Jeg sitter fast i gammelt nag, er kontrollfreak, vil slutte, noen tips/refleksjoner

[AnonymBruker]

Hei! 

Så for å bare komme med en disclaimer først som sist: ser ikke etter svar som "det må du bare slutte med", for akkurat den delen innser jeg jo selv. Men vil gjerne ha refleksjoner rundt dette, hvordan jobbe med seg selv, hvordan øve med partner osv. Fordi man kommer seg jo ikke videre bare med å innse at man burde det, og svar om at typen burde dumpe meg, vel, det hjelper oss ikke. Vi har valgt hverandre, men vi kan selvsagt utvikle oss og forholdet. 

Vi er et par på 28 (meg) og 30. Vi var sammen i 4 år før vi gjorde det slutt pga at vi slet med så mye hver for oss, og trengte å ta tak i dette. Dynamikken vår var da preget av at han bare "diltet etter". Tok ikke tak i livet sitt, bidrog ikke i forholdet. Jeg følte et enormt ansvar for at vi skulle funke, for at vi skulle finne på ting, planlegge ferie osv. Vi falt inn i disse rollene som nok ingen av oss likte. Jeg har lest om dette og at det kan kalles et "Doer - tag along" forhold, og er en forholdsdynamikk som gjerne kommer når begge har vokst opp i vanskelige familier, på hver vår måte. Dette kjenner vi oss igjen i. Så jeg ble masete, kontrollerende, og styrete, mens han ble mer og mer passiv. Vi begynte å krangle mye, og selv om vi prøvde å endre dette så var det som at vi hadde låst oss fast i et mønster. 

Etter 1,5 år fra hverandre fant vi sammen igjen. Og i mellomtiden har begge gått i terapi og tatt tak i oppveksten vår, og destruktive handlingsmønster. Han er absolutt ikke en som dilter etter, tar initiativ i hverdagen, ferier, samtaler, har steder han vil og tar tak i livet sitt. Jeg har også blitt mye mer chill og laidback, og blitt tryggere og gir mer slipp på kontroll. Men det er som at jeg sitter fast i det gamle mønsteret vårt, eller tror at han er som før. Med en gang det er den minste tendens til gammelt mønster (selv om jeg jo i hodet mitt forstår at dette er en helt normal ting som skjer i alle forhold) så tenker jeg at dette er det samme gamle, og begynner å oppføre meg som den kontrollerende bitchen jeg var. "Du gjør aldri", "Skal du ikke gjøre det?", "jeg må ta ansvar for alt", oppførsel som er skikkelig "toxic" for å bruke det ordet. Det er destruktivt for han, for meg, og definitivt for oss. Jeg er flink på anerkjenne jobben han gjør, og har gjort, men det blir nok nullet ut av at jeg blir kontrollfreak i andre tilfeller. Når jeg skriver nå så innser jeg at det nok er en uro som blir trigget i meg, at jeg blir kjemperedd for å havne tilbake i det vi hadde. Det var en stor belastning for oss begge, og vi var nok ganske stygge mot hverandre. 

Sliter også med sånn "det må gjøres på min måte"-tanker, bare sånn kontroll-tanker. Dette er ikke noe jeg sier til ham, eller gir uttrykk for irritasjon, for det er jo samme hvordan man gjør det, det vet jeg jo. Men det er som at jeg emosjonelt blir veldig stresset og engstelig av det. Og jeg forstår ikke hvorfor. 

Vi vil virkelig få dette til å fungere. Det er ingen jeg har det så bra med, og det er ingen jeg ville være med av de jeg møtte mens vi var fra hverandre. Dette er jo noe vi hadde slitt med uansett hvem vi møtte (på hver vår måte), så vi vil heller jobbe med det sammen. 

PS: jeg går fremdeles i terapi, og får naturligvis hjelp der. Men vet at mange her på KG har nyttige erfaringer. 

Anonymkode: b9e5f...756

[Silva Pluvialis]

Parterapi. Det virker som dere fremdeles har en dysfunksjonell dynamikk.

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (6 minutter siden):

Parterapi. Det virker som dere fremdeles har en dysfunksjonell dynamikk.

Ja, det skulle jeg skrive. Per nå er ikke parterapi aktuelt. 

