Stebarn og utfordringer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og du tenker det er rart å oppleve det som krevende å EKSPLISITT bære minst viktig, men kanskje den med mest krav? 

Anonymkode: f5d05...4e2

Har aldri sagt det ikke er krevende. Det er ekstremt krevende og hvis du ikke takler det DRA. Det er barna det går ut over når dårlige stemødre blir. Det er bedre å DRA.

Anonymkode: 3af7a...459

[Gjest Sprite]

Ikke bare deg nei. Ganske mye av grunnen til at jeg ikke er med eksen mer er hans barn fra før

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har aldri sagt det ikke er krevende. Det er ekstremt krevende og hvis du ikke takler det DRA. Det er barna det går ut over når dårlige stemødre blir. Det er bedre å DRA.

Anonymkode: 3af7a...459

Og dårlige stemødre skapes av at de ikke har lov til å føle noe som helst annet enn takknemlighet for å aller nådigst få lov til å bidra mens de trekker seg tilbake. Alt annet fører til kommentarer om at det er er bare dra. 

De farligste følelsene er undertrykt og tabubelagt frustrasjon. Så synes slik bastant dømming av andres følelser og evner i krevende situasjoner er trist. 

Anonymkode: f5d05...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og dårlige stemødre skapes av at de ikke har lov til å føle noe som helst annet enn takknemlighet for å aller nådigst få lov til å bidra mens de trekker seg tilbake. Alt annet fører til kommentarer om at det er er bare dra. 

De farligste følelsene er undertrykt og tabubelagt frustrasjon. Så synes slik bastant dømming av andres følelser og evner i krevende situasjoner er trist. 

Anonymkode: f5d05...4e2

Dette er slett ikke alltid sant! Det finnes mange kvinner som overhodet ikke ønsker stebarna, men «bare må ta dem med på kjøpet», opptrer med sjalusi og utestengelse osv! De er dårlige stemødre fordi de ER dårlige stemødre som ser på stebarna som en klumpfot! 
Stemødre har et valg - det har ikke barna! 

Anonymkode: 36ada...659

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette er slett ikke alltid sant! Det finnes mange kvinner som overhodet ikke ønsker stebarna, men «bare må ta dem med på kjøpet», opptrer med sjalusi og utestengelse osv! De er dårlige stemødre fordi de ER dårlige stemødre som ser på stebarna som en klumpfot! 
Stemødre har et valg - det har ikke barna! 

Anonymkode: 36ada...659

På samme måte som det finnes dårlige foreldre. 

Men foreldre har lov til å synes det er krevende, å lufte frustrasjon, og fortsatt være ok mennesker. Hvorfor kan vi ikke tillate steforeldre å blåse ut frustrasjon? Hvorfor må de alltid halshugges og settes i bås om de tør påpeke at dette er krevende? 

Anonymkode: f5d05...4e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

På samme måte som det finnes dårlige foreldre. 

Men foreldre har lov til å synes det er krevende, å lufte frustrasjon, og fortsatt være ok mennesker. Hvorfor kan vi ikke tillate steforeldre å blåse ut frustrasjon? Hvorfor må de alltid halshugges og settes i bås om de tør påpeke at dette er krevende? 

Anonymkode: f5d05...4e2

Man kan lufte frustrasjon (ikke til ungen selfølgelig), men jeg synes det er rart når steforeldre klager på at ungen/tenåringen ikke er takknemlig osv osv når ungen bare oppfører seg som unger gjør

Anonymkode: 2b630...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Man kan lufte frustrasjon (ikke til ungen selfølgelig), men jeg synes det er rart når steforeldre klager på at ungen/tenåringen ikke er takknemlig osv osv når ungen bare oppfører seg som unger gjør

