Vanskelig mor må feire jul alene..(obs! Langt)

[AnonymBruker]

Eller det er det hun forteller meg. Jeg er i en prosess der jeg forsøker ha henne mest mulig på avstand, men hun bombarderer meg med meldinger fordi hun frykter å bli alene i julen.

For de som lurer så er grunnen til at jeg føler null kontakt er det beste:

Hun kritiserer meg uansett hva jeg gjør. Skal jeg reise noen steder så er det full guilt-tripping, "du har jo bare vært hjemme 1 uke, eller 2 uker, jeg er veldig skuffet over deg". Dette har jeg hørt både i perioder jeg har hatt null betalt ferie (et år tok jeg en uke ulønnet fri for å reise med henne og min kjæreste til syden, måtte ha henne med for ellers hadde jeg fått hørt det), samt år jeg har hatt normal antall ferieuker har vi kanskje vært der opp til 2 uker, men aldri mindre enn 1 uke. Så har vi vært maks en ukes tid sammen med svigers , hvor vi som regel gjør ting på egenhånd for det meste(med mamma så er vi med henne 24/7). Så resten av ferieukene har vi brukt på å reise forskjellige steder, storbyferier, eksotisk ferier (jeg har lyst å oppleve litt her i livet også men det er visst en personlig fornærmelse mot mamma). 

Alle mine hobbyer og interesser har irritert henne. Jeg elsker å trene og dette kan hun ikke skjønne jeg bruker tid på, hvorfor jeg trener så mye og så har hun gjerne en eller annen venninne som sier at ingen gidder trene i lengden. Jeg liker å spille spill, det er det bare syke folk som gjør eller ekstremt barnslige (med en hånlig latter). Jeg burde heller strikke, eller ditt eller datt som hun mener er verdt å bruke tiden på. Helst snakke med henne i telefon, men siden jeg hater å snakke i telefon (særlig med negative og kritiske mennesker)  så er det pga mannen min. Da forteller hun meg at det er han som kontrollerer og bestemmer og er sjalu på mitt perfekte forhold med henne( noe som er helt på jordet, og utrolig irriterende å høre på). 

Har hun ringt og jeg ikke tar telefonen så kommer det x-antall nye anrop, gjerne noen meldinger om å svare med en gang eller ring henne. Så er hun syrlig på hvorfor jeg ikke tok telefonen, "ja du dusjer,trener og lager middag hele tiden" i en aggressiv hånlig tone. 

Så blir jeg sammenliknet med barna til hennes venninner, "de er så snille og kommer hjem hele 3 uker om gangen, ikke sånn som du". 

Ellers vil hun gjerne snakke dritt om Per, Pål eller Gerd, de andre barna, hvor grusomme de er eller hva de har gjort henne. Hun stakkars er jo alltid et offer. Skal man fortelle noe om seg selv så skiftes tema tilbake på henne. "Hadde du en hard fødsel, ja da skulle du hatt min fødsel.. Jeg var sengeliggende 6 måneder...blabla".

Mistenker også at hun driver svertekampanjer og forteller sine egne versjoner om ting som skjer mellom oss, det er hun typen til. Vi har knapt sett hverandre det siste året og hun sier at hun ikke kan fortelle folk vi ikke har kontakt. Men noe må hun ha fortalt garantert. Hun vil alltid bli sett i et godt lys av andre.

Så må jeg ikke glemme at favoritt temaene hennes er å snakke om muslimer(negativt) eller et eller annet om politikk, hvor hun kaller meg idiot eller folk som har meninger som meg naive og dumme(altså underforstått er det jeg som er dum). Og ja klimakrisen eksisterer ikke.. Alt dette kunne jeg levd med om hun ikke måtte sitte å kverne om det samme hele tiden.

Og ja om jeg påpeker og forklarer hvorfor jeg blir psykisk utmattet av å ha kontakt med henne så forstår hun ikke grunnen. Det må være en annen grunn (at jeg ikke får lov å ha kontakt med henne eller noe sånt). Hun har jo aalltid vært en fantastisk mor. Jeg må skjemmes, er utakknemlig osv. Gjerne bruke min avdøde far for å manipulere meg "hva ville din far ha sagt til din grusomme oppførsel". 

