Nå er jeg på bunnen!

[AnonymBruker]

Jeg får virkelig ikke til noen ting! Jeg mistrives på jobb, passer virkelig ikke inn sosialt…jeg står på med å ta meg av hus barn, men får bare dritt fra mannen,  «vennene» har jeg ikke hørt fra på lenge…jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Dette holder jeg ikke ut! Hvordan endte det opp sånn?! 

Flere som har hatt det sånn og som har råd eller oppløftende ord? Jeg har bare lyst til å grave meg ned og aldri komme fram igjen😞

Anonymkode: 7cc98...7a5

[AnonymBruker]

Eneste rådet jeg har er det samme som til meg selv: gå til legen og fortell hvordan det står til. Men selv klarer jeg det ikke for jeg er redd leger (sosial angst).  Jeg tar én dag om gangen og prøver holde ut, til jeg moter meg opp til å gå til legen. Kanskje livet blir verdt å leve en gang i fremtiden. 

Anonymkode: 91c59...322

[AnonymBruker]

Off.. Det her kunne jeg ha skrevet. Akkurat likt her. Jeg går bare å drømmer om at «noe» må skje. Noe fint som tar livet mitt i en ny retning. Er teit å gå å drømme sånn.. Ingenting skjer jo. 
 

Jeg har tatt noen valg i livet som gjør at det er vanskelig. Hvorfor valgte jeg å bli barnehagelærer? Sinnsykt stress på jobb, dårlig arbeidsmiljø og elendig lønn. 
 

Og jeg og mannen har det ikke bra sammen. Går i parterapi. Har tre nydelige barn da. 
 

Mine venner har jeg mistet kontakten med. Og noen er døde. Det er vanskelig å holde kontakten med folk. 
 

Du er i alle fall ikke alene. Livet blir ikke alltid som vi har drømt om ♥️

Anonymkode: 023cf...7ea

[AnonymBruker]

Man holder ut, for barna. Ekstra tøft pga økonomiske nå, men man står i det og kommer seg gjennom dette også. Ta en dag ad gangen. 

Anonymkode: b2df5...c22

[AnonymBruker]

Hadde det ganske likt som deg, om mulig litt verre. Dro til legen. Ble sykemeldt. Gikk også fra mannen. 

Anonymkode: 252a5...41f

[tussi84]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg får virkelig ikke til noen ting! Jeg mistrives på jobb, passer virkelig ikke inn sosialt…jeg står på med å ta meg av hus barn, men får bare dritt fra mannen,  «vennene» har jeg ikke hørt fra på lenge…jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Dette holder jeg ikke ut! Hvordan endte det opp sånn?! 

Flere som har hatt det sånn og som har råd eller oppløftende ord? Jeg har bare lyst til å grave meg ned og aldri komme fram igjen😞

Anonymkode: 7cc98...7a5

Du skriver at du ønsker å Grave deg ned, men helt ærlig hva gjør du selv for å bedre din hverdag? Mye av det du sier plager deg går det ann å gjøre endringer med.

1. Du trives ikke på jobb. Nei ok, da bytter du jobb. Om du mistrives så mye på din nåværende jobb at du blir psykisk syk, så kan man få sykemelding evt. Mens du er sykemeldt søk nye jobber.

2. Du har ikke hørt fra vennene dine på lenge. Vel? Har du prøvd å ta kontakt med dem da, for en prat eller finne på noe? Du kan ikke forvente at de skal være tankelesere så ta kontakt selv!

3. Du får bare dritt av mannen. Her må du sette foten ned og fortelle han at slik oppførsel ikke er greit. Om det ikke blir bedring, så går du fra han. Da slipper du å få så mye dritt. Eneste negative er at dere må dele omsorg for barna, men kanskje du selv får det bedre?

...

Hvis du ønsker endringer så må du ta tak i din situasjon selv. Vi har selv et ansvar for å skaffe et harmonisk liv, det kan ingen andre gjøte for oss.

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (8 timer siden):

Du skriver at du ønsker å Grave deg ned, men helt ærlig hva gjør du selv for å bedre din hverdag? Mye av det du sier plager deg går det ann å gjøre endringer med.

1. Du trives ikke på jobb. Nei ok, da bytter du jobb. Om du mistrives så mye på din nåværende jobb at du blir psykisk syk, så kan man få sykemelding evt. Mens du er sykemeldt søk nye jobber.

2. Du har ikke hørt fra vennene dine på lenge. Vel? Har du prøvd å ta kontakt med dem da, for en prat eller finne på noe? Du kan ikke forvente at de skal være tankelesere så ta kontakt selv!

3. Du får bare dritt av mannen. Her må du sette foten ned og fortelle han at slik oppførsel ikke er greit. Om det ikke blir bedring, så går du fra han. Da slipper du å få så mye dritt. Eneste negative er at dere må dele omsorg for barna, men kanskje du selv får det bedre?

