Når far og mor ikke er sammen får barnet lov til «alt».

[AnonymBruker]

Leste nylig tråden om å følge regler, og det inspirerte meg til å lage denne tråden. Det irriterer meg nemlig at det ofte er «skilsmissebarna» som tøyer grensene og skaper press på barne- og ungdomsskolen. Håper flere foreldre kan tenke over disse tingene. Når først ett barn får lov til noe, er det første steg mot å flytte grenser for alle. Og kan de ikke få være barn lengst mulig? 

Her vi bor er det nemlig et problem at de som har to bosteder hele veien får lov til mer enn andre, og skaper et press på at barna skal få lov til ting de egentlig er for unge til.

Har prøvd å lufte dette for enkelte foreldre, men de forsvarer seg hele tiden med at det er nødvendig for barnet. Nødvendig? Er du sikker på det?

«Ok. Gutten min er bare fem år. Men han må ha mobil for å ringe faren sin.» Jaha? Hadde det vært mulig å avtale tidspunkt for å snakke i den telefonen, heller enn at han skal drasse den med seg hvor enn han går, og gjøre at guttene i gata sitter samlet om minecraft heller enn å spille fotball? 
 

«Sminke? Hun var så lei seg da vi gikk fra hverandre at jeg kjøpte henne sminke, så hun hadde noe annet å tenke på. Hun er fremdeles trist over det. Det er derfor jeg lar henne gå på skolen med sminke selv om hun bare er sju år.»

«Ja, jeg vet at den jakka er dyr. Den kostet 5000 kr, men hadde ikke jeg kjøpt den, hadde mor uansett gjort det.»

«Ja, jeg vet at det ikke er anbefalt å sykle til skolen når man går i første klasse, men hun har fått ny sykkel av faren sin som hun absolutt vil bruke. Hun savner ham sånn, og jeg orker ikke å ta den kampen.» 

«Hun får være ute til klokka ti fordi hun uansett gjør det når hun er hos faren. Han er ikke så opptatt av innetider.»

«Vi vet jo at det spillet har 18-årsgrense, men om han ikke får gjøre det her, drar han bare til faren sin og gjør det.»

Jeg sier ikke at det bare er skilsmissebarn som får lov til mer enn andre, men tendensen her vi bor er helt klart det. 

Nei, det er ingen lover som sier at man ikke kan sykle til skolen, gå i jakke til 5000 kr eller bruke sminke i første klasse. Men må man hele tiden som voksne la seg provosere over at det finnes normer, regler og anbefalinger som man ikke nødvendigvis synes treffer helt? Man har ulike syn på ulike ting, men livet hadde vært enklere for både barn og foreldre om man som voksne fulgte retningslinjer også der man ikke nødvendigvis er helt enige. Hvis alle visste at Snapchat var no go før fylte 13 år, ville foreldre for eksempel slippe år med bekymringer og mas. Det er ikke sikkert barna tar skade av å bruke Snap, men det er enda sikrere at de ikke tar skade av ikke å bruke det før de blir tenåringer.

Anonymkode: f0d3a...da1

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ha et barn på halv tid, og ingen har lyst til å starte eller avslutte tiden sammen med konflikt. Foreldre er forskjellige og har forskjellige regler og ting de tilbyr. Da blir det lett sårt og lett å gi etter om man selv skal være den strenge mens den andre får heder og ære av barnet fordi den gir lov til mer. Så joda, alle burde følge like regler, men det er ikke så lett for foreldre til skilsmissebarn når den dårlige samvittigheten rår. Barn opplever ofte en splittet familie sårt, det er vanskelig å bytte bosted og miljø hver uke og de kan bruke foreldres dårlige samvittighet til å oppnå fordeler de ellers ikke ville fått. En som rekker å savne barnet sitt har også mye mer lyst til å gi det fine ting. 

Alle burde så klart vært konsekvente og gjort likt, men det er ikke så enkelt som det høres ut som å faktisk gjennomføre det. 

Anonymkode: af56f...a24

[AnonymBruker]

Skilte foreldre har min sympati. Først kjærlighetsbrudd, deretter får de ikke sett barnet sitt på mange dager, som regel en hel uke. Bekymringer for at barnet skal velge dem bort, utfordringen å holde god kontakt med den andre forelderen, og alt skilsmisselivet bringer med seg er ikke lett.

Åpenbart ville enhver forelder valgt samarbeid med den andre om det var mulig, men det er det faktisk ikke. I mange familier sliter mor og far med kontakten, og spesielt fedre liker å slippe opp på alle grenser når de bor for seg selv. Det er ikke lett å skulle oppdra og passe på et barn som får frislipp halvparten av tiden. Du kan selv tenke deg hvor de helst vil bo, når den ene foreldren drysser over dem med alt de vil ha, mens den andre setter grenser og "nei" hele tiden. 

Skilsmissebarn har all min sympati. Litt sminke og en sykkel er det minste de kan få. En familie med mamma og pappa er for lengst borte, og det er det største tapet av dem alle. Ikke å få snap et par år før aldersgrensa tilsier. Skjerp deg! 

