Nå er det så mange barn som har autisme, der de er nonverbal og what not. Hva skjer?

[cthulhu'lhu]

Vil tro den økte forekomsten av autisme er knyttet til det at vi fpr barn senere, forskning viser at særlig fars (og til og med bestefars) høye alder øker sjansen for autisme. https://nhi.no/familie/barn/bestefars-alder-kan-oke-risiko-for-autisme/

[Heydayotheinterweb]

Har du merket at inntil 1995 i USA og 2000 i Europa så var aldri kondensstriper flere kilometer lange?
Jeg vet jeg ikke er den eneste som husker det.
For å ikke nevne alt pisset de har i maten vår og den systematiske neddummingen som starter allerede i barnehagen.

Hey, you asked.
For jeg har også merket at før var det mindre unger som var autister, asbergers, ADHD etc etc

Endret 12. november 2022 av Heydayotheinterweb

[AnonymBruker]

Akkurat det med diagnosering ser jeg ikke som bevis, når det kommer til milde utgaver. For de fleste med barn med diagnose kan lett komme på hvem det er arvet av, selv om foreldre/besteforeldre/oldeforeldre ikke er diagnosert og helt sikkert er lykkelig uvitende selv om at de passer inn i et diagnosekriterie. Jeg har flere sånne i min familie. De har klart seg fint, og er godt likt. Men de har taklet foreldrerollen dårligere enn sin partner uten noen opplagt diagnose. Der har vært tilfeller av fysisk og psykisk vold som kanskje i dag ville blitt plukket opp, men som den gang ble feid under teppet. Og partner har kompensert som bare det. Mange med diagnoser mestrer jo over forventning på noen områder, og kan derfor bli hyllet feks på en arbeidsplass, mens de ikke mestrer balanse og det å fungere på flere ulike felt (som man bør når man har blitt forelder). 

 

 

Anonymkode: 0abac...61d

[Christina82]

Ryddet for helseskadelige råd og brukerdebatt. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2022 den 21.22):

Jeg tror det er fordi spekteret er blitt bredere og kravene i samfunnet høyere slik at mange som ikke fikk problemer før får problemer nå.

Vi har et barn med høytfungerende autisme, og jeg ser vi iallefall er 2 i familien som sansynligvis også har det (meg inkludert). Vi kommer nok aldri til å få diagnosen.

Kravene i skolen er høyere nå rundt gruppearbeid og egenvurdering. Før kunne man seile gjennom skolen ved å sitte passivt på bakerste rad og følge med på tavleundervisningen. For høytfungerende autismer fungerte dette ofte bra. Nå er det så mye krav til gruppearbeid, innleveringer i fellesskap osv som gjør at flere som hadde klart skole før nå faller utenfor. 
Det blir problematisert at barnet mitt snakker til bare de hun er trygge på, men dette gjorde jeg selv når jeg var liten. Det er nok mer det at normalområdet har blitt mye mer snevert.

Anonymkode: f90e5...6ad

DETTE!

Min datter har nettopp fått aspergerdiagnosen, som tenåring. Det er mye vanskeligere for henne på skolen enn det var for meg, selv om jeg muligens også ville fått samme diagnose i dag. Jeg kunne sitte bakerst og høre og gjøre det bra på alle prøver, ramse opp alt det læreren har sagt, huske alle detaljer, og svare riktig. Nå er det så mye fritt på skolen, fri aktivitet, mer gruppearbeid enn egenarbeid, osv osv, og hun blir rett og slett usikker på hva det er hun skal gjøre.

Jeg skulle ønske det var flere tilbud enn den offentlige skolen, slik at de elevene som ønsker en annen type skole kan få velge det. Men i Norge skal alt være likt, og alle skal presses inn i samme form. Det fører til at mange, vil tro de aller fleste, av aspergerbarna får skolevegring, selv om de ofte er veldig kunnskapsrike og har stor læringskapasitet.

Anonymkode: ca1bf...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

DETTE!

