Dagens hjertesukk. Vanskelig eks..

[AnonymBruker]

Jeg er så sliten av å ha en personlighetsforstyrret eks/barnefar. 

Hadde håpet at jeg skulle få det bedre etter skilsmisse med avstand, roligere hverdager, begynne å bygge meg selv opp igjen. Men snart tre år etter er vi fortsatt på seg 1. Eller 0 kanskje... 

Vil det ingen ende ta? 

Jeg er så mentalt sloten akuratt nå...

Sukk... 

Anonymkode: a2bd8...9c2

[AnonymBruker]

Hvis det er til noe trøst så er du ikke alene. Jeg står i nøyaktig samme situasjon. Personlighetsforstyrret eks som gjør alt for å sabotere både for meg og for barnet. Det er vanvittig slitsomt å stå i. 

Anonymkode: 5e605...41b

[AnonymBruker]

Huff, der var jeg også. Jeg trodde ikke ting kunne bli verre etter bruddet, men jo da. Et rent helvete. Leit å si men da han valgte å avslutte livet sitt 3 år etter bruddet, først da hadde jeg mulighet til å begynne og bygge meg opp igjen. Mange ganger har jeg tenkt at om han ikke valgte som han gjorde er jeg i tvil om jeg hadde levd lenger selv. Så kjørt og sliten er det vanskelig å begripe at en kan bli og være.

Føler med deg, håper du på mirakuløs måte snart får det bedre ❤️

Anonymkode: 6021b...950

[AnonymBruker]

Er her med deg.❤️

Anonymkode: 77506...ed7

[AnonymBruker]

Eksen til min samboer har en personlighetsforstyrrelse, de har barn sammen. 
Det har vært er mareritt, men endelig har vi fått besøksforbud.

Anonymkode: fc3ec...7ca

[makkapakka]

Jeg har stått i det i 17 år det har vært helt jævli til tider og det er liten trøst å vite at jeg må ha det slik resten av livet pga barn. Jeg fokuserer på at ungen skal ha det bra, og det hjelper å gi litt faen i bf.

[mo1234]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2022 den 0.27):

Personlighetsforstyrret eks som gjør alt for å sabotere både for meg og for barnet.

Hvordan merker du at han er personlighetsforstyrret?

[mo1234]

makkapakka skrev (4 minutter siden):

det er liten trøst å vite at jeg må ha det slik resten av livet pga barn.

Barna blir jo 18 og myndige. Da blir det vel mindre kontakt mellom deg og barnefar?

[makkapakka]

Mindre kontakt ja, men det kommer alltid til være selskaper osv vi må møtes i, situasjoner med barnet der vi må stille begge to 

[mo1234]

makkapakka skrev (8 minutter siden):

Mindre kontakt ja, men det kommer alltid til være selskaper osv vi må møtes i, situasjoner med barnet der vi må stille begge to 

Skjønner! Eksen min hadde to barn fra tidligere forhold (han hadde samvær hver 2 eller 3 helg). Han var aldri med på bursdager med eksen og barna. Det var null kontakt bortsett fra når han skulle hente barna. Tviler på han kommer til å gå i konfirmasjonen til datteren heller. Det er jo positivt for dine barn sin del at han deltar i det minste.

Endret 9. november 2022 av mo1234

[AnonymBruker]

Min eks gjorde så jeg og baby måtte bo på krisesenter. Barnevernet involvert. Politiet involvert. Besøksforbud. Mistet mange venner. Når besøksforbudet er borte så er vi tilbake til det som førte til anmeldelse. Så det er min rundans. Dette har pågått i 2 år. 

Anonymkode: f7296...6e9

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (7 timer siden):

Hvordan merker du at han er personlighetsforstyrret?

Ikke jeg som skrev kommentaren, men svarer likevel. 

