Hva slags mann har jeg rotet meg borti nå?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann nå i nesten et år, der jeg den siste tiden har innsett at han kanskje ikke er så bra som jeg først trodde. Og nå er jeg faktisk litt bekymret for om han kan være en alvorlig giftig person, eller om tidligere erfaringer i livet hans har laget problemene hans. 

Fra starten av har jeg skjønt han har veldig dårlig selvfølelse, ved at han snakker seg selv ned konstant. Snakker ned sitt eget utseendet, han mener han har liten kuk osv. Dette sier han fordi andre jenter har sagt det, hevder han. At jeg er alt for fin for han kan han si. 

Han har enormt kontrollbehov og er sjalu, dette så jeg ikke noe av i starten, men nå kan han finne på å dikte opp situasjoner når vi har vært fra hverandre for å se om jeg bekrefter det. Han spør minst 2 ganger i uken om jeg ligger med andre eller hvem jeg skriver med på telefon. Likevel skjønner han at han ikke kan holde på sånn når jeg sier det, og tar det til seg. 

Selv måtte jeg forklare til han i starten at jeg ikke synes det er ok at han har masse jenter på snap han gir oppmerksomhet til. Jeg tror ikke han har vært fysisk utro, men jeg tror han liker oppmerksomhet (han er veldig kjekk og "alle" kjenner han der vi bor). 

Han er ekstremt opp og ned i humør. På samme dag kan han være kjærlig og kontaktsøkende og snill, neste er han mutt og stille, neste er han irritert uten å si noe der han smeller med dører og uforsiktig med verktøy og ting. 

Han har fra starten av konstant snakket om eksen sin, som han kaller en heks og psyko, han mener hun slo han, var ekstremt sjalu og skulle sjekke telefon, og at hun var utro med en kompis av han. Flere av kompisene han har forsåvidt bekreftet denne historien.  

Jeg har hele tiden uttrykt at for meg er sex og intimitet noe veldig viktig for at forhold skal fungere, han har ikke det samme behovet. Likevel har vi ok sex, men han tenner veldig på å "bunne meg" selv om jeg sier jeg ikke liker det og det er vondt. Han er lite interessert i å gi meg orgasme eller ha forspill selv om jeg har sagt jeg savner dette, og når han først gjør det handler det mest om at jeg skal komme for at han skal føle seg bra... nå er sex blitt et så irritert tema at jeg har mistet mye av lysten, da han er lei av at jeg utrykker hva jeg ønsker og savner. Jeg er blitt mye avvist når jeg har tatt initiativ, selv før jeg har hintet noe også, der han kommer med "jeg er så sliten i kveld, så det blir ikke noe på deg". Han gir meg ofte følelsen av at det er plagsomt at jeg har lyst på han og fysisk kontakt. 

Men samtidig er han snill på den måten at han hjelper meg, hjelper andre og er sammenlignet med meg veldig uselvisk. Han spør om jeg vil ha noe når han er på butikken, han gjør ting for meg han vet jeg hater, han rydder og holder i stand og vi har mye felles interesser vi koser oss med. Han gir meg kompliment for ting der han synes jeg er søt, og han tuller mye (uten å være slem). Han bryr seg veldig om familie og venner, og savner ofte at jeg viser mer omsorg på måter jeg vet jeg kan fremstå kynisk. Og jeg vet selv jeg kan være ganske ego, så jeg skjønner jo at jeg er heller ikke perfekt. Jeg synes ofte det er vanskelig å tilpasse meg andres ønsker feks, fordi jeg er selvstendig og veldig klar på hva jeg ønsker for meg selv og mitt liv. 

Han gikk et år til psykolog etter bruddet med sist eks, og snakker positivt om terapi. Han har også en annen eks han var sammen med i mange år, der de skiltes som venner, og han har aldri sagt noe vondt om henne. Alle jeg har møtt som kjenner han, snakker bare positivt om han. 

Beklager langt innlegg, men jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjøre eller tro om han, og setter pris på innspill på hva jeg evt kan gjøre videre. Jeg er ikke klar for å gjøre det slutt enda. 

