Godtar jeg for mye? Eller er det meg?

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har vært sammen i åtte år. Vi har tre små barn sammen. Vi er selvsagt mye slitne og man kan vel ikke akkurat si at kjærligheten blomstrer om dagene.. men det er nok helt normalt når man har tre barn under 4 år. Men likevel har vi våres utfordringer og vi har vært på nippet noen ganger til å gå ifra hverandre. Eller jeg har vært veldig nære flere ganger.

Mannen min er (ofte) snill og flink med barna. Men det er mange ting som plager meg og jeg er usikker på om jeg skal fortsette pga dette. Skal sies at han har adhd og jeg vet ikke om det har mye med personligheten hans eller oppførselen hans å gjøre. Han er en skikkelig manne-mann. Han jobber hardt på jobb, og hvis han først gjør noe så gjør han det skikkelig. Han er for eksempel mye nøyere de få gangene i året han gidder å vaske gulv eller støvsuge.. men ellers er det for det meste jeg som må stå med nesten alt husarbeid, noe jeg ikke syntes er riktig. Han er glad i å lage mat, så middag lager han oftere enn meg. Men alt med rydding og vasking må jeg stå for, og klesvask.

Han har et temperament som skremmer meg av og til, og jeg har sagt ifra flere ganger at jeg har faktisk blitt redd. Han har aldri vært fysisk mot meg, men han kan rope høyt og slå i veggen/bordet. Skal sies at jeg fort kan brøle litt tilbake hvis jeg er sliten og syntes han er skikkelig urimelig. 

I kveld hadde vi en baby med vondt i magen, og vi måtte bysse og bære rundt for at han skulle roe seg. Jeg sliter med senebetennelse nok en gang, mest sannsynlig pga jeg bærer og styrer mye med ungene, derfor spurte jeg om ekstra hjelp i kveld fordi det er så vondt. Vi byttet på litt, men etterhvert satt han å vugget på vogna mens jeg ble sittende i sofaen og bare.. var sliten rett og slett. På dagen i dag hadde jeg skiftet delvis på sengen vår, men spurte om hjelp til dynetrekk pga senebetennelsen, men han er en mann som utsetter alt, hele tiden. Derfor begynte det å bli sent, og han lurte på om ikke jeg kunne opp å gjøre det mens babyen var rolig i vogna når han vugget. Jeg gikk bort til han og sa jeg kunne ta over vugginga, men rett før ble babyen mer urolig og ville ikke ligge der mer, så jeg tok hen opp og da klikka det helt for han. Han kjørte barnevogna hardt inn i veggen så et bilde falt ned fra veggen og knuste.. 
 

innspill? Hva gjør jeg?

 

 

 

 

 

Anonymkode: ddebb...213

[AnonymBruker]

Høres ut som min eks, men han jobbet hele tiden og var kun god pappa første året til han første. Alt skulle være på hans premisser. Han var fantastisk når jeg lot han gjøre som han ville. Et sykt temprament og jeg mistet til slutt både lyst og respekten for  han! Jeg og barna har det MYE bedre uten han i hus. Jeg tok alt av husarbeid og med barna, han var kun hjemom å lagde mat av og til å lekte med barna.  Hva sier han når du tar dette opp med han? At du blir utslitt av å ha alt ansvar og ang sinnet hans? 

Anonymkode: 164ec...410

[AnonymBruker]

Dere høres utslitne ut begge to. 3 barn på kort tid gjør meg svett bare av å lese om.

Anonymkode: ca9d1...40a

[AnonymBruker]

Som et barn som gikk rundt på eggeskall for å ikke trigge mine foreldre da jeg var liten så får jeg skikkelig vondt av barna deres.

Søk hjelp. Nå. 

Anonymkode: fb49a...c89

[Anonym/meg]

Det er ikke mange mnd siden jeg prøvde å gi han et ultimatum. Enten parterapi/søke hjelp på familievernkontoret eller skilsmisse. Han ville ingen av delene og ville heller prøve å løse det selv.. har fortalt mange ganger at sinne hans ikke er ok, jeg kan takle det alene til en viss grad men det er ikke akseptabelt at barna skal oppleve det. Jeg tror det eneste som kan redde oss er hjelp utenfra, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han med på det. 