Anonymkode: 2b630...145

Så du har aldri vært frustrert på egne barn fordi de er utakknemlige? Du har aldri kjeftet på dem for det? Tviler sterkt. Men der ligger også en viktig forskjell. Du KAN som biologisk forelder si noe, mens vi vet at vi bare må bite det i oss. Og det vet barna også. De merker i alle fall at steforeldrene aldri klager eller kjefter. Så da får de jo mindre respekt for dem også. Jeg er supertålmodig med mine stebarn. Jeg klager aldri og jeg kjefter aldri. Men det er ekstremt slitsomt. Så frustrasjonen må jeg ta ut til partneren min og be ham be dem om å rydde opp etter seg. Men siden han er mann har ikke han samme krav til et ryddig kjøkken for eksempel. Når man har barn som ikke rydder etter seg hver gang og bare setter ting på benken, istedet for inn i oppvaskmaskinen som er 10 cm unna(!)  så skaper det ganske mye ekstra arbeid for dem som rydder. Hver gang man skal inn på kjøkkenet og ta en kaffekopp så må man bruke 10-15 minutter på å rydde opp oppvask og tørke overflater om man ikke vil ha maur og drit på kjøkkenet. 

Anonymkode: efb1f...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2022 den 8.13):

Har vært bonusmamma til to i snart 15 år, kom inn i livet deres da de var små. 

Det har aldri vært forventninger om noe som helst, men jeg gikk heller ikke inn i et forhold med en mann som ikke hadde orden på papparollen og livet ellers. 

Ansvaret ligger i hovedsak hos foreldrene, og hvis ikke pappaen klarer å ta kontroll over sitt eget liv og barna sine, hadde jeg heller ikke vurdert samboerskap. 

Jeg er som en tredje forelder, nå er ungene store tenåringer og vi har et svært godt forhold. Har behandlet de som jeg hadde behandlet mine egne, far har gitt oss frie tøyler til å finne ut av forholdet vårt og han har aldri blandet seg inn i hvordan jeg har "oppdratt" ungene. 

Det er jeg som har vært hjemme når de kommer hjem fra skolen, da har vi hatt noen timer nesten daglig hvor jeg "har styrt showet". Snakker åpent med ungene om alt, selvsagt har vi hatt noen runder, men det har jeg også hatt med egne barn. 

Hadde ikke faren tillatt at jeg er på lik linje som en foresatt, hadde jeg heller ikke blitt her i så mange år. 

Det handler ikke om ufyselige bonusbarn, alt handler om barnas foreldre. Uansett hvor sterk kjærligheten hadde vært mellom meg og pappaen, ville jeg aldri involvert meg i en familie som ikke hadde akseptert meg og sett på meg som en del av barnas nye familie. Jeg har ofret, om jeg kan bruke et sånt ord, mye for disse to barna og pappaen, ikke minst økonomisk. 

Belønningen er at jeg har to bonusbarn som ser på meg som et voksent forbilde og en bonusmamma de vet de kan stole på og som stiller opp for dem, uansett hva som skjer. 

Jeg finner meg ikke i å bli utelatt på noen som helst måte. Men jeg har nok hatt en stor fordel, det er at jeg har vært i livet til ungene siden de brukte bleier. Og tatt min plass, jeg har ikke latt noen styre meg, utnyttet meg eller kjørt over meg. 

Skal jeg være en bonusmor, så skal jeg også ha den rollen på alle måter, ikke kun som pappa/biologisk mor føler passer dem best. 

Anonymkode: 6608c...5af

Mye fornuftig her. Mine var 11 og 16 når de fikk stefar. De likte han, han gikk forsiktig frem og prøvde å finne noe de kunne ha felles. Han spilte PlayStation med den yngste, da ble de godt kjent. Den eldste kom hjem full og da var det stefar som tok seg av henne og praten (jeg var der). De fikk en god relasjon da, hun opplevde aksept og bli hørt, hun gråt på skulderen hans og han lo når hun fortalte at røde kors hadde fulgt henne hjem. Han har mekket russebiler i dagesvis for dem alle. Han har vert sjåfør på russebilen mange netter. Han sa at det som skjer det blir her. Han sladret aldri til meg.