Anonymkode: 1a124...f20

[AnonymBruker]

Har du venninner som kjenner ham godt? Eller som kjenner kompiser av ham som kan fiske etter "sladder" om ham? Hva synes de om han? Ikke den største psykoen jeg har lest om, men ikke alle passer for alle. Han virker ikke være ferdig med sin ex. Å være ferdig betyr også ferdig å hate. Det er slitsomt når noen uoppfordret tar opp sin egen ex som tema med nye kjærester. At ikke folk forstår dette er igjen et tegn på lav IQ som bare er enda en usexy faktor i regnestykket.

Anonymkode: 2370d...d50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du venninner som kjenner ham godt? Eller som kjenner kompiser av ham som kan fiske etter "sladder" om ham? Hva synes de om han? Ikke den største psykoen jeg har lest om, men ikke alle passer for alle. Han virker ikke være ferdig med sin ex. Å være ferdig betyr også ferdig å hate. Det er slitsomt når noen uoppfordret tar opp sin egen ex som tema med nye kjærester. At ikke folk forstår dette er igjen et tegn på lav IQ som bare er enda en usexy faktor i regnestykket.

Anonymkode: 2370d...d50

Nei, vi har ingen felles venner sånn sett, så er vanskelig å få info sånn. Men alle vennene hans er fine folk synes jeg. Han hadde en kompis som prøvde seg på meg og prøvde å ødelegge for oss, han ble faktisk kuttet ut, for det synes han ikke var ok. 

Jeg tror ikke han ønsker tilbake til den eksen, men jeg har også tenkt han ikke er ferdig. Han snakker dog ikke om henne nå lengre, når jeg har sagt jeg ikke vil høre mer om henne. Han er enig at vi ikke trenger å prate om henne, og har sagt han har fortalt om henne for at jeg skal forstå at han er ødelagt på enkelte områder, men ikke vil at det skal ødelegge mellom oss eller at han skal tenke at jeg også er sånn. I starten var han veldig opptatt av å vite om jeg også var "gæren". 

Han har hatt en tøff barndom med mye mobbing og mistet en foreldre til sykdom, så jeg vet han ikke har hatt det så lett. 

Han er også åpen for at han bør snakke med psykolog igjen, og trenger hjelp med spesielt sjalusien og selvbildet sitt. 

Ts

Anonymkode: 1a124...f20

[lillevill]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har datet en mann nå i nesten et år, der jeg den siste tiden har innsett at han kanskje ikke er så bra som jeg først trodde. Og nå er jeg faktisk litt bekymret for om han kan være en alvorlig giftig person, eller om tidligere erfaringer i livet hans har laget problemene hans. 

Fra starten av har jeg skjønt han har veldig dårlig selvfølelse, ved at han snakker seg selv ned konstant. Snakker ned sitt eget utseendet, han mener han har liten kuk osv. Dette sier han fordi andre jenter har sagt det, hevder han. At jeg er alt for fin for han kan han si. 

Han har enormt kontrollbehov og er sjalu, dette så jeg ikke noe av i starten, men nå kan han finne på å dikte opp situasjoner når vi har vært fra hverandre for å se om jeg bekrefter det. Han spør minst 2 ganger i uken om jeg ligger med andre eller hvem jeg skriver med på telefon. Likevel skjønner han at han ikke kan holde på sånn når jeg sier det, og tar det til seg. 

Selv måtte jeg forklare til han i starten at jeg ikke synes det er ok at han har masse jenter på snap han gir oppmerksomhet til. Jeg tror ikke han har vært fysisk utro, men jeg tror han liker oppmerksomhet (han er veldig kjekk og "alle" kjenner han der vi bor). 

Han er ekstremt opp og ned i humør. På samme dag kan han være kjærlig og kontaktsøkende og snill, neste er han mutt og stille, neste er han irritert uten å si noe der han smeller med dører og uforsiktig med verktøy og ting. 

Han har fra starten av konstant snakket om eksen sin, som han kaller en heks og psyko, han mener hun slo han, var ekstremt sjalu og skulle sjekke telefon, og at hun var utro med en kompis av han. Flere av kompisene han har forsåvidt bekreftet denne historien.  

