Er det normalt at 1-åringer får SÅ heftige meltdowns?

[AnonymBruker]

Min jente på 14 mnd får så mange meltdowns. Det har vært sånn i flere mnd. Ikke like ille hver dag,men nesten.

I dag var det fordi hun ikke fikk lov til noe hun ville (klatre på en stol). Da blir hun så opprørt at jeg egentlig ikke klarer å roe henne. Hun hyler og kaster seg på gulvet, ruller rundt, vræler med ansiktet ned i gulvet. Er helt rød iansiktet og tårene triller. Hun spenner hele kroppen, og det føles ganske voldsomt, og ruller rundt og vet ikke hvor hun skal gjøre av seg. Når jeg prøver å gi henne fysisk kontakt eller holde henne nekter hun, kommer seg ut av armene mine, og er totalt vill på gulvet. Jeg sitter da bare rolig ved siden av og prater, viser forståelse og har rolig tonefall. Prøver å stryke henne på ryggen, og hvis hun roer seg litt så prøver jeg å distrahere med noe annet, men det fungerer sjelden å distrahere når hun er i den tilstanden. Jeg klarer aldri å roe henne uten at hun får smokk. Når hun får smokken, så klarer hun å roe seg nok til å ta imot trøsten. Da vil hun bli holdt og bært mens hun lener hodet mot meg og hikster. Og så går det over (i dag hadde vi flere sånne runder etterpå, da absolutt alt ble feil resten av dagen også.)

En sånn gråteøkt kan vare lenge, jeg prøver å roe henne uten smokk fordi jeg tenker at det er greit å avvenne smokk i slike situasjoner siden hun er over 1 år. Men som sagt så er det kun smokk som fungerer for å klare å komme ut av den følelsestilstanden. I dag varte det i 20 minutter med total vræling før jeg ga smokken. Hadde så lyst å klare å trøste henne uten smokk. Men jeg får det ikke til...

Jeg er ikke noe stressa i selve situasjonen. Bare tenker at jeg skal være tilstede for henne og være en rolig havn. Men kjenner jeg blir litt bekymra i ettertid.. jeg trodde dette var noe som kom når de ble litt større? Minner meg om 3åringene jeg kjenner. 

Jenta mi er ekstremt mammadalt og bor bare sammen med meg. Hun har alltid hatt mye seperasjonsangst fra meg, men nå går det fint å bli passa av andre, og barnehage. Sånt skjer aldri sammen med andre enn meg.

Er det normalt??

Anonymkode: 53b2d...cc3

[~white lady~]

Det er kanskje ikke så lenge siden hun begynte i barnehage?

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (6 minutter siden):

Det er kanskje ikke så lenge siden hun begynte i barnehage?

Nei, 2,5 mnd. Men nå er den stengt pga streiken. Hun har ikke vært der på en uke, hatt barnevakt av besteforeldre eller vært hjemme med meg.

Anonymkode: 53b2d...cc3

[~white lady~]

Dette er nok en kombinasjon av innestengte følelser som blant annet frykt for å ha blitt forlatt av deg (små barn har ikke noe begrep om tid. De vet ikke om du går for alltid, eller bare skal på jobb), i tillegg til et økende behov for autonomi, pluss manglende selvregulering.

Synes du gjør en flott jobb i å regulere henne! Men ikke prat til henne når hun er fullstendig dysregulert, vent til hun roer seg ned. Ikke uvanlig at de har behov for smokk, koseklut eller lignende for å regulere seg. Gi gjerne smokken i slike tilfeller, så kan du heller passe på å ikke ha den liggende lett tilgjengelig for henne til vanlig. 

At det kun er deg hun reagerer så voldsomt med, er ikke noe rart. Det er jo du som er hennes trygge havn, den hun kan stole fullt og helt på, og som alltid vil være der for henne uansett hvor "ufyselig" hun er. 

[AnonymBruker]

Ja følelsene er sterke og vises med de barna er trygge på. Hun høres ut som hun er litt sta og har egne meninger? Det er slitsomt men fortsett å være tålmodig🌸Det er kjempeslitsomt for barna å begynne i bhg så kan være sinne pga hun er sliten 

Anonymkode: 74075...152

[AnonymBruker]

Smokken er med på å regulere henne ja, veldig godt observert av deg! Du virker som en veldig oppegående mor som gjør det du skal. Ift smokken kan jeg anbefale deg å lese om selvobjekt innenfor utviklingspsykologi (Kohut), som beskriver hva slik som smokk og sutteklut gjør for barnet. Tenker det er helt ok med smokken jeg! Ift at du prøver å distrahere barnet; det kan du droppe, det føles bare hjelpsomt for deg men ikke barnet. Sett ord på følelsene. Det vil gi motsatt effekt; det føles ikke særlig hjelpsomt for deg men det vil hjelpe barnet i lengden! (Feks; ikke distraher, si heller «jeg skjønner at du ble lei deg for at du ikke fikk lovt å holde på med den stolen, og at du derfor reagerer slik du gjør. Det er lovt å være lei seg, men det er ikke alltid det passer å klatre i stolen. Kom så skal du få en klem av mammma» eller noe slikt)

Anonymkode: bf57c...5d5

[AnonymBruker]

Hvis smokk fungerer så hadde jeg bare brukt den jeg altså. Den hjelper henne med selvregulering og det kommer ikke til å vare for alltid, men noen ganger trenger man hjelpemidler. 