Anonymkode: be261...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så du har aldri vært frustrert på egne barn fordi de er utakknemlige? Du har aldri kjeftet på dem for det? Tviler sterkt. Men der ligger også en viktig forskjell. Du KAN som biologisk forelder si noe, mens vi vet at vi bare må bite det i oss. Og det vet barna også. De merker i alle fall at steforeldrene aldri klager eller kjefter. Så da får de jo mindre respekt for dem også. Jeg er supertålmodig med mine stebarn. Jeg klager aldri og jeg kjefter aldri. Men det er ekstremt slitsomt. Så frustrasjonen må jeg ta ut til partneren min og be ham be dem om å rydde opp etter seg. Men siden han er mann har ikke han samme krav til et ryddig kjøkken for eksempel. Når man har barn som ikke rydder etter seg hver gang og bare setter ting på benken, istedet for inn i oppvaskmaskinen som er 10 cm unna(!)  så skaper det ganske mye ekstra arbeid for dem som rydder. Hver gang man skal inn på kjøkkenet og ta en kaffekopp så må man bruke 10-15 minutter på å rydde opp oppvask og tørke overflater om man ikke vil ha maur og drit på kjøkkenet. 

Anonymkode: efb1f...58f

Det ER ekstremt slitsomt med barn, spesielt tenåringer. Kan forstå at steforeldre synes det er ekstremt - da de ikke har "vokst" med de. Men som foreldre så lærer man seg å svelge kameler og velge sine kamper.  

Respekt er noe som fortjenes - ikke kreves.
Du skriver det jo selv - du forventer ikke at mannen din, som er voksen - har samme krav til ryddighet som deg - men du forventer at BARNA har det? Hvor er logikken? 

 
Steforeldre  kommer  inn i Barnas hjem, forvandler og forventer ting som er helt unaturlig for de - dere glemmer at det er BARN.


 

Anonymkode: 51cbe...8e9

[AnonymBruker]

Å bidra økonomisk i husholdningen må man jo om man bor sammen, men å forsørge barnet som ikke er ditt skal du jo ikke. Det skal jo far og mor gjøre. Å kjøpe noen småting innimellom eller betale kino osv er selvsagt en ting. Men alt annet skal far og mor ta seg av. Har sett flere venninner som har gått inn i forhold med mine og dine, der de ikke har vært flinke til å ha delt økonomi på slike ting. Så blir det slutt og gjett hvem som er den store taperen etterpå.. Det er dama som har vært snill og kjøpt masse klær, leker, interiør, gaver+++, spar penger til ditt eget barn og deg selv, så får far og mor gjøre det samme til sitt felles barn. 
Alle slike ting, hvordan ting skal løses økonomisk, regler i hjemmet, hvem skal gjøre hva, forventininger, ja absolutt alt er viktig å snakke om FØR man flytter sammen med barn. Men også underveis, for det er ikke alltid det går som forventet, verken for barna eller de voksne. 

Anonymkode: 6545b...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

På samme måte som det finnes dårlige foreldre. 

Men foreldre har lov til å synes det er krevende, å lufte frustrasjon, og fortsatt være ok mennesker. Hvorfor kan vi ikke tillate steforeldre å blåse ut frustrasjon? Hvorfor må de alltid halshugges og settes i bås om de tør påpeke at dette er krevende? 

Anonymkode: f5d05...4e2

Dette! ❤️ 

retorikken rundt steforeldre er at «du er minst viktig, barna kommer først, det er bare å gå, du skal ikke forvente noe, du skal bidra, du skal elske dem som dine egne, det er barnas hjem (nei, det er faktisk mitt), og dersom man legger mye arbeid i det så «leker man mamma»

 

det er ufattelig slitsomt. Og dere som elsker barna deres - flott! Men dere har også VALGT å ta inn en ny partner i livet deres. De betyr også noe. Jeg elsker partneren min, det tar mer tid å elske barna. Det er den harde sannheten 

Anonymkode: efb1f...58f

[AnonymBruker]

Kjenner jeg føler jeg og kjæresten min har tatt rett valg om å ikke flytte sammen når jeg leser her inne. Vi har begge tenåringer på hver vår kant. 

Vi bor litt sammen periodevis (når mine eller hans er på ferie med far/mor eller lignende) og jeg kan kjenne på en større irritasjon over hans barn enn jeg kjenner på med mine egne om de hadde hatt samme oppførsel. Og jeg må ta meg selv i det og snakke meg selv til fornuft.

