Jeg er så fortvilet, er det sånn utmattelse er, hva GJØR man?

[AnonymBruker]

Jeg må bare høre med noen andre som har slitt med dette. Kjenner ingen andre, så spør her. 

Jeg har en utmattelse, pga stress og mye belastninger siste 10 åra. Plutselig gikk jeg på en skikkelig smell i sommer. Kroppen bukket under og taklet ikke mer. (Det er ikke ME.) 

Det har ikke vart særlig lenge, jeg innser det, 3 måneder siden jeg måtte kaste inn håndkleet og ble sengeliggende. Men det føles så enormt lenge. Jeg har bare vært hjemme i 3 måneder. Jeg føler jeg gjør så lite, men samtidig kanskje jeg gjør for mye. Jeg følger planen om å ikke presse, lytte til kroppen, bare ta et steg tilbake og roe helt ned. Men så føler jeg ikke det går "fort nok" frem, og jeg vet jo at utmattelser som dette tar minst 6 mnd å bli bra fra, og som oftest mellom 12-15 mnd. Så jeg er jo tidlig i prosessen enda. 

I går vasket jeg en klesvask, og laget meg en enkel middag. I dag våkner jeg og er ekstra dårlig. Og jeg blir så fortvilet, hva skal jeg liksom gjøre på dager som denne. I går da jeg følte meg bittelitt bedre tenkte jeg at jeg kunne prøve å handle i dag. Nå får jeg angst av tanken på å gå ut døra. Hele kroppen verker. Hypotesen min er at jeg på dager jeg føler meg litt bedre kanskje gjør for mye, og at jeg da får en smell dagen etterpå? Men det er jo så fryktelig kjedelig å bare sitte. Sitte i sofaen. Sitte i senga. Lukke øynene og prøve å ikke ramle ut av sofaen pga svimmelhet. 

Jeg føler jeg gjør noe feil, siden jeg ikke føler meg bedre. Men det er kanskje bare sånn det er? For jeg føler jo samtidig jeg gjør alt rett. Jeg lytter til kroppen. Jeg presser den ikke. Jeg stopper med en gang jeg gjør en aktivitet som gir meg mer hodepine, kvalme, svimmelhet osv. 

Klarer nok ikke å beskrive problemet mitt. Jeg bare, skal det være sånn? Hva gjør man hele dagen? Jeg prøver å ikke stresse med å få noe gjort. Nei, så blir det ikke noe annet enn å se noen episoder av en serie, koke noe tevann, sitte litt her, gå inn på soverommet mange dager. Det er greit. Men jeg er vel engstelig for at jeg gjør det feil, at jeg burde pushe mer. 

Kanskje jeg burde bli flinkere til å planlegge dusj/middagslaging/handling/husarbeid, til ulike dager? Nå er det mer sånn at jeg i 4-5 dager ikke gjør noe fordi jeg føler meg hangover og elendig, og så får jeg en bedre dag der jeg både dusjer og handler, eller som i går både vasker klær og lager middag. 

Vet ikke hva jeg spør om. Hodet er ikke helt på plass. 

Anonymkode: 098b0...35f

[AnonymBruker]

Er det fatigue du har? 
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/fatigue/

Anonymkode: 0a76d...d0a

[Blåjojo]

Jeg har fatigue og har lært meg at av og til er det nok med en aktivitet pr. dag. Man må legge lista ekstremt lavt, sånn at enkelte dager er det nok med en dusj og en enkel middag.

Jeg reagerer i tillegg på lys og det som jeg oppfatter som støy: tv, ventilasjonsanlegg, prating på kafè, osv. En tur på butikken må planlegges til dager jeg har overskudd, og jeg legger gjerne turen til tidspunkt på døgnet der jeg vet det er lite folk. 
Ellers legger jeg inn hvile før og etter aktiviteter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Er det fatigue du har? 
https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/fatigue/

Anonymkode: 0a76d...d0a

Takk for link, skal sjekke den ut. 

Er vel utmattelse. Men det er kanskje fatigue det? Det er stressutløst. Legen sa det var som utbrenthet, bare at det ordet brukte man mest når det var jobbrelatert. Men det er vel det samme. 

