Dere med fremfall etter første fødsel

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det under svangerskap, og ved fødsel av barn nummer to?

Jeg fødte et barn for fem år siden, og fikk da en fødselsskade i form av fremfall i skjeden, relativt mild grad. Revnet grad 2B.

Jeg gruer meg og holder tilbake å bli gravid igjen, fordi jeg er redd jeg får flere og verre plager ☹️

Men skal jeg ha flere, må det skje nå, da jeg er 35 år. 

Anonymkode: 98290...a61

[AnonymBruker]

Fikk fremfall med andre, det ble etter hvert ikke merkbart og kom heller ikke tilbake med neste barn.

Anonymkode: fdcf1...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Fikk fremfall med andre, det ble etter hvert ikke merkbart og kom heller ikke tilbake med neste barn.

Anonymkode: fdcf1...3ed

Så bra!

Men når man allerede har fremfall, og blir gravid på nytt, blir ikke fremfallet verre å kjenne på etterhvert som magen vokser og presser mot bekken og underliv? Lekker kanskje lett urin? 🙈

Anonymkode: 98290...a61

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt. Det jeg tenker er at hvis det blir mye verre etter neste fødsel så vil jeg operere. Det har allerede så stor innvirkning på livskvaliteten at jeg orker ikke en betydelig forverring. Folk sier at det trenger ikke nødvendigvis bli noe verre av en ny fødsel, så får krysse fingrene. Jeg har ikke alvorlig nok til å få innvilget keisersnitt, antar jeg. 

I svangerskapet så vil jeg fortsette med knipetrening hver dag og fokusere på de tiltakene jeg gjør for å minske plagene (gode dovaner, hvile noen minutter liggende med pute under baken, passe på å ikke løfte så tungt, knipe ved host og nys, etc.) Og egentlig bare holde ut...

Anonymkode: 28ef5...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er i samme båt. Det jeg tenker er at hvis det blir mye verre etter neste fødsel så vil jeg operere. Det har allerede så stor innvirkning på livskvaliteten at jeg orker ikke en betydelig forverring. Folk sier at det trenger ikke nødvendigvis bli noe verre av en ny fødsel, så får krysse fingrene. Jeg har ikke alvorlig nok til å få innvilget keisersnitt, antar jeg. 

I svangerskapet så vil jeg fortsette med knipetrening hver dag og fokusere på de tiltakene jeg gjør for å minske plagene (gode dovaner, hvile noen minutter liggende med pute under baken, passe på å ikke løfte så tungt, knipe ved host og nys, etc.) Og egentlig bare holde ut...

Anonymkode: 28ef5...ea3

Høres fornuftig ut. Trekkes mer mot å forsøke på barn nummer 2, når andre deler slike tanker med meg. Jeg er selvsagt veldig redd for uopprettelig skade, og i tillegg en tøff barseltid - forrige gang, tror jeg nok at jeg var syk, både fysisk og psykisk. Svimmel, kvalm og kaldsvett i flere uker, full i angst for at barnet ikke skulle få nok mat, ammeproblemer fra helvete og what not. Var ikke noe god hjelp i å være utdannet helsepersonell da, tvert imot, egentlig.

Får kanskje snakke litt rundt dette med jordmor, om jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen.

Jeg er veldig fornøyd med det gode barnet jeg har, men tenker stadig på at det hadde vært koselig med bare én til 🥰

Anonymkode: 98290...a61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så bra!

Men når man allerede har fremfall, og blir gravid på nytt, blir ikke fremfallet verre å kjenne på etterhvert som magen vokser og presser mot bekken og underliv? Lekker kanskje lett urin? 🙈

Anonymkode: 98290...a61

Jeg merket ingen ting til det. 4,5 år mellom fødslene. Har slitt litt med overaktiv blære etter fødsel, plutselig må jeg på do og da kommer det uansett. Har hatt et par leie opplevelser med det (av en eller annen grunn skjer det kun hjemme, jeg tror det er noe psykisk oppi det også). Men det har gitt seg det også, minste er rett over året og har ikke merket det på lenge. Særlig ikke etter at jeg begynte å jobbe igjen. 

Anonymkode: fdcf1...3ed

[AnonymBruker]

3,5 år mellom fødsel 1 og 2 her, kunne lekke litt urin etter 1. fødsel, men har gjort en god del knipeøvelser og tatt tiden til takke. Merket ikke noe særlig under svangerskap 2, bare vanskeligheter med å holde på blæra etterhvert (men sånn var det vel egentlig i svangerskap 1 også, følte meg tissatrengt hele tiden). Jeg er MYE bedre nå! Ingen plager, ingen lekkasjer, føler meg helt normal, eneste jeg kan merke av og til er at jeg ikke føler jeg klarer å holde meg like lenge. Er ikke sånn at jeg tisser på meg, men føles nesten ut som at jeg brått må gjøre det hvis jeg ikke løper til do. 

Anonymkode: 12404...b0b