Det er jo deres hjem og jeg er bare en gjest. Jeg er veldig opptatt av at barna aldri skal føle seg uønsket i eget hjem.

Jeg viser aldri noe til hans barn eller sier aldri noe dersom noe irriterer meg. Dom regel ikke til kjæresten min heller. Men jeg prøver å alltid tenke om jeg hadde blitt like irritert om et av mine hadde gjort/sagt det samme som jeg irriterer meg over med stebarna. Som regel er svaret nei, men også sikkert fordi med egne barn kan jeg si i fra og egne barn vet at jeg elsker dem over alt på jord selv om jeg irettesetter dem. Sånn har man det (som regel) ikke med stebarn. 

Irritasjonen handler ofte også om at vi har ulike måter å oppdra på. 

Som regel er alt bare fryd og gammen når vi er sammen altså. Og kjenner jeg at det blir for mye så tar jeg heller meg en tur hjem og slapper av og tar en pause og er uthvilt til neste gang jeg skal besøke dem.

Jeg vet at kjæresten min kan irritere seg over mine barn også. Men han har stort sett samme taktikk som meg. Oppdragelsen av barna overlater vi til de biologiske foreldrene. Og blir vi lei så drar vi hjem 🤭

Anonymkode: 419de...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette! ❤️ 

retorikken rundt steforeldre er at «du er minst viktig, barna kommer først, det er bare å gå, du skal ikke forvente noe, du skal bidra, du skal elske dem som dine egne, det er barnas hjem (nei, det er faktisk mitt), og dersom man legger mye arbeid i det så «leker man mamma»

 

det er ufattelig slitsomt. Og dere som elsker barna deres - flott! Men dere har også VALGT å ta inn en ny partner i livet deres. De betyr også noe. Jeg elsker partneren min, det tar mer tid å elske barna. Det er den harde sannheten 

Anonymkode: efb1f...58f

Mener du virkelig at hjemmet er ditt og ikke barnas?

 

Anonymkode: 3af7a...459

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mener du virkelig at hjemmet er ditt og ikke barnas?

 

Anonymkode: 3af7a...459

Huset er mitt, ja. Det hadde jeg kjøpt før barnefar flyttet inn. Og de er der i blant. De har egne rom og jeg ønsker dem velkommen som en del av hjemmet. Men syns jo det er rart om huset jeg har kjøpt skal omdefineres som deres. 

Anonymkode: efb1f...58f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Huset er mitt, ja. Det hadde jeg kjøpt før barnefar flyttet inn. Og de er der i blant. De har egne rom og jeg ønsker dem velkommen som en del av hjemmet. Men syns jo det er rart om huset jeg har kjøpt skal omdefineres som deres. 

Anonymkode: efb1f...58f

Ok, så de bor hos sin mor og er på besøk hos sin far i blant. Og far bor hos kjæresten sin, så da er barna ekstra mye «bare på besøk». Da har dere jo definert at ditt hus ikke er barna hjem, og det har se helt sikkert fått med seg.

Anonymkode: e80e5...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 3.13):

Så du har aldri vært frustrert på egne barn fordi de er utakknemlige? Du har aldri kjeftet på dem for det? Tviler sterkt. Men der ligger også en viktig forskjell. Du KAN som biologisk forelder si noe, mens vi vet at vi bare må bite det i oss. Og det vet barna også. De merker i alle fall at steforeldrene aldri klager eller kjefter. Så da får de jo mindre respekt for dem også. Jeg er supertålmodig med mine stebarn. Jeg klager aldri og jeg kjefter aldri. Men det er ekstremt slitsomt. Så frustrasjonen må jeg ta ut til partneren min og be ham be dem om å rydde opp etter seg. Men siden han er mann har ikke han samme krav til et ryddig kjøkken for eksempel. Når man har barn som ikke rydder etter seg hver gang og bare setter ting på benken, istedet for inn i oppvaskmaskinen som er 10 cm unna(!)  så skaper det ganske mye ekstra arbeid for dem som rydder. Hver gang man skal inn på kjøkkenet og ta en kaffekopp så må man bruke 10-15 minutter på å rydde opp oppvask og tørke overflater om man ikke vil ha maur og drit på kjøkkenet. 

