Datter med begynnende sosial angst. Hva gjør vi?

[AnonymBruker]

Datteren min på 11 har plutselig blitt vanskelig å håndtere, særlig når det gjelder skole.

Hun er på grensen til lett overvektig, og har begynt å hate all form for aktivitet. Vi har måttet hente henne mange ganger før klassen skal gå / sykle hjem fra skoleturer siden hun nekter å sykle hjem , fordi hun er sliten.

Hun gruer seg til gym på skolen, og får ikke sove hele uka fordi hun gruer seg til gymtimen. Datteren min dro ofte fra skolen uten å gi beskjed før gymtimen. Vi har hatt samtale med lærer , og lagd avtale om at lærer skal sende oss opplegg I gymtimen slik at vi kan " øve " på dette. Dette hjalp ikke, så nå har jeg sagt til læreren at Datteren min ikke skal ha gym for at jeg skal få henne på skolen. Nå har det plutselig utviklet seg til at hun ikke vil på skolen mer i det hele tatt. Hun forteller at hun ikke liker store folkemengder ,lese høyt i klassen eller arbeide på gruppe. Derfor sa jeg til lærerne at jeg ville at Datteren min skulle slippe dette. 

Lærern henviste oss til helsesykepleier og vi har nå begynt å ha samtaler der.. Det kommer fram at dt ligger mye sosial angst bak atferden. Men nå har atferden blitt verre og verre. Vanskelig å få på skolen , og læreren hennes sier at Datteren vår vil hjem med en gang hun får enkle krav rettet mot seg, eller tilsnakk for atferd som ikke er innafor ( tegne på pulten , forlate klasserommet uten beskjed, forstyrre osv. ). 

Noen som har opplevd noe lignende? Hva skal jeg gjøre ? 

Anonymkode: 66cf8...1a4

[mo1234]

Er hun med venner på fritiden? Tenker det kan henge litt sammen. Hvis hun sliter sosialt og har få venner på fritiden, kan det føre til depresjon som igjen gir angst plager. 

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (Akkurat nå):

Er hun med venner på fritiden? Tenker det kan henge litt sammen. Hvis hun sliter sosialt og har få venner på fritiden, kan det føre til depresjon som igjen gir angst plager. 

Nei, hun har begynt å trekke seg unna vennene sine også. Hun har venner , og venner som tar kontakt,  men hun sier alltid nei for tiden når de spør om ting. 

Ts

Anonymkode: 66cf8...1a4

[AnonymBruker]

Det virker jo som du har bygd opp under dette selv. Hvorfor i alle dager hentet du henne på skoleturer?? Hvorfor skulle ikke hun klare å gå eller sykle som alle de andre? 
Og nå gjør du det igjen ved å samtykke til at hun skal slippe gymtimene. Når hun tydeligvis har ‘bruk for’ å bevege seg mtp at hun begynner å bli overvektig. 
Noen ganger er tøff kjærlighet det som skal til. Foreldre må slutte å sy puter under armen på ungene sine så fort de møter litt motgang eller det er noe de ikke har lyst til. Livet er faktisk slik at man MÅ gjennomføre ting man ikke nødvendigvis synes er så veldig gøy eller direkte kjedelig. That’s life!

Anonymkode: 7e36a...582

[Heydayotheinterweb]

Hun går gjennom en fase i livet.
We all do. Det beste du kan gjøre er å støtte henne så godt du kan.

[AnonymBruker]

Når det er noe hun ikke vil så lar du henne slippe. Det gjør at hun kan få lavere og lavere terskel fornyes hun ønsker å gjennomføre og hun tror det er greit, siden du støtter det. Er kanskje ikke måten å gjøre det på å la henne slippe alt hun syns er ubehagelig? Det er å gjøre henne en bjørnetjeneste.

Anonymkode: da7d1...ca7

[mo1234]

Det kan være noe forbigående, eller det kan være et problem hun vil bære med seg videre. Sosial angst er ikke lett å bli kvitt, og det finnes ulike grader av det. Noen tar det med seg på videregående, gjennom studier og videre i arbeidslivet. Psykologer har vel best kjennskap til tematikken, og kan bidra med hjelp.

