Når og hvordan innså du at du ikke kunne tilgi utroskapen

[AnonymBruker]

Hvor lang tid tok det, hvordan var perioden før du klarte å gå for deg, og hva ga deg styrken til å gå? Hva gjorde deg trygg på at du var ferdig?
Han prøver det han kan men jeg sliter enda med det og det skjedde i januar(jeg fant ut det i mars)

Anonymkode: 44af7...5b4

[AnonymBruker]

Jeg kjente det innerst inne hele tiden egentlig.. Men pga naivt håp og kjærlighet,  sikkert litt avhengighet og at ham var god til å snakke for seg og manipulere så ble jeg i tre år til. Kjempet så hardt som om jeg var i krig og prøvde virkelig å stole på han igjen men det var egentlig bare tre år ekstra med lidelse. Etter at jeg hadde gått i terapi (ja JEG gikk i terapi for å jobbe med trustissues HAN hadde skapt) og følte at hvertfall 70% av tilliten var tilbake fra 0% så var han utro igjen så da var det ikke noe tvil om å slå opp. Jeg skulle ønske jeg gikk ved første utroskap og sparte meg for de tre ekstra årene med smerte, paranoia, usikkerhet, mindreverdighetsfølelse, krangling, kontrollering, sjalusi og hjertesorg. Det er riktig som de sier at når tilliten først er brutt vil det aldri bli som før uansett så det er ikke verdt å kjempe for. Om han så ikke hadde vært utro igjen så kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke hadde vært verdt det alikevel,  for man skal kunne være trygg i et forhold og ikke hele tiden på vakt og usikker. Det er så nedbrytende. 

Jeg følte meg utrolig fri og lettet når jeg hadde gjort det slutt. Det tok noen uker med sorg og tvil men så begynte jeg å registrere hvor deilig det var bare så hverdagslige ting som å kunne sitte å se på tv alene og slappe heeeeelt av uten å uroe meg for hva han drev med eller om han hadde løyet osv. Den roen hadde jeg ikke følt på årevis og da visste jeg at det var det rette å ha slått opp og kuttet kontakt. 

Anonymkode: 37617...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hvor lang tid tok det, hvordan var perioden før du klarte å gå for deg, og hva ga deg styrken til å gå? Hva gjorde deg trygg på at du var ferdig?
Han prøver det han kan men jeg sliter enda med det og det skjedde i januar(jeg fant ut det i mars)

Anonymkode: 44af7...5b4

Etter det første året gikk greit, året etter var han opphengt i mine feil. 

Anonymkode: aa0a5...3c2

[Fremmed fugl]

Har tilgitt utroskapen, men tror vel jeg kan svare på spørsmålet tras det.

Var langvarig gjentatt utroskap, med gjentatte lovnader om at det var slutt, og lange forklaringer om at hun angret seg og ønsket å satse videre. Jeg hadde gitt henne et løfte å stå last og brast, i gode og onde dager, så gjorde mitt beste. Men når jeg ble klar på at jeg hadde fått en reaktiv depresjon med selvmordstanker, da var det dags å prioritere livet og fremtiden. Var et svært godt valg jeg da gjorde. Angrer jeg på at jeg prøvde så lenge, tror ikke det, når alt kommer til alt har det gjort at jeg aldri såg meg tilbake og når depresjonen gikk over så har ikke dette plaget meg videre. Heldigvis så hadde hun mer fokus på frihet fra barn etter skilsmisse, så har hatt barna i perioder godt over de 50 % som vi hadde på papiret og dem har blitt flotte unge voksne nå. Gift på nytt, og tror fortsatt på kjærlighet til døden skiller oss, og har fått en til herlig barn.

[AnonymBruker]

Med en gang jeg fikk vite om det. Fikk anonymt tips. Mannen nektet, men kontaktet elskerinnen som bekreftet at de hadde vært sammen i fire år. 
Dette var i november. Av hensyn til barna flyttet jeg ut i januar.

Anonymkode: 32d77...135

[AnonymBruker]

Når han svarte klart på spørsmål om han ville klare å være trofast fremover, at han ikke visste. Da var løpet kjørt.

Anonymkode: 7a548...b7f

[AnonymBruker]

Når han sa at han ikke kunne love noe at ting skjedde igjen… da gikk jeg

Anonymkode: 3f923...19b