Jeg har hele tiden uttrykt at for meg er sex og intimitet noe veldig viktig for at forhold skal fungere, han har ikke det samme behovet. Likevel har vi ok sex, men han tenner veldig på å "bunne meg" selv om jeg sier jeg ikke liker det og det er vondt. Han er lite interessert i å gi meg orgasme eller ha forspill selv om jeg har sagt jeg savner dette, og når han først gjør det handler det mest om at jeg skal komme for at han skal føle seg bra... nå er sex blitt et så irritert tema at jeg har mistet mye av lysten, da han er lei av at jeg utrykker hva jeg ønsker og savner. Jeg er blitt mye avvist når jeg har tatt initiativ, selv før jeg har hintet noe også, der han kommer med "jeg er så sliten i kveld, så det blir ikke noe på deg". Han gir meg ofte følelsen av at det er plagsomt at jeg har lyst på han og fysisk kontakt. 

Men samtidig er han snill på den måten at han hjelper meg, hjelper andre og er sammenlignet med meg veldig uselvisk. Han spør om jeg vil ha noe når han er på butikken, han gjør ting for meg han vet jeg hater, han rydder og holder i stand og vi har mye felles interesser vi koser oss med. Han gir meg kompliment for ting der han synes jeg er søt, og han tuller mye (uten å være slem). Han bryr seg veldig om familie og venner, og savner ofte at jeg viser mer omsorg på måter jeg vet jeg kan fremstå kynisk. Og jeg vet selv jeg kan være ganske ego, så jeg skjønner jo at jeg er heller ikke perfekt. Jeg synes ofte det er vanskelig å tilpasse meg andres ønsker feks, fordi jeg er selvstendig og veldig klar på hva jeg ønsker for meg selv og mitt liv. 

Han gikk et år til psykolog etter bruddet med sist eks, og snakker positivt om terapi. Han har også en annen eks han var sammen med i mange år, der de skiltes som venner, og han har aldri sagt noe vondt om henne. Alle jeg har møtt som kjenner han, snakker bare positivt om han. 

Beklager langt innlegg, men jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjøre eller tro om han, og setter pris på innspill på hva jeg evt kan gjøre videre. Jeg er ikke klar for å gjøre det slutt enda. 

Anonymkode: 1a124...f20

Han har jo store emosjonelle problemer, og problemer med aggresjon og sinne. Sannsynligvis bærer han på noe som han ikke har fått "ut" eller snakket ut om og bearbeidet. 

Det som er litt skremmende er at han virker ganske slem med deg? Det med intimiteten det er et rødt flagg. Sjalusien er også ikke så bra, spesielt det med at han dikter opp ting og blir sint på deg for det. Han er ikke veldig harmonisk, og ikke veldig beskyttende ovenfor deg, tydeligvis. Ikke alle er det, og har så mye problemer inne i seg som de ikke prosesserer at de helst bare vil jekke andre ned og få andre til å føle seg dritt. 

Han må jobbe med seg selv og løsne folker, og så må du sette grenser for hva du synes er ok at han gjør og ikke. Feks at når han er for voldsom med deg, kaster og ødelegger ting, eller gjør noe annet som du synes er vanskelig. Man kan ikke leve med en mann som krevet at man går på eggeskall i eget hjem. Det går ikke bare. Da blir du syk på lang sikt. Han må lære seg å jobbe med problemene sine, vite hvor grensene går ( sånn kan jeg ikke gjøre fordi det er vondt for xx og for oss.) vil han deg godt å vil han jobbe med seg selv. Det må vi jo alle for å være bra for andre. ingen kommer gjennom livet uten traumer, alle må utvikle seg selv og løsne flokene for å ha det godt med andre.

[lillevill]

Du merker at et forhold ikke fungerer når du setter grenser, og det ikke går, eller om personen ikke godtar grensene. Da er det ikke liv laga. Men respekterer personen grensene og utvikler seg, så kan det kanskje bli bra.

[PM75]

Enormt kontrollbehov, sjalu, ustabil i humøret og en egoistisk elsker.. det skal jammen meg en ekstrem lang liste med gode sider til for å veie opp for det der..hvis det i det hele tatt er mulig!! 

[Liveterspennende]

Her er det flere varsler allerede, og med en slik personlighet som du beskriver så kommer det enda flere. Beskytt deg selv og kom deg ut av dette forholdet.