Min datter har nettopp fått aspergerdiagnosen, som tenåring. Det er mye vanskeligere for henne på skolen enn det var for meg, selv om jeg muligens også ville fått samme diagnose i dag. Jeg kunne sitte bakerst og høre og gjøre det bra på alle prøver, ramse opp alt det læreren har sagt, huske alle detaljer, og svare riktig. Nå er det så mye fritt på skolen, fri aktivitet, mer gruppearbeid enn egenarbeid, osv osv, og hun blir rett og slett usikker på hva det er hun skal gjøre.

Jeg skulle ønske det var flere tilbud enn den offentlige skolen, slik at de elevene som ønsker en annen type skole kan få velge det. Men i Norge skal alt være likt, og alle skal presses inn i samme form. Det fører til at mange, vil tro de aller fleste, av aspergerbarna får skolevegring, selv om de ofte er veldig kunnskapsrike og har stor læringskapasitet.

Anonymkode: ca1bf...1bc

Nettopp. Denne hypersosiale formen for å lære på fungerer dessverre ikke for en andel av barna og derfor får man diagnoser og uro. Vi burde annerkjenner et større normalspekter hos barna istedet for å presse de inn i en situasjon som de ikke takler.

Anonymkode: f90e5...6ad

[AnonymBruker]

Jeg jobber som spesialpedagog og er forundret over alle diagnosene. Ser ingen sammenheng i den ene elevens adhd til den andre, samme med aspberger og andre innenfor lett autisme-spekteret. Eneste sammenhengen jeg ser klart er at de ofte kommer fra trøblete hjem og eller er under barnevernets regi. Opplever at de har ulike sider, og noen som ikke fungerer i et sosialt miljø fungerer veldig bra med de voksne, eller vis versa. Lærer godt i noen settinger, f. eks gjennom praktiske oppgaver fremfor ved tavleundervisning/ forelesning. Eller at det er noe som interesserer dem.  Jeg tror egentlig skolen er feilen, ikke elevene. Skolen er for firkantet. Og de som ikke passer inn i tradisjonelle klasserom har en diagnose. Tja. Vet ikke jeg… 

Anonymkode: 6f3cb...ae8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2022 den 12.55):

Jeg hører om så mange barn som har autisme, der mange er nonverbale, der de utagerer, får "meltdowns" i alle aldre, til og med når de blir store. Disse får spesialopplæring på skolen, har som oftest en egen person som følger ungen 1-1 da det trengs for at ungen skal ha det bra, og ikke utagerer voldelig på andre elever.

De må tas hensyn til uansett, og stakkars de andre "normale" barna som foreldrene har fått. Men vent! Disse foreldrene har fått flere med enten autisme eller ADHD eller begge deler. Hvordan klarer de å overleve??

Hva er grunnen til at så mange barn i vårt samfunn rammes av det?

Disse har også ofte tilleggsdiagnoser. Som psykisk utviklingshemming, epilepsi og andre ting. Hva skjedde? Det var IKKE så mange før. Men nå leser og opplever veldig ofte barn med autisme.

Og hva skjer videre med disse barna? Hvordan skal de klare seg i hverdagen, hvordan blir deres voksenliv? Og hvordan skal foreldre klare denne byrden?

For det er det er. En byrde. En får et barn som liksom skal være som andre barn, men så trenger barnet foreldre på småbarnsnivå hele livet. Det var jammen ikke det man så for seg da man ung og forelsket ble gravid!

 

Anonymkode: a58f9...28d

Hva vil du fram med dette innlegget? 
 

Det virker som du er veldig dømmende ovenfor barn med utfordringer og diagnoser. 
Som mamma til en gutt med autisme så ble jeg veldig provosert av dette innlegget. 
 

De er flinkere i dag å avdekke autisme/adhd osv enn før. Vær glad for at de får hjelp tidlig. Tidlig hjelp fører til at de kan bli velfungerende voksne en dag. 
 

