Mulig å finne tilbake til hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i ca 15 år og har to barn i barneskolealder.

De 10 siste årene har vært tøffe, og forholdet oss i mellom har gått mye opp og ned. Minste barnet er født med en diagnose som krever veldig mye ekstra oppfølging, og det er ikke til å legge skjul på at det har vært krevende. Det har til tider vært nok å bare komme seg gjennom dagene, så det har vært lite muligheter for å pleie forholdet oss i mellom.

Nå føler vi mer at vi har på en måte "kommet ut på den andre siden". Hverdagen er mer overkommelig, ungene er blitt større og klarer seg mye mer selv og alt ekstra rundt minstemann har på en måte gått seg til, og det er satt i system og fungerer.

Forholdet oss i mellom er dessverre vanskelig. Følelsene er for min del borte, og jeg syns det er fryktelig tøft. Han er fortsatt min bestevenn og vi ler sammen og samarbeider godt sammen, men det er de der romantiske følelsene.. som dessverre ikke er der lengre. Når man i så mange år har forsømt forholdet, og ikke vært flinke på intimitet - så føles alt bare helt feil.

Ungene er begge veldig sensitive typer, og bare vet at en skilsmisse hadde vært veldig ødeleggende - det er det siste jeg vil . 

Er det noen som har liknende erfaringer og råd å komme med? 

 

Anonymkode: 2ddfd...0b7

[AnonymBruker]

Har dere fått gått på kurs for foreldre med barn med diagnose? Altså samlivskurs?

Anonymkode: 1b362...132

[AnonymBruker]

Jeg har det likt, TS. Vi har vært superflinke på familien as, men glemt hverandre oppi det hele. Sexen har vært preget av plikt - hver lørdag etter en delt flaske vin. Klemmer og små tegn på kjærlighet har vi glemt, en tur på kino eller restaurant, bare vi to, har vi ikke gjort siden 2016 eller noe. 
Men vi er bestevenner, vi snakker fint sammen og er stort sett enige i det meste. Kanskje det bare er sånn det blir etter hvert? 

Anonymkode: f116e...2fe