Har vurdert å gå ifra han seriøst mange ganger. Men som jeg har sagt til han - det er ikke det at jeg ikke elsker han eller har følelser for han som er problemet. Hadde det vært det som var greia så hadde det jo ikke trengt å være så vanskelig.

Jeg tror en del henger igjen fra han sin oppvekst. Foreldrene hans kan krangle og rope til hverandre høylytt. Jeg er ikke vant med sånn roping og høylytt krangling fra min oppvekst. Foreldrene hans er heller ikke veldig empatiske og det er han heller ikke.. Det går ikke an å være syk og «sykemelding er for pyser» 

Det gjør så fryktelig vondt å tenke på å skulle gå fra han og alt jeg vil er at ting skal bli bedre, og jeg prøver å fortelle meg selv at det blir bedre. Vi er slitne, søvnmangel. Men blir det bedre? Og jeg er redd for å angre hvis jeg skulle ta steget. Jeg har skilte foreldre selv og jeg har alltid ønsket å gi barna mine den A4 familien.. 

TS

 

[AnonymBruker]

Dette er materiell og psykisk vold. Ring vo linjen på 116006 for noen å snakke med anonymt som kan dette her. Oppførselen er ikke akseptabelt og skader både deg og baby!

Anonymkode: 8097b...ad0

[~white lady~]

Du skriver han har adhd. Går han på medisiner?

Ellers så høres det forøvrig ut som om han har et sinnemestringsproblem. Om han ikke tar i mot hjelp for dette, så vil det påvirke ikke bare deg, men også ungene. Barn som vokser opp med sinte fedre (eller mødre) er lettere utsatt for psykiske problemer, samt at de ofte kopierer mønsteret og fører det videre i egne relasjoner. 

På hvilken måte vil han prøve å løse problemet selv?

[Anonym/meg]

~white lady~ skrev (3 minutter siden):

Du skriver han har adhd. Går han på medisiner?

Ellers så høres det forøvrig ut som om han har et sinnemestringsproblem. Om han ikke tar i mot hjelp for dette, så vil det påvirke ikke bare deg, men også ungene. Barn som vokser opp med sinte fedre (eller mødre) er lettere utsatt for psykiske problemer, samt at de ofte kopierer mønsteret og fører det videre i egne relasjoner. 

På hvilken måte vil han prøve å løse problemet selv?

Han har visst ikke den «hyper» delen, men lurer på om det er adhd uoppmerksom? Ble tidligere kaldt add. Nei, ingen medisiner. Finnes det noe for den typen?

Han har et sinnemestringsproblem tror jeg. Han har faktisk nevnt å ta kurs, men de har ikke den typen her vi bor. 
 

Godt spørsmål. Det er at vi har snakket om hva som plager hverandre med den andre og at vi skal prøve å bli bedre. Og han skal skjerpe seg på ting.. men syntes ikke det hjelper.

[AnonymBruker]

Anonym/meg skrev (31 minutter siden):

Det er ikke mange mnd siden jeg prøvde å gi han et ultimatum. Enten parterapi/søke hjelp på familievernkontoret eller skilsmisse. Han ville ingen av delene og ville heller prøve å løse det selv.. har fortalt mange ganger at sinne hans ikke er ok, jeg kan takle det alene til en viss grad men det er ikke akseptabelt at barna skal oppleve det. Jeg tror det eneste som kan redde oss er hjelp utenfra, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få han med på det. 

Har vurdert å gå ifra han seriøst mange ganger. Men som jeg har sagt til han - det er ikke det at jeg ikke elsker han eller har følelser for han som er problemet. Hadde det vært det som var greia så hadde det jo ikke trengt å være så vanskelig.

Jeg tror en del henger igjen fra han sin oppvekst. Foreldrene hans kan krangle og rope til hverandre høylytt. Jeg er ikke vant med sånn roping og høylytt krangling fra min oppvekst. Foreldrene hans er heller ikke veldig empatiske og det er han heller ikke.. Det går ikke an å være syk og «sykemelding er for pyser» 

Det gjør så fryktelig vondt å tenke på å skulle gå fra han og alt jeg vil er at ting skal bli bedre, og jeg prøver å fortelle meg selv at det blir bedre. Vi er slitne, søvnmangel. Men blir det bedre? Og jeg er redd for å angre hvis jeg skulle ta steget. Jeg har skilte foreldre selv og jeg har alltid ønsket å gi barna mine den A4 familien.. 

