Ikke la andre tråkke på deg, og ikke tråkk på deg selv. 

Anonymkode: cb75f...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Verden består av snille, hyggelige, frekke og dumme mennesker. 
Disse vil du møte på uansett. 
Om noen stopper deg på gata og sier du har stygge sko - ok, da har du møtt på en idiot. Det finnes mange som sukker og uffer seg over andre. 
Drit i de!! Du har like mye rett til å være der som andre. Du høres usikker ut og kanskje litt «snill pike» som ikke svarer for deg og er redd for å såre andre? 
Du sårer mest deg selv ved å ikke sette grenser. 
Du kan faktisk si; jeg blir stresset av at du stresser til hun i skranken. 
hun i butikken.. bare overse, eller si : du må bare vente, det er andre her også. 
Når du begynner å sette grenser blir du kanskje litt redd i starten og tenke: hva sa jeg nå? Vil dette få konsekvenser? 
men etterhvert vil du føle deg fri, og få mer respekt for deg selv. 
Ikke la andre tråkke på deg, og ikke tråkk på deg selv. 

Anonymkode: cb75f...55b

Dette!

Jeg har også vært en som kanskje har funnet meg i litt for mye, både av fremmede og kjente.

Å sette grenser er befriende, men skummelt i begynnelsen. Men bare øv deg, TS. Det blir bedre.

Anonymkode: 2cdb0...832

[AnonymBruker]

På meg hjelper det veldig å fokusere på at folk stort sett har fokus på seg selv, og ikke på meg. Blir nok nervøs uansett, hvis man først er i det hjørnet, men skjelver kanskje mer om jeg føler at folk nistirrer på hver minste bevegelse en gjør. De gjør nok ikke det. Og ofte er det helt andre grunner til at de blir irriterte. De har også gjerne glemt "gnisningen" idet situasjonen var over, så jeg prøver å avlede meg selv hvis jeg begynner å analysere situasjoner i ettertid. 

Du kan ikke bare skjerpe deg og bli mer robust, men praktisk hadde det vært! 

Om å skjønne folk med angst: i perioder sliter jeg med sosial angst, skjelving og blikkkontakt. I andre perioder er disse utfordringene som blåst bort og ikke eksisterende. Selv ikke jeg som har opplevd angst selv klarer å forstå meg på noen som har sosial angst, når jeg ikke har det sånn selv 🙈 Det er umulig å forstå hvorfor det skal ha noen betydning eller hvordan en kan la seg påvirke av slikt. Merkelig nok. 

Anonymkode: 9c987...d87

[pinkcloud]

Den eneste du kan forandre er deg selv, og verden er full av idioter og vanlige folk som kan ha en dårlig dag dessverre. Øv deg på å gi mer faen Tenk at det er de som har problem og ikke du. Er ikke vits å bruke energi på noe du ikke kan endre likevel.

[AnonymBruker]

Det er litt fælt å si det, men en tankegang som dette er gjerne noe man vokser av seg. Man lærer hvor forskjellige folk er, og hvor forskjellige vi reagerer på ting og hendelser. 

I en perfekt verden ville vi alle tatt hensyn til hverandre, men slik er det ikke. 

Den beste lærdommen er å gi litt faen. Man er ikke sentrum av universet for noen andre enn oss selv. Det er derfor ganske naturlig at vi tenker over hva vi gjør og ikke gjør, men det skader både oss selv og de rundt oss om vi hele tiden skal ta oss selv så høytidelig. Er det noen som reagerer unødvendig surt? Gi faen i de. De har ingen betydning for ditt liv. De burde iallefall ikke ha det. 

Selvfølgelig burde vi ta hensyn til hverandre, men, you do you.

Havner jeg i teite og ukomfortable situasjoner med fremmede på grunn av misforståelser eller lignende, har jeg lært meg å bare himle med øynene for meg selv, le litt innvendig av situasjonen, glemme det og så bare gå videre med livet mitt.

Vi kan alle gjøre feil! Det er menneskelig. At noen reagerer surt på det sier mer om dem enn om deg.

Anonymkode: e700e...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tenker at du vet akkurat like lite hva andre sliter med, som at andre vet hva du sliter med.
Mennesker er generelt ganske selvopptatt og klager over at folk ikke forstår dem. Men forstår de selv andre? Vet du hvorfor de personene var sure, eller er der noe du ikke forstår?

Anonymkode: 02373...02e

Men selv om de sliter med noe er det ikke rett å la det gå utover andre på den måten der 

Anonymkode: d79af...7f4