Vil en kvinne innrømme følelser hvis forhold er umulig?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som påstår hardnakket at en kvinne aldri vil innrømme til en mann at hun har følelser for ham om det ikke er noen mulighet for at det kan blir "noe mer" mellom dem. Jeg er nysgjerrig på om kvinner som leser dette er enige i den vurderingen.

For å gjøre spørsmålet mer konkret la meg illustrere med ett eksempel som er løst basert på egen opplevelse.

Kollegene Anne og Arne har et vennskap og begge er i et forhold. De har en veldig god tone uten at det er noen eksplisitt flørting utover mye fleip, mye latter og varme blikk som både kan uttrykke nært vennskap og noe mer. Anne merker selv etter en stund at hun har fått litt følelser for Arne, men hun tenker at det er "ufarlig" for hun vil ikke ut av forholdet sitt og Arne sier ingenting som indikerer at han vil ut av sitt forhold. Anne tenker derfor at dette er uskyldig "krydder" i hverdagen og bekymrer seg ikke. Arne føler omtrent det samme som Anne, men han blir litt mer bekymret. Han vil heller ikke ut av sitt forhold, men han har tidligere opplevd å bli hekta på en annen kvinne selv om han var i et OK forhold. Det endte ikke med utroskap, men det var veldig slitsom å gå og være ulykkelig forelsket i en annen, og Arne er ikke interessert i at det skal skje igjen. Siden han ikke har lyst til å såre Anne som han jo liker veldig godt, har han ikke lyst til å bare trekke seg bort uten noen forklaring. Derfor finner han ut at han bare må fortelle Anne at han er i ferd med å utvikle noen følelser som han ikke kan ha for henne. 

Arne forteller Anne enten face-to-face eller via chat at han har begynt å få følelser for henne. Han sier at han foreløpig har føelelsene under kontroll, men at han er redd han skal miste kontrollen på utviklingen av sine følelser om de fortsetter vennskapet som nå. Han spør ikke om Anne gjengjelder følelsene han har. Han vil gjerne at de fortsatt skal være venner, men de blir nødt til å roe ned omgangsformen endel. La være å omgås på tomannshånd for eksempel.

Spørsmålet nå er hva vil Anne si eller hva ville du sagt om du var i hennes sko. Ville du innrømmet at du også var i ferd med å utvikle følelser? Husk du har ikke tenkt deg ut av forholdet ditt og basert på det Arne sier har ikke han tenkt seg ut av sitt. Arne spør deg heller ikke om du har lignende følelser, men ville det spilt noen rolle for ditt svar om han hadde gjort det? Ville det hatt noe å si for om du innrømmet det om samtalen ble tatt face-to-face eller via chat?

I mitt tilfelle fikk jeg ingen benektelse av gjengjeldte følelser, men heller ingen bekreftelse. Pga flytting mistet jeg kontakten med "min" Anne, så problemet løste seg selv. Men når jeg tenkte gjennom samværet i ettertid og hvordan vi omgikk hverandre så ser jeg en god del tegn å at følelser trolig var gjensidige. Jeg angrer ikke på at jeg trakk meg ut før det gikk for langt, men kjenner at jeg er nysgjerrig på om følelsene var gjensidige. Jeg spurte en fortrolig venninne om hva hun mente om dette og hun mente at det sikkert var minst 50% sjanse for at følelsene var blitt gjengjeldt, men at en kvinne aldri ville innrømmet det i et slikt tilfelle siden det ikke kunne komme noe positivt ut av det. 

Så er dette riktig? Kjør debatt!

 

Anonymkode: 19b97...23b

[AnonymBruker]

Jeg har innrømmet følelser, og skammet meg halvt fordervet etterpå. Innlegget ble for langt til at jeg orket lese det. 

Anonymkode: 4e001...966

[AnonymBruker]

Jeg ville innrømmet. 

Anonymkode: 34549...6c8

[AnonymBruker]

Jeg også er ærlig. Tvers gjennom. Orker heller ikke lese innlegget for langt og tungt skrevet.

Anonymkode: 9d2eb...32c

[AnonymBruker]

Ville ikke innrømmet, gjør det mer komplisert å være kollegaer da videre. 

Anonymkode: 5f846...017

[AnonymBruker]

Når man snakker om gjensidige følelsen, er sjansen stor for at man ikke klarer å holde seg saklig og bare ok, da får begge trekke seg unna og gjøre det uten mer om og men.

Vi ser jo i eksempelet med ts at det var et ønske der om å ikke bare forklare egen tilbaketrekning, men få bekreftelse på den andres følelser. Jeg tenker dette kan være noe av grunnen til at ts nettopp ikke fikk det. 

Anonymkode: e7125...77e

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er helt situasjonsbetinget. Begge kan komme med en slik innrømmelse først, og hvordan den andre handler basert på dette, har ikke med kjønn å gjøre. 