Og ja nå når jeg har påpekt jeg ønsker null kontakt og er utslitt av henne så får jeg masse meldinger om at tenk pga meg så må hun sitte alene i julen. Det er helt forferdelig osv. Skal man ofre sin egen jul for å please henne? Ikke at jeg har tenkt å gjøre det, men bare lurer på om jeg er så grusomt menneske som hun forteller meg? Hva er grensen for hva man skal tolerere?

Anonymkode: 4b4bd...c5f

[Anna37]

Man skylder ikke foreldre noe, de må som alle andre gjøre seg fortjent til å bli likt. 
Ikke ofre din egen jul

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å ofre egen jul og du er ikke et grusomt menneske. Jeg ville ikke feiret jul med en slik mor

Anonymkode: 47025...713

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite hvordan man skal være uten å gjøre noe galt.

Min mor var kanskje akkurat like kontrollerende og manipulerende som din.  Jeg bestemte meg tidlig for å ikke gjøre samme feil mot mine egne barn. Så jeg forhørte de ikke, snoket ikke på rommene og blandet meg ikke inn i deres valg. I steden forsøkte jeg å støtte dem.

Vi har liten kontakt etter at de ble voksne, og det er en stor sorg.  Jeg har fått vite at jeg ikke brydde meg nok.

Anonymkode: c8eef...9f9

[AnonymBruker]

Dette er over grensen for hva man skal tolerere. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alle eksemplene du nevner. Dessverre. Min mor er veldig lik din. Jeg har innsett det først nå. Det er veldig vanskelig. Et enormt fjell av skyldfølelse, skam og dårlig samvittighet😢

Anonymkode: 2d8fe...af5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vanskelig å vite hvordan man skal være uten å gjøre noe galt.

Min mor var kanskje akkurat like kontrollerende og manipulerende som din.  Jeg bestemte meg tidlig for å ikke gjøre samme feil mot mine egne barn. Så jeg forhørte de ikke, snoket ikke på rommene og blandet meg ikke inn i deres valg. I steden forsøkte jeg å støtte dem.

Vi har liten kontakt etter at de ble voksne, og det er en stor sorg.  Jeg har fått vite at jeg ikke brydde meg nok.

Anonymkode: c8eef...9f9

Håper det ikke er forsent for deg å få bedre kontakt med barna. Så lenge de forstår du faktisk bryr deg og har evne til å lytte til det de sier. Min mor evner ikke å lytte, jeg forteller hva jeg finner slitsomt og ødeleggende men hun mener det er ingenting å klage over.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er over grensen for hva man skal tolerere. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alle eksemplene du nevner. Dessverre. Min mor er veldig lik din. Jeg har innsett det først nå. Det er veldig vanskelig. Et enormt fjell av skyldfølelse, skam og dårlig samvittighet😢

Anonymkode: 2d8fe...af5

Beklager at du har det på samme måte, er ikke noe grei følelse. Slike mennesker livnærer seg av empatiske mennesker dessverre..

Anonymkode: 4b4bd...c5f

[AnonymBruker]

Her høres det helt riktig ut å bryte kontakt/ha minimalt med kontakt! Du må bare sette deg selv først.

Jeg er i en litt lignende situasjon, eller at moren min vil ha mer kontakt enn vi har. Jeg orker ikke det, av kompliserte grunner (dårlig oppvekst). Hun ser nok hva andre har av kontakt med sine barn, og skulle ønske noe lignende. Hun er manipulativ også, så hun forteller jo versjonen av historien som passer henne best til ulike personer.

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 2c968...b88

[AnonymBruker]

Du må ikke finne på å tilbringe julen med henne. Hun erfarer jo at å holde på å guilt trippe deg funker, for du gir etter. 

Anonymkode: 5c732...a9f

[AnonymBruker]

Du skylder henne ingenting bare fordi hun er moren din. Oppfører hun seg som ei drittkjerring trenger du ikke ha kontakt med henne om du ikke vil. Du er tøff! 

Anonymkode: 26a7a...c11

[AnonymBruker]

Grensesetting Grensesetting Grensesetting. Hvis det er vanskelig å stå i så anbefaler jeg hjelp fra psykolog. Du har blitt overkjørt i så mange år at det er vanskelig å se hvor urimelig dette egentlig er.

