Er du «hemmelig» ensom?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på om det er noen her som har jobb og barn, men som er ensomme? Later du likevel som ingenting når du er blandt folk/på jobb osv.?

Er du til og med en som tar mye plass/er utadvendt?

Anonymkode: c6daa...9ee

[Heydayotheinterweb]

Tror de fleste gjør det

[AnonymBruker]

Ja jeg… 

Jeg liker å være alene, men nå blir det i overkant mye… føler meg ofte ensom. 

Anonymkode: c1195...0ba

[AnonymBruker]

Jepp.. 

Anonymkode: 3f3aa...c96

[AnonymBruker]

Ja! Jeg er stort sett bare sosial når jeg er på jobb, og som høygravid er jeg bare på jobb 20%. Er veldig selskapssyk når jeg kommer på jobb! 
 

Er dog veldig utadvendt og later som ingenting, men jeg prøver å få kontakt med folk så mulig det vises alikevel. 

Anonymkode: b489b...08f

[AnonymBruker]

Ja, og nei.

Forsøkte i flere år å få jobben til en mer sosial arena. Elskerå være sosial, digger mennesker, og ser på alle som potensielle venner. Har gitt det opp nå.

Det var ikke fordi jeg ikke har venner utenom jobb, bare fordi jeg vil ha flere. 

Ja, jeg er ensom. Jeg savner å være ung, og leve som ung. Folk er mye mer sosial i ungdommen. 

Nå er det så mye ansvar, og plikter, kanskje mer enn hva det trenger å være.

Har to venninner som avslutter telefonsamtaler når ungene kommer inn. Hva er greia med det? Mine barn klarer fint å håndtere at de ikke får 100% fokus hele veien. 

Men ja. Jeg er utadvendt, aktiv og ensom. Min mann og barn er fantastiske, men jeg liker å være sammen med andre voksne mennesker.

Anonymkode: e435b...e53

[AnonymBruker]

Nei, jeg har jobb og barn men ingen samboer. Jeg undertrykker ikke følelser men jeg har lært meg å finne årsaken og gjøre noe med det. Er ikke andre, men kun jeg som kan føle på alle følelser, inkl. Ensomhet. Er derfor jeg som kan finne årsaken og løse den. Jeg hqr knekt koden og føler meg bra uavhengig av andre nå. Nå er Norge i fred og ingen er fysisk mot meg. Så derfor kan jeg regulere selv hvordan jeg har det. 

Anonymkode: 1829c...b12

[AnonymBruker]

Heydayotheinterweb skrev (16 timer siden):

Tror de fleste gjør det

Det tror jeg ikke. Det ser og høres ikke slik ut i hvertfall.

Anonymkode: c6daa...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 Det tror jeg ikke. Det ser og høres ikke slik ut i hvertfall.

 Anonymkode: c6daa...9ee

greia med å være ensom er jo selvfølgelig at ikke særlig mange andre legger merke til sånne ting. 

Anonymkode: 847e2...e15

[Gjest AprilRyan]

Pleier ikke de fleste å late som? De færreste er vel åpen om akkurat det og selv om noen ikke er utadvendt så antar de fleste at vedkommende har noen.

Jeg har i hvert fall aldri opplevd at noen har vært ærlig om at de er ensomme. Det er gjerne først etter at noen er død at folk oppdager hvor ensom en person var, så det er stort sett ikke noe folk snakker om til andre.

[AnonymBruker]

Utadvent kan jeg ikke si jeg er. Med noen, men stort sett ikke. 

Har venner og familie, men føler meg likevel ensom innimellom. Samtidig så orker jeg ikke være sosial noe mer enn jeg er. Tror det er fordi jeg ikke føler noen er sånn ordentlig nær. Selv om jeg har gode venner også, de betegner meg som bestevenner og jeg de. Kjent de halve livet. Men likevel så kan jeg fort føle meg ensom. Skjønner ikke jeg. 

Anonymkode: f62e2...20f

[AnonymBruker]

Vet ikke helt . Komplisert.  Jeg er mye alene.  Eller kun barns eller kun kjæresten noen ganger begge.  Savner venninner gå på byen  kafé osv. Men er litt  usikker på om det er det jeg tror jeg savner.  At det er det man trenger for å bli lykkelig og fornøyd. Og samfunnet  forventer det. 

For viss jeg prøver på dette blir jeg så nedfor og sliten og føler meg seriøst mislykket  fordi jeg ikke får det til.  

Blir utslitt etter em time med sosial kontakt enten på kafe eller på en tur.    Men hadde jeg gjort det samme helt alene  eller med ungene . Så  hadde jeg tålt det  helt  fint . Faktisk bedre. 

Så jeg vet ikke.. 

Anonymkode: bb60b...c2f

[AnonymBruker]

Litt motsatt, egentlig. Introvert, og holder en lav profil på at jeg gjør en del ting alene, siden folk synes det er så fælt og da tilbyr seg å "stille opp" eller dra deg med på ting du ikke ønsker. 

Anonymkode: 830d6...8a6

[Alt blir ok]

Spørs litt hva du mener med hemmelig ensom. Jeg har en jobb hvor jeg er veldig sosial og må bruke alt jeg har av sosial kompetanse, både med kunder og kollegaer. Føler jeg bruker opp mye der, og liker dermed å være alene på fritiden. Det vil si, jeg har mann, barn og husdyr, men ingen egentlige venner. Har mange bekjente som jeg fint kan snakke personlig med, men er aldri privat med noen andre enn de jeg bor med.
 

Tror mange på jobben tar det for gitt at jeg har venner, siden jeg gir mye av meg selv og kjenner nesten alle kollegaene. Jeg har fortalt at jeg har mange bekjente eller venner jeg sjeldent er sammen med, men ingen jeg egentlig vil kalle venner. Det virker vanskelig for folk å godta at man kan trives med det, men så forklarer jeg da at jeg har hatt venninnegjeng før, og at jeg ikke orker å forholde meg til alle forventningene som følger med et vennskap. Men setter stor pris på en god kollega eller venner/bekjente som ikke krever mye vedlikehold, men at det alltid er veldig hyggelig når vi er sammen. 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig ensom og isolert, men jeg skjuler det ikke til de nærmeste. Jeg er singel og uten barn, og har fysiske smerter som stort sett hindrer meg i å komme ut døren. Jeg lever alene innenfor leilighetenes fire vegger, og holder på å bli fullstendig ødelagt av det. Men nære venner og øvrig familie vet om dette, men de har sine egne utfordringer, så de kommer sjelden på besøk. Jeg orker snart ikke holde ut mer.

Anonymkode: bab05...e43

[AnonymBruker]

Ja, jeg "later" som ingenting. Hva skal man ellers gjøre? Føles ikke passende å snakke om at jeg er ensom på jobben, når jeg møter foreldre til barnas venner, etc. Men skryter heller ikke på meg masse sosial omgang. Men ifm. et dødsfall nylig tenkte jeg på at det trolig ikke vil komme så mange i min begravelse. 

Anonymkode: af47c...bab