Bursdagen ble nedtur og jeg overdramatiserer

[AnonymBruker]

Jeg er klar over det, det er så mange andre viktigere ting her i verden og jeg burde ikke klage over én dag. Bursdag, ingen runddag. Samboer på n'te året pleier å kjøpe gave(r) og legge ved et fint kort. Denne gangen kjøpte han en liten ting til meg for en måned siden, så den gaven var unnagjort. Men han har flere ganger sagt at jeg måtte jo få en gave på dagen.

Jeg fikk ingenting. Jeg er klar over at jeg burde være takknemlig for andre ting, men jeg skulle ønske han kjøpte en liten ting, f eks et kort. Eller for en gangs skyld en liten bukett. Er jeg ikke verd en liten oppmerksomhet? 

Ja, jeg skjemmer han bort på hans dag. Han vet godt hva jeg liker og ønsker. En del av meg tenker at dette bare er latskap fra en mann som ikke vet å sette pris på kvinnen sin. Hva hadde du tenkt?

Anonymkode: d60a4...919

[Heydayotheinterweb]

Når jeg har bursdag vil jeg ha en playstation 5.

Og hvis ikke: Meh! Bare nok en dag.
Orke bry seg om smådetaljer i livet.
Bry deg heller om at prisene går opp.
Mye viktigere.

[Dishwalla]

Jeg ville også blitt skuffet, og jeg hadde ikke gått stille i dørene med det heller for å si det sånn. Jeg forventer ikke store greiene, men at min nærmeste viser at han setter pris på meg på bursdagen min må jeg kunne forvente vel? Jeg hadde fortalt han at jeg var skuffet. 

Jeg tipper at hvis du TS hadde blitt vartet opp og fått mye oppmerksomhet og omsorg ellers så hadde du kanskje ikke tenkt så mye på det, men hvis partner aldri gir deg en form for oppmerksomhet eller anerkjennelse så er det vondt å kjenne på.

Gratulerer med dagen som har vært👍

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor menn ikke kjøper blomster oftere...

Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg gjort det hele tiden. Det er så lett og gir så mye gevinst!

Anonymkode: ee839...a66

[AnonymBruker]

Ikke kast perler for svin. Gjør like mye ut av hans bursdag som han gjorde med din. 

Anonymkode: 69890...613

[skruf]

Jeg forstår godt at du ble skuffet. Tror det ligger i mange kvinners natur å gjøre det lille ekstra for den man er glad i på bursdager. Mens mange menn igjen har ikke samme tankemåte, de viser det kanskje på andre måter som vi igjen ikke tenker over er deres måte å vise kjærlighet på. F.eks at mannen uoppfordret går ut å legger om til vinterdekk på bilen din, eller kanskje kjøper en teknisk duppeditt til deg som han mener du behøver men du ikke har tenkt over selv (jeg fikk f.eks mini-printer til mobilen min pga jeg skriver bullet journal/dagbok og han tenkte at det ville være kjekt for meg å printe ut bilder å lime inn)

Men akkurat det med bursdag blir ekstra sårt. Jeg ble skikkelig såret sist jeg hadde rund-dag. Da han fylte 40 to år før meg så lagde jeg overraskelsesfest til han. Inviterte foreldre og søsken (alke bor langt unna og måtte overnatte, så fikk også ekstra jobb med å vaske og gjøre i stand gjesterommene) og nære venner. Bestilte catering og kjøpte inn alkohol. Lånte ett ekstra bord og stoler av naboer og ikke minst; bakte kaker. Han ble så glad! Pga avstand så er det ikke så ofte vi alle samles sånn

Da jeg ble 40 så kjenner jeg han godt nok til å vite at han hadde ikke evnet å gjøre det samme som meg. Bursdagen min var på ei helg han hadde vakt, så jeg spurte god tid i forveien om jeg skulle legge feiringen til ei annen helg eller om han kunne bytte helg. Ingen problem å bytte fikk jeg til svar, siden det var så god tid i forveien. Minnet han på det noen ganger også. Planla og inviterte venninner og vennepar (litt mindre skala enn hans bursdag) og reserverte catering. To uker før så kom han på at han hadde glemt å bytte helg, og da var det for seint å bytte siden kollegaene hadde alle planer for helga. Og jeg hadde ikke lyst å ha selskap uten han. Det ville ikke vært det samme uten han. Så jeg avlyste bare hele feiringen. Og ja, jeg ble skuffet. Han hadde 1 ting å huske på, å det var å bytte vakt