Anonymkode: a2935...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vanskelig å ha et barn på halv tid, og ingen har lyst til å starte eller avslutte tiden sammen med konflikt. Foreldre er forskjellige og har forskjellige regler og ting de tilbyr. Da blir det lett sårt og lett å gi etter om man selv skal være den strenge mens den andre får heder og ære av barnet fordi den gir lov til mer. Så joda, alle burde følge like regler, men det er ikke så lett for foreldre til skilsmissebarn når den dårlige samvittigheten rår. Barn opplever ofte en splittet familie sårt, det er vanskelig å bytte bosted og miljø hver uke og de kan bruke foreldres dårlige samvittighet til å oppnå fordeler de ellers ikke ville fått. En som rekker å savne barnet sitt har også mye mer lyst til å gi det fine ting. 

Alle burde så klart vært konsekvente og gjort likt, men det er ikke så enkelt som det høres ut som å faktisk gjennomføre det. 

Anonymkode: af56f...a24

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men man har jo det samme internt i alle familier, enten man er skilt eller ikke. Ingen vil være upopulær. Hvis mor og/eller far gir etter hele tiden får vi en haug med barn som er vant til å få alt som de vil og ikke er vant til at noen stiller krav til dem.
 

En god forelder er en som setter grenser, og det kan man gjerne snakke om med barnet. Hvis det ender med at foreldre ikke vil at barna skal leke med skilsmissebarn fordi de får lov til for mye, er det jo heller ingen god situasjon. TS.

Anonymkode: f0d3a...da1

[AnonymBruker]

Hvem er du som legger deg opp i og kritiserer andre barn klær, sykler og mobiler? Og slik direkte?

Jeg føler meg ikke truffet (er ikke skilt), bor i et rikt strøk der jeg nok har sett noe av dette, men jeg har null problemer med å si til 7-åringen min at hun ikke får bruke sminke, at de får mobil når de trenger det, at folk er forskjellige og at vi ikke snakker om hva andres tøy koster. 

"ja, jeg vet at den jakka er dyr". Spurte du noen om hvorfor de hadde kjøpt en dyr jakke til barnet sitt? Hva har du med det å gjøre? Du må konsentrere deg om ditt barn, og er det et problem at barnet maser pga hva "alle andre får og får lov til", må du bare holde på dine grenser og snakke om hvorfor du har satt dem der du har, ikke be andre om å justere sine.

Anonymkode: c99f5...f5c

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men man har jo det samme internt i alle familier, enten man er skilt eller ikke. Ingen vil være upopulær. Hvis mor og/eller far gir etter hele tiden får vi en haug med barn som er vant til å få alt som de vil og ikke er vant til at noen stiller krav til dem.
 

En god forelder er en som setter grenser, og det kan man gjerne snakke om med barnet. Hvis det ender med at foreldre ikke vil at barna skal leke med skilsmissebarn fordi de får lov til for mye, er det jo heller ingen god situasjon. TS.

Anonymkode: f0d3a...da1

Så det du sier er at du er en god forelder men ikke de? Nå er ikke jeg skilt så føler meg ikke truffet av det du sier. Synes likevel det er ganske dumt å sitte å kritisere andre foreldre. Høres ut som at du trenger at andre er strengere for at du skal klare å grensesette dine egne barn.Det går fint an å sette seg ned å snakke med barnet om at verden ikke er rettferdig, at selv om kompisen eller venninnen får lov til noe så betyr det ikke at h*n får det. Like greit at de lærer det, alle har ikke det ikke likt sånn er det bare. Høres ut som dine barn har 2 foreldre som bor ilag, noe skilsmissebarn ikke har. Noen sine barn får gjøre litt mer enn dine får, sånn er livet. Finnes sikkert foreldre som er enda strengere enn det du er,men det betyr ikke at du gir en dårlig oppdragelse selv om. Folk er forskjellig sånn er det bare 🤷‍♀️

Kjenner skilte som er strenge, og folk som er gift som ikke er strenge og omvendt. Folk er forskjellig. 

Endret 3. november 2022 av Curiousine

[AnonymBruker]

Vi kan godt ta diskusjonen generelt om hvorfor noen foreldre gir etter for «ting utenfor normalen». Men det gjelder både gifte og skilte foreldre, som samboere og aleneforeldre osv. 

Blir gjerne med i diskusjonen om hvorfor foreldre gir barna på 8-9 år lov til å være ute til Kl 2130 på hverdager, bruker Snapchat, får elektriske sykler som kjører i 50 km/t, osv.

Anonymkode: 17a25...b7c

[ms. Perfect]

Jeg tenker at det er et samfunnsproblem at vi hele tiden skal forvente likhet for alle i enhver sammenheng, selv om forutsetningene er ulike. Kjøper naboen ny bil? Da må vi også ha. Skal tante til syden? Da må vi også. Foreldrene til Even har kjøpt ny båt? Det må vi også. 
Det å prioritere og ta valg, og deretter å stå  for dem, er nærmest blitt uvanlig nå. Når barna maser om Snapchat, dyre jakker eller fancy matpakker, ja, da må de selvsagt få det. 
Barna må lære at alle ikke kan få alt, men alle kan få noe. Det samme gjelder voksne. 
Når barnet ditt argumenter med at Jenny har mobiltelefon, kan du fint svare at hun har det, men foreldrene bor ikke sammen. Ville din unge også ha valgt skilte foreldre?