Blåjojo skrev (12 minutter siden):

Jeg har fatigue og har lært meg at av og til er det nok med en aktivitet pr. dag. Man må legge lista ekstremt lavt, sånn at enkelte dager er det nok med en dusj og en enkel middag.

Jeg reagerer i tillegg på lys og det som jeg oppfatter som støy: tv, ventilasjonsanlegg, prating på kafè, osv. En tur på butikken må planlegges til dager jeg har overskudd, og jeg legger gjerne turen til tidspunkt på døgnet der jeg vet det er lite folk. 
Ellers legger jeg inn hvile før og etter aktiviteter.

Takk. Er aldri ute der det er folk, bortsett fra på vei til psykolog. Får stort sett hjelp med handling, men tenkte jeg skulle greie det denne uka. Er det normalt at det føles helt jævlig? Er så svimmel og elendig. Våkner og føler meg påkjørt av en buss og hangover på samme tid. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for link, skal sjekke den ut. 

Er vel utmattelse. Men det er kanskje fatigue det? Det er stressutløst. Legen sa det var som utbrenthet, bare at det ordet brukte man mest når det var jobbrelatert. Men det er vel det samme. 

Takk. Er aldri ute der det er folk, bortsett fra på vei til psykolog. Får stort sett hjelp med handling, men tenkte jeg skulle greie det denne uka. Er det normalt at det føles helt jævlig? Er så svimmel og elendig. Våkner og føler meg påkjørt av en buss og hangover på samme tid. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

Kvalme, svimmelhet, "hjernetåke", sliten og det nytter ikke å sove, søvnmangel… Helt normalt ved utmattelse/fatigue.

Du bør nok bare legge lista enda lavere, samt eliminere ting som ubevisst gjør deg sliten. 

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (4 minutter siden):

Kvalme, svimmelhet, "hjernetåke", sliten og det nytter ikke å sove, søvnmangel… Helt normalt ved utmattelse/fatigue.

Du bør nok bare legge lista enda lavere, samt eliminere ting som ubevisst gjør deg sliten. 

❤️ Takk. Jeg føler meg bare så håpløs. Har vært mye syk tidligere. Og ikke minst ute av spill pga brudd og skader. Men aldri så langvarig fysisk syk. Og det er noe herk. Og jeg blir så urolig. 

Har eliminert det meste. Forsøker å finne hva som gir meg stress og fjerne det fra livet mitt. Men nå er det nesten ingenting igjen, og jeg føler meg fremdeles panisk og urolig av stress. Samtidig som jeg er dønn utmattet. Jeg klarer ikke fatte de som lever med dette i årevis. Sliter ikke psykisk, men føler meg jo ikke helt på plass emosjonelt med all denne uroen som kommer med utmattelsen. Og fortvilelsen. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

[AnonymBruker]

velkommen i klubben. jeg tåler ikke stress og mye aktivitet . da blir jeg mye verre de neste dagene. for mye søvn er ikke bra og for lite ikke bra. har bare akseptert at sånn er det, selv om det føles helt jævlig. 

Anonymkode: 58e46...32c

[AnonymBruker]

Helt normalt og helt forferdelig. Nervesystemet står i helspenn. Tar lang tid å roe det ned. Det tar den tid det tar har jeg fått høre tusen ganger. Verste orda, men det er vel noe i det. Har gått to år her 😓 men de verste symptomene er heldigvis over da.

Anonymkode: 95811...6e4

[AnonymBruker]

Føler med deg ❤️

Anonymkode: 3cad5...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

velkommen i klubben. jeg tåler ikke stress og mye aktivitet . da blir jeg mye verre de neste dagene. for mye søvn er ikke bra og for lite ikke bra. har bare akseptert at sånn er det, selv om det føles helt jævlig. 