Anonymkode: db0bf...0aa

[AnonymBruker]

Ville ikke innrømmet, hvis målet mitt var å skape minst mulig styr rundt dette og ivareta mitt eget forhold best mulig. Da ville jeg tenkt at det er helt irrelevant om jeg har følelser eller ikke og ikke sagt noe om det. Ville tenkt at det skaper enda mer spenninger rundt det om også jeg innrømmer følelser. Jeg vil anta det blir enda vanskeligere for Arne å kontrollere sine følelser om også jeg sier jeg har det. 

Hvis jeg kunne tenkt meg ut av mitt eget forhold eller være utro med Arne, så ville jeg innrømmet følelser.

Anonymkode: deb4f...5b6

[AnonymBruker]

Jeg (dame) har lenge hatt en fascinasjon for en kollega. Stemmer helt over ens med din beskrivelse. Er i et godt forhold og ønsket ikke å bytte ut mannen min, men liker kollegaen min mer enn jeg skal. På en lønningspils klarte jeg dessverre å lire ut av meg at jeg liker han mer enn jeg har lov til… han sa ingen ting da, men ved en senere anledning kom det frem at han følte det samme for meg. 

Ingen av oss (så vidt jeg vet) har planer om å forlate partneren vår, ingen ting fysisk har hendt mellom oss og det det skal det heller ikke. Frustrerende å kjenne på at man liker noen så godt, men samtidig har det så bra og fint med den man er sammen med. Forvirrende er bare forbokstaven… men vi har det kjekt sammen på jobb og det blir med det. 
 

Så til spørsmålet ditt; Jo, ei dame kan innrømme følelser for en annen uten å gjøre noe mer med det enn det. 

Anonymkode: f268e...394

[orkide1]

Hadde ikke sagt noen ting.

[orkide1]

Problemet for min del er ikke det du stiller spørsmål om, men at du er emosjonelt utro? Fortalt dette til partneren din?

Om du ikke vil ikkelede noe med "Anne" bør du trekke deg unna ASAP samt fortelle kjæresten din hva du holder på med. 

[AnonymBruker]

Som regel er det ikke noe å fortelle heller. Den andre er gjerne den som først merker det. Har aldri kommet som noen overraskelse på meg når noen har sagt at de har følelser for meg. 

Anonymkode: 9d2eb...32c

[Baktusen]

I tilfellet du beskriver ville jeg aldri innrømmet følelser.

Jeg kunne dog ga vært den som sa noe a la vennskapet begynner å bli litt mye, og vi må roe ned. Dette er ikke passende med hensyn til partner. 

Men, jeg ville aldri vært den som innrømte 'forbudte' følelser. Kanskje ovenfor en venninne, kanskje...... 

Jeg tror hun kunne hatt følelser. Eller så syns hun bare det var spennende og noe som ga krydder. At hun var betatt, men ikke følelser. Vanskelig å vite. Men hva ville hensikten for henne vært for å uttalt sine følelser? Det ville blitt mer rot. Hun kan også ha tolka dine ord som en slags avvising.

Selvsagt umulig å vite, men. Mine tanker da 😄

[AnonymBruker]

Jeg forstår aldri de som tror at de kan snakke for et helt kjønn. Halve verdens befolkning.

Anonymkode: c272d...92b

[AnonymBruker]

Det kommer an på situasjonen. jeg var i en liknende situasjon for noen år siden. Ble nesegrus betatt av kollega. jeg sa til ham at jeg likte ham veldig, men ikke før vi hadde flørta litt på en jobbfest og han drista seg til å gi meg en nuss på munnen (jeg sa dette senere, på jobb). Skal dog sies at jeg var i en situasjon hvor jeg hadde blitt grovt såret av mannen min og hadde vært veldig fortvila i lang tid. jeg ville egentlig ikke ut av forholdet mitt, hadde jo barn sammen, og kollegaen min var også gift, så hadde ikke tenkt at dette kunne utvikle seg. Men jeg følte jeg måtte si det, for tenkte så mye på ham.

Vel, i dette tilfellet så endte det med at vi ikke klarte slutte tenke på hverandre noen av oss, og begynte å sees.. begge følte vi oss ikke sett av partner og det var mye av grunnen til at vi gikk dit. Før mannen min bedro meg hadde jeg aldri, aldri gått dit. hadde ikke så mye som sett på en annen mann. Men situasjonen kan gjøre mye med oss, og å føle seg avvist og uelsket lenge nok kan gjøre uante ting med oss..

Anonymkode: 650a7...d50

[Tone83]

Noen ville innrømt det og noen ikke. Kvinner er ulike😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en venninne som påstår hardnakket at en kvinne aldri vil innrømme til en mann at hun har følelser for ham om det ikke er noen mulighet for at det kan blir "noe mer" mellom dem. Jeg er nysgjerrig på om kvinner som leser dette er enige i den vurderingen.