Min eks var snill, hjelpsom, høflig, respektfull, god å snakke for seg osv. Men den dagen vi fikk vårt første barn forandret han personlighet på dagen. Jeg, naiv og med litt for mye selvinnsikt tenkte at det var jeg, mine hormoner i barseltiden som gjorde at jeg overreagerte på hans væremåte/oppførsel. Og jeg skal hvertfall ikke bli tatt for å være krenket av hver en liten ting - tenkte jeg. Ja så blir man sakte men sikkert vant til alt da. Den nedlatende tonen, de kvasse kommentarene, den ganske så ikke respektfullt måten å behandle sin partner på. Men man ser det ikke. Hvertfall ikke da.. før det er for sent.. 

Min eks (jeg er HI) fikk to diagnoser personlighetsforstyrrelse. Men det var først etter barn nr. To at det ble skikkelig ille. Og det var først etter da at han fikk diagnosene. Etter flere innleggelser for selvmordsforsøk. 

Men så prøver man da. Med parterapi, samtaler, gå på tå hev, ikke fornerme, passe egen ordbruk, si alt i beste mening, overkompenere ovenfor barna for den dårlige stemningen. Ja.. det blir en vane. Man skal jo ikke gå i fra noen som er syk (står jo til og med i ekteskapsløftet)

Men én dag tok det slutt, selv for meg. Og da brøt helvete løs.. jeg er 100% glad for at jeg brøt ut, men det er langt i fra synonymt til at det ble bedre. Heller verre.

Men kanskje en dag får jeg og barna fred. Ifølge de andres erfaringer ger har jeg likevel langt å se frem til.. 

 

 

Anonymkode: a2bd8...9c2

[mo1234]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke jeg som skrev kommentaren, men svarer likevel. 

Min eks var snill, hjelpsom, høflig, respektfull, god å snakke for seg osv. Men den dagen vi fikk vårt første barn forandret han personlighet på dagen. Jeg, naiv og med litt for mye selvinnsikt tenkte at det var jeg, mine hormoner i barseltiden som gjorde at jeg overreagerte på hans væremåte/oppførsel. Og jeg skal hvertfall ikke bli tatt for å være krenket av hver en liten ting - tenkte jeg. Ja så blir man sakte men sikkert vant til alt da. Den nedlatende tonen, de kvasse kommentarene, den ganske så ikke respektfullt måten å behandle sin partner på. Men man ser det ikke. Hvertfall ikke da.. før det er for sent.. 

Min eks (jeg er HI) fikk to diagnoser personlighetsforstyrrelse. Men det var først etter barn nr. To at det ble skikkelig ille. Og det var først etter da at han fikk diagnosene. Etter flere innleggelser for selvmordsforsøk. 

Men så prøver man da. Med parterapi, samtaler, gå på tå hev, ikke fornerme, passe egen ordbruk, si alt i beste mening, overkompenere ovenfor barna for den dårlige stemningen. Ja.. det blir en vane. Man skal jo ikke gå i fra noen som er syk (står jo til og med i ekteskapsløftet)

Men én dag tok det slutt, selv for meg. Og da brøt helvete løs.. jeg er 100% glad for at jeg brøt ut, men det er langt i fra synonymt til at det ble bedre. Heller verre.

Men kanskje en dag får jeg og barna fred. Ifølge de andres erfaringer ger har jeg likevel langt å se frem til.. 

 

 

Anonymkode: a2bd8...9c2

Tydeligvis viktig å tenke gjennom hvem man får barn sammen med. Men som du skrev; det var ingen røde flagg før dere fikk barn. Skummelt.

[AnonymBruker]

mo1234 skrev (7 timer siden):

Hvordan merker du at han er personlighetsforstyrret?

Jeg har samme erfaring som personen over her, alt var ganske greit frem til barnet kom. Plutselig ble alt snudd på hodet. Nå kan jeg se på han når "han ikke er seg selv", har kjent han i mange år. Det går i perioder, men når han ikke er seg selv gjør han alt for å lage drama, ødelegge, trasse, være vanskelig osv. Det nytter ikke å snakke fornuft til han når han er sånn. Det er han selv som sier at han er personlighetsforstyrret, pluss to psykologer. 

Anonymkode: 5e605...41b