TS

 

Ehhhh...? 

Dette er da ikke et ultimatum. Et ultimatum hadde vært om du sa at enten blir han med til familievernkontoret eller så går du fra han.

Det du har gjort er å komme med et par forslag til ting han kunne gjøre om han hadde lyst.

Anonymkode: e6ce3...649

[~white lady~]

Anonym/meg skrev (1 minutt siden):

Han har visst ikke den «hyper» delen, men lurer på om det er adhd uoppmerksom? Ble tidligere kaldt add. Nei, ingen medisiner. Finnes det noe for den typen?

Han har et sinnemestringsproblem tror jeg. Han har faktisk nevnt å ta kurs, men de har ikke den typen her vi bor. 
 

Godt spørsmål. Det er at vi har snakket om hva som plager hverandre med den andre og at vi skal prøve å bli bedre. Og han skal skjerpe seg på ting.. men syntes ikke det hjelper.

Jeg har ikke medisinsk bakgrunn og kan derfor ikke uttale meg om medisiner mot ADD, men vil tro det finnes. Det må han sjekke med legen sin.

Han er villig til å gå på kurs, det er jo bra! 

Mulig noe er aktuelt her?

https://bufdir.no/Familie/Kurs/?coursetype=&region=&_gl=1*xkkjq0*_ga*NTczMzYxNzAxLjE2NjYxMTcxOTI.*_ga_E0HBE1SMJD*MTY2NzUxNTc3OS44LjEuMTY2NzUxNTg3MC4wLjAuMA..

Hvis ikke så er familievernkontoret er fin plass å starte. Det er gratis, og familier med barn blir prioritert. De kan også veilede dere/han videre.

[AnonymBruker]

Man prøver ikke å gi noen et ultimatum, man gjør det eller ikke. Og det de velger, får konsekvenser. 

Anonymkode: ca9d1...40a

[Anonym/meg]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Ehhhh...? 

Dette er da ikke et ultimatum. Et ultimatum hadde vært om du sa at enten blir han med til familievernkontoret eller så går du fra han.

Det du har gjort er å komme med et par forslag til ting han kunne gjøre om han hadde lyst.

Anonymkode: e6ce3...649

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man prøver ikke å gi noen et ultimatum, man gjør det eller ikke. Og det de velger, får konsekvenser. 

Anonymkode: ca9d1...40a

Beklager. Ordla meg feil da. Jeg ga han noen forslag. 

[Anonym/meg]

~white lady~ skrev (22 timer siden):

Jeg har ikke medisinsk bakgrunn og kan derfor ikke uttale meg om medisiner mot ADD, men vil tro det finnes. Det må han sjekke med legen sin.

Han er villig til å gå på kurs, det er jo bra! 

Mulig noe er aktuelt her?

https://bufdir.no/Familie/Kurs/?coursetype=&region=&_gl=1*xkkjq0*_ga*NTczMzYxNzAxLjE2NjYxMTcxOTI.*_ga_E0HBE1SMJD*MTY2NzUxNTc3OS44LjEuMTY2NzUxNTg3MC4wLjAuMA..

Hvis ikke så er familievernkontoret er fin plass å starte. Det er gratis, og familier med barn blir prioritert. De kan også veilede dere/han videre.

Tusen takk❤️

[Anonym/meg]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Dere høres utslitne ut begge to. 3 barn på kort tid gjør meg svett bare av å lese om.

Anonymkode: ca9d1...40a

Ja, skal ikke legge skjul på at det er slitsomt.. 

[Anonym/meg]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette er materiell og psykisk vold. Ring vo linjen på 116006 for noen å snakke med anonymt som kan dette her. Oppførselen er ikke akseptabelt og skader både deg og baby!

Anonymkode: 8097b...ad0

Syntes det er vanskelig å vite hvor grensen går, på psykisk vold. Når jeg googler det kommer det opp ganske heftige ting og føler ikke han treffer på så mange av punktene.. 