Far til sønnen min fant ikke ut at han hadde autisme før ungene hans fikk diagnosen. Da først forstod han at det måtte være noe som kom fra han. 

Anonymkode: 705c1...809

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2022 den 13.06):

Har du grunnlag for å mene det?

Anonymkode: a58f9...28d

Ja, jeg fikk ikke diagnosen før i fjor, da jeg var 40. Da har jeg gått inn og ut av dps i nesten 20 år med mange forskjellige diagnoser. 

Jeg har hatt et helt forferdelig liv pga dette. Jeg har aldri fått startet på livet mitt. 

Var stum som barn og veldig redd inni meg, men samtidig snill og pliktoppfyllende. Klarte ikke uttrykke følelser muntlig. Bar alt det vonde inni meg gjennom barne og tenårene. Gikk og led i det stille med mye angst og depresjon. Ønsket å ta livet mitt hele tiden. Lærerne og andre voksne var bekymret, men de tenkte at det ville gå over da jeg ble voksen. 

Jeg følte en trygghet i å gå i samme klasse gjennom barneskolen og ut vidergående. Jeg kommer fra en stort tettsted/liten by. Men da vi avsluttet vgs falt den trygge verden min sammen og jeg ville bare stenge meg inne på rommet mitt for alltid. Jeg fikk aldri begynt på livet. 

Det er helt forferdelig at jeg har måtte gå og slite gjennom 20-og 30-årene på denne måten og ingen hadde kompetanse eller kunnskap om kvinner med asperger.

Jeg ble utredet en gang da jeg var 29 år, men siden jeg ikke var som de mannlige stereotypiske aspergerne kunne jeg ikke ha asperger ifølge spesialisten på dps. 

Testen og spesialisten feilet meg siden jeg er kvinne med asperger og jeg måtte slite meg gjennom 30-årene. 

Det året jeg ble 40 ble jeg endelig sett, hørt og forstått og fikk diagnosen på dps, og de forstod også hvor sterk angst jeg hadde. 

Så, det er mange udiagnostiserte aspergere der ute, mange kvinner, som sliter med livet og lider i det stille. 

Anonymkode: d24e2...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva vil du fram med dette innlegget? 
 

Det virker som du er veldig dømmende ovenfor barn med utfordringer og diagnoser. 
Som mamma til en gutt med autisme så ble jeg veldig provosert av dette innlegget. 
 

De er flinkere i dag å avdekke autisme/adhd osv enn før. Vær glad for at de får hjelp tidlig. Tidlig hjelp fører til at de kan bli velfungerende voksne en dag. 
 

Far til sønnen min fant ikke ut at han hadde autisme før ungene hans fikk diagnosen. Da først forstod han at det måtte være noe som kom fra han. 

Anonymkode: 705c1...809

Ja, jeg fikk ikke asbergerdiagnosen før ifjor, da jeg var 40, og hele livet mitt ble ødelagt pga feildiagnostisering. Har vært inn og ut av dps i 20 år, og det har vært en stor lidelse. 

Synd se ikke forstod hva kvinners med asperger var før nylig. Jeg hadde nok hatt et mye bedre liv om jeg fikk diagnosen som barn eller som 20-åring. Da ville jeg blitt sett, hørt og forstått på en riktig måte.

Jeg er glad jenter blir fanget opp tidligere idag, for jeg unner ingen å gå igjennom det jeg har gått igjennom psykisk og mentalt. 

Anonymkode: d24e2...bca

[FruR]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2022 den 13.12):

https://tidsskriftet.no/2019/10/originalartikkel/diagnostisering-av-autismespekterforstyrrelser-hos-barn-i-norge

Her viser de til at det har vært sterk økning innen autisme siden 1990-tallet

Andelen barn som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelser har økt sterkt siden 1990-årene, både i Norge og andre land. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.

Anonymkode: a58f9...28d

Det er et økt antall som  diagnoseres . Men det betyr ikke nødvendigvis at autistene har økt i antall , kan bety at flere gikk udiagnosert før . 