Og det er innafor å bli skuffet og lei seg selv om man er voksen

Ang blomster så har jeg alltid hatt en greie med at jeg vil ikke ha blomster hvis han har sagt eller gjort noe ubetenksomt som har såret meg. Å få blomster for å si unnskyld gjør at den buketten bare minner meg på det dumme som skjedde. Gi meg gjerne blomster, men da uten at det må ligge en kjip grunn bak. Dette forklarte jeg mannen min tidlig i forholdet (pga eksen bare kjøpte blomster i situasjoner der han hadde dritt på draget, så det var sånn min relasjon til blomster oppsto) og han kommer hjem med en bukett i ny og ne uten at det er ei spesiell anledning. Det synes jeg er koselig  

Det viktigste er uansett å snakke om det. Avklare hva man ønsker av den andre. Kom med konkrete gaveønsker f.eks. Og av erfaring akkurat i mitt ekteskap så vet jeg at jeg må minne han på ting. Hadde han sagt at han skulle gjøre noe konkret en måned frem i tid så er sjansen stor for at det hadde blitt avglemt

Men snakk med han om det, si at du ble skuffet. Ikke la det bli en verkebyll og dårlig stemning. Kanskje han legger inn en påminnelse på mobilen sin til neste år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke kast perler for svin. Gjør like mye ut av hans bursdag som han gjorde med din. 

Anonymkode: 69890...613

Sånt klarer ikke jeg, jeg kommer til å gi han en fin dag fordi jeg er glad i han og fordi jeg er en hengiven person. 

Ts.

Anonymkode: d60a4...919

[AnonymBruker]

Hvor gammel ble du egentlig? 13?

Du fikk gave tidligere i år, så vær fornøyd med det.

Anonymkode: b8afc...5cf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det å flere ganger si uoppfordret at du må få en liten ting på selve dagen bygger jo en forventning hos deg om nettopp det. Da er det naturlig å bli skuffet når dagen kommer og ingenting skjer. Det er kanskje der det stikker litt hos deg? Jeg er enig med skruf over her, si fra om at du er skuffet. (Jeg vet at det kanskje sitter litt langt inne, kanskje man frykter å fremstå som utakknemlig. Samtidig kan jo ikke han forandre noe hvis han ikke får vite at dette var ugreit.)

Anonymkode: 87c0e...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er klar over det, det er så mange andre viktigere ting her i verden og jeg burde ikke klage over én dag. Bursdag, ingen runddag. Samboer på n'te året pleier å kjøpe gave(r) og legge ved et fint kort. Denne gangen kjøpte han en liten ting til meg for en måned siden, så den gaven var unnagjort. Men han har flere ganger sagt at jeg måtte jo få en gave på dagen.

Jeg fikk ingenting. Jeg er klar over at jeg burde være takknemlig for andre ting, men jeg skulle ønske han kjøpte en liten ting, f eks et kort. Eller for en gangs skyld en liten bukett. Er jeg ikke verd en liten oppmerksomhet? 

Ja, jeg skjemmer han bort på hans dag. Han vet godt hva jeg liker og ønsker. En del av meg tenker at dette bare er latskap fra en mann som ikke vet å sette pris på kvinnen sin. Hva hadde du tenkt?

Anonymkode: d60a4...919

 

Men betyr bursdager og gaver noe for han? Eller jatter han bare med fordi han ser det gir deg glede å gi? 

Eller er dette et klassisk tilfelle at du gjør for han, det du ønsker han skal gjøre for deg, så ender det med at ingen egentlig får den bursdagen de kunne tenkt seg? 

Du må si fra hva du ønsker, for deg. Mange er rett og slett ikke så opptatt av gaver, blomster og slikt. 

Anonymkode: e9c5a...5c3

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor menn ikke kjøper blomster oftere...

Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg gjort det hele tiden. Det er så lett og gir så mye gevinst!

Anonymkode: ee839...a66

Blomster er mest irriterende å bortkastede penger. Viss min man vil kjøpe noe til meg så håper jeg de kjøper noe jeg faktisk har bruk for på ett eller annet nivå. Ingen gevinst for snittblomster. Dyrt er det og.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor menn ikke kjøper blomster oftere...

Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg gjort det hele tiden. Det er så lett og gir så mye gevinst!

Anonymkode: ee839...a66

Jeg har alltid vært sær når det gjelder hvilke blomster jeg liker. Ofte synes jeg det bare er styr, da jeg er mye på farten, og det er kjipt at blomstene står der og sakte dør, og så krever at vase må vaskes. I tillegg har jeg katt, så blomstene kan ikke stå fremme med mindre jeg er sikker på at det ikke er noe giftig i buketten.

Så blomster er et stort nei-takk.

Samme med gaver. Jeg har aldri forstått det. Ønsker jeg meg noe så kjøper jeg meg jo det. Og ingen klarer å gjette like godt på hva jeg kunne tenke meg, som meg selv. 

Anonymkode: e9c5a...5c3

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor menn ikke kjøper blomster oftere...

Hvis jeg hadde vært mann hadde jeg gjort det hele tiden. Det er så lett og gir så mye gevinst!

Anonymkode: ee839...a66

Så fint tenkt. Jeg tror ikke så mange menn tenker at det betyr mye for en dame å få blomster. Uansett om hun sier at det ikke betyr så mye, hvis mannen spør på forhånd, kan jeg love at enhver dame blir kjempe glad for det.

[AnonymBruker]

Jeg vet bare at når jeg var i 20 årene og litt inn i 30 åra så var det veldig  viktig å holde på premissene og lage en sak ut av alt som føltes  urettferdig. At en ikke greide å se ting fra den andre partens perspektiv var det ikke fokus på 
Å tenke langsiktig var ikke lett 

Anonymkode: 636e5...a2d

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Sånt klarer ikke jeg, jeg kommer til å gi han en fin dag fordi jeg er glad i han og fordi jeg er en hengiven person. 

Ts.

Anonymkode: d60a4...919

Er du sikker på du forstår hva ordtaket 'ikke kast perler for svin' betyr? 

Anonymkode: 69890...613

[AnonymBruker]

skruf skrev (7 timer siden):

Jeg forstår godt at du ble skuffet. Tror det ligger i mange kvinners natur å gjøre det lille ekstra for den man er glad i på bursdager. Mens mange menn igjen har ikke samme tankemåte, de viser det kanskje på andre måter som vi igjen ikke tenker over er deres måte å vise kjærlighet på. F.eks at mannen uoppfordret går ut å legger om til vinterdekk på bilen din, eller kanskje kjøper en teknisk duppeditt til deg som han mener du behøver men du ikke har tenkt over selv (jeg fikk f.eks mini-printer til mobilen min pga jeg skriver bullet journal/dagbok og han tenkte at det ville være kjekt for meg å printe ut bilder å lime inn)

Men akkurat det med bursdag blir ekstra sårt. Jeg ble skikkelig såret sist jeg hadde rund-dag. Da han fylte 40 to år før meg så lagde jeg overraskelsesfest til han. Inviterte foreldre og søsken (alke bor langt unna og måtte overnatte, så fikk også ekstra jobb med å vaske og gjøre i stand gjesterommene) og nære venner. Bestilte catering og kjøpte inn alkohol. Lånte ett ekstra bord og stoler av naboer og ikke minst; bakte kaker. Han ble så glad! Pga avstand så er det ikke så ofte vi alle samles sånn

Da jeg ble 40 så kjenner jeg han godt nok til å vite at han hadde ikke evnet å gjøre det samme som meg. Bursdagen min var på ei helg han hadde vakt, så jeg spurte god tid i forveien om jeg skulle legge feiringen til ei annen helg eller om han kunne bytte helg. Ingen problem å bytte fikk jeg til svar, siden det var så god tid i forveien. Minnet han på det noen ganger også. Planla og inviterte venninner og vennepar (litt mindre skala enn hans bursdag) og reserverte catering. To uker før så kom han på at han hadde glemt å bytte helg, og da var det for seint å bytte siden kollegaene hadde alle planer for helga. Og jeg hadde ikke lyst å ha selskap uten han. Det ville ikke vært det samme uten han. Så jeg avlyste bare hele feiringen. Og ja, jeg ble skuffet. Han hadde 1 ting å huske på, å det var å bytte vakt