Anonymkode: f5753...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Min jente på 14 mnd får så mange meltdowns. Det har vært sånn i flere mnd. Ikke like ille hver dag,men nesten.

I dag var det fordi hun ikke fikk lov til noe hun ville (klatre på en stol). Da blir hun så opprørt at jeg egentlig ikke klarer å roe henne. Hun hyler og kaster seg på gulvet, ruller rundt, vræler med ansiktet ned i gulvet. Er helt rød iansiktet og tårene triller. Hun spenner hele kroppen, og det føles ganske voldsomt, og ruller rundt og vet ikke hvor hun skal gjøre av seg. Når jeg prøver å gi henne fysisk kontakt eller holde henne nekter hun, kommer seg ut av armene mine, og er totalt vill på gulvet. Jeg sitter da bare rolig ved siden av og prater, viser forståelse og har rolig tonefall. Prøver å stryke henne på ryggen, og hvis hun roer seg litt så prøver jeg å distrahere med noe annet, men det fungerer sjelden å distrahere når hun er i den tilstanden. Jeg klarer aldri å roe henne uten at hun får smokk. Når hun får smokken, så klarer hun å roe seg nok til å ta imot trøsten. Da vil hun bli holdt og bært mens hun lener hodet mot meg og hikster. Og så går det over (i dag hadde vi flere sånne runder etterpå, da absolutt alt ble feil resten av dagen også.)

En sånn gråteøkt kan vare lenge, jeg prøver å roe henne uten smokk fordi jeg tenker at det er greit å avvenne smokk i slike situasjoner siden hun er over 1 år. Men som sagt så er det kun smokk som fungerer for å klare å komme ut av den følelsestilstanden. I dag varte det i 20 minutter med total vræling før jeg ga smokken. Hadde så lyst å klare å trøste henne uten smokk. Men jeg får det ikke til...

Jeg er ikke noe stressa i selve situasjonen. Bare tenker at jeg skal være tilstede for henne og være en rolig havn. Men kjenner jeg blir litt bekymra i ettertid.. jeg trodde dette var noe som kom når de ble litt større? Minner meg om 3åringene jeg kjenner. 

Jenta mi er ekstremt mammadalt og bor bare sammen med meg. Hun har alltid hatt mye seperasjonsangst fra meg, men nå går det fint å bli passa av andre, og barnehage. Sånt skjer aldri sammen med andre enn meg.

Er det normalt??

Anonymkode: 53b2d...cc3

Her funket det bedre å ignorere litt. Vente litt og positivt avlede på noe annet. Feks rope ut engasjert se der da. Et ekorn. Eller spørre engasjert og overasket.  Men ialledager ligger du på gulvet. Hvorfor det da? Kan da ikke være godt å ligge der. Mye bedre å sitte på fanget. Osv.

Dikking her, førte kun til at problemet ble værre.  Pga oppmerksomheten de fikk ved å oppføre seg sånn.  I tillegg prøvde jeg å være veldig på med oppmerksomhet når de drev med noe bra. Mye av det som kommer av slik oppførsel er ønske om oppmerksomhet. Og da er det jo dumt om de får det kun da. 

De vil også bli frustrerte og gå i melt down ved å ikke gjøre seg forståtteller få til ting. Men da er det jo oppfordring  å prøve på ny til de får der til. 

Hadde noen herlige øyeblikk med sønnen som stadig skulle få til ting som ikke gikk an å få til.  Ble forbanna når han ikke fikk det til, enda mer forbanna når jeg sa det ikke gikk an. Etter litt hyl og skrik fikk jeg vist han hvorfor det ikke gikk an. Og de herlige uttrykkene da han forsto at det ikke gikk. Og at det så ut som at han da syntes hyling var bortkastet. Kan nok stemme med han i dag som voksen. Bruker ikke tid på ting som er bortkastet 🤣

Anonymkode: 0157b...686

[AnonymBruker]

Hadde glatt gitt smokken for å hjelpe henne å roe ned og føle seg trygg. Ikke noe vits å ta smokkeslutt-kampen i et meltdown. 

Anonymkode: 559e1...860

[myMa]

Vår jente hadde også en helt ekstrem periode kort tid etter at hun begynte i barnehagen. Hun var da drøyt 1,5 år. Det var gjerne på ettermiddagen da vi kom hjem. Skulle ingenting til før hun slang seg på gulvet og hylte og skrek seg varm og svett. Noen ganger sovnet hun av utmattelse. 

Hun var åpenbart sliten og trett og trengte hjelp til å roe ned etter barnehagen. Det som fungerte var å roe ned med kos på fanget et kvarter når vi kom hjem.  Middag fikk vente (og ble gjerne av den enkle varianten).