Endret 22. november 2022 av FruR

[AnonymBruker]

Dette er flerdelt. Og jeg orker ikke finne kilder akkurat nå. 

Men det er nok ikke flere.  Eller, flere får diagnose, men da er det de som er høyt fungerende, som nå får diagnose, men som ikke har fått det tidligere. Det har skjedd en veldig forandring i hvor "alvorlig" det skal være før man får diagnose. Og den utviklingen er der enda. 

De som er hardt rammet av autisme, det er ikke flere av dem. Men de er mer synlige, tror jeg? Jeg kan ta ungdomsskolen mine barn går på, det er 450 elever ca, og det er TO elever som har såpass "kraftig" autisme, at de har behov for 1-1 hele tiden. (Jeg vet det ettersom den ene er min sønn, og jeg har god oversikt over hva som skjer på base-delen av ungdomsskolen). 

2 av 450 elever er ikke mange. Men det er jo selvsagt mange flere som er mer høyt fungerende, alt fra at de trenger støtte i noen timer, til at de ikke trenger støtte i det hele tatt. 

Og jeg vet at jeg bruker helt feil ord her, men jeg skylder på at jeg fortsatt har tåke-hode etter korona.

Men det er ikke flere som har autisme, men det er flere som blir oppdaget. Samt at de er mer synlige, pga felles-skolen. Og de "tunge" autistene er det ikke så veldig mange av. Begge de to på vår ungdomsskole snakker og kommuniserer, men trenger noen som følger med, da de suller seg bort. 

Jeg har vært aktiv i autismeforeningen og møtt MANGE. Jeg tror jeg har møtt 2-3 stykker de siste 15 årene som ikke har språk. Min sønn var non-verbal frem til han var 4-5 år, da løsnet det plutselig. 
Som barnehageunge så vi for oss en gutt som trengte 1-1 hele døgnet, om ikke 2-1 når han ble eldre. Nå lager han mat selv, kan handle litt selv, vasker klær, dekker bord, henter ved, takler alt med personlig hygiene etc helt uten problemer. Så nå ser det ut som om han kan greie seg med personale i nærheten. Men han leser ikke, og skriver ikke, og det stopper jo endel muligheter når det gjelder jobb og utdanning. 
Men det er en mye mer funksjonell gutt enn det vi så for oss. Men det ligger det jammen meg mange timers arbeid bak.

Anonymkode: 25598...49d

[AnonymBruker]

Vel, en av grunnen til at autisme øker henger tydelig sammen med at folk får barn senere. Sjansen øker betraktelig når foreldrene er oppunder 40 år, noe som er blitt mer og mer vanlig det siste 10-året. (28% økt sjanse for fedre 40+ sammenlignet med far i 20-årene, og 15% økt sjanse for kvinner i følge barnehage.no).

Dette er jo noe alle vet, så det bør jo heller ikke komme som noen overraskelse for foreldrene og samfunnet.

Anonymkode: cba7e...1d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg jobber som spesialpedagog og er forundret over alle diagnosene. Ser ingen sammenheng i den ene elevens adhd til den andre, samme med aspberger og andre innenfor lett autisme-spekteret. Eneste sammenhengen jeg ser klart er at de ofte kommer fra trøblete hjem og eller er under barnevernets regi. Opplever at de har ulike sider, og noen som ikke fungerer i et sosialt miljø fungerer veldig bra med de voksne, eller vis versa. Lærer godt i noen settinger, f. eks gjennom praktiske oppgaver fremfor ved tavleundervisning/ forelesning. Eller at det er noe som interesserer dem.  Jeg tror egentlig skolen er feilen, ikke elevene. Skolen er for firkantet. Og de som ikke passer inn i tradisjonelle klasserom har en diagnose. Tja. Vet ikke jeg… 

Anonymkode: 6f3cb...ae8

Første del av innlegget ditt gjorde at jeg så rødt. Men jeg håper at du greier å ta til deg det som blir fortalt fra andre fag-instanser som gjelder disse barna? Og greier å gi de den hjelpen de trenger? 

