Hjemsøkt

[Gjest Gjest]

I natt var du der igjen.

I det jeg lukket øynene for å sove, var det ditt ansikt jeg så, helt uten forvarsel. Og jeg visste at det var begynnelsen på mange søvnløse timer, nok en gang. Det begynner å bli et problem, for 3-4 timers søvn er for lite. Jeg kommer gang på gang for seint på jobb.

Det var enklere før, for noen år siden. Før jeg traff deg. Det hendte også da at ansikter fra fortiden dukket opp, og romsterte rundt i tankene mine. Jenter jeg har kjent, sjanser jeg aldri tok. Men det er så lenge siden jeg kjente dem, at ansiktene så smått var begynt å bli utydelige. Gli sammen. Som en fantomtegning: "Etterlyst: Han som aldri turde å innrømme hva han følte for DENNE kvinnen." Så jeg kunne vifte det bort, og si til meg selv at den evige singeltilværelsen sannelig har sine fordeler også.

Men nå er det du som holder meg oppe om nettene, og du vet det ikke en gang. For vi er bare svært gode venner, og har vært det lenge, men så er det også det jeg egner meg best til, tydeligvis. Jeg er en venn man kan le med, gråte med, betro seg til, gå turer med, og se en film sammen med. Introdusere til foreldre og familie. Snakke med til langt ut i de små timer, om livets små og store spørsmål. Alt mens man venter på neste tilfeldige fyr man kan falle pladask for.

Jeg burde være vant til det nå. Det har sannelig skjedd ofte nok før, men jeg tror likevel du setter en slags rekord. Og ikke bare fordi du er spesiell og vakker og intelligent og fascinerende, men også fordi du har funnet deg en kjæreste hvis like jeg aldri har møtt.

For din kjære er virkelig en unik fyr. Jeg har aldri truffet noen som er så tydelig usikker, og samtidig så komplett selvopptatt. Så sjalu, men samtidig evig flørtende og slibrig mot andre jenter - selv når du er til stede. Så kronisk pengelens, men likevel med kontinuerlig tilgang på dop. Så lite støttende når du trenger trøst, men samtidig uendelig krevende når livet går ham imot. Så totalt uinteressert i dine behov, men alltid svært bevisst på hva du bør gi ham.

Om noen kunne forklare meg hvordan dette fungerer, ville jeg vært evig takknemlig: Hvorfor ham? Hvorfor er du sammen med en du til stadighet må be andre om unnskyldning på vegne av, når han atter en gang har blamert seg på en fest? Hvorfor gir du deg til en som ser ned i utringingen til hver eneste jente han kommer i nærheten av? Hvorfor tiltrekkes du av ham, når venninnene dine trekker seg unna i avsky, en etter en? Hvorfor lar du ham dra deg inn i isolasjon og rus, du som elsker både fellesskap og kunnskap?

Hva kan jeg si. Jeg kan ikke konkurrere mot dette. Det er din avgjørelse og dine følelser. Jeg har prøvd alt jeg kan å være der for deg, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg klarer dette mer. Kanskje jeg bare skal la være å ta kontakt. Kanskje det er like greit at jeg innser at jeg er sjanseløs her, og må klare meg uten ditt selskap.

Men jeg kan uansett ikke unnslippe om nettene.

[Gjest Gjest]

Hei...

*sukk*

Jeg tror jeg ville fortalt hva jeg følte for henne, før jeg ga henne opp:)

[Gjest Gjest]

Virkelig...? Hun er jo i et forhold, høyst frivillig. Blir det ikke feil å "blande seg inn" da? Hun har tatt sitt valg, og det må man vel respektere, om man er enig i det eller ikke.

[Gjest Gjest_Hilda_*]

Si det til henne! Kanskje hun tror at hun ikke kan få bedre! Kanskje hun går fra han når hun finnner ut at du liker henn?

[Gjest Gjest]

Kjære Trådstarter.

Synes så absolutt du skal fortelle henne hva du føler for henne!

Håper det ordner seg for deg

Lykke til

[Gjest absolutt]

SI DET

[Gjest ¤Humlen¤]

Du vil dö av dette! Du har ikke noe valg, det ser du selv Du må si det kjäre deg.. Da vil du ikke lenger väre hejmsökt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for alle svar og oppmuntringer. Dere er så snille, så.

Men ting blir ofte litt forenklet når man skal fremstille dem i et sånt innlegg. Det kan virke som om alle problemer ville vært løst om hun bare ble sammen med meg, men jeg vet jo ikke om det hadde fungert i praksis...

Og jeg har dessuten ingen grunn til å tro at hun plutselig skulle falle for meg hvis jeg forteller henne hva jeg føler. Jeg ser egentlig tre muligheter her:

1. Jeg forteller hva jeg føler, og hun reagerer positivt og dumper den idioten hun har til kjæreste. Når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk dette er ganske usannsynlig... for jeg må innrømme at jeg nok ikke ser ut som Brad Pitt, og ikke er jeg rasende festlig heller.

2. Jeg forteller hva jeg føler, og hun blir beklemt og prøver å avvise meg på en snill måte. Det blir en anstrengt stemning mellom oss, og vennskapet blir ødelagt.

