Lat pappa

[AnonymBruker]

Sliter med at mannen går fra barnet i senga, eller bruker evigheter på å respondere på gråt, og jeg ser en klar sammenheng;
 

I perioder når jeg har barnet mitt, så er leggingen problemfritt . Når han har sine uker, så går det ikke. Hun hikster og gråter seg i søvn, og han forsøker å la henne ligge i senga alene, fordi han mener der er rett metode. På natten er det mer relevant at han er trøtt, så han venter til hun står i sengen å skriker. (Ofte vil ungen ha vann, og det begynner med sutring. Når det er jeg som har tur, står jeg opp med en gang, vannflasken er klar, og somregel sovner barnet etterpå… Men det skjer ikke når det først har kommet til skrik fordi mannen ikke gidder)

 

Når han skal legge blir det Ingen sang, ingen lesing eller noe annet før hn skal sove. Dette har pågått lenge.. og nå har jeg ikke lyst at han skal legge mer, fordi det er jo åpenbart trist for ungen. Dessuten vegrer barnet til slutt for å gå inn på rommet om kvelden.

I ukene jeg har (pga jobb så blir det slik) så må barnet tilvennes rommet og sengen igjen, og det tar et par dager, kanskje tre… Det er alltid den samme reglen hver uke. Men når barnet er trygg igjen,  våkner det ikke før neste dag.

Noen som har gode råd? 😭 skulle ønske jeg fikk mannen til å skjønne dette😒

Anonymkode: c0aeb...aa8

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: de077...512

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Hvor gammel er barnet?

Anonymkode: de077...512

Snart 1

Anonymkode: c0aeb...aa8

[AnonymBruker]

🎈

Anonymkode: c0aeb...aa8

[AnonymBruker]

Jeg prøver å forstå opplegget her. Først trodde jeg dere bor adskilt, men så ble jeg usikker. Dere bor sammen? 
men hvis du er på jobb, hvordan vet du hva som skjer når han legger barnet? 

Tror du må forklare litt mer.

Anonymkode: 0180c...d64

[AnonymBruker]

Er så lei menn som er selvutnevnte eksperter på barneomsorg, uten å noensinne gidde å lese en setning informasjon. Alt tas av egen synsing.

Det er jo slemt til et så lite barn.

Anonymkode: 984c3...4dc

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sliter med at mannen går fra barnet i senga, eller bruker evigheter på å respondere på gråt, og jeg ser en klar sammenheng;
 

I perioder når jeg har barnet mitt, så er leggingen problemfritt . Når han har sine uker, så går det ikke. Hun hikster og gråter seg i søvn, og han forsøker å la henne ligge i senga alene, fordi han mener der er rett metode. På natten er det mer relevant at han er trøtt, så han venter til hun står i sengen å skriker. (Ofte vil ungen ha vann, og det begynner med sutring. Når det er jeg som har tur, står jeg opp med en gang, vannflasken er klar, og somregel sovner barnet etterpå… Men det skjer ikke når det først har kommet til skrik fordi mannen ikke gidder)

 

Når han skal legge blir det Ingen sang, ingen lesing eller noe annet før hn skal sove. Dette har pågått lenge.. og nå har jeg ikke lyst at han skal legge mer, fordi det er jo åpenbart trist for ungen. Dessuten vegrer barnet til slutt for å gå inn på rommet om kvelden.

I ukene jeg har (pga jobb så blir det slik) så må barnet tilvennes rommet og sengen igjen, og det tar et par dager, kanskje tre… Det er alltid den samme reglen hver uke. Men når barnet er trygg igjen,  våkner det ikke før neste dag.

Noen som har gode råd? 😭 skulle ønske jeg fikk mannen til å skjønne dette😒

Anonymkode: c0aeb...aa8

Kommer ikke klart frem om dere bor sammen eller ikke, men uansett så bedriver han IKKE god omsorg ovenfor barnet sitt. Man SKAL respondere på gråt, det er omsorgssvikt å la barn ligge og gråte. Dette VET jo de fleste foreldre i dag??

Hører han ikke på deg, så dra han med deg på helsestasjonen. Vær sint og bestemt!

At han ikke leser eller synger for barnet er ikke så essensielt så lenge han gir omsorg på andre måter, men det en en veldig fin måte å avslutte dagen på, og det styrker båndet mellom barn og forelder, og det kan gjøre det lettere for barnet å falle i søvn (følelsen av trygghet).

Men jeg mistenker faktisk at båndet mellom far og barn her ikke er så sterkt, og derfor gidder han ikke å respondere på gråten hennes heller...