Anonymkode: 9441c...60f

[Luckiness]

Hun må tåle å feire jul alene når hun har oppført seg slik mot deg. Jeg ville sendt en sms med begrunnelse om hvorfor du ikke ønsker kontakt og gjerne en liten oppramsing av hva du faktisk har gjort for henne (fri uten lønn for reise feks). Og at nok er nok. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er vanskelig å vite hvordan man skal være uten å gjøre noe galt.

Min mor var kanskje akkurat like kontrollerende og manipulerende som din.  Jeg bestemte meg tidlig for å ikke gjøre samme feil mot mine egne barn. Så jeg forhørte de ikke, snoket ikke på rommene og blandet meg ikke inn i deres valg. I steden forsøkte jeg å støtte dem.

Vi har liten kontakt etter at de ble voksne, og det er en stor sorg.  Jeg har fått vite at jeg ikke brydde meg nok.

Anonymkode: c8eef...9f9

Det er viktig å vise barna beskyttelse og grenser som gir trygghet når barna er små. I dag med masse farer ute i samf og på internett med pedofile som gromer barn så må  ansvarlige forelde følge med på hvem barna har kontakt med på nettet og i fritiden. Og lære dem opp til å ikke stole på fremmede de kommer i kontakt med.

Anonymkode: e53e3...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Eller det er det hun forteller meg. Jeg er i en prosess der jeg forsøker ha henne mest mulig på avstand, men hun bombarderer meg med meldinger fordi hun frykter å bli alene i julen.

For de som lurer så er grunnen til at jeg føler null kontakt er det beste:

Hun kritiserer meg uansett hva jeg gjør. Skal jeg reise noen steder så er det full guilt-tripping, "du har jo bare vært hjemme 1 uke, eller 2 uker, jeg er veldig skuffet over deg". Dette har jeg hørt både i perioder jeg har hatt null betalt ferie (et år tok jeg en uke ulønnet fri for å reise med henne og min kjæreste til syden, måtte ha henne med for ellers hadde jeg fått hørt det), samt år jeg har hatt normal antall ferieuker har vi kanskje vært der opp til 2 uker, men aldri mindre enn 1 uke. Så har vi vært maks en ukes tid sammen med svigers , hvor vi som regel gjør ting på egenhånd for det meste(med mamma så er vi med henne 24/7). Så resten av ferieukene har vi brukt på å reise forskjellige steder, storbyferier, eksotisk ferier (jeg har lyst å oppleve litt her i livet også men det er visst en personlig fornærmelse mot mamma). 

Alle mine hobbyer og interesser har irritert henne. Jeg elsker å trene og dette kan hun ikke skjønne jeg bruker tid på, hvorfor jeg trener så mye og så har hun gjerne en eller annen venninne som sier at ingen gidder trene i lengden. Jeg liker å spille spill, det er det bare syke folk som gjør eller ekstremt barnslige (med en hånlig latter). Jeg burde heller strikke, eller ditt eller datt som hun mener er verdt å bruke tiden på. Helst snakke med henne i telefon, men siden jeg hater å snakke i telefon (særlig med negative og kritiske mennesker)  så er det pga mannen min. Da forteller hun meg at det er han som kontrollerer og bestemmer og er sjalu på mitt perfekte forhold med henne( noe som er helt på jordet, og utrolig irriterende å høre på). 

Har hun ringt og jeg ikke tar telefonen så kommer det x-antall nye anrop, gjerne noen meldinger om å svare med en gang eller ring henne. Så er hun syrlig på hvorfor jeg ikke tok telefonen, "ja du dusjer,trener og lager middag hele tiden" i en aggressiv hånlig tone. 

Så blir jeg sammenliknet med barna til hennes venninner, "de er så snille og kommer hjem hele 3 uker om gangen, ikke sånn som du". 

Ellers vil hun gjerne snakke dritt om Per, Pål eller Gerd, de andre barna, hvor grusomme de er eller hva de har gjort henne. Hun stakkars er jo alltid et offer. Skal man fortelle noe om seg selv så skiftes tema tilbake på henne. "Hadde du en hard fødsel, ja da skulle du hatt min fødsel.. Jeg var sengeliggende 6 måneder...blabla".