Så ser etter andre erfaringer, refleksjoner, som jeg kan jobbe med selv. Jeg jobber jo med meg selv i terapi. Vet ikke som jeg vil si det er en dysfunksjonelt dynamikk per nå. For dynamikk tilsier jo at det i det som skjer mellom oss, men det er jo mest meg, som fortsatt strever med noen ting. Vil vel heller ikke si at det er direkte dysfunksjonelt, men det er ikke optimalt, og er nok mest jeg som må gå i meg selv, og finne ut hva jeg er så engstelig og redd for, og ikke han. 

Så mange parforhold er jo dysfunksjonelle på den måten at de ikke er optimale og man har noen ting man sliter med. Noen er sjalu, noen gamer for mye, osv. Alle kan ikke ta opp en plass ho parterapeut. Men derfor vil jeg jobbe med meg selv, og håper på flere svar enn "gå til terapeut", for det gjør jeg jo allerede, og parterapi er ikke aktuelt per nå.  

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

Dere er ikke ment å være sammen. Dumt å prøve på nytt etter brudd

Anonymkode: d51c3...345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dere er ikke ment å være sammen. Dumt å prøve på nytt etter brudd

Anonymkode: d51c3...345

Sa jeg ikke at jeg ikke ønsket sånne svar? Hva har dette for seg, og hva får deg til å si noe sånt? Vi er har mye mer positivt enn negativt sammen. 

Jeg klarer ikke å se verden slik så mange av dere på KG gjør. Vi har hatt uendelig med gode opplevelser etter at vi prøvde på nytt, det gjør det ikke dumt å prøve på nytt etter brudd. Det gir glede og rikdom til livene våre. 

Mennesker har utfordringer. Noen velger å undertrykke disse, leke fasade og ikke ta tak i seg selv. Jeg vil jobbe med det. Og søker råd her fordi jeg vet at det er masse lure hobbypsykologer her inne. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

Thais Gibson på YouTube har mye bra om dynamikk i forholdet/tilknytning. 

Anonymkode: 479cf...e36

[AnonymBruker]

Jeg er veldig kontrollfreak på mye men jeg har blitt veldig enkel å leve med for jeg har en enkel setning jeg kjører på repeat når jeg stresser meg opp og det er "Hva er det verste som kan skje?" Og når det verste ikke innebærer død eller skade eller økonomisk ruin så forholder jeg meg rolig og lar Frozen refrenget gå på repeat i hodet. "La den gå, la den gå..." Hjelper utrolig nok. Mulig jeg virker grunn og overfladisk men det ble utrolig mye enklere for meg og mannen for tidligere så forventet jeg forståelse og da ble det eviglange diskusjoner som ikke førte noe sted.

Anonymkode: 2d99b...953

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Thais Gibson på YouTube har mye bra om dynamikk i forholdet/tilknytning. 

Anonymkode: 479cf...e36

Tusen takk for tipset! Søkte i videoene og fant ikke så mye om kontroll. Men det om tilknytningsstiler og hvordan man reagerer på hverandre var nyttig. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er veldig kontrollfreak på mye men jeg har blitt veldig enkel å leve med for jeg har en enkel setning jeg kjører på repeat når jeg stresser meg opp og det er "Hva er det verste som kan skje?" Og når det verste ikke innebærer død eller skade eller økonomisk ruin så forholder jeg meg rolig og lar Frozen refrenget gå på repeat i hodet. "La den gå, la den gå..." Hjelper utrolig nok. Mulig jeg virker grunn og overfladisk men det ble utrolig mye enklere for meg og mannen for tidligere så forventet jeg forståelse og da ble det eviglange diskusjoner som ikke førte noe sted.

Anonymkode: 2d99b...953

Synes ikke du virker grunn og overfladisk, synes derimot dette hørtes ut som et lurt triks!  Jeg skal prøve det ut. 

I mitt tilfelle er problemet at jeg i mange situasjoner tenker at "dette kan faktisk skade". Og ikke på den fysiske måten, men f.eks barneoppdragelse, "slappe hender" kan barna ta skade av. Da føler jeg at jeg må være på typen om dette, og synes det er vanskeligere å la det gå. Men jeg innser jo også at dette handler om min egen usikkerhet og utrygghet, og at jeg kanskje greier å se hans ressurser bedre om jeg føler meg tryggere. 

Føler du deg nær og forstått av mannen, selv om han ikke forstår deg på disse tingene?

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ja, det skulle jeg skrive. Per nå er ikke parterapi aktuelt. 