[AnonymBruker]

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/sosial-angstlidelse/

Her finner du god, kunnskapsbasert informasjon og hjelp. 

Anonymkode: 6fb65...a9a

[AnonymBruker]

Ville vel foreslå å gjøre omtrent akkurat det motsatte av det du gjør. Du nører jo opp under noe som ikke er sosial angst, men som kan bli det hvis det får balle på seg.

Anonymkode: 8e569...d3f

[AnonymBruker]

Ta kontakt med familieteam, familiesenter ol. for å få foreldreveiledning. Det finnes ofte som lavterskel tilbud i kommunene.

Hva dere skal gjøre kommer helt an på hva som er årsaken til problemene. Så få tak i fagpersoner så raskt som mulig! 

Mulig fastlegen kan henvise til BUP hvis problemene er store nok. 

Når det gjelder overvekten er kosthold det første dere tar tak i. Men som en familie. Ikke at bare hun skal gjøre ting anerledes.

 

Anonymkode: 71588...cfd

[Mt3]

Dere får fortsette å få hjelp av helsesykepleier, og kanskje videre henvisning.

Men hvordan er det hjemme, setter du krav til oppgaver hun skal hjelpe til med? Har hun aktiviteter som gir mestringsfølelse? Eller slipper hun unna alt hun ikke selv ønsker å gjøre/delta på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Derfor sa jeg til lærerne at jeg ville at Datteren min skulle slippe dette. 

Dette er feil tilnærmingsmåte. Å unnvike ubehag vil ikke føre til annet enn videre unnvikelse. Hun må møte ubehaget, og få veiledning og opplæring i hvordan hun skal stå i ubehaget. Dette må dere øve på hjemme. Gjerne gjennom rollespill der dere foreldre spiller hennes rolle og hun spiller klassekameratenes rolle, og så bytter dere. Øv inn hva hun skal svare hvis hun får spørsmål om x eller y. 

Anonymkode: 95c0d...a44

[AnonymBruker]

Oi, du må ikke la henne slippe alt hun syns er ubehagelig og redd for? Da lærer hun aldri at det går bra, men at når man er redd, føler på ubehag så skal man slippe det. Hvordan skal hun vokse på dette? 

Anonymkode: 95879...d31

[AnonymBruker]

Å unngå alt som føles ubehagelig er virkelig ikke måten å gå fram på! Hvordan skal barnet da lære å håndtere utfordringer og motgang? 
Stiller dere noen krav til henne hjemme? Eller er det bare på skolen hun møter krav? 

Anonymkode: c43d0...188

[AnonymBruker]

Her lukter det mobbing lang vei! Datteren din blir sannsynligvis utsatt for skjult mobbing (blikk, utestengning, små kommentarer osv). Ta tak i det med en gang!

Anonymkode: dbbad...a66

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Datteren min på 11 har plutselig blitt vanskelig å håndtere, særlig når det gjelder skole.

Hun er på grensen til lett overvektig, og har begynt å hate all form for aktivitet. Vi har måttet hente henne mange ganger før klassen skal gå / sykle hjem fra skoleturer siden hun nekter å sykle hjem , fordi hun er sliten.

Hun gruer seg til gym på skolen, og får ikke sove hele uka fordi hun gruer seg til gymtimen. Datteren min dro ofte fra skolen uten å gi beskjed før gymtimen. Vi har hatt samtale med lærer , og lagd avtale om at lærer skal sende oss opplegg I gymtimen slik at vi kan " øve " på dette. Dette hjalp ikke, så nå har jeg sagt til læreren at Datteren min ikke skal ha gym for at jeg skal få henne på skolen. Nå har det plutselig utviklet seg til at hun ikke vil på skolen mer i det hele tatt. Hun forteller at hun ikke liker store folkemengder ,lese høyt i klassen eller arbeide på gruppe. Derfor sa jeg til lærerne at jeg ville at Datteren min skulle slippe dette. 