Mistenker også at hun driver svertekampanjer og forteller sine egne versjoner om ting som skjer mellom oss, det er hun typen til. Vi har knapt sett hverandre det siste året og hun sier at hun ikke kan fortelle folk vi ikke har kontakt. Men noe må hun ha fortalt garantert. Hun vil alltid bli sett i et godt lys av andre.

Så må jeg ikke glemme at favoritt temaene hennes er å snakke om muslimer(negativt) eller et eller annet om politikk, hvor hun kaller meg idiot eller folk som har meninger som meg naive og dumme(altså underforstått er det jeg som er dum). Og ja klimakrisen eksisterer ikke.. Alt dette kunne jeg levd med om hun ikke måtte sitte å kverne om det samme hele tiden.

Og ja om jeg påpeker og forklarer hvorfor jeg blir psykisk utmattet av å ha kontakt med henne så forstår hun ikke grunnen. Det må være en annen grunn (at jeg ikke får lov å ha kontakt med henne eller noe sånt). Hun har jo aalltid vært en fantastisk mor. Jeg må skjemmes, er utakknemlig osv. Gjerne bruke min avdøde far for å manipulere meg "hva ville din far ha sagt til din grusomme oppførsel". 

Og ja nå når jeg har påpekt jeg ønsker null kontakt og er utslitt av henne så får jeg masse meldinger om at tenk pga meg så må hun sitte alene i julen. Det er helt forferdelig osv. Skal man ofre sin egen jul for å please henne? Ikke at jeg har tenkt å gjøre det, men bare lurer på om jeg er så grusomt menneske som hun forteller meg? Hva er grensen for hva man skal tolerere?

Anonymkode: 4b4bd...c5f

Hjelpe meg, dette er vel en skikkelig narsisisst mor ? Offer, svertekampanjer, og psykisk nedbrytning av sin datter fordi hun tar vare på sin kropp og trener. 

Helt sprøtt å lese. Absolutt ikke normalt. Og hun kan vel være med en veninne i julen, hva med hun som hun baksnakker deg med? Spør. Hadde klikka jeg.

Anonymkode: dd987...2fe

[AnonymBruker]

Moren din er nok en sånn person som det er umulig å gjøre fornøyd, samme hva man gjør. For slike folk vil ha noe å klage over uansett, det er deres innhold i livet. Og da er de avhengige av å ha noen der som de kan lesse alle klagene på.

Heller enn å ha kontakt med dem og bli utsatt for denne nedbrytende oppførselen deres, kan man holde avstand. Misnøye og baksnakking driver de jo med enten man har kontakt eller ikke, men med minimal/ingen kontakt slipper man i hvert fall å måtte høre på alt sammen. Da får man endelig fred til å ta vare på seg selv og sitt eget liv, noe man virkelig trenger når man dessverre har slike foreldre.

Anonymkode: 619ac...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Eller det er det hun forteller meg. Jeg er i en prosess der jeg forsøker ha henne mest mulig på avstand, men hun bombarderer meg med meldinger fordi hun frykter å bli alene i julen.

For de som lurer så er grunnen til at jeg føler null kontakt er det beste:

Hun kritiserer meg uansett hva jeg gjør. Skal jeg reise noen steder så er det full guilt-tripping, "du har jo bare vært hjemme 1 uke, eller 2 uker, jeg er veldig skuffet over deg". Dette har jeg hørt både i perioder jeg har hatt null betalt ferie (et år tok jeg en uke ulønnet fri for å reise med henne og min kjæreste til syden, måtte ha henne med for ellers hadde jeg fått hørt det), samt år jeg har hatt normal antall ferieuker har vi kanskje vært der opp til 2 uker, men aldri mindre enn 1 uke. Så har vi vært maks en ukes tid sammen med svigers , hvor vi som regel gjør ting på egenhånd for det meste(med mamma så er vi med henne 24/7). Så resten av ferieukene har vi brukt på å reise forskjellige steder, storbyferier, eksotisk ferier (jeg har lyst å oppleve litt her i livet også men det er visst en personlig fornærmelse mot mamma). 