Så ser etter andre erfaringer, refleksjoner, som jeg kan jobbe med selv. Jeg jobber jo med meg selv i terapi. Vet ikke som jeg vil si det er en dysfunksjonelt dynamikk per nå. For dynamikk tilsier jo at det i det som skjer mellom oss, men det er jo mest meg, som fortsatt strever med noen ting. Vil vel heller ikke si at det er direkte dysfunksjonelt, men det er ikke optimalt, og er nok mest jeg som må gå i meg selv, og finne ut hva jeg er så engstelig og redd for, og ikke han. 

Så mange parforhold er jo dysfunksjonelle på den måten at de ikke er optimale og man har noen ting man sliter med. Noen er sjalu, noen gamer for mye, osv. Alle kan ikke ta opp en plass ho parterapeut. Men derfor vil jeg jobbe med meg selv, og håper på flere svar enn "gå til terapeut", for det gjør jeg jo allerede, og parterapi er ikke aktuelt per nå.  

TS

Anonymkode: b9e5f...756

Finn et kode ord. Der når  du går over grensen. Og han er med på å hjelpe deg. Så må han si feks eggstokk, eller traktoregg osv finn et ord som kan bli morsomt i flere settinger. 

Evnt så sier dere frilans. Og da må den andre danse litt. Super teit , duper gøy, og vanskelig å være sur etter en fridans.  

Uansett på den måte bare få inn litt humor i hverdagen.

Anonymkode: 3b234...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes ikke du virker grunn og overfladisk, synes derimot dette hørtes ut som et lurt triks!  Jeg skal prøve det ut. 

I mitt tilfelle er problemet at jeg i mange situasjoner tenker at "dette kan faktisk skade". Og ikke på den fysiske måten, men f.eks barneoppdragelse, "slappe hender" kan barna ta skade av. Da føler jeg at jeg må være på typen om dette, og synes det er vanskeligere å la det gå. Men jeg innser jo også at dette handler om min egen usikkerhet og utrygghet, og at jeg kanskje greier å se hans ressurser bedre om jeg føler meg tryggere. 

Føler du deg nær og forstått av mannen, selv om han ikke forstår deg på disse tingene?

TS

Anonymkode: b9e5f...756

Men da kan du ta min variant. Ingen dør og ingen døde. Alt gikk til dundas, men alle lever, kunne vært værre.

Anonymkode: 3b234...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Finn et kode ord. Der når  du går over grensen. Og han er med på å hjelpe deg. Så må han si feks eggstokk, eller traktoregg osv finn et ord som kan bli morsomt i flere settinger. 

Evnt så sier dere frilans. Og da må den andre danse litt. Super teit , duper gøy, og vanskelig å være sur etter en fridans.  

Uansett på den måte bare få inn litt humor i hverdagen.

Anonymkode: 3b234...ee8

Hahaha. Jeg måtte le av dette. Hvis jeg forstår rett, er dette kodeordet for når han eller jeg merker at jeg begynner å bli utad kontrollerende? 

Det kan jo hjelpe i dynamikken mellom oss, samtidig som min egen utrygghet ikke blir bedre. Men det blir jo en måte å ta ansvar for at mitt problem ikke går utover oss på. 

Hvordan var dette for dere da dere begynte, var det vanskelig å la ting gå? 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men da kan du ta min variant. Ingen dør og ingen døde. Alt gikk til dundas, men alle lever, kunne vært værre.

Anonymkode: 3b234...ee8

Kjenner jeg blir nervøs av bare tanken. Som igjen bare handler om egen utrygghet. Men liksom, dette kan jo ikke være standarden man vil ha? Så lenge ingen dør, så går det bra? Tenk om barn skader seg? Jeg vet jo at man ikke kan kontrollere alt mulig, og jeg vet jo egentlig at typen er en ansvarlig type som selvsagt ikke vil at barn skal ha det vondt, men han tenker ikke alltid like langt. Går det helt fint? 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hahaha. Jeg måtte le av dette. Hvis jeg forstår rett, er dette kodeordet for når han eller jeg merker at jeg begynner å bli utad kontrollerende? 

Det kan jo hjelpe i dynamikken mellom oss, samtidig som min egen utrygghet ikke blir bedre. Men det blir jo en måte å ta ansvar for at mitt problem ikke går utover oss på. 

Hvordan var dette for dere da dere begynte, var det vanskelig å la ting gå? 