Finn nå heller en som respekterer deg for den du er, og som vil deg godt.

[AnonymBruker]

Les om coveret narsissme. 

Om det ikke stemmer godt, så er dette uansett et destruktivt forhold for deg å være i. 

Anonymkode: af2e0...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Han er også åpen for at han bør snakke med psykolog igjen, og trenger hjelp med spesielt sjalusien og selvbildet sitt. 

Ts

Anonymkode: 1a124...f20

Åpen for er ikke nok. Som de sier, nesten får ikke presten på hesten.

Han må ta kontrakt og søke hjelp. Ellers kan han med så mye utløste problemer ikke være i et forhold.

Anonymkode: 79f08...2b3

[tangent]

Det spiller egentlig liten rolle hva slags mann han er. Det du må tenke på er jo hvordan han får deg til å føle og trives. Ikke alle kan passe med alle. Uansett om de er snille eller ikke. 

Men du sier du ikke er klar for brudd... Det jeg tenker du kan gjøre er å ha åpne kommunikasjonslinjer og være tydelig på dine behov. Si ifra at det ikke er greit at han lar dårlig humør gå ut over deg. Han får ta ansvar og trekke seg tilbake hvis han trenger til han er i bedre humør.

I utgangspunktet tenker jeg jo at han høres ut som en person du ikke har lyst til å dele livet med. Skjønner ikke hvorfor du har lyst til å slå deg til ro med dårlig sexliv og en humørsyk mann når det faktisk finnes folk som kan passe deg bedre.

[AnonymBruker]

Dump fyren.Virker jo spinnvill i hodet sitt.

Anonymkode: c625a...0ea

[AnonymBruker]

Jeg dater også en "vanskelig" mann med en del av de samme trekkene du beskriver. Jeg var heller ikke ferdig med ham etter 1 år ca. Men jeg lovte meg selv å gå om han ikke skjerpet seg. Han ble veldig mye bedre etter et drøyt år. Etter 2 år var han nesten en helt annen mann. Og det siste året har vi hatt det veldig fint. Skal sies at jeg satte ned foten, krevde og forventet endring av ham, i alt fra sexlivet til humøret til sjalu utbrudd. Skal man date en vanskelig person, må man være vanskelig selv. 

Anonymkode: 79f08...2b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har datet en mann nå i nesten et år, der jeg den siste tiden har innsett at han kanskje ikke er så bra som jeg først trodde. Og nå er jeg faktisk litt bekymret for om han kan være en alvorlig giftig person, eller om tidligere erfaringer i livet hans har laget problemene hans. 

Fra starten av har jeg skjønt han har veldig dårlig selvfølelse, ved at han snakker seg selv ned konstant. Snakker ned sitt eget utseendet, han mener han har liten kuk osv. Dette sier han fordi andre jenter har sagt det, hevder han. At jeg er alt for fin for han kan han si. 

Han har enormt kontrollbehov og er sjalu, dette så jeg ikke noe av i starten, men nå kan han finne på å dikte opp situasjoner når vi har vært fra hverandre for å se om jeg bekrefter det. Han spør minst 2 ganger i uken om jeg ligger med andre eller hvem jeg skriver med på telefon. Likevel skjønner han at han ikke kan holde på sånn når jeg sier det, og tar det til seg. 

Selv måtte jeg forklare til han i starten at jeg ikke synes det er ok at han har masse jenter på snap han gir oppmerksomhet til. Jeg tror ikke han har vært fysisk utro, men jeg tror han liker oppmerksomhet (han er veldig kjekk og "alle" kjenner han der vi bor). 

Han er ekstremt opp og ned i humør. På samme dag kan han være kjærlig og kontaktsøkende og snill, neste er han mutt og stille, neste er han irritert uten å si noe der han smeller med dører og uforsiktig med verktøy og ting. 

Han har fra starten av konstant snakket om eksen sin, som han kaller en heks og psyko, han mener hun slo han, var ekstremt sjalu og skulle sjekke telefon, og at hun var utro med en kompis av han. Flere av kompisene han har forsåvidt bekreftet denne historien.  