Ville gitt henne smokken og innført en liten kosestund med mamma  som forebyggende. Når tantrum er et faktum så synes jeg det virker som du gjør alt rett og er tålmodig.

Høres ut som dårlig timing med smokkeslutt når hun har en litt vanskelig periode nå. Ville ikke stresset med det. 

[Reign]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

og hvis hun roer seg litt så prøver jeg å distrahere med noe annet, men det fungerer sjelden å distrahere når hun er i den tilstanden.

Jeg synes du gjør veldig mye riktig, men jeg tenker du kan forsøke å unngå dette. Fortsett med å anerkjenne følelsene til barnet ditt, og la det rase fra seg. Sett deg i hennes sko, og se for deg hvor provosert du hadde blitt av forsøk på distraksjon fra noen når du var fly forbanna over noe.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! 

Kanskje jeg ikke skal være så restriktiv med den smokken, men bruke den som et hjelpemiddel slik at hun blir mottakelig for trøst. Hvertfall hvis hun ikke roer seg på et par minutter.

Når det kommer til distraksjon, så har jeg tenkt mye på dette. Det er ikke sånn at jeg prøver å distrahere med en gang hun blir opprørt. Jeg lar henne være sint/lei seg mens jeg anerkjenner det og prøver å trøste. Det forsøket på distraksjon kommer først etter 10-20 min med gråt,hvor hun viser tegn til å roe seg. Det kan være en pause i gråten på 10-20 sekunder hvor jeg tenker at det er en mulighet å hjelpe henne ut av den uregulerte tilstanden. Hvis dette "vinduet" ikke benyttes, så kommer hun på at hun er sint/trist, og den voldsomme gråten starter igjen. Dette er som sagt når hun ikke har hatt smokk, og gråteøktene ikke stopper. Så det er ikke sån at jeg ikke vil anerkjenne følelsen hennes, men at jeg vil vise henne at det går an å komme ut av det etter en stund,ved å få tankene ovet på noe annet. Har tidligere snakka med en psykolog på helsestasjonen som sa at barna ikke trengte å dvele i den vonde følelsen lenger enn nødvendig, at de trengte hjelp til å komme ut ved å tenke på noe annet - etter hvert. 

Når jeg tenker på meg selv i en sånn uregulert tilstand, så ville jeg også satt pris på en distraksjon ETTER en lang anerkjennelse. Hvis dere skjønner 😛

Hilsen ts

Anonymkode: 53b2d...cc3

[AnonymBruker]

myMa skrev (1 time siden):

Vår jente hadde også en helt ekstrem periode kort tid etter at hun begynte i barnehagen. Hun var da drøyt 1,5 år. Det var gjerne på ettermiddagen da vi kom hjem. Skulle ingenting til før hun slang seg på gulvet og hylte og skrek seg varm og svett. Noen ganger sovnet hun av utmattelse. 

Hun var åpenbart sliten og trett og trengte hjelp til å roe ned etter barnehagen. Det som fungerte var å roe ned med kos på fanget et kvarter når vi kom hjem.  Middag fikk vente (og ble gjerne av den enkle varianten).

Ville gitt henne smokken og innført en liten kosestund med mamma  som forebyggende. Når tantrum er et faktum så synes jeg det virker som du gjør alt rett og er tålmodig.

Høres ut som dårlig timing med smokkeslutt når hun har en litt vanskelig periode nå. Ville ikke stresset med det. 

Takk for tips! Vi gjør alltid dette etter barnehagen. Pupp og kos i sofaen, leking på gulvet, før jeg evt begynner på middag.

Nå har hun ikke vært i bhg på en stund pga streiken, men får slike utblåsninger likevel. Jeg kan gi en time i strekk med konstant nærhet og full oppmerksomhet, og selv ikke det er forebyggende...

Ts

Anonymkode: 53b2d...cc3

[Toyah]

Det er ikke unormalt.

Ganske voldsomt når det står på. Men det blir bedre. Vår yngste var helt ekstrem. Kunne ha raserianfall som varte i 1 time og det over bitte små ting. Det handler om at de ikke helt klarer å få uttrykt følelsene sine. Når det verbale språket blir bedre, kommer antagelig antall Meltdowns til å bli redusert. 

Her forsvant det i 3-4 år alderen, men har nå blitt erstattet med "isfront" 

[AnonymBruker]

Min 1-åring kan bli fly forbanna lik det du ts beskriver, dersom hun blir nektet noe. Det går vanligvis over innen noen få minutter da hun lett lar seg distrahere. Jeg synes dette høres ganske normalt ut.

Anonymkode: 64099...523

[AnonymBruker]

Ikke alle barn kommer med termostat på passe. Babyers eneste reaksjon er ulike måter å skrike på så lære seg ulike reaksjonsmønstre må læres og det går som oftest  lettere jo bedre språket blir.  Noen lærer aldri å reagere rolig på noe selv som voksne engang og har gjerne fått dårligere oppfølging som barn.
 

Anonymkode: b54bf...bb3