Kjenner jeg blir nervøs av bare tanken. Som igjen bare handler om egen utrygghet. Men liksom, dette kan jo ikke være standarden man vil ha? Så lenge ingen dør, så går det bra? Tenk om barn skader seg? Jeg vet jo at man ikke kan kontrollere alt mulig, og jeg vet jo egentlig at typen er en ansvarlig type som selvsagt ikke vil at barn skal ha det vondt, men han tenker ikke alltid like langt. Går det helt fint? 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

Jeg tenker at å unngå død og hodeskade må være målet. Barn kan utsettes for risiko men ikke alle typer risiko. 

Anonymkode: 479cf...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at å unngå død og hodeskade må være målet. Barn kan utsettes for risiko men ikke alle typer risiko. 

Anonymkode: 479cf...e36

Sånn, jeg vil bare spørre, mener dere fordi jeg spesifikt skal øve meg på å gi slipp på kontroll. Eller generelt? Jeg vil jo selvsagt ikke at barna mine skal tilfalle noe annet, eller bli skadet psykisk av dårlig oppdragelse osv. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[Skriblerinna]

Måten man bearbeider egen uro/angst på er å være sammen med den når den oppstår. Flytt oppmerksomheten ned i kroppen der følelsen er, kjenn den til den går over. Tankene som oppstår, og som er de du deler med mannen din nå og som blir toxic, kommer fordi hodet lager tanker for å distrahere deg vekk fra å kjenne på den vonde følelsen du har i kroppen. Sånn kan du ta ansvar for dette og samtidig få det bedre, MEN det er ikke lett! Det krever disiplin og øvelse og at du lærer deg å ha det vondt og stå i det vonde. 
 

 

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (På 6.11.2022 den 18.09):

Måten man bearbeider egen uro/angst på er å være sammen med den når den oppstår. Flytt oppmerksomheten ned i kroppen der følelsen er, kjenn den til den går over. Tankene som oppstår, og som er de du deler med mannen din nå og som blir toxic, kommer fordi hodet lager tanker for å distrahere deg vekk fra å kjenne på den vonde følelsen du har i kroppen. Sånn kan du ta ansvar for dette og samtidig få det bedre, MEN det er ikke lett! Det krever disiplin og øvelse og at du lærer deg å ha det vondt og stå i det vonde. 
 

 

Åh, takk. Dette ga veldig mening. Har snakket masse om lignende ting med psykologen, men aldri denne koblingen her så tydelig. Men det gir jo komplett mening! 

Jeg driver mye med å bygge trygghet i meg selv, og slike ting. Og det er jo også for å nettopp være trygg nok til å tåle å være sammen med følelsene mine, og angsten min. Men så kanskje jeg fra nå av skal ta disse hendelsene som påminner på å fortsette den viktige jobben jeg gjør allerede. Driver aktivt med mindfulnesstrening og medfølelse, og det å "sit with emotions"-greier. 

Også kanskje stole på prosessen, at jeg er inne på det, og jeg gjør jobben, men at TTT (ting tar tid!!!).  

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Åh, takk. Dette ga veldig mening. Har snakket masse om lignende ting med psykologen, men aldri denne koblingen her så tydelig. Men det gir jo komplett mening! 

Jeg driver mye med å bygge trygghet i meg selv, og slike ting. Og det er jo også for å nettopp være trygg nok til å tåle å være sammen med følelsene mine, og angsten min. Men så kanskje jeg fra nå av skal ta disse hendelsene som påminner på å fortsette den viktige jobben jeg gjør allerede. Driver aktivt med mindfulnesstrening og medfølelse, og det å "sit with emotions"-greier. 

Også kanskje stole på prosessen, at jeg er inne på det, og jeg gjør jobben, men at TTT (ting tar tid!!!).  

TS

Anonymkode: b9e5f...756

Nei, sjelden får man forklart det så tydelig. Jeg vet ikke om det alltid er sant heller, men det er nå min erfaring. Har jeg tankekjør, så er det pga en følelse i magen/brystet som jeg unngår å være sammen med.
 

Generelt når man skal endre adferd gjelder det å legge inn en pause mellom det som skjer og hva du responderer med også, så det ikke går på automatikk. F.eks. Kan det hende du oppdager da at «oi, når mannen min gjør sånnogsånn, så kjennes det ut for meg som at vi er tilbake i samme spor, og jeg blir redd for at alt skal bli ødelagt igjen», og deretter må du kanskje være sammen med den følelsen av frykt og uro i magen/hvor den er, i stedet for å forsøke å kontrollere/endre mannen. 
 