Del to er jeg helt enig i. Skolen er for firkantet, og man prøver å trykke sirkler ned i firkanter. Eller stjerner ned i firkanter. Og noen stjerner er føyelige og godtar det. Så har du de som kjemper imot med nebb og klør. 

Jeg har den ungen. Den ungen der skolen nektet for at barnet kunne ha en diagnose, for "hen er jo så flink" og "Hen er jo så flink sosialt når hen vil". Skolen overhørte spesialhelsetjenesten, og kjørte sitt eget løp. Det er grunnen til at jeg så rødt på første del av innlegget ditt. For den holdningen der har ført til at jeg har et barn som er mye lavere fungerende enn det som hadde vært nødvendig. 

Og det ER stor forskjell på personer, selv om de har samme diagnose. Ta min unge, og bestekameraten. Jente med ADD, og gutt med ADHD. "Overraskelser" på skolen, som kosetime etc fikk reaksjon fra begge to, begge vi mødrene fikk telefon. Jenta hadde forsvunnet, gjemt seg i garderoben eller i søppelskapet, gråt og var lei seg, og ville hjem. Gutten hadde klatret i gardina, eller "lekt åme på gulvet" eller sittet under pulten, eller løpt rundt i fellesarealet. De reagerte begge to på den samme tingen, av de samme grunnene - men på forskjellig måte. Men ikke en gang etter SYV år greide skolen se sammenhengen. Gutten fikk beskjed om at han hadde "maur i rompa" og "måtte lære seg å sitte stille", mens jenta fikk stempel som "trassig, bortskjemt, sur og vanskelig" 

Anonymkode: 25598...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette er flerdelt. Og jeg orker ikke finne kilder akkurat nå. 

Men det er nok ikke flere.  Eller, flere får diagnose, men da er det de som er høyt fungerende, som nå får diagnose, men som ikke har fått det tidligere. Det har skjedd en veldig forandring i hvor "alvorlig" det skal være før man får diagnose. Og den utviklingen er der enda. 

De som er hardt rammet av autisme, det er ikke flere av dem. Men de er mer synlige, tror jeg? Jeg kan ta ungdomsskolen mine barn går på, det er 450 elever ca, og det er TO elever som har såpass "kraftig" autisme, at de har behov for 1-1 hele tiden. (Jeg vet det ettersom den ene er min sønn, og jeg har god oversikt over hva som skjer på base-delen av ungdomsskolen). 

2 av 450 elever er ikke mange. Men det er jo selvsagt mange flere som er mer høyt fungerende, alt fra at de trenger støtte i noen timer, til at de ikke trenger støtte i det hele tatt. 

Og jeg vet at jeg bruker helt feil ord her, men jeg skylder på at jeg fortsatt har tåke-hode etter korona.

Men det er ikke flere som har autisme, men det er flere som blir oppdaget. Samt at de er mer synlige, pga felles-skolen. Og de "tunge" autistene er det ikke så veldig mange av. Begge de to på vår ungdomsskole snakker og kommuniserer, men trenger noen som følger med, da de suller seg bort. 

Jeg har vært aktiv i autismeforeningen og møtt MANGE. Jeg tror jeg har møtt 2-3 stykker de siste 15 årene som ikke har språk. Min sønn var non-verbal frem til han var 4-5 år, da løsnet det plutselig. 
Som barnehageunge så vi for oss en gutt som trengte 1-1 hele døgnet, om ikke 2-1 når han ble eldre. Nå lager han mat selv, kan handle litt selv, vasker klær, dekker bord, henter ved, takler alt med personlig hygiene etc helt uten problemer. Så nå ser det ut som om han kan greie seg med personale i nærheten. Men han leser ikke, og skriver ikke, og det stopper jo endel muligheter når det gjelder jobb og utdanning. 
Men det er en mye mer funksjonell gutt enn det vi så for oss. Men det ligger det jammen meg mange timers arbeid bak.

