Å miste/kutte kontakt med uføretrygdede venner.

[AnonymBruker]

Har du mistet, faser ut, eller mer dramatisk kuttet ut venner som ble alvorlig syk, uføretrygdet? 

Har du mennesker i livet ditt som du under normale omstendigheter sannsynligvis fremdeles ville ha hatt kontakt med, som du ikke lenger har kontakt med som er blitt uføretrygdet? 

Dette er ikke for å rette fingeren mot noen. Venner kommer og går, folk flytter, livssituasjoner endrer seg, fellesskap man hadde endrer seg. Hverdagen med jobb, barn, familie er hektisk. Noen vennskap er lett og naturlig å pleie, andre krever mer innsats og prioritering. Venner i samme nabolag, med barn på samme alder som egne, ser jeg på som de letteste å vedlikeholde.

Spørsmålet er inspirert av den andre tråden, hvor vanlig er det at man mister kontakt med venner man ellers ville hart kontakt med pga at vedkommende blir trygdet? Har DU erfaring innen dette? 

(Spør mest i forhold til fysisk helse, da psykiske helseproblemer på en omfattende måte virker inn på sosiale relasjoner)

Anonymkode: d3869...046

[AnonymBruker]

Naturlig å fase ut folk som blir trygda.

Anonymkode: 60760...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Naturlig å fase ut folk som blir trygda.

Anonymkode: 60760...fdf

Hvorfor det???

Anonymkode: 9047d...213

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og har selv tatt avstand fra vennene og kollegaene jeg hadde. Jeg kjenner på skam rundt uføret, vet ikke hva jeg skal si til de og sørger over mitt liv som yrkesaktiv er over. Ellevte året nå

Anonymkode: 20c5d...6bf

[AnonymBruker]

Jeg « mistet» venner når jeg ble uføretrygdet. Ikke fordi de bevisst kuttet meg, men fordi jeg rett og slett var for syk til og leve det livet vi tidligere levde. Jeg kunne ikke bli med på spinning, skiturer, byturer, julebord , ferier osv. da mister man gradvis kontakt. Det blir litt som og vokse fra hverandre. Nå har jeg heldigvis blitt mye bedre. Klart og komme meg tilbake i litt jobb, klarer og delta litt sosialt. Noen av vennene jeg mistet har jeg fått tilbake, og det er veldig hyggelig. Jeg vil sannsynligvis ikke få helse og økonomi til og bli med på alt igjen, men glad for at ting har blitt bedre. 
 

hvis det er tråden med hun som kuttet venninnen fordi hun ble ufør og ikke studerte og førte en intelligent samtale osv , så var jo ikke dette en venn i utgangspunktet tenker jeg. At sykdom og endret livsstil gjør at en har mindre og mindre kontakt er derimot naturlig og vanlig. 

Anonymkode: c3981...b52

[AnonymBruker]

Har et par uføre venner, de er i forhold og har ikke dårlig råd, så de er med på alt som vi andre er med på. Ingen problem.

Anonymkode: 03f4d...98f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Naturlig å fase ut folk som blir trygda.

Anonymkode: 60760...fdf

Like naturlig for trygdede å fase ut folk som deg. Du kommer til å slite den dag du blir trygdet, for ja, du ender opp på trygd du også. Da nytter det ikke å komme gråtende tilbake hvor du trygler de «gamle» vennene dine.

Karma, karma liker vi, og du kommer til å bli bitt rett i den dvaske rævva di.

Anonymkode: 32ac1...d97

[AnonymBruker]

Jeg som ufør har tatt avstand til noen venner, men det er mest overlevelsesstrategi fra min siden😌Den ene er ufør, den andre ikke. Fellesnevneren var at de tappet meg for den lille energien jeg har. Med daglig mas og egen evige selvransakelse. Jeg ble mer syk av det maset!🫣

Anonymkode: 32040...31b

[MyMichelle]

Nei.

[AnonymBruker]

Ikke ufør, men på AAP. Omgangskretsen har blitt kraftig redusert, av meg, da jeg sliter med skammen over situasjonen min. Lettere å slippe å forholde meg til de, enn å få spørsmål. 

Anonymkode: b1881...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Like naturlig for trygdede å fase ut folk som deg. Du kommer til å slite den dag du blir trygdet, for ja, du ender opp på trygd du også. Da nytter det ikke å komme gråtende tilbake hvor du trygler de «gamle» vennene dine.

Karma, karma liker vi, og du kommer til å bli bitt rett i den dvaske rævva di.

Anonymkode: 32ac1...d97

Hevngjerrig much, siden du bruker karma kortet? Ikke alltid karma biter folk i rævva. Mange som har mye flaks i livet - og som bevisst sikrer seg selv i fremtiden. 

Anonymkode: 041c5...c26

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kuttet kontakten fordi de ble trygdet; jeg har derimot måttet kutte kontakten pga årsakene til at en person ble trygdet. 

En tidligere venninne slet mye psykisk, og hun ble rett og slett så forferdelig i oppførselen at jeg var nødt til å kutte henne ut i rent "selvforsvar". Jeg klarte henne ikke lengre. Jeg vet mange andre også måtte ta avstand fra henne, pga hvordan hun begynte å oppføre seg. Kjempetrist, men til slutt er man nødt til å ta vare på seg selv også. 

Jeg har derimot andre venner som er uføretrygdet, og eneste måten det har påvirket vennskapet på, er at jeg ikke tør å foreslå å gjøre noe som helst som koster penger. 

Anonymkode: 38bdd...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Like naturlig for trygdede å fase ut folk som deg. Du kommer til å slite den dag du blir trygdet, for ja, du ender opp på trygd du også. Da nytter det ikke å komme gråtende tilbake hvor du trygler de «gamle» vennene dine.