Og det er innafor å bli skuffet og lei seg selv om man er voksen

Ang blomster så har jeg alltid hatt en greie med at jeg vil ikke ha blomster hvis han har sagt eller gjort noe ubetenksomt som har såret meg. Å få blomster for å si unnskyld gjør at den buketten bare minner meg på det dumme som skjedde. Gi meg gjerne blomster, men da uten at det må ligge en kjip grunn bak. Dette forklarte jeg mannen min tidlig i forholdet (pga eksen bare kjøpte blomster i situasjoner der han hadde dritt på draget, så det var sånn min relasjon til blomster oppsto) og han kommer hjem med en bukett i ny og ne uten at det er ei spesiell anledning. Det synes jeg er koselig  

Det viktigste er uansett å snakke om det. Avklare hva man ønsker av den andre. Kom med konkrete gaveønsker f.eks. Og av erfaring akkurat i mitt ekteskap så vet jeg at jeg må minne han på ting. Hadde han sagt at han skulle gjøre noe konkret en måned frem i tid så er sjansen stor for at det hadde blitt avglemt

Men snakk med han om det, si at du ble skuffet. Ikke la det bli en verkebyll og dårlig stemning. Kanskje han legger inn en påminnelse på mobilen sin til neste år. 

Sorry,men ego rævhol.. 

Anonymkode: 67502...462

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er klar over det, det er så mange andre viktigere ting her i verden og jeg burde ikke klage over én dag. Bursdag, ingen runddag. Samboer på n'te året pleier å kjøpe gave(r) og legge ved et fint kort. Denne gangen kjøpte han en liten ting til meg for en måned siden, så den gaven var unnagjort. Men han har flere ganger sagt at jeg måtte jo få en gave på dagen.

Jeg fikk ingenting. Jeg er klar over at jeg burde være takknemlig for andre ting, men jeg skulle ønske han kjøpte en liten ting, f eks et kort. Eller for en gangs skyld en liten bukett. Er jeg ikke verd en liten oppmerksomhet? 

Ja, jeg skjemmer han bort på hans dag. Han vet godt hva jeg liker og ønsker. En del av meg tenker at dette bare er latskap fra en mann som ikke vet å sette pris på kvinnen sin. Hva hadde du tenkt?

Anonymkode: d60a4...919

Har du snakket med han om hva du ønsker og forventer da? Det er jo essensielt at du faktisk sier til han at - "jeg har veldig lyst til at du kjøper en blomst eller et kort, det hadde betydd mye for meg". 

Ingen er tankeleser, heller ikke samboeren din klarer å lese dine tanker og mirakuløst-vis forstå akkurat hva du forventer av han. 

Anonymkode: f1b88...6e2

[Gjest johanne25]

hadde også blitt skuffet hvis jeg ikke fikk noe på bursdagen min. 

tenker at han heller kunne spart på den gaven du fikk i forkant til selve dagen. han legger også opp til skuffelse når han sier at du får en liten gave på selve dagen, også får du ingenting når dagen kommer. hvis han ikke hadde råd til en gave til så er det mye annet han kan gjøre. lage en fin middag, skrive et fint kort, gjøre alt du vil gjøre som han kanskje ikke er med på ellers.

mange menn forstår ikke betydningen av de små tingene og det trur jeg man ikke får gjort så mye med. eneste man kan er å være ærlig og si at man er skuffet og hva man ønsker seg mer og. og håpe at han forstår din side og gjør noe med det. spør hva han hadde syntes om at han ikke fikk noe på sin bursdag f.eks.  

[AnonymBruker]

En annen gang sier du at du heller vil pakke opp/ha markering på selve dagen.

Anonymkode: e893a...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

En annen gang sier du at du heller vil pakke opp/ha markering på selve dagen.

Anonymkode: e893a...0c3

Er jo nettopp det... 

Klossete av han å si at hun også skal få noe på dagen.

Men utover det ser jeg ikke hva han har gjort feil. For mange betyr bursdager lite. Har selv slektninger som har "gjort sitt" når de har overført penger til konto. Andre igjen legger vanvittig mye i manglende facebook-gratulasjoner. 

Ikke alle har samme forhold til bursdager. Så kommunikasjon er nøkkelen. 

Anonymkode: e9c5a...5c3