Vanskelige følelser i graviditet rundt samboer

[AnonymBruker]

Vi har hatt et greit forhold. Han er snill med meg, tar hensyn til meg og jeg kan snakke med han om det meste. Likevel har det oppstått noen «problemer», som egentlig er ganske alvorlig - ikke utroskap eller ting i den duren men noe som kan ødelegge fremtiden senere. Det har også vært en situasjon med en i kretsen hans som har vært stygg mot meg flere ganger, og samboer sier ikke fra. Jeg har stort sett grått og vært lei meg, bekymret og stresset siden jeg ble gravid. 
 

Nå i det siste begynner jeg å kjenne på følelsen av at dette tærer for mye på, og jeg er sliten. Jeg er lettet når han er på jobb eller utav huset, har lite sexlyst, blir ikke glad når han kommer å holder rundt meg og føler meg bare lei. Jeg er også irritert for vi bare sitter og glor hjemme, uten å gjøre noe. Har tatt dette opp flere ganger men etter gjentatt negativitet rundt mine initiativ til å finne på ting orker jeg ikke mer og har sagt han får ta initiativ. Er det normalt at de dårlige følelsene blir forsterket under graviditeten? Føler han ikke tar meg seriøst og at jeg nesten må gå fra forholdet før han får hjelp til det ene problemer, og samme med det andre problemet hvor hans vennskap går ut over min psyke pga han er venn med noen som har en diagnose og ikke klarer å styre ting personen sier/gjør ofte.

Anonymkode: 0e128...871

[AnonymBruker]

Ja, jeg opplevde også at de negative tingene ble forsterket. Men tidvis også de positive. Hormoner er rare greier, jeg kunne gå fra å bli rørt til tårer ene dagen fordi han var min til å se på leiebolig på Finn den neste😂 Så lærte meg å ikke lytte for nøye til disse tankene. 

Det betyr ikke nødvendigvis at det du reagerer på ikke er reellt! Det høres jo ut som om dere trenger å prate bedre sammen. Og at han kanskje bør begynne å prioritere sin samboer og mor til hans barn over andre.

Anonymkode: 64dcb...12e

[AnonymBruker]

De fleste følelsene her ble forsterket, spesielt ovenfor samboer. Det er i grunn ikke så rart, både mtp alle hormonene som jager, samt at du er i en stor endring i livet. Det å vurdere om partneren er en god partner tror jeg nesten er en del av evolusjonen videre 🙈😅 

Kjenner meg også igjen i å både elske høyt og i neste øyeblikk senteret leilighet på Finn. Ikke handle spontant på følelsene er nok en nøkkel her altså♥️

Anonymkode: 1fb8c...690

[AnonymBruker]

Følelser har det med å bli forsterket når man er gravid. Det er naturens måte å gjøre oss mer sensitive ovenfor babyens behov på. Noen ganger oppleves det negativt. Jeg kjenner en økt kjærlighet for min samboer, og tar omtrent til tårene når jeg tenker på hvordan han blir som pappa.
 

Men samtidig kjenner jeg på en økt frykt for at han plutselig skal gå lei av meg og gå fra neg, jeg overtolker det han gjør (eller ikke gjør), tror han trekker seg unna meg fordi jeg er stor og tjukk (som har ført til både tårer ig frustrasjon hos meg). Men sannheten er at han har vanvittig mye å gjøre på jobb i tillegg til fulltidsstudie, så hodet hans er ikke helt med når han faktisk får slappet av. Å den fornuftige siden i meg VET at hans væremåte om dagen ikke handler om meg, men den hormonelle delen av meg sliter. Så er det noe denne graviditeten lærer meg så er det at jeg aldri skal ta store avgjørelser i forholdet så lenge jeg er påvirket av hormoner 😅 (finnes unntak så klart, som vold osv). 

Anonymkode: d9a27...31a

[AnonymBruker]

Samme her, i begge svangerskap.

Det er mer normalt enn man tror, bare lite pratet om..

Anonymkode: 36031...42f