Anonymkode: 25598...49d

Nå har jo brukeren under deg kilder på at høy alder øker risiko for autisme, så det må du nesten ta til deg.

Anonymkode: 35962...c8a

[Tutta89]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vel, en av grunnen til at autisme øker henger tydelig sammen med at folk får barn senere. Sjansen øker betraktelig når foreldrene er oppunder 40 år, noe som er blitt mer og mer vanlig det siste 10-året. (28% økt sjanse for fedre 40+ sammenlignet med far i 20-årene, og 15% økt sjanse for kvinner i følge barnehage.no).

Dette er jo noe alle vet, så det bør jo heller ikke komme som noen overraskelse for foreldrene og samfunnet.

Anonymkode: cba7e...1d4

Så har dere foreldre som oss, som fikk barn med autisme før vi bikket 20 år…

[AnonymBruker]

Tutta89 skrev (5 minutter siden):

Så har dere foreldre som oss, som fikk barn med autisme før vi bikket 20 år…

Ja alle kan få barn med autisme. Men faren øker med alderen.

Anonymkode: 35962...c8a

[mo1234]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ja alle kan få barn med autisme. Men faren øker med alderen.

Trodde autisme hadde mest med gener å gjøre, ikke så mye med mors alder.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg jobber som spesialpedagog og er forundret over alle diagnosene. Ser ingen sammenheng i den ene elevens adhd til den andre, samme med aspberger og andre innenfor lett autisme-spekteret. Eneste sammenhengen jeg ser klart er at de ofte kommer fra trøblete hjem og eller er under barnevernets regi. Opplever at de har ulike sider, og noen som ikke fungerer i et sosialt miljø fungerer veldig bra med de voksne, eller vis versa. Lærer godt i noen settinger, f. eks gjennom praktiske oppgaver fremfor ved tavleundervisning/ forelesning. Eller at det er noe som interesserer dem.  Jeg tror egentlig skolen er feilen, ikke elevene. Skolen er for firkantet. Og de som ikke passer inn i tradisjonelle klasserom har en diagnose. Tja. Vet ikke jeg… 

Anonymkode: 6f3cb...ae8

Tviler du er spes.ped

Anonymkode: 21d10...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2022 den 12.55):

Jeg hører om så mange barn som har autisme, der mange er nonverbale, der de utagerer, får "meltdowns" i alle aldre, til og med når de blir store. Disse får spesialopplæring på skolen, har som oftest en egen person som følger ungen 1-1 da det trengs for at ungen skal ha det bra, og ikke utagerer voldelig på andre elever.

De må tas hensyn til uansett, og stakkars de andre "normale" barna som foreldrene har fått. Men vent! Disse foreldrene har fått flere med enten autisme eller ADHD eller begge deler. Hvordan klarer de å overleve??

Hva er grunnen til at så mange barn i vårt samfunn rammes av det?

Det er for mange barn med ustabilitet i hjemmet. Dvs jobb og karriere og hus kommer foran. Bland disse tre ingrediensene sammen med dårlig økonomi, så får man barn med atferdsproblemer.

Disse har også ofte tilleggsdiagnoser. Som psykisk utviklingshemming, epilepsi og andre ting. Hva skjedde? Det var IKKE så mange før. Men nå leser og opplever veldig ofte barn med autisme.

Og hva skjer videre med disse barna? Hvordan skal de klare seg i hverdagen, hvordan blir deres voksenliv? Og hvordan skal foreldre klare denne byrden?

Mange klarer seg helt fint. ADHD eller Autisme er ikke nødvendigvis permanente tilstander.  

For det er det er. En byrde. En får et barn som liksom skal være som andre barn, men så trenger barnet foreldre på småbarnsnivå hele livet. Det var jammen ikke det man så for seg da man ung og forelsket ble gravid!

Hehe. De trenger foreldre på småbarnsnivå.. Du tror ikke du er litt i overkant dømmende her?

 

Anonymkode: a58f9...28d

 

Anonymkode: 1011e...eb2