Jeg har hele tiden uttrykt at for meg er sex og intimitet noe veldig viktig for at forhold skal fungere, han har ikke det samme behovet. Likevel har vi ok sex, men han tenner veldig på å "bunne meg" selv om jeg sier jeg ikke liker det og det er vondt. Han er lite interessert i å gi meg orgasme eller ha forspill selv om jeg har sagt jeg savner dette, og når han først gjør det handler det mest om at jeg skal komme for at han skal føle seg bra... nå er sex blitt et så irritert tema at jeg har mistet mye av lysten, da han er lei av at jeg utrykker hva jeg ønsker og savner. Jeg er blitt mye avvist når jeg har tatt initiativ, selv før jeg har hintet noe også, der han kommer med "jeg er så sliten i kveld, så det blir ikke noe på deg". Han gir meg ofte følelsen av at det er plagsomt at jeg har lyst på han og fysisk kontakt. 

Men samtidig er han snill på den måten at han hjelper meg, hjelper andre og er sammenlignet med meg veldig uselvisk. Han spør om jeg vil ha noe når han er på butikken, han gjør ting for meg han vet jeg hater, han rydder og holder i stand og vi har mye felles interesser vi koser oss med. Han gir meg kompliment for ting der han synes jeg er søt, og han tuller mye (uten å være slem). Han bryr seg veldig om familie og venner, og savner ofte at jeg viser mer omsorg på måter jeg vet jeg kan fremstå kynisk. Og jeg vet selv jeg kan være ganske ego, så jeg skjønner jo at jeg er heller ikke perfekt. Jeg synes ofte det er vanskelig å tilpasse meg andres ønsker feks, fordi jeg er selvstendig og veldig klar på hva jeg ønsker for meg selv og mitt liv. 

Han gikk et år til psykolog etter bruddet med sist eks, og snakker positivt om terapi. Han har også en annen eks han var sammen med i mange år, der de skiltes som venner, og han har aldri sagt noe vondt om henne. Alle jeg har møtt som kjenner han, snakker bare positivt om han. 

Beklager langt innlegg, men jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal gjøre eller tro om han, og setter pris på innspill på hva jeg evt kan gjøre videre. Jeg er ikke klar for å gjøre det slutt enda. 

Anonymkode: 1a124...f20

Alle jeg møtte mens jeg var sammen med eksen snakket positivt om han. Først etter brudd så får jeg vite at det ikke er så mye positivt å si. De bare ville ikke stå i en vanskelig situasjon om jeg konfronterte han. 

Anonymkode: 64ff1...755

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg dater også en "vanskelig" mann med en del av de samme trekkene du beskriver. Jeg var heller ikke ferdig med ham etter 1 år ca. Men jeg lovte meg selv å gå om han ikke skjerpet seg. Han ble veldig mye bedre etter et drøyt år. Etter 2 år var han nesten en helt annen mann. Og det siste året har vi hatt det veldig fint. Skal sies at jeg satte ned foten, krevde og forventet endring av ham, i alt fra sexlivet til humøret til sjalu utbrudd. Skal man date en vanskelig person, må man være vanskelig selv. 

Anonymkode: 79f08...2b3

Hvor mye motstand fikk du da? Jeg setter ofte ned foten, og er tydelig på hva jeg ikke synes er greit. Vi var nær ved å gjøre det slutt også, når jeg var dritlei av å bli avvist og humøret hans spesielt, da tok han seg skikkelig sammen og var fantastisk i 2-3 uker, er fortsatt bedre nå enn før vi hadde nesten-brudd, men ser han sklir litt tilbake på enkelte områder. Jeg får ofte denne "ja, nå er det min skyld igjen" og "alt er min skyld" om jeg sier fra. Han sier han har snakket med fastlegen om psykolog, og skulle bli kontaktet ang det ift venteliste, men at han ikke har hørt noe. Når jeg maser om det, sier han at hans problemer ikke går utover meg nå når han har skjerpet seg, men de gjør jo fortsatt det. 

Jeg har tenkt til å gi han litt mer tid uansett, da jeg vet han har det i seg å være den beste versjonen av seg selv, og jeg tror han virkelig ville blomstret om han fikk snakket med psykolog på nytt og fokuserer mer på å trene for å øke egen selvfølelse (som han også sier seg enig i). 

