Depresjon etter tap av katt

[AnonymBruker]

En veldig god venn av meg mistet nylig katten sin etter et fall fra et vindu i en blokk. Han fikk katten for ett år siden, så det var en veldig ung katt. Utenfra var det veldig tydelig hvor glad han var i katten, og den hjalp han ut av en tung periode. 

Nå er han ekstremt deprimert, han går på jobb, men holder seg ellers kun hjemme. Han snakker ikke veldig mye med vennegjengen lenger, han er kontaktbar, men vil veldig sjelden gjøre noe. 

Det er selvfølgelig kjipt det som har skjedd, men når det nå har gått noen uker vil jeg gjerne ha han med ut igjen. Føler jeg har gjort det jeg kan av støtte og trøst, så det jeg lurer på:

Dere som selv har mistet, eller kjenner noen i en lignende situasjon, hva gjorde dere for å hjelpe? Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: 37ca0...268

[AnonymBruker]

Kanskje legge denne i vennskap og sosiale relasjoner?

Anonymkode: 0c416...7c2

[AnonymBruker]

Regner med at han føler mye skyld for kattens død om katten hoppet fra et åpent vindu. Slike ulykker skjer og det er ikke hans feil, men når det skjer noe med uskyldige vesener vi har tatt på oss ansvaret for og som kunne vært unngått om "man bare-", så er det lett å føle at man selv har skyld i det.

Ikke bare må han bearbeide tapet, men også skyldfølelsen.

Det har bare gått noen uker siden kattens død. Mange trenger lengre tid på seg før de klarer å gå fullt og helt tilbake til hverdagen. Ikke minimer tapet hans. Om han enda ikke føler seg klar til å ut i verden, hva med å foreslå en filmkveld til deg eller han? Kino? Foreslå aktiviteter hvor det er lite press på at man må være sosial og livlig. Han bruker nok opp alle kreftene til å skulle være "normal" på jobb, og da kan det føles ekstremt vanskelig å ta på seg den glade, sosiale maska også etter jobb. Filmkveld eller kino er derfor tryggere alternativ, og kan fungere som de første stegene til å komme seg litt ut/være sosial igjen. 

Anonymkode: e2e88...ac7