Anonymkode: 58e46...32c

Haha, ja, takk skal du ha. Den verste klubben i verden! Jeg sover ekstremt mye, fikk beskjed om at jeg skulle sove så mye som kroppen ville. Men du blir dårligere av det? 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler med deg ❤️

Anonymkode: 3cad5...0f5

❤️ 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt normalt og helt forferdelig. Nervesystemet står i helspenn. Tar lang tid å roe det ned. Det tar den tid det tar har jeg fått høre tusen ganger. Verste orda, men det er vel noe i det. Har gått to år her 😓 men de verste symptomene er heldigvis over da.

Anonymkode: 95811...6e4

Takk for betryggelsen. Er så lett å tenke at man gjør alt feil, eller at det er noe annet som feiler en. Uff, så leit å høre at du har hatt det sånn i 2 år. Jeg har bare hatt det i 3 måneder, men det er helt jævlig. Er såååå stressa, og såååå utmattet samtidig. Og så blir jeg så redd, så blir jeg ekstra engstelig og stresset. Og tenker at jeg gjør alt feil. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

[AnonymBruker]

Utmattelse, fatigue, ME, utbrent…. Fine navn på samme symptomer. 
selv har jeg fatigue etter kreft og har det slik du beskriver din hverdag. 
Det er 5 år siden kreften nå og føler meg nok hakket bedre enn deg, men ikke mye… 

Det tok meg flere år å venne meg til hvor lite jeg klarte. Gikk på smell etter smell hver uke fordi jeg gjorde for mye de dagene kroppen var litt bedre. 
Nå er jeg flinkere til å justere, men får fortsatt en trøkk innimellom. 
Man vil jo LEVE de dagene man klarer…  

Har ikke så mange gode råd dessverre..

Ønsker deg masse lykke til og god bedring ❤️

Anonymkode: dbf89...1e1

[Dorte123]

Har du lest om aktivitetsavpasning/energiøkonomisering?  Mange gode råd der. Du er inne på det selv, at du ikke må gjøre for mye de dagene du føler deg bedre. Det er veldig vanskelig, men man må forsøke å finne den rette balansen mellom aktivitet og hvile. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

❤️ Takk. Jeg føler meg bare så håpløs. Har vært mye syk tidligere. Og ikke minst ute av spill pga brudd og skader. Men aldri så langvarig fysisk syk. Og det er noe herk. Og jeg blir så urolig. 

Har eliminert det meste. Forsøker å finne hva som gir meg stress og fjerne det fra livet mitt. Men nå er det nesten ingenting igjen, og jeg føler meg fremdeles panisk og urolig av stress. Samtidig som jeg er dønn utmattet. Jeg klarer ikke fatte de som lever med dette i årevis. Sliter ikke psykisk, men føler meg jo ikke helt på plass emosjonelt med all denne uroen som kommer med utmattelsen. Og fortvilelsen. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er skikkelig dritt. Og man føler livet blir frarøvet. Man lærer virkelig å sette pris på gode dager. 

Hos meg tok det faktisk et par år før jeg var på bedringens vei. Og da var det ikke rett ut i full sving. Men gradvis opptrapping. Så ca 3, 4 år tilsammen. Det finnes ingen mal på dette. For noen tar det lengre tid, andre mye kortere. Det beste du kan gjøre er å godta at kroppen trenger hvile, og lene deg tilbake. Akkurat nå stresser du for å bli bra, og det igjen vil jo gjøre prosessen langsommere. Kroppen sin ønsker ikke stress akkurat nå. Jeg vet det ikke er lett, men du kommer deg gjennom det🙂

Anonymkode: 3387b...5dd

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for link, skal sjekke den ut. 

Er vel utmattelse. Men det er kanskje fatigue det? Det er stressutløst. Legen sa det var som utbrenthet, bare at det ordet brukte man mest når det var jobbrelatert. Men det er vel det samme. 

Takk. Er aldri ute der det er folk, bortsett fra på vei til psykolog. Får stort sett hjelp med handling, men tenkte jeg skulle greie det denne uka. Er det normalt at det føles helt jævlig? Er så svimmel og elendig. Våkner og føler meg påkjørt av en buss og hangover på samme tid. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

Har du utelukket vestibulær lidelse som krystallsyke da?