For å gjøre spørsmålet mer konkret la meg illustrere med ett eksempel som er løst basert på egen opplevelse.

Kollegene Anne og Arne har et vennskap og begge er i et forhold. De har en veldig god tone uten at det er noen eksplisitt flørting utover mye fleip, mye latter og varme blikk som både kan uttrykke nært vennskap og noe mer. Anne merker selv etter en stund at hun har fått litt følelser for Arne, men hun tenker at det er "ufarlig" for hun vil ikke ut av forholdet sitt og Arne sier ingenting som indikerer at han vil ut av sitt forhold. Anne tenker derfor at dette er uskyldig "krydder" i hverdagen og bekymrer seg ikke. Arne føler omtrent det samme som Anne, men han blir litt mer bekymret. Han vil heller ikke ut av sitt forhold, men han har tidligere opplevd å bli hekta på en annen kvinne selv om han var i et OK forhold. Det endte ikke med utroskap, men det var veldig slitsom å gå og være ulykkelig forelsket i en annen, og Arne er ikke interessert i at det skal skje igjen. Siden han ikke har lyst til å såre Anne som han jo liker veldig godt, har han ikke lyst til å bare trekke seg bort uten noen forklaring. Derfor finner han ut at han bare må fortelle Anne at han er i ferd med å utvikle noen følelser som han ikke kan ha for henne. 

Arne forteller Anne enten face-to-face eller via chat at han har begynt å få følelser for henne. Han sier at han foreløpig har føelelsene under kontroll, men at han er redd han skal miste kontrollen på utviklingen av sine følelser om de fortsetter vennskapet som nå. Han spør ikke om Anne gjengjelder følelsene han har. Han vil gjerne at de fortsatt skal være venner, men de blir nødt til å roe ned omgangsformen endel. La være å omgås på tomannshånd for eksempel.

Spørsmålet nå er hva vil Anne si eller hva ville du sagt om du var i hennes sko. Ville du innrømmet at du også var i ferd med å utvikle følelser? Husk du har ikke tenkt deg ut av forholdet ditt og basert på det Arne sier har ikke han tenkt seg ut av sitt. Arne spør deg heller ikke om du har lignende følelser, men ville det spilt noen rolle for ditt svar om han hadde gjort det? Ville det hatt noe å si for om du innrømmet det om samtalen ble tatt face-to-face eller via chat?

I mitt tilfelle fikk jeg ingen benektelse av gjengjeldte følelser, men heller ingen bekreftelse. Pga flytting mistet jeg kontakten med "min" Anne, så problemet løste seg selv. Men når jeg tenkte gjennom samværet i ettertid og hvordan vi omgikk hverandre så ser jeg en god del tegn å at følelser trolig var gjensidige. Jeg angrer ikke på at jeg trakk meg ut før det gikk for langt, men kjenner at jeg er nysgjerrig på om følelsene var gjensidige. Jeg spurte en fortrolig venninne om hva hun mente om dette og hun mente at det sikkert var minst 50% sjanse for at følelsene var blitt gjengjeldt, men at en kvinne aldri ville innrømmet det i et slikt tilfelle siden det ikke kunne komme noe positivt ut av det. 

Så er dette riktig? Kjør debatt!

 

Anonymkode: 19b97...23b

Jeg innrømmet følelser selv om jeg vet det aldri blir oss to. Men det gir meg sykt bra sex så er fornøyd. 

Anonymkode: 45f6f...21d

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne som har vært i nøyaktig den situasjonen som ble beskrevet. Jeg var Anne og jeg hadde følelser for Arne. Som henne så jeg det som ufarlig. Det var bra Arne fortalte og jeg burde egentlig gjort det først selv, men når han sa det så syntes jeg ikke det var noen vits i å fortelle at jeg hadde det på samme måte. Det ville bare gjort det verre og da hadde det blitt liggende som et "potensielt forhold" for oss begge. Jeg vet altså at jeg ikke ville sagt noe. 

Anonymkode: 19b97...23b

[AnonymBruker]

Tror uansett kjønn at det bestemmer om en sier noe er om en egentlig håper at det skal bli noe av det. Hvis en ikke tror det, hvorfor si noe? Da blir det jo bare forvirring.

Anonymkode: 19b97...23b

[AnonymBruker]

Jeg hadde innrømmet følelsene mine i eksempelet ditt. Lett. Er i en lignende situasjon, der ingen av oss har sagt noe om følelser men der det utvilsomt er en fysisk tiltrekning. Forhold er umulig og omstendighetene gjør også at det er uinteressant for meg om jeg hadde fått et reellt valg. Følelsene er der likevel, ser ingen grunn til å verken skamme meg over de eller å holde de skjult for ham om jeg ble «konfrontert».

Anonymkode: 9c7ad...631