Alle mine hobbyer og interesser har irritert henne. Jeg elsker å trene og dette kan hun ikke skjønne jeg bruker tid på, hvorfor jeg trener så mye og så har hun gjerne en eller annen venninne som sier at ingen gidder trene i lengden. Jeg liker å spille spill, det er det bare syke folk som gjør eller ekstremt barnslige (med en hånlig latter). Jeg burde heller strikke, eller ditt eller datt som hun mener er verdt å bruke tiden på. Helst snakke med henne i telefon, men siden jeg hater å snakke i telefon (særlig med negative og kritiske mennesker)  så er det pga mannen min. Da forteller hun meg at det er han som kontrollerer og bestemmer og er sjalu på mitt perfekte forhold med henne( noe som er helt på jordet, og utrolig irriterende å høre på). 

Har hun ringt og jeg ikke tar telefonen så kommer det x-antall nye anrop, gjerne noen meldinger om å svare med en gang eller ring henne. Så er hun syrlig på hvorfor jeg ikke tok telefonen, "ja du dusjer,trener og lager middag hele tiden" i en aggressiv hånlig tone. 

Så blir jeg sammenliknet med barna til hennes venninner, "de er så snille og kommer hjem hele 3 uker om gangen, ikke sånn som du". 

Ellers vil hun gjerne snakke dritt om Per, Pål eller Gerd, de andre barna, hvor grusomme de er eller hva de har gjort henne. Hun stakkars er jo alltid et offer. Skal man fortelle noe om seg selv så skiftes tema tilbake på henne. "Hadde du en hard fødsel, ja da skulle du hatt min fødsel.. Jeg var sengeliggende 6 måneder...blabla".

Mistenker også at hun driver svertekampanjer og forteller sine egne versjoner om ting som skjer mellom oss, det er hun typen til. Vi har knapt sett hverandre det siste året og hun sier at hun ikke kan fortelle folk vi ikke har kontakt. Men noe må hun ha fortalt garantert. Hun vil alltid bli sett i et godt lys av andre.

Så må jeg ikke glemme at favoritt temaene hennes er å snakke om muslimer(negativt) eller et eller annet om politikk, hvor hun kaller meg idiot eller folk som har meninger som meg naive og dumme(altså underforstått er det jeg som er dum). Og ja klimakrisen eksisterer ikke.. Alt dette kunne jeg levd med om hun ikke måtte sitte å kverne om det samme hele tiden.

Og ja om jeg påpeker og forklarer hvorfor jeg blir psykisk utmattet av å ha kontakt med henne så forstår hun ikke grunnen. Det må være en annen grunn (at jeg ikke får lov å ha kontakt med henne eller noe sånt). Hun har jo aalltid vært en fantastisk mor. Jeg må skjemmes, er utakknemlig osv. Gjerne bruke min avdøde far for å manipulere meg "hva ville din far ha sagt til din grusomme oppførsel". 

Og ja nå når jeg har påpekt jeg ønsker null kontakt og er utslitt av henne så får jeg masse meldinger om at tenk pga meg så må hun sitte alene i julen. Det er helt forferdelig osv. Skal man ofre sin egen jul for å please henne? Ikke at jeg har tenkt å gjøre det, men bare lurer på om jeg er så grusomt menneske som hun forteller meg? Hva er grensen for hva man skal tolerere?

Anonymkode: 4b4bd...c5f

Skriv melding tilbake. Nå har jeg fortalt deg hvorfor jeg ikke ønsker kontakt. Hvis det ikke blir noen ending iht det jeg har fortalt deg, deg er grunnlaget for kontakt ikke eksisterende. 

Istedenfor å forsøke å endre iht de tingene du påfører meg psyk. Så velger du å fortsette denne manipuleringen  på samme vis som før. Og henvender deg til meg som at det er bare deg alt handler om. Desverre for deg trenger jeg nå fred og ro. Fremfor å bli psykisk overkjørt. Så valget om å feire jul uten deg i år er tatt og  ferdig avgjort. Spesielt siden du ikke evner å ta til deg det jeg sier til deg, og ikke engang er villig til å snakke normalt om det. Så setter jeg en strek her nå. Fordi jeg har behov for ikke ha det sånn

Anonymkode: 73eef...333

[AnonymBruker]

