Ikke gjør arbeidslivet ditt privat, ikke åpne deg for en kollega.

[AnonymBruker]

Flere innlegg her der noen har støttet seg på en kollega, som har slått tilbake.

Folk må lære seg at arbeidslivet er ikke en venneklubb eller fritidsklubb, der møtes man fordi man jobber sammen. Man velger ikke hverandre som kollega, noen passer sammen bedre enn andre. Slik er det alltid, men du trenger ikke dele alt fra privatlivet ditt for det. Om du sliter med noe mentalt eller i livet ditt bør du heller ta det med en tredjeperson utenfor livet ditt, som en psykolog(gjerne online-psykolog). Noen deler alt, gjør ting altfor personlig. Så starter baksnakkingen mellom kollegaer, noe som er HELT VANLIG!. Snakkes om livet ditt, hva du har delt.  "Hun må jo vøre helt tett i hodet".

Jo mer privat du gjør arbeidslivet ditt, jo verre kan det bli. Opplev dette selv, etter jeg endret forholdet mitt til jobb ble det mer behagelig. Jobben er nå kun i arbeidstiden, passer meg utmerket. Deler lite av privatlivet mitt, for det er jo mitt. Som skjer utenfor arbeidstiden, det trenger ikke andre vite om.

Kvinnedominerte arbeidsplasser i helsevesen kan være et mareritt, kvinner har jo kraftig flokkmentalitet. Må ha noen å henge med/støtte seg på. Så da etableres overfladiske gjenger/grupperinger, som kan være et helvete.

 

Jeg trenger ikke noe svar fra at du har fått deg venner og bestevenner fra arbeidslivet.

Anonymkode: c101a...bad

[AnonymBruker]

Kan du ha asperger? Som regel klarer man å skille mellom de som er kjipe og ikke, så man utleverer seg ikke til de som er kjipe. Man endrer oppførsel alt etter hvordan den andre personen er. Om du ikke forstår mennesker eller hva de tenker og føler, kanskje du kan ha et snev av asperger som gjør det vanskelig? Man kan stole på folk, om man velger de riktige å stole på

Anonymkode: 53f15...a34

[AnonymBruker]

Mannsdominerte arbeidsplasser trenger ikke være stort bedre, just saying.

Men ja, jeg kommer til å være mer tilbakeholden og lukket fremover. Ubehagelig å ha delt ting med noen også finner du ut at det har gått videre.

Anonymkode: 5ed4c...76b

[AnonymBruker]

"Jeg trenger ikke" 

Men kanskje det - som et motsvar for å vise at det  finnes nyanser også arbeidslivet. Morsomt med de som vil diktere trådene sine og snakker bastant , med store bokstaver og utropstegn for så å kreve kun svar som er enige  ................

Anonymkode: 1c0bc...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg trenger ikke noe svar fra at du har fått deg venner og bestevenner fra arbeidslivet.

Anonymkode: c101a...bad

Hvem vil du høre fra da? 
Om du slenger ut påstander som ikke andre kjenner seg igjen i, så ønsker du kun bekreftelse fra de som er enig med deg? 
 

Anonymkode: ec2ef...51a

[AnonymBruker]

Jeg har fått meg venner og bestevenner fra arbeidslivet. Min aller beste venn ble jeg venn med i første jobben. Vennskapet varer lenger enn jobben. Jeg har også andre venner som har sluttet i jobben, men ikke som venn. Og så har jeg venner på jobben min nå. Men noen kan sikkert brenne seg og.

Anonymkode: e6742...9c6

[AnonymBruker]

Det spørs HELT på arbeidsplassen, ts.

Noen arbeidsplasser og team er avhengig av at man kjenner hverandre litt privat, det kan styrke hele teamet
Og andre arbeidsplasser, burde man holde kjeft om man sliter med noe privat 

Anonymkode: 68f13...637

[Gjest Anonym Brukar0]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg trenger ikke noe svar fra at du har fått deg venner og bestevenner fra arbeidslivet.

Anonymkode: c101a...bad

Jeg trodde dette var ett diskusjonsforum, men du vil bare ha svar fra de som jatter med deg?