Anonymkode: efb1f...58f

Dette er jo klassisk. Du har valgt deg en håpløs mann, men det er barna hans du blir frustrert på.

Anonymkode: e80e5...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2022 den 23.05):

Hadde dette vært mitt eget barn hadde jeg blitt irritert og sagt at lyden skulle skrues av med en gang, eller at tenåringen skulle ta på  hodetelefonene.

Men siden det er mitt bonusbarn må jeg innfinne meg i at hen er vant til en annen oppdragelse i det andre hjemmet, og det er så frustrerende og irriterende.

Dette hadde jeg aldri orket og snakket til bonusbarn som om det var mitt eget. Selv gir jeg blaffen i reglene til mor og far, så lenge jeg mener det jeg gjør er riktig og til alles beste. 

Anonymkode: 6608c...5af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 3.13):

Så du har aldri vært frustrert på egne barn fordi de er utakknemlige? Du har aldri kjeftet på dem for det? Tviler sterkt. Men der ligger også en viktig forskjell. Du KAN som biologisk forelder si noe, mens vi vet at vi bare må bite det i oss. Og det vet barna også. De merker i alle fall at steforeldrene aldri klager eller kjefter. Så da får de jo mindre respekt for dem også. Jeg er supertålmodig med mine stebarn. Jeg klager aldri og jeg kjefter aldri. Men det er ekstremt slitsomt. Så frustrasjonen må jeg ta ut til partneren min og be ham be dem om å rydde opp etter seg. Men siden han er mann har ikke han samme krav til et ryddig kjøkken for eksempel. Når man har barn som ikke rydder etter seg hver gang og bare setter ting på benken, istedet for inn i oppvaskmaskinen som er 10 cm unna(!)  så skaper det ganske mye ekstra arbeid for dem som rydder. Hver gang man skal inn på kjøkkenet og ta en kaffekopp så må man bruke 10-15 minutter på å rydde opp oppvask og tørke overflater om man ikke vil ha maur og drit på kjøkkenet. 

Anonymkode: efb1f...58f

Altså.. jeg må bare kommentere på dette innlegget en gang til. Les det selv og se hvor latterlig det er.

Du har altså funnet deg en mann som krever at du ikke irettesetter hans barn. Hvorfor?? Samtidig har du mye høyere forventninger til barn enn til en mann: «siden han er mann så ser han ikke…» Men barna hans skal altså se det? Og han lar ikke deg få lov å gjøre noe annet enn å rydde opp og bite tenna sammen?

Ja ja. Du har jo valgt det selv.

Anonymkode: e80e5...240

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2022 den 16.54):

Dette er slett ikke alltid sant! Det finnes mange kvinner som overhodet ikke ønsker stebarna, men «bare må ta dem med på kjøpet», opptrer med sjalusi og utestengelse osv! De er dårlige stemødre fordi de ER dårlige stemødre som ser på stebarna som en klumpfot! 
Stemødre har et valg - det har ikke barna! 

Anonymkode: 36ada...659

Dummeste jeg har lest,

gratulerer 👏

Anonymkode: d1af7...e1b

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Ok, så de bor hos sin mor og er på besøk hos sin far i blant. Og far bor hos kjæresten sin, så da er barna ekstra mye «bare på besøk». Da har dere jo definert at ditt hus ikke er barna hjem, og det har se helt sikkert fått med seg.

Anonymkode: e80e5...240

Hvorfor må alt en stemor sies tolkes i verste og ondest mulig mening? 

De fleste steforeldre eier en del av hjemmet de bor i. Den du svarer eier hele. At fremmede da mener de har moralsk rett til å omdefinere dette til barnas hjem er selvsagt noe som skurrer. 

De som har født barn selv får lov til å omtale boligen de betaler for og vedlikeholder som sitt hjem. HVORFOR kan ikke stemødre omtale egen bolig som sitt hjem uten at de halshugges med at det er barna sitt hjem!!!!!? 

Hvorfor må dere stemorshatere skape denne striden mellom barn og stemor? 

Anonymkode: f5d05...4e2