Arbeidet du gjør med det selv nå er det viktigste arbeidet du vil gjøre noen gang! Stå på:) 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 14.33):

Sånn, jeg vil bare spørre, mener dere fordi jeg spesifikt skal øve meg på å gi slipp på kontroll. Eller generelt? Jeg vil jo selvsagt ikke at barna mine skal tilfalle noe annet, eller bli skadet psykisk av dårlig oppdragelse osv. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

Men om du har barn, og mannen mangler en haug vesentlige normale egenskaper som gjør at du ikke kan stole på han ang de.

Hvorfor skal DU jobbe med å være mer avslappet?

Det er vel stikk motsatt.

Har man ansvar for barn, og velger en dårlig mann, er man jo bare nødt til å passe på mye mer?

Du øker jo ditt eget ansvar.

Anonymkode: 5490a...58b

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (5 timer siden):

Nei, sjelden får man forklart det så tydelig. Jeg vet ikke om det alltid er sant heller, men det er nå min erfaring. Har jeg tankekjør, så er det pga en følelse i magen/brystet som jeg unngår å være sammen med.

Generelt når man skal endre adferd gjelder det å legge inn en pause mellom det som skjer og hva du responderer med også, så det ikke går på automatikk. F.eks. Kan det hende du oppdager da at «oi, når mannen min gjør sånnogsånn, så kjennes det ut for meg som at vi er tilbake i samme spor, og jeg blir redd for at alt skal bli ødelagt igjen», og deretter må du kanskje være sammen med den følelsen av frykt og uro i magen/hvor den er, i stedet for å forsøke å kontrollere/endre mannen. 

Arbeidet du gjør med det selv nå er det viktigste arbeidet du vil gjøre noen gang! Stå på:) 
 

Åh, virkelig tusen takk igjen. For det er AKKURAT sånn. Når jeg blir sint, eller kranglete, eller kontrollerende, eller får den impulsen (for som oftest nå klarer jeg å bite det i meg siden jeg vet at det er et meg-problem) så har jeg en sånn panisk følelse inni meg. Men i stedet for å se på den, og spør "hva skjer nå egentlig?", så vil jeg bare ha den vekk. Og da tenker jeg litt absurde tanker som at "Går ikke an å få barn med en mann som hoppet over husvasken ei uke" og krisemaksimerer dette. Og går inn i en grubling. Og tidligere var det da jeg ville "oppsøke" en krangel. Sannheten er jo at det har jo selvsagt hendt at jeg også hopper over husvasken ei uke. 

Jeg blir bare fryktelig redd. Og dette har nok med all den utryggheten jeg har generelt, at jeg reagerer så voldsomt. 

Jeg skal fremover prøve, når jeg blir grepet av den "dommedagsfølelsen", å stoppe opp. Si til typen at jeg må ha noe tid for meg selv, og så bare være litt sammen med disse følelsene, og kanskje jeg finner ut hva de sier. Og så kan jeg jo heller si det til typen også, for det må jo gå an å snakke om sine sår eller utryggheter. 

Og litt etter litt skape mer og mer pause mellom reaksjon og respons, slik at jeg ikke gir typen alle mine umiddelbare trigger reaksjoner, men velger min respons på en hensiktsmessig måte. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men om du har barn, og mannen mangler en haug vesentlige normale egenskaper som gjør at du ikke kan stole på han ang de.

Hvorfor skal DU jobbe med å være mer avslappet?

Det er vel stikk motsatt.

Har man ansvar for barn, og velger en dårlig mann, er man jo bare nødt til å passe på mye mer?

Du øker jo ditt eget ansvar.

Anonymkode: 5490a...58b

Greia er jo at han mangler ikke "vesentlige normale egenskaper". Det er en historie jeg forteller meg selv når jeg blir redd og engstelig. "Dette går ikke" roper det inni meg. 

Svaret ditt tydeliggjør bare for meg at dette er veldig et "meg-problem". Nå når jeg er rolig, og ikke trigget, så tenker jeg jo at typen vil bli en fantastisk far til våre barn, jeg ville ikke valgt noen som var jævlig mot barna sine. Mitt ansvar er å gi han plass til å være seg selv, og å ta ansvar for meg. For helt ærlig tror jeg det er min kontrollfreak-oppførsel mot typen som ville kunne ødelagt for barna. 

TS

Anonymkode: b9e5f...756