Hvor mange av alle de som har støttet seg på en kollega har det slått tilbake på, tror du? 100 %, 99 %, 5%?

De som skriver på KG er de som har opplevd det. Det som ikke har opplevd det sitter jo ikke på KG og klager på at det ikke slo tilbake.

Det er helt normalt i det virkelig liv å blir venner med kollegaer. Det er ett KG-fenomen at man ikke skal bli venn med kollegaer.

[AnonymBruker]

Kommer jo an på arbeidsplassen, og på sosiale antenner. 

Jeg har funnet mange gode venner på jobb, og så har jeg mange som "bare" er gode kolleger. 

Noen stoler jeg på og deler mye med, det er også en verdi ikke bare for sosial trivsel men også i forhold til jobben å han noen "allierte" eller man kan diskutere arbeidsstedet fritt med. Det gjelder jo å velge disse med omhu da, tillit bygges opp over tid. 

Andre er jeg bare vanlig hyggelig med, men jeg er generelt en ganske åpen person. 

Det har kun hjulpet meg i arbeidslivet så langt. I mange bransjer (alle?) er nettverk viktig, og det å bli godt likt, også som person. De som har strenge grenser for jobb og privatliv er ofte ikke de mest populære personene.

Anonymkode: e65b5...cc0

[AnonymBruker]

Kommer aldri til å stole på hverken sjefer eller kollegaer i arbeidslivet igjen.

Anonymkode: 0c334...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommer jo an på arbeidsplassen, og på sosiale antenner. 

Jeg har funnet mange gode venner på jobb, og så har jeg mange som "bare" er gode kolleger. 

Noen stoler jeg på og deler mye med, det er også en verdi ikke bare for sosial trivsel men også i forhold til jobben å han noen "allierte" eller man kan diskutere arbeidsstedet fritt med. Det gjelder jo å velge disse med omhu da, tillit bygges opp over tid. 

Andre er jeg bare vanlig hyggelig med, men jeg er generelt en ganske åpen person. 

Det har kun hjulpet meg i arbeidslivet så langt. I mange bransjer (alle?) er nettverk viktig, og det å bli godt likt, også som person. De som har strenge grenser for jobb og privatliv er ofte ikke de mest populære personene.

Anonymkode: e65b5...cc0

Meg over - sorry TS, jeg så ikke at du bare vil ha svar fra de som er enige med deg og lage deg et ekkokammer hvor du kan føle du sitter på en universal sannhet.

Anonymkode: e65b5...cc0

[Gjest Karamelis]

Det kommer jo helt an på da. Så klart jeg har brent meg en gang eller to, men det har vært verdt det. Jeg har masse fine venner fra arbeidslivet. 

[AnonymBruker]

Jobber i helse med hovedvekt av kvinner. His oss er det ikke slik. Her støtter vi hverandre når noen gjennomgår noe vanskelig.  Har aldri opplevd at det sladrer om i ettertid heller. 

Men jeg har gode stabile kollegaer da. 

Anonymkode: 0a45e...2de

[AnonymBruker]

Jeg er av den holdning at jeg ikke trenger bli venner med mine kollegaer, men å ha et godt forhold er viktig for samarbeidet mellom kollegaer. Min erfaring er at de som deler lite av sitt liv ut over arbeidsplassen er de som ikke har så gode forhold til sine kollegaer og som ikke får like mye støtte/back up i arbeidsdagen. De virker avstandstakende og lite vennlige- er min mening.

Nå mener jeg også at man ikke trenger del all privatliv som psykiske diagnoser eller samlivsproblemer, men små glimt fra hverdagslivet utenfor jobb (som jeg har fått meg hund, til helgen skal jeg på hyttetur osv) kan være lurt å dele slik dine kollegaer får et innblikk i hvem du er. Min erfaring er at det nettopp er de som ikke deler ting som det blir sladret om. Da lager folk seg mange historier for å forklare avvikende adferd.