3. Jeg forteller ingenting, og vi kan i det minste omgås på en tilnærmet normal måte.

Jeg har valgt alternativ 3 frem til nå, og det har jo fungert på et vis. Og det må vel gå over før eller siden, dette at jeg blir liggende våken om nettene. Må det ikke?

(Og ja, jeg er antakelig en fjern slektning av The Cowardly Lion i "The Wizard of Oz"... jeg er ganske redd for å bli avvist. Jeg er ikke vant til sånt som dette!)

[Nelle]

Takk for alle svar og oppmuntringer. Dere er så snille, så.

Men ting blir ofte litt forenklet når man skal fremstille dem i et sånt innlegg. Det kan virke som om alle problemer ville vært løst om hun bare ble sammen med meg, men jeg vet jo ikke om det hadde fungert i praksis...

Og jeg har dessuten ingen grunn til å tro at hun plutselig skulle falle for meg hvis jeg forteller henne hva jeg føler. Jeg ser egentlig tre muligheter her:

1. Jeg forteller hva jeg føler, og hun reagerer positivt og dumper den idioten hun har til kjæreste. Når jeg tenker meg om, så tror jeg faktisk dette er ganske usannsynlig... for jeg må innrømme at jeg nok ikke ser ut som Brad Pitt, og ikke er jeg rasende festlig heller.

2. Jeg forteller hva jeg føler, og hun blir beklemt og prøver å avvise meg på en snill måte. Det blir en anstrengt stemning mellom oss, og vennskapet blir ødelagt.

3. Jeg forteller ingenting, og vi kan i det minste omgås på en tilnærmet normal måte.

Jeg har valgt alternativ 3 frem til nå, og det har jo fungert på et vis. Og det må vel gå over før eller siden, dette at jeg blir liggende våken om nettene. Må det ikke?

(Og ja, jeg er antakelig en fjern slektning av The Cowardly Lion i "The Wizard of Oz"... jeg er ganske redd for å bli avvist. Jeg er ikke vant til sånt som dette!)

←

Jeg synes ikke det er riktig at du skal fortsette å gjøre dette mot deg selv! Alternativ 3 har nok fungert (på et vis), men hva gjør dette alternativet mot DEG? Du har det vondt, ligger våken, tenker på henne, lengter etter henne - og lider når du ser henne sammen med typen hennes. Ønsker du å ha det sånn? Sannsynligvis ikke.

Dersom det bare er tre alternativer, og dersom alternativ 3 ikke funker (for det gjør det ikke). Da er det to alternativer igjen: Hun blir sammen med deg, eller vennskapet blir ødelagt.

Vel kan det virke skummelt å bli avvist, men dersom det allikevel skulle skje - ville du allikevel ikke føle at du tross alt har kommet et skritt videre i livet ditt? Du har fått en ny erfaring, og du oppdaget at denne erfaringen ikke tok livet av deg - men kanskje faktisk gjorde deg modigere?

Tenk på deg selv. Tenk på hva du ville anbefale meg å gjøre, dersom det var jeg som var i din situasjon. Ville du anbefale meg å fortsette som du nå gjør? Ha det vondt, ligge våken, lengte - og være ulykkelig forelsket? Sannsynligvis er ikke dette noe du ville anbefale.

Vel kan du tenke om deg selv at du ikke er Brad Pitt. Synd du har så lave tanker om deg selv, og om ditt eget utseende. De fleste mennesker tenker (desverre) langt lavere om seg selv enn hva andre gjør - men det som er VESENTLIG her er at det du tenker om deg selv er også det du utstråler, og andre mennesker vil akseptere DINE oppfatninger av deg selv som også deres sannhet.

Forsøk å gjøre noe konstruktivt i forhold til dine tanker om deg selv. Husk også at man kan være så pen man bare vil, men er man en dust får man aldri et lykkelig forhold med de beste damene (man kan kanskje få en flott dame, men forholdet vil sjelden bli lykkelig). Husk også at det er bedre å la den man elsker gå - for så å finne ut om han eller hun velger å komme tilbake til deg. Gjør hun ikke det, da elsker hun deg ikke som kjæreste - og det er ingen vits i for deg å bruke mer energi på henne. Konsentrer deg heller om deg selv, og det du ønsker deg - en flott kjæreste som elsker deg, og som du elsker tilbake.

Fortell det til henne. Og la det som skjer skje. Du kommer ikke til å dø, og hjertet ditt kommer etter all sannsynlighet til å bli mye lettere - slik at du eventuelt kan konsenterere deg om å finne henne som er rett for deg (hvis det skulle ende som i alternativ 2).

Forøvrig høres du ut som en fornuftig og oppegående gutt, som helt sikkert har veldig mye å gi en jente. Dersom (ditt eget) utseende er et stort fokus for deg kan jeg nevne at jeg ikke synes Brad Pitt er noe særlig sånn rent utseendemessig, og mange av de guttene jeg faller for er ikke en gang i nærheten av å likne på ham. Ikke bruk "glansbildene" som modell for hvordan man skal/bør se ut, men konsentrer deg heller om hva som er bra ved DEG.

Jeg ønsker deg lykke til.

Klem!

[Annie]

Godt sagt Nelle.

Enig med de andre her, fortell henne det. Gi deg selv en sjans til å få det bedre. Og blir det ikke dere, så har du en mulighet til å komme videre. Det er uansett bedre å ha forsøkt enn å angre på at man ikke gjorde noe.