Karma, karma liker vi, og du kommer til å bli bitt rett i den dvaske rævva di.

Anonymkode: 32ac1...d97

Hvorfor ender jeg opp som ufør?  

Anonymkode: 60760...fdf

[AnonymBruker]

Har ei venninne som er ufør. Møtes av og til. Jeg føler det er for stort gap mellom oss. Hun er snill og grei, ikke noe med det. Men jeg har familie og er i full jobb, er på kurs, utvikler meg og er en del av samfunnet. Når jeg møter henne er det den nye YouTube videoen hun har sett det handler om, eller hvor mye klær hun har vasket. Naturlig nok blir det slik når en går hjemme og ikke jobber. 
Jeg liker å møte venner som lever mer likt som meg. 

Anonymkode: e4321...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har ei venninne som er ufør. Møtes av og til. Jeg føler det er for stort gap mellom oss. Hun er snill og grei, ikke noe med det. Men jeg har familie og er i full jobb, er på kurs, utvikler meg og er en del av samfunnet. Når jeg møter henne er det den nye YouTube videoen hun har sett det handler om, eller hvor mye klær hun har vasket. Naturlig nok blir det slik når en går hjemme og ikke jobber. 
Jeg liker å møte venner som lever mer likt som meg. 

Anonymkode: e4321...374

Du kunne like gjerne ha snakket om meg. Tårene renner her, for dette er jo bare helt grusomt. Nå er jeg riktignok ufør på deltid, så jeg jobber litt, men orker ikke så mye mer enn det. Jeg har for mye smerter i kroppen til å fungere normalt, så jeg opplever svært lite, og har dermed lite spennende å fortelle venner. Dette har gjort at jeg har mistet meg selv helt, og jeg har mistet alt håp. Jeg unngår å ta kontakt med venner pga dette også, nettopp fordi jeg ikke lenger er meg selv, og ikke føler meg «likeverdig». Det er så grusomt, en så voldsom stor sorg! Jeg er høyt utdannet, og hadde et kjempespennende liv, stort sosialt nettverk, mye interessant og gøy på timeplanen, men nå har jeg blitt en skygge av meg selv.

Det var bare så ekstra vondt at du som står på andre siden, snakker sånn om din venninne som har blitt ufør. En ting er å tenke på dette selv, å være redd for hva andre syns om deg etter at livet endret seg så drastisk, men det var mye verre å høre at du faktisk tenker sånn som din venninne. Dette tar liksom fra en det siste håpet man har. Jeg skulle virkelig ønske det var mer empati og medmenneskelighet i denne verden..

Anonymkode: 9047d...213

[AnonymBruker]

Jeg føler det likt som i posten over…og når venner pusher på at jeg bør komme med ut og campe, feste, reise, jobbe etc, da blør hjertet mitt så hardt at jeg ikke klarer å forholde meg til dem lenger💔Og det er alltid sånn at siden jeg er ufør skal jeg visst alltid være tilgjengelig; aldri spørsmål om det passer. Og er jeg ute og gjør noe blir det kommentarer; om jeg klarer å gå en tur i nabolaget så klarer jeg å dra på en ukes heisatur(litt satt på spissen). Selv om jeg lever en ensom tilværelse, så blir jeg mer nedtrykt av en del av desse menneskene😔

Anonymkode: 32040...31b

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Har ei venninne som er ufør. Møtes av og til. Jeg føler det er for stort gap mellom oss. Hun er snill og grei, ikke noe med det. Men jeg har familie og er i full jobb, er på kurs, utvikler meg og er en del av samfunnet. Når jeg møter henne er det den nye YouTube videoen hun har sett det handler om, eller hvor mye klær hun har vasket. Naturlig nok blir det slik når en går hjemme og ikke jobber. 
Jeg liker å møte venner som lever mer likt som meg. 

Anonymkode: e4321...374

I min gjeng, egentlig i alle mine gjenger, har alle ulike jobber, og det er lite jobb snakk.

Det er mer snakk om siste youtube video. Nå er det mye strikke snakk, og strikke videoer på youtube. 

Anonymkode: d3869...046

[AnonymBruker]

Problemet er at dersom folk skal finne på ett eller annet med venner, så koster dette fort en del penger. For eksempel at man skal gå på cafe / restaurant sammen. Eller på kino / konsert / festival, eller lignende. Bare det å bestille take-away koster kjapt ett par hundre kroner hver gang. 

Sannsynligvis ikke noe "problem" for folk som har fast arbeid, og greit lønn altså. Men folk som går på NAV har vel ikke råd til alt dette lengden. Dermed blir det fort til at folk med jobb begynner å "fase ut" folk med mindre penger, fordi disse folkene bare blir til ett hinder for hva man selv ønsker å finne på. 

Anonymkode: db5ee...2b2

[AnonymBruker]

Jeg har ikke all verdens kapasitet lengre så jeg har valgt meg 2-3 venner som jeg pleier kontakt med. Resten er "kuttet" ut. 

Jeg har grått mye over det der. 

Anonymkode: e9e0e...088

[Gjest Jon Are]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hevngjerrig much, siden du bruker karma kortet? Ikke alltid karma biter folk i rævva. Mange som har mye flaks i livet - og som bevisst sikrer seg selv i fremtiden. 

Anonymkode: 041c5...c26

Det er ikke noe som heter Karma. Det er fra en eller annen religion . Man pleier de vennskap som gir en noe. De som er hyggelige,  lite masete og kanskje mest lik deg. Uføre eller ikke. Spiller ikke noen rolle for meg. Så lenge de respekterer at andre har liten tid og mer penger som regel.