Selv har jeg delt sykdomsforløpet mitt da jeg hadde kreft og sagt fra om det har vært perioder hvor jeg trengte at det ble tatt litt hensyn til meg og min prestasjon på jobben. Har aldrig opplevd at dette har vært negativt.

Anonymkode: 3aabe...88c

[Motelvibes]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du ha asperger? Som regel klarer man å skille mellom de som er kjipe og ikke, så man utleverer seg ikke til de som er kjipe. Man endrer oppførsel alt etter hvordan den andre personen er. Om du ikke forstår mennesker eller hva de tenker og føler, kanskje du kan ha et snev av asperger som gjør det vanskelig? Man kan stole på folk, om man velger de riktige å stole på

Anonymkode: 53f15...a34

Folk kan være ulv i fåreklær, noen er veldig flinke på å skjule sine hensikter. Beste rådet er å ikke blande privatliv og jobb. Da beholder man mye mer respekt om det skulle gå skeis på et vis så har de noe å bruke mot deg; private ting.

Endret 3. november 2022 av Motelvibes

[AnonymBruker]

Motelvibes skrev (3 minutter siden):

Folk kan være ulv i fåreklær, noen er veldig flinke på å skjule sine hensikter. Beste rådet er å ikke blande privatliv og jobb. Da beholder man mye mer respekt enn om det skulle gå skeis på et vis så har de noe å bruke mot deg; private ting.

Men hvem surrer så mye på privaten at det kan "brukes mot deg".

De fleste er jo helt vanlige folk.

Anonymkode: d4c20...861

[AnonymBruker]

Jeg bruker 40 timer med kollegaene mine i uka. Selvfølgelig er det mennesker jeg ønsker å kjenne, ha hyggelige lunsjer og kaffepauser med, og gode samtaler.

Det har på 20 år i arbeidslivet aldri gitt meg noe annet en fordeler, og en solid støtte og sparringspartner når det trengs. Da jeg opplevde sykdom og død i nær familie var det en fantastisk gjeng å ha rundt meg - både personlig, og som avlastet maks der de kunne. 

I tillegg har det gitt meg noen av mine beste venner privat, også år etter at vi sist jobbet sammen. 

 

Mulig det går så greit for meg fordi

1) jeg ikke har behov for å baksnakke andre, ledere, snakke drit om lønn eller utstyr. Slikt vil jo slå tilbake på deg selv. 

2) ikke har et skakkjørt privatliv med mye bråk og drit, som ikke er heldig at kommer ut i en profesjonell setting

Anonymkode: ce69f...970

[Gjest Anonym Brukar0]

Motelvibes skrev (8 minutter siden):

Folk kan være ulv i fåreklær, noen er veldig flinke på å skjule sine hensikter. Beste rådet er å ikke blande privatliv og jobb. Da beholder man mye mer respekt om det skulle gå skeis på et vis så har de noe å bruke mot deg; private ting.

Jeg ser ikke noen situasjoner der mine kollegaer kan bruke private ting mot meg. Kan du gi eksempler?

[Daria]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er av den holdning at jeg ikke trenger bli venner med mine kollegaer, men å ha et godt forhold er viktig for samarbeidet mellom kollegaer. Min erfaring er at de som deler lite av sitt liv ut over arbeidsplassen er de som ikke har så gode forhold til sine kollegaer og som ikke får like mye støtte/back up i arbeidsdagen. De virker avstandstakende og lite vennlige- er min mening.

Da blir det jo et spørsmål om høna og egget - har de et dårligere forhold til og får lite støtte av sine kollegaer fordi de deler lite, eller deler de lite fordi de føler at de får lite støtte og at forholdet er dårlig?

Jeg har litt blandede erfaringer her - jeg har hatt kollegaer jeg har hatt et godt forhold til i mange år, men da langvarig sykdom holdt meg helt og delvis borte fra arbeidsplassen, ble det veldig tydelig at de bare var kollegaer. 

[AnonymBruker]

Er forsåvidt enig. En skal være litt forsiktig med å dele for mye, og så angrer en i etterkant. En balansegang er nok lurt, de som ikke deler så mye privat på jobb er kjekke folk de også😄

Anonymkode: 47750...a1b