Ts

Anonymkode: 1a124...f20

[AnonymBruker]

Takker andre for innspill, jeg har allerede sånne tanker selv. Og vil aldri bli værende i noe over tid som ikke er 80% bra av tiden vi er sammen. 

Ts

Anonymkode: 1a124...f20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Han sier han har snakket med fastlegen om psykolog, og skulle bli kontaktet ang det ift venteliste, men at han ikke har hørt noe. Når jeg maser om det, sier han at hans problemer ikke går utover meg nå når han har skjerpet seg, men de gjør jo fortsatt det. 

Du vet jo at det går ut over deg. Det er uansett ikke opp til han å bestemme om dette forholdet er bra for deg. Om han bruker dette som en unnskyldning for å utsette terapi, så får du kreve at han purrer, og at han skal bevise at han er satt på evt venteliste. Er han ikke levendes med i ventetiden, så er du ikke forpliktet til å bli i forholdet. Det er ingen menneskerett å ha kjæreste. Du kan backe ut når som helst. DU bestemmer hvilken oppførsel du skal finne deg i. Og hvis andre plager deg og ikke slutter med det (uansett om de har "god grunn"), så er det lov å ta avstand fra denne personen. Avslutte relasjonen.

Anonymkode: 80374...0fb

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2022 den 11.19):

Han har hatt en tøff barndom med mye mobbing og mistet en foreldre til sykdom, så jeg vet han ikke har hatt det så lett.

Synd å si det siden det ikke er hans feil, men her er det varsellamper. Og måten han oppfører seg på tilsier at han sliter og vil fortsette å ta ting ut på deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2022 den 11.19):

jeg vet han ikke har hatt det så lett. 

Folk som ikke har hatt det så lett. Skal vi godta at de behandler oss på en måte vi ikke liker? Hvis han ikke klarer å oppføre seg pga fortiden, så må han bare godta at folk unngår han. Både vennskap, forhold og i arbeidslivet

Anonymkode: 80374...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor mye motstand fikk du da? Jeg setter ofte ned foten, og er tydelig på hva jeg ikke synes er greit. Vi var nær ved å gjøre det slutt også, når jeg var dritlei av å bli avvist og humøret hans spesielt, da tok han seg skikkelig sammen og var fantastisk i 2-3 uker, er fortsatt bedre nå enn før vi hadde nesten-brudd, men ser han sklir litt tilbake på enkelte områder. Jeg får ofte denne "ja, nå er det min skyld igjen" og "alt er min skyld" om jeg sier fra. Han sier han har snakket med fastlegen om psykolog, og skulle bli kontaktet ang det ift venteliste, men at han ikke har hørt noe. Når jeg maser om det, sier han at hans problemer ikke går utover meg nå når han har skjerpet seg, men de gjør jo fortsatt det. 

Jeg har tenkt til å gi han litt mer tid uansett, da jeg vet han har det i seg å være den beste versjonen av seg selv, og jeg tror han virkelig ville blomstret om han fikk snakket med psykolog på nytt og fokuserer mer på å trene for å øke egen selvfølelse (som han også sier seg enig i). 

Ts

Anonymkode: 1a124...f20

En del i starten. Men så innså jeg at det ikke fungerte fordi jeg ikke hadde rett indre innstiling. Jeg måtte tro på det selv, snakke om det som et selvfølgelig minimum og være streng, men ikke sint (jeg ble sint et par ganger men da rasende, ikke sånn gråtesint). 

Dette med alt er min skyld etc er en passiv-aggressiv/deprimert måte å snakke på. Jeg pleier alltid å svare at poenget ikke er å fordele skyld, men å samarbeide best mulig.

Jeg er VELDIG tydelig på at jeg opplever at hans problemer går ut over meg. Feks, jeg hører at du svarer meg kort og nebbete, har jeg gjort deg noe, eller er du bare trøtt nå? 

Det er bra å se potensialet i folk men de må også vise i praksis at de kan endre seg og prioritere det som er viktig. Feks angående psykolog hadde jeg satt en timeline og at etter det bør han gå privat om han ikke får time hos offentlige. 

Anonymkode: 79f08...2b3

[Troyamin]

Les innlegget ditt som om det skulle vært din beste venninne som har skrevet dette til deg. Hva ville du svart henne?