Gud, dette er som å lese om svigermor! Same shit, different wrapping. Alt som er annerledes enn hennes valg, meninger og handlinger blir idiotifisert(har lånt uttrykket fra en annen tråd). Prakker på oss "hjelp"(som f.eks. husarbeid slik at rommet når hennes standard) og klager/skryter til venninner og de andre barna(mannens søsken) etterpå om hvor mye hun "har vært nødt til" å hjelpe oss. Klager gjerne over at svigerfar(de er skilt) aldri gjør en dritt om han ikke må, men blir fornærmet hvis vi har fått hjelp av ham eller har vært på besøk der. Overkjører meg som mor fullstendig, men det er henne det er synd på hvis vi setter grenser eller korrigerer når barnet vårt spør/henvender seg til oss. Spydig/slem "humor" der jeg "må tåle en spøk", men å svare med samme mynt er utilgivelig. Føler hun seg det minste avvist/utfordret, overdrives det til de grader til andre. Silent treatment er også vanlig. Tror at det bare er å si "beklager, men det var bare fordi blablabla", og så skal alt være glemt. Selv kan hun gnåle om gamle fornærmelser i mange år.

 

Jeg blir sliten bare av å skrive om det. Og jeg syns at du skal sleppe å ofre din egen julefølelse fordi det "er så synd på henne". Jeg ble litt usikker i innlegget ditt, har du søsken? Henvis henne til dem, eventuelt? Hvis hun ikke vil dit, blir det jo da hennes valg å være alene i jula. 

Anonymkode: 28fe6...05f

[AnonymBruker]

Mye likt min egen svigermor! Og hun er faktisk ikke velkommen hit i jula. Jul er det fineste vi har omtrent, og den negative, klagende dama får finne seg annet å gjøre. Når vi er de verste folka i hele verden, så er vi vel det, og hvorfor skulle hun da feire med oss? 
 

Ta den siste setningen til deg, TS. Hvis alt er så galt med deg, hvorfor vil hun tilbringe tid med deg? Drit i henne. Vær sammen med folk som liker deg og vil deg vel 😊

Anonymkode: 7f60d...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skriv melding tilbake. Nå har jeg fortalt deg hvorfor jeg ikke ønsker kontakt. Hvis det ikke blir noen ending iht det jeg har fortalt deg, deg er grunnlaget for kontakt ikke eksisterende. 

Istedenfor å forsøke å endre iht de tingene du påfører meg psyk. Så velger du å fortsette denne manipuleringen  på samme vis som før. Og henvender deg til meg som at det er bare deg alt handler om. Desverre for deg trenger jeg nå fred og ro. Fremfor å bli psykisk overkjørt. Så valget om å feire jul uten deg i år er tatt og  ferdig avgjort. Spesielt siden du ikke evner å ta til deg det jeg sier til deg, og ikke engang er villig til å snakke normalt om det. Så setter jeg en strek her nå. Fordi jeg har behov for ikke ha det sånn

Anonymkode: 73eef...333

Jeg har en sånn mor som er akkurat som ts sin. Jeg ville aldri våget å sende en slik melding. Noe som er årsaken er at jeg ser et menneske som sliter. Får veldig dårlig samvittighet når jeg må avvise moren min. Og når man er vokst opp med å sette egne følelser sist og foreldrenes først så er dette veldig veldig vanskelig. Samvittigheten er smertefull.

Anonymkode: 2d8fe...af5

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

(...) bare lurer på om jeg er så grusomt menneske som hun forteller meg? Hva er grensen for hva man skal tolerere?

Anonymkode: 4b4bd...c5f

Det er henne som er grusom. Hun terroriserer deg med psykisk vold i det bombardement av meldinger og oppringninger der kommer dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 32462...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Her høres det helt riktig ut å bryte kontakt/ha minimalt med kontakt! Du må bare sette deg selv først.

Jeg er i en litt lignende situasjon, eller at moren min vil ha mer kontakt enn vi har. Jeg orker ikke det, av kompliserte grunner (dårlig oppvekst). Hun ser nok hva andre har av kontakt med sine barn, og skulle ønske noe lignende. Hun er manipulativ også, så hun forteller jo versjonen av historien som passer henne best til ulike personer.

