Å sette jobb foran partner - er jeg helt urimelig?

[AnonymBruker]

Ønsker bare å høre om det er jeg som er helt urimelig og irrasjonell her, eller om jeg faktisk har "lov" til å føle det slik jeg gjør.

Jeg er hjemme med vårt første barn som er 3 måneder gammelt. Far jobber fulltid, noen ganger overtid. Han har ikke en samfunnskritisk jobb, men han er den eneste som kan utføre enkelte oppgaver i jobben sin som følge av dårlig bemanning.

Av ulike grunner har jeg utfordringer med den daglige ivaretakelsen av barnet (fysisk skade som jeg har pådratt meg etter at barnet ble født). Det er en type skade som blir verre av belastning, som f.eks. å bære og å løfte babyen.

I tillegg har jeg fått en kraftig fødselsdepresjon som fører til at jeg enkelte dager knapt klarer å stå opp for å stelle babyen.

Jeg er henvist til sykehus for den fysiske skaden, og jeg skal til fastlegen igjen om noen dager for å be om hjelp til å takle depresjonen.

I mellomtiden har jeg tatt meg av babyen så godt jeg kan, og har derfor blitt mye verre både fysisk og psykisk.

Jeg forstår selvsagt at far ikke bare kan ta seg fri eller "syk barnepasser"-dager - jobb er jobb, og man kan ikke bare velge noe annet foran jobb. Det er også derfor jeg har preseet meg selv ganske kraftig de siste par ukene. Men nå klarer jeg ikke lenger å ta vare på babyen - den fysiske skaden fører nå til at jeg ikke lenger klarer å løfte babyen, og mentalt er jeg helt ødelagt. Kan også nevne at skaden er noe som vil gjøre det vanskelig for meg å utføre min egen jobb, dersom den blir vedvarende.

Inntil jeg skal til legen så kunne jeg ønske han tok ut noen "syk barnepasser"-dager. Det er snakk om 2-3 dager. Men han mener han ikke kan det, og jeg føler derfor at han nå velger jobben foran min helse.

Er jeg helt på bærtur som føler det slik? Er det fødelsdepresjonen som snakker?

Anonymkode: 7ca37...dbf

[Heydayotheinterweb]

Cut throat. Tenker sånn selv.
Desverre angrer man når man blir eldre.

[AnonymBruker]

Han velger jobben både foran sitt eget barn og deg. Her må far på banen fort før du blir verre. Det høres ut som det beste er at du blir sykmeldt og far overtar din permisjon. Inntil da, bør han ta syktbarn/barnepasser-dager.

Du er absolutt ikke på bærtur her. God bedring til deg!

Anonymkode: 655f1...50d

[AnonymBruker]

Og dette prakteksemplaret av en mann har du selv valgt å få barn med. Fremtiden ser lys ut. 

Anonymkode: ec325...917

[AnonymBruker]

Hvis far ikke nå, på dette stadiet, ser dine utfordringer- så kommer det ikke til å bli bedre. Jeg skriver av erfaring, og er lykkelig alene med barn👍

Anonymkode: d438a...af7

[Hmmmmmm]

Si at han ikke har noe valg. Enten tar han ut de dagene. Eller så trenger du ikke han lengre, hvis han ikke skal være en hjelpende part. Du er ikke urimelig. Han undervurderer dine plager. 

[emilie123]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Og dette prakteksemplaret av en mann har du selv valgt å få barn med. Fremtiden ser lys ut. 

Anonymkode: ec325...917

En vet ofte ikke hvor ille ting kan bli før en får barn. Det er først da enkelte sider kommer fram.  Iallefall på noen 

[AnonymBruker]

Takk for svarene og støtten. Fint å høre at jeg ikke er helt på bærtur.

Til min manns forsvar så er han en veldig omsorgsfull og varm person. Han vet at jeg har det vanskelig og ønsker å stille opp, men har nok ikke helt skjønt i hvilken grad jeg sliter. Og han er veldig presset på jobb, noe jeg har prøvd å vise hensyn for.

Jeg skal ta en ny prat med han i dag.

- ts

Anonymkode: 7ca37...dbf

[Hill83]

Da jeg var gift og min x kone hadde lignendes problemer skjønte jeg nok ikke alvoret over hvor ille hun hadde det. 10’år senere kan jeg se det ,men er nå skilt . 
jeg var ung hadde lite kunnskap . 
Jeg hadde også et firma som var tilnærmet konkurs så måtte jobbe mye for å redde det.  Idag hadde jeg nok gjort mye annerledes.  Lykke til . 
 