Lærern henviste oss til helsesykepleier og vi har nå begynt å ha samtaler der.. Det kommer fram at dt ligger mye sosial angst bak atferden. Men nå har atferden blitt verre og verre. Vanskelig å få på skolen , og læreren hennes sier at Datteren vår vil hjem med en gang hun får enkle krav rettet mot seg, eller tilsnakk for atferd som ikke er innafor ( tegne på pulten , forlate klasserommet uten beskjed, forstyrre osv. ). 

Noen som har opplevd noe lignende? Hva skal jeg gjøre ? 

Anonymkode: 66cf8...1a4

Det er dere som foreldre som har ansvaret for at hun spiser riktig mat og ikke utvikler et skadelig forhold til kropp og mat.  Hvis hun holder på å bli overvektig må dere ta grep fort. Dere må jo legge til rette for morsom aktivitet som gjør at hun mestrer fysisk aktivitet som å GÅ eller sykle. Da henter dere henne ikke så hun slipper å gå fordi hun kan bli sliten!  Hun vikrer jo som en som ikke tåler motgang overhodet og triller dere rundt lillefingeren. Dette er omsorgssvikt.

[AprilLudgate]

Jenta er bare 11 år og trenger profesjonell hjelp. 
 

Grense til lett overvekt skal ikke gjøre noen veldig slitne eller ha noen helsemessig innvirkning, så hun trenger også en legesjekk for å se om det kan være noe fysisk i bunn her for at hun er veldig sliten og angstfull. 
 

Sjekk alt av vitaminer, stoffskifte osv. 

Ta henne på alvor - og forsøk finne ut av om det foregår mobbing eller annet hun ikke tør fortelle om. 

[AnonymBruker]

Datteren min fikk skolevegring. Hun er sjenert og startet i 1. klasse. Vi tok henne ikke ut av skolen men fant ut årsaken. Det var utfrysning. Vi gikk hjelp av lærer og Aks til å gjøre noe med problemet. Nå er hun inkludert og liker skolen.

Anonymkode: da7d1...ca7

[AprilLudgate]

Kaisada skrev (1 time siden):

Det er dere som foreldre som har ansvaret for at hun spiser riktig mat og ikke utvikler et skadelig forhold til kropp og mat.  Hvis hun holder på å bli overvektig må dere ta grep fort. Dere må jo legge til rette for morsom aktivitet som gjør at hun mestrer fysisk aktivitet som å GÅ eller sykle. Da henter dere henne ikke så hun slipper å gå fordi hun kan bli sliten!  Hun vikrer jo som en som ikke tåler motgang overhodet og triller dere rundt lillefingeren. Dette er omsorgssvikt.

Hun virker jo først og fremst som en 11åring som har det vanskelig.

Og kanskje har en reell sykdom, fysisk og/eller psykisk.

Husker selv enkelte mange voksne absolutt skulle dra meg meg på lengre turer og aktivitet. Fordi jeg var smålubben tenkte de vel jeg var lat, men jeg hadde altså leddgikt.

Så jeg gikk med store smerter, kom meg knapt hjem - og knærne hovnet opp. Dagene etter klarte jeg ikke bøye bena for å gå i trapper 🤷‍♀️
 

Ble heller ikke tatt på alvor når jeg utviklet stoffskifteforstyrrelser i tenårene. Det var en svulst der, og jeg gnålte i flere år om å bli tatt på alvor. Hadde svulsten vært ondartet hadde jeg jo vært død 🤷‍♀️

[Entern]

DundreMilfin skrev (5 minutter siden):

Jenta er bare 11 år og trenger profesjonell hjelp. 
 

Grense til lett overvekt skal ikke gjøre noen veldig slitne eller ha noen helsemessig innvirkning, så hun trenger også en legesjekk for å se om det kan være noe fysisk i bunn her for at hun er veldig sliten og angstfull. 
 

Sjekk alt av vitaminer, stoffskifte osv. 

Ta henne på alvor - og forsøk finne ut av om det foregår mobbing eller annet hun ikke tør fortelle om. 

Jepp, dette her! Hør på DundreMilfin TS, hun har peiling og vet hva hun snakker om 👍