Angst: hvorfor takler alle andre ting så mye bedre enn meg??

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli gal! Har levd med angsproblematikk i flere år, dvs. i perioder er jeg svært plaget, andre ganger ikke. Og har prøvd masse forskjellige behandlingsformer. Like vel så er det slik at når livet lager krøll i form av samlivsbrudd, sykdom, problemer i familien eller hva det måtte være så reagerer kroppen min med å gå rett i panikk-modus og gi meg masse trøbbel med å håndtere lammende angst i allerede vanskelige situasjoner. Jeg har gått lenge nok i terapi til å vite hva angst er osv. Men synes likevel det er merkelig at "alle" andre er så sterke og håndterer bekymringer og utfordringer bedre enn meg. Jeg er født og oppvokst i lille trygge Norge, kommer fra en gjennomsnittsfamilie og selv om livet ikke har vært noen dans på roser så tror jeg ikke jeg har hatt det noe værre enn folk flest. Jeg forstår enkelt og greit ikke hvorfor jeg er så innmari pinglete. Det er selvfølgelig mulig jeg har lav smerteterskel, men når angsten er på sitt værste er den virkelig helt grusom og det føles like overveldende og skummelt hver gang. 

Er det flere som har det slik? At dere er sterkt plaget med feks angst uten at dere er spesielt traumatiserte el.? Av og til lurer jeg på om jeg bare er født som et nervevrak og at det ikke er håp for at jeg skal leve et normalt liv uten denne "styggen på ryggen", som har vært der så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: 4d807...108

[AnonymBruker]

Hva slags behandlingsmetoder har du prøvd? Jeg fikk plutselig angst for 8 år siden helt ut av det blå. Trodde jeg holdt på å dø, men det gikk over av seg selv etter 1-1,5 år. Fikk først et panikkanfall på bussen, og så gikk det over til angst for angsten. Må føye til at jeg studerte, og var veldig sliten. Visste ikke at det var et panikkanfall jeg fikk når det skjedde, men skjønte det etter å ha lest en del på nettet. Levde da relativt greit med angsten, og den forsvant igjen. Så for over 1 år siden fikk jeg et panikkanfall på bussen på vei til jobb. Da hadde jeg slitt med fatigue i 1 år, og presset meg veldig hardt for å klare jobb. Jeg kjøpte meg så leilighet og da var det jobb kombinert med flytting hver dag i 1-2 uker. Har aldri bodd helt alene før, og syntes det var litt skremmende å bo helt alene. Hadde en liten vinkveld med en venninne kvelden før jeg skulle på kveldsvakt for å feire at jeg var flyttet inn. På bussen på vei til byen fikk jeg plutselig et panikkanfall igjen. Det skal sies at jeg var ekstremt sliten, og alkohol kan jo fremkalle det. Nå har jeg fått kraftig angst for å ta bussen til jobb, og jeg tok lenge taxi for å komme meg på jobb. Går nå i behandling for dette, og er sykemeldt. Jeg synes ikke det hjelper så veldig, og har vurdert medisiner. Men har kommet til at jeg ikke vil, siden jeg har hørt av legen at man kan bli verre før man blir bedre. Har hatt et så tøft år nå, at jeg orker ikke at det skal bli verre. 

Personlig har jeg også hatt en god oppvekst, og har ikke opplevd noen traumer som skal tilsi at jeg skal slite med angst. Jeg tror nok det er veldig mange flere enn du vet som faktisk har angst. Da jeg var åpen til mine venninner om at jeg hadde fått det, så viste det seg at det var ganske mange flere av mine venninner som både også hadde hatt det og har det. Jeg tror gjerne at folk takler ting forskjellig, og at alle plutselig en dag kan få det dessverre. Noen er gjerne flinkere til å skjule det også. Jeg er ganske flau over å ha det, og snakker veldig lite om det til folk. Familien min vet det, og har ikke hatt så mye forståelse for det. Jeg tror dessverre at man bare må godta at man har det, og at det kanskje forsvinner av seg selv en dag. 

God klem til deg ❤️ Vet det er forferdelig å ha det slik! Men det vil forhåpentligvis bli bedre ❤️ 

Anonymkode: d4529...ec3

[flusa]

Hvorfor tror du at andre takler slike ting bedre enn deg?

Mange er veldig flinke til å skjule at de sliter psykisk.

Det er jeg også. Men sliter mye når det blir mye motgang,jeg får mere angst erc. Men er ikke nødvendigvis at alle andre ser det på meg.