[Blått]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svarene og støtten. Fint å høre at jeg ikke er helt på bærtur.

Til min manns forsvar så er han en veldig omsorgsfull og varm person. Han vet at jeg har det vanskelig og ønsker å stille opp, men har nok ikke helt skjønt i hvilken grad jeg sliter. Og han er veldig presset på jobb, noe jeg har prøvd å vise hensyn for.

Jeg skal ta en ny prat med han i dag.

- ts

Anonymkode: 7ca37...dbf

Om jeg kan ymte frempå.. hva med foreldrene dine? Kan de ikke hjelpe og?

[AnonymBruker]

Familie foran jobb. Alltid. 

Anonymkode: 8b977...5e0

[MollyJones]

Ingen er så viktige at de ikke kan byttes ut. 

Om han ble utsatt for en ulykke så hadde jobbet MÅTT klare seg uten han. Nå er han utsatt for sykdom i heimen, og da MÅ jobben klare seg uten han. 

Og om han skulle svikte her - så bør han få en oppstrammer av legen din etter du har vært der.

[AnonymBruker]

Blått skrev (26 minutter siden):

Om jeg kan ymte frempå.. hva med foreldrene dine? Kan de ikke hjelpe og?

Ts her. Familien min bor veldig langt unna så det er dessverre ikke mulig å be de om hjelp. Uansett så er min far død og min mor hadde kalt meg hypokonder og bedt meg om å skjerpe meg.

Anonymkode: 7ca37...dbf

[AnonymBruker]

Kan dere ikke leie barnevakt?

Anonymkode: 0db78...f7b

[Blått]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her. Familien min bor veldig langt unna så det er dessverre ikke mulig å be de om hjelp. Uansett så er min far død og min mor hadde kalt meg hypokonder og bedt meg om å skjerpe meg.

Anonymkode: 7ca37...dbf

Da må mannen bare på banen  han har rett og slett ikke noe valg! Situasjonen din er ikke holdbar. 

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 minutter siden):

Da må mannen bare på banen  han har rett og slett ikke noe valg! Situasjonen din er ikke holdbar. 

Han skal ta noen dager nå, inntil jeg kommer meg til legen. Så ser vi hva vi gjør etter det. Jeg sitter med super-dårlig samvittighet akkurat nå. Føler meg som tidenes egoist. Men samtidig er jeg litt lettet.

Takk for støtten ♥️

- ts

Anonymkode: 7ca37...dbf

[Virrevirrevapp]

Her kan far ta over fødselsperm. Og mor kan få sykemelding. 

[Tone83]

Ser det kommer forslag om barnevakter.. selvfølgelig skal du sykmeldes og da da skal selvfølgelig far ta seg av sitt eget barn!! Hvis jobben har gjort seg så avhengig av han så er det faktisk jobben sitt problem. Det er helt idiotisk prioritering av han. Hadde gått fra han på flekken om han ikke hadde prioritert sin egen familie. 
 

 

[AnonymBruker]

Var oppi noe lignende når vi fikk barn, ikke depresjon da, men en far som prioriterte jobb, jeg tok det opp tvang igjennom pri av barn, det ble et helvete uten like, og et par år etter gikk vi hver vår vei. Han kunne bare ikke forstå hvorfor han skulle hjelpe til men baby. 

Anonymkode: 0d6a0...a3d

[Blått]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Han skal ta noen dager nå, inntil jeg kommer meg til legen. Så ser vi hva vi gjør etter det. Jeg sitter med super-dårlig samvittighet akkurat nå. Føler meg som tidenes egoist. Men samtidig er jeg litt lettet.

Takk for støtten ♥️

- ts

Anonymkode: 7ca37...dbf

Tidens egoist? For hva? For å bli syk? Ja, virkelig.. for det gjorde du helt med vilje? Planlagt også sikkert? Og absolutt noe som du bare kan trylle bort.. eller hva? Nei, vet du hva. Legg bort den dårlige samvittigheten. Du er syk. Dette får du ikke gjort noe med. Gi deg selv litt tid nå disse dagene. Slapp av. Gjør noe som er føles behagelig for deg, om det så er å ta en lang varm dusj eller ligge på sofaen hele dagen å spise godteri. 
 

Barnet deres er 3 måneder gammelt. Er du ikke i stand til å ivareta barnet på grunn av sykdom, så kan legen sykmelde deg og far tar over permisjonen.  Det kan være veien videre! Når du skal til legen om noen dager, så vær helt åpen om hvordan du har det og at du virkelig trenger hjelp på hjemmebane når far er på jobb. 

Endret 3. november 2022 av Blått