Jeg begynte sånn - tok 6 mnd å finne ut av det var krystallsyke.

Du må få det utelukket iallefall, da bos behandler med VNSbriller. Legen kan ikke sjekke det. 

[AprilLudgate]

Blåjojo skrev (5 timer siden):

Kvalme, svimmelhet, "hjernetåke", sliten og det nytter ikke å sove, søvnmangel… Helt normalt ved utmattelse/fatigue.

Du bør nok bare legge lista enda lavere, samt eliminere ting som ubevisst gjør deg sliten. 

Stemmer det.

Men dette er også vanlige symptomer på andre sykdommer, for eksempel vestibulære. 
 

Så underveis må man iallefall utelukke det, sjekke stoffskiftet, B12 osv. 

[AnonymBruker]

Jeg ble sånn etter covid. Sengeliggende i 6 mnd. Jeg fikk og krystall syken inni der og lå og svimlet i senga. Det er helt jævlig. All respekt til dere med ME eller andre utmattelses sykdommer/syndromer. 
 

Jeg ble bedre etterhvert. Det gikk utrolig gradvis. Plutselig la jeg merke til at jeg klarte mer og mer. Er tilbake i jobb nå. Og har lært en lekse på veien. Utmattelse er ikke en tulle sykdom. Den river vekk livet sånn som du kjenner det. 
 

Håper du går god hjelp og støtte hos legen. Klem fra meg.

Anonymkode: c5e9e...278

[AnonymBruker]

Man blir veldig fortvilet. Men det du må gjøre er å være tålmodig. Du må prøve deg frem litt med hva du kan tåle. Gjør det du opplever gir deg glede og dropp alt som sliter deg ut. Jeg har slitt med utmattelse i to år nå. Men bedre er jeg. Nå er jeg såpass at jeg kan gjøre noen hyggelige ting innimellom og føle meg litt mer som meg selv. Men er fortsatt veldig overfølsom for sanseinntrykk og tåler ikke så mye. Ikke noe støy og folkemengder. Husk at dette ikke er tiden for å være flink. Du skal ta vare på deg selv, ikke prestere noe. Det tar tid og du kan ikke forhaste deg, kroppen bestemmer.

Anonymkode: 94a89...a0d

[Blåjojo]

DundreMilfin skrev (4 timer siden):

Stemmer det.

Men dette er også vanlige symptomer på andre sykdommer, for eksempel vestibulære. 
 

Så underveis må man iallefall utelukke det, sjekke stoffskiftet, B12 osv. 

Det er sant. Jeg har også erfart at det lønner seg å ligge opp mot max på referanseverdien på B-og D-vitamin. Det har gitt meg litt mer overskudd det siste året.

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

❤️ Takk. Jeg føler meg bare så håpløs. Har vært mye syk tidligere. Og ikke minst ute av spill pga brudd og skader. Men aldri så langvarig fysisk syk. Og det er noe herk. Og jeg blir så urolig. 

Har eliminert det meste. Forsøker å finne hva som gir meg stress og fjerne det fra livet mitt. Men nå er det nesten ingenting igjen, og jeg føler meg fremdeles panisk og urolig av stress. Samtidig som jeg er dønn utmattet. Jeg klarer ikke fatte de som lever med dette i årevis. Sliter ikke psykisk, men føler meg jo ikke helt på plass emosjonelt med all denne uroen som kommer med utmattelsen. Og fortvilelsen. 

ts

Anonymkode: 098b0...35f

Men da har du masse indre stress som spiser opp energien din. Jeg har lært meg å ta noen skikkelig dype magedrag for å hente meg selv inn når jeg kjenner jeg begynner å stresse, for det gjør ikke ting bedre. 
Har også lært meg å si mer nei til ting, samt gi mer blaffen i hva andre sier og mener om aktivitetsnivået mitt. Men jeg er kommet så langt at jeg kan være aktiv flere dager på rad før begge MÅ legge inn hvile, i alle fall på sommerstid. Vinteren er litt verre siden annen sykdom gjør at jeg bruker mer energi på å takle smerter og stivhet i kroppen da.