[AnonymBruker]

Anonym/meg skrev (15 timer siden):

Syntes det er vanskelig å vite hvor grensen går, på psykisk vold. Når jeg googler det kommer det opp ganske heftige ting og føler ikke han treffer på så mange av punktene.. 

Det trenger ikke å kvalifisere til psykisk vold for at forholdet ikke er greit for deg. Om du ikke har det godt, så er grensa nådd. Så må dere enten jobbe med det for å få det bedre, eller så må dere gjøre det slutt.

Anonymkode: df246...669

[AnonymBruker]

Og(!!) det trenger ikke å være HANS feil det som er dumt for at du skal få "lov" til å gjøre det slutt. Om han sier at alt er din feil, så kan du likevel gjøre det slutt fordi du ikke har det bra i forholdet.

Anonymkode: df246...669

[AnonymBruker]

Ikke for å være slem, men ønsker å beskrive en normal og oppegående mann som bryr seg om familien. Vi har vært sammen i 20 år. 

Er jeg syk eller sliten vet han ikke hva godt han kan gjøre, og da tar han unna alt han kan for å avlaste. Det hender han ikke ser ting, eller det er ting jeg ikke liker, da er han alltid åpen for å lytte, og gjøre endringer. Det hender vi kan ha en opphetet diskusjon, men aldri, virkelig aldri, har han bedrevet materiell vold, og om han ser jeg blir lei meg i stedet for å fyre tilbake så demper han stemmen umiddelbart. I og med at vi jobber like mye utenfor hjemmet har vi også delt alle oppgavene i hjemmet likt mellom oss, men har vi ekstra tid tar vi gjerne unna den andres oppgaver også. Uansett hvor sliten eller utafor han har vært så holder han alltid masken foran barna slik at de opplever en stabil pappa.

Anonymkode: ee374...ddc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke for å være slem, men ønsker å beskrive en normal og oppegående mann som bryr seg om familien. Vi har vært sammen i 20 år. 

Er jeg syk eller sliten vet han ikke hva godt han kan gjøre, og da tar han unna alt han kan for å avlaste. Det hender han ikke ser ting, eller det er ting jeg ikke liker, da er han alltid åpen for å lytte, og gjøre endringer. Det hender vi kan ha en opphetet diskusjon, men aldri, virkelig aldri, har han bedrevet materiell vold, og om han ser jeg blir lei meg i stedet for å fyre tilbake så demper han stemmen umiddelbart. I og med at vi jobber like mye utenfor hjemmet har vi også delt alle oppgavene i hjemmet likt mellom oss, men har vi ekstra tid tar vi gjerne unna den andres oppgaver også. Uansett hvor sliten eller utafor han har vært så holder han alltid masken foran barna slik at de opplever en stabil pappa.

Anonymkode: ee374...ddc

Hørtes bare ut som reaksjon fordi han er sliten. Noen blir sinte andre setter seg ned å gråter. Har selv grått mye i  småbarnfasen av mangel på søvn og hvile. Han har en jobb i tillegg. Så nei, han trenger ikke kurs. Dere trenger avlastning. 

Litt overmodig å gå på 3 barn på få år. Få hadde klart det uten å bli utslitt. 

Anonymkode: 9cf92...926

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hørtes bare ut som reaksjon fordi han er sliten. Noen blir sinte andre setter seg ned å gråter. Har selv grått mye i  småbarnfasen av mangel på søvn og hvile. Han har en jobb i tillegg. Så nei, han trenger ikke kurs. Dere trenger avlastning. 

Litt overmodig å gå på 3 barn på få år. Få hadde klart det uten å bli utslitt. 

Anonymkode: 9cf92...926

Nei. Bare nei. Du har jo et forvrengt bilde av hva som er normalt. 

Man bedriver ikke materiell vold fordi man er sliten. Man er ikke så drøy at partneren blir redd i krangler. 

Og man kjører i alle fall ikke en barnevogn så hardt inn i veggen at bilder faller ned, foran et barn, mulig to til, og en sliten kone. 

Anonymkode: ee374...ddc