...

Hvis du ønsker endringer så må du ta tak i din situasjon selv. Vi har selv et ansvar for å skaffe et harmonisk liv, det kan ingen andre gjøte for oss.

Helt ærlig så gjør jeg veldig mye!

Jeg har gått til legen, men de mente ikke at det var noen hensikt i sykemelding. Så jeg går i terapi.

Jeg har gjort masse for å ta vare på venner, men når man merker at det bare er enveis, så gir man litt opp etterhvert.

Og angående mannen min, så er ikke han en nikkedukke jeg kan si «nå skal du høre» til. Men tro meg, vi har snakket mye!

Og - jeg har byttet jobb for ikke lenge siden. Men det å bytte jobb er en stor psykisk påkjenning som jeg ikke er i stand til å takle nå. Derfor prøver jeg og prøver jeg, og håper det skal bli bedre.

Og siden problemet mitt er at jeg er ensom, så ser jeg ikke hvordan det å begynne i enda en ny jobb med ukjente mennesker, gå fra mannen og sitte annenhver uke helt alene skal hjelpe…!

Anonymkode: 7cc98...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hadde det ganske likt som deg, om mulig litt verre. Dro til legen. Ble sykemeldt. Gikk også fra mannen. 

Anonymkode: 252a5...41f

Har du det bedre nå da? Hvorfor?

Anonymkode: 7cc98...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Off.. Det her kunne jeg ha skrevet. Akkurat likt her. Jeg går bare å drømmer om at «noe» må skje. Noe fint som tar livet mitt i en ny retning. Er teit å gå å drømme sånn.. Ingenting skjer jo. 
 

Jeg har tatt noen valg i livet som gjør at det er vanskelig. Hvorfor valgte jeg å bli barnehagelærer? Sinnsykt stress på jobb, dårlig arbeidsmiljø og elendig lønn. 
 

Og jeg og mannen har det ikke bra sammen. Går i parterapi. Har tre nydelige barn da. 
 

Mine venner har jeg mistet kontakten med. Og noen er døde. Det er vanskelig å holde kontakten med folk. 
 

Du er i alle fall ikke alene. Livet blir ikke alltid som vi har drømt om ♥️

Anonymkode: 023cf...7ea

❤️

Anonymkode: 7cc98...7a5

[tussi84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt ærlig så gjør jeg veldig mye!

Jeg har gått til legen, men de mente ikke at det var noen hensikt i sykemelding. Så jeg går i terapi.

Jeg har gjort masse for å ta vare på venner, men når man merker at det bare er enveis, så gir man litt opp etterhvert.

Og angående mannen min, så er ikke han en nikkedukke jeg kan si «nå skal du høre» til. Men tro meg, vi har snakket mye!

Og - jeg har byttet jobb for ikke lenge siden. Men det å bytte jobb er en stor psykisk påkjenning som jeg ikke er i stand til å takle nå. Derfor prøver jeg og prøver jeg, og håper det skal bli bedre.

Og siden problemet mitt er at jeg er ensom, så ser jeg ikke hvordan det å begynne i enda en ny jobb med ukjente mennesker, gå fra mannen og sitte annenhver uke helt alene skal hjelpe…!

Anonymkode: 7cc98...7a5

Du nevner jo hovedproblemet ditt da, du føler deg ensom. Kunne det vært muligheter for deg å bli kjent med noen nye mennesker utenom jobb? Feks at du begynner på noe som interesserer deg hvor du kan treffe andre mennesker? Prøvd ut venner grupper på fb? Hva med å bli kjent med foreldrene til barna dine? Kan det være mulig å bli venner med noen på den måten?

Og hvor mye sosial omgang trenger du for at du ikke skal føle deg ensom? 

 

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 time siden):

Du nevner jo hovedproblemet ditt da, du føler deg ensom. Kunne det vært muligheter for deg å bli kjent med noen nye mennesker utenom jobb? Feks at du begynner på noe som interesserer deg hvor du kan treffe andre mennesker? Prøvd ut venner grupper på fb? Hva med å bli kjent med foreldrene til barna dine? Kan det være mulig å bli venner med noen på den måten?

Og hvor mye sosial omgang trenger du for at du ikke skal føle deg ensom? 

 

Jo, men jeg føler jeg har prøvd alt. Hadde en jobb hvor jeg endelig følte at jeg hørte hjemme og ble sett, men den finnes ikke lenger. Jeg ser at andre rundt meg får kontakt og danner vennskap, men for meg blir det bare på et overfladisk nivå. Har noen venner, men de bor et stykke unna. Jeg trenger nok litt jevnlig omgang med gode venner som jeg kan være meg selv med, og føre litt dypere samtaler med. Ikke bare sånn overfladisk prat. Det er bare så få jeg klarer å få sånn kontakt med😞

Anonymkode: 7cc98...7a5