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 2c968...b88

Takk skal du ha❤️ Uheldigvis ser det ut som det er mange som har slike giftige mødre. Moren min skjønner bare ikke at hun ikke kan sammenlikne seg med andre mødre, for hun forstår ikke hvor negativ og kritisk hun er. I hennes øyne så er hun jo perfekt.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Grensesetting Grensesetting Grensesetting. Hvis det er vanskelig å stå i så anbefaler jeg hjelp fra psykolog. Du har blitt overkjørt i så mange år at det er vanskelig å se hvor urimelig dette egentlig er.

Anonymkode: 9441c...60f

 Jeg har fått psykologhjelp men skulle trengt mer. Når man stadig får høre at "nei det er ikke sånn som du sier, jeg snakker jo bare, må jo få lov til å snakke, du tåler jo ingenting" så blir man jo usikker. Heldigvis er jeg mer obs på manipulasjonsteknikker nå så hun er lett å gjennomskue.

Luckiness skrev (22 timer siden):

Hun må tåle å feire jul alene når hun har oppført seg slik mot deg. Jeg ville sendt en sms med begrunnelse om hvorfor du ikke ønsker kontakt og gjerne en liten oppramsing av hva du faktisk har gjort for henne (fri uten lønn for reise feks). Og at nok er nok. 

Jeg har forklart henne så mange ganger hvordan hun er, men hun mener det ikke er grunn for å bli "sint" på henne, så fortsetter hun bare å spørre om den egentlige grunnen til at jeg er sint på henne. Hun har fått det for seg, eller ønsker jeg skal tro, at det er mannen min som nekter meg kontakt med henne og hjernevasker meg. Men hun kan ikke få meg til å tro noe som jeg vet ikke er sant. Og om mannen min var så kontrollerende som hun liksom tror, hvorfor skulle jeg få "lov" til å jobbe overtid hele tiden, dra på trening, møte venner, jobbfester, julebord, osv osv. Hvorfor skulle han være sjalu på henne liksom? 😅 Det er så idiotisk tankegang, og det der skal hun sikkert få andre personer til å tro på. At den stakkars datteren er sammen med en psykopat, når det er hun selv som er kontrollerende og narississtisk. 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hjelpe meg, dette er vel en skikkelig narsisisst mor ? Offer, svertekampanjer, og psykisk nedbrytning av sin datter fordi hun tar vare på sin kropp og trener. 

Helt sprøtt å lese. Absolutt ikke normalt. Og hun kan vel være med en veninne i julen, hva med hun som hun baksnakker deg med? Spør. Hadde klikka jeg.

Anonymkode: dd987...2fe

Hun er nok en narsissist ja.  Har ikke svart henne noe mer for er sliten av å forklare hele tiden til en person som ikke evner å lytte eller til å vedkjenne seg at hun er vanskelig. Hun sier hun har masse venner men tviler på hun feirer jul med noen av de. Hun har selv sagt hun hater jul og feiret kun for oss andre , siste julen pappa levde så sa hun at hun aldri skulle feire jul mer men reise til syden. Nå har hun visst glemt det. 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Moren din er nok en sånn person som det er umulig å gjøre fornøyd, samme hva man gjør. For slike folk vil ha noe å klage over uansett, det er deres innhold i livet. Og da er de avhengige av å ha noen der som de kan lesse alle klagene på.

Heller enn å ha kontakt med dem og bli utsatt for denne nedbrytende oppførselen deres, kan man holde avstand. Misnøye og baksnakking driver de jo med enten man har kontakt eller ikke, men med minimal/ingen kontakt slipper man i hvert fall å måtte høre på alt sammen. Da får man endelig fred til å ta vare på seg selv og sitt eget liv, noe man virkelig trenger når man dessverre har slike foreldre.

Anonymkode: 619ac...290

Dette året med minimal kontakt med henne har vært så deilig. I stedet for ukentlige anklager og kritikk som brøt meg ned. Jeg vet ikke hvor mange ganger hun har gitt meg skyhøy puls, hodepine og jeg har grått pga henne.

Og nei helt riktig, hun har aldri vært fornøyd. Kanskje da jeg var liten og føyelig og enig med henne i alt. Men som voksen har jeg aldri greid å gjøre henne fornøyd.  

Anonymkode: 4b4bd...c5f