Jobb som BPA - noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Hei! Har tenkt en stund på å jobbe som BPA.

Er det noen her som jobber med det, eller har erfaring med det? Kan dere fortelle litt om arbeidshverdagen til denne typen jobb. 
 

Flere stillinger som krever at man hjelper til med personlig stell, og det har gjort at jeg har revurdert det litt. 

Trenger derfor å høre litt hvordan andre opplever denne typen jobb. 

Anonymkode: 94e19...c2b

[AnonymBruker]

Har ikke erfaring som du etterspør, men har kompetansen. Er for tide på AAP, og både tiltaksarrangør og Nav mener at det må være en ypperlig jobb for meg da jeg bl.a har sosial angst. Men der er jeg ikke enig, for min hverdag er uforutsigbar, og jeg vil ikke utsette en person som er avhengig av hjelp i en situasjon der det enten blir redusert hjelp eller mange flere enn planlagt å forholde seg til. 

En annen ting er at for min del så vil det bli for intenst å skulle være med en person hele arbeidsdagen, og stå på pinner for denne. Har hørt flere andre sier at det blir for intenst, men også noen som trives med det. Håper du får svar av noen som har erfaring. 

Anonymkode: 35c7d...002

[AnonymBruker]

Jobber som BPA for et barn, hovedsakelig nattevakt. Trives veldig godt😊

Anonymkode: cd96b...f30

[AnonymBruker]

Om jobben er god eller ikke, avhenger først om fremst om kjemi med oppdragsgiver. F.eks Uloba betaler lønna, men selve personen/pårørende er sjefen din.

Angående stell er det helt ok, kan være litt merkelig første gang, men går av seg selv og ikke noe man reagerer på etterhvert. Er derimot en deilig følelse å ha stelt brukere godt, se at de føler seg velbehag.

Anonymkode: 63c22...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har ikke erfaring som du etterspør, men har kompetansen. Er for tide på AAP, og både tiltaksarrangør og Nav mener at det må være en ypperlig jobb for meg da jeg bl.a har sosial angst. Men der er jeg ikke enig, for min hverdag er uforutsigbar, og jeg vil ikke utsette en person som er avhengig av hjelp i en situasjon der det enten blir redusert hjelp eller mange flere enn planlagt å forholde seg til. 

En annen ting er at for min del så vil det bli for intenst å skulle være med en person hele arbeidsdagen, og stå på pinner for denne. Har hørt flere andre sier at det blir for intenst, men også noen som trives med det. Håper du får svar av noen som har erfaring. 

Anonymkode: 35c7d...002

Helt enig med deg i at denne jobben ikke passer for deg når du har sykdom selv som innvirker på stabilitet. Ganske døvt av NAV å foreslå dette 🤷‍♀️
 

Men ja:

Ei venninne jobbet som det. Hun trivdes nok greit nettopp fordi denne personen var sosialt trivelig. 

Det blir jo den aktuelle personen som skal bestemme hva du skal gjøre- så man bør jo tenke på hvilken type person/behov man ønsker assistere.

Noen skal ha deg med på jobb og organisere det praktiske før jobb - og det skal nok litt godt gjøres å unngå alt hygiene. 

Om jeg blir boende alene nå med den sykdommen jeg har fått ville jeg søkt om BPA.

For meg personlig kunne det blitt hjelp til dusjing dersom jeg blir dårligere, men ikke nå.

Så hadde jeg brukt en BPA til å rydde/vaske, handle og lage mat. Ordne praktiske ting med barn, og være tilstede for barnet som da hadde vært på samvær.

Det hadde veldig sjeldent til aldri blitt reising med meg, men med andre kan det jo bli det.

Så: jeg personlig hadde brukt en BPA til alt jeg ikke klarer selv, og vært veldig lite sosial sammen.

Andre ville kanskje hatt en med på sosiale ting, det spørs jo helt på livsfasen vedkommende er i. 

 

Anonymkode: 39a9b...854

[AnonymBruker]

Kommer helt an på personen du skal være BPA for. Jeg har hatt en slik jobb og sluttet etter kort tid, personen var svært vanskelig å forholde seg til. Klagde på forsentkomming utan at noen kom for sent, vasket for lite, vasket for mye, nektet oss å bytte vakter når vi skulle til lege (på sykehus) etc.

Anonymkode: e7ac7...a61

[AnonymBruker]

Har jobbet som BPA i 13 år. Har hatt ca 15 ulike brukere med varierende behov og diagnoser.

Enkelte steder har jeg trivdes kjempegodt, andre steder har jeg telt minuttet til jeg skal hjem. Kjemi har alt å si. Det er fort gjort å bli utnyttet.

Savnet kolleger og mer action i hverdagen. Jobber nå i barnehage. Angrer!

 

Anonymkode: 341d4...e36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har jobbet som BPA i 13 år. Har hatt ca 15 ulike brukere med varierende behov og diagnoser.

Enkelte steder har jeg trivdes kjempegodt, andre steder har jeg telt minuttet til jeg skal hjem. Kjemi har alt å si. Det er fort gjort å bli utnyttet.

Savnet kolleger og mer action i hverdagen. Jobber nå i barnehage. Angrer!

 

Anonymkode: 341d4...e36

Kan du utnytte hvordan man blir utnyttet? Du nevnte at du angrer. Angrer du på at du sluttet som BPA? 

Anonymkode: 94e19...c2b

[AnonymBruker]

Har hatt to ulike BPA-jobber. Greit nok, men syntes egentlig det var litt ensomt. Savnet kollegaer å kunne snakke med og for eksempel drøfte problemstillinger med. Opplevde en god del fleksibilitet i begge stillingene, og jeg fikk nesten jobbe så mye eller lite jeg ville. Hadde egentlig ikke særlig god kjemi med noen av de to jeg jobbet for, men holdt ut i et par år som ringevikar/ekstrahjelp og tidvis 1-2 faste dager pr. uke. Oppleve Uloba som et seriøst firma. 

Man kommer tett på mennesker i hus og hjem, og må tåle å ta ting «som de er». Jeg savnet å få opplæring/oppfølging på feks. smittevernrutiner, medisinhåndtering og sånne ting. Syntes også tidvis det var litt ekkelt å bruke mine egne klær der. 

Anonymkode: cdf37...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du utnytte hvordan man blir utnyttet? Du nevnte at du angrer. Angrer du på at du sluttet som BPA? 

Anonymkode: 94e19...c2b

Ja, jeg angrer på at jeg sluttet som BPA. Det er vanskelig å vite etter et kort møte med en person om dette er riktig sted (for deg) å jobbe, men når det klaffer greit, så er det en veldig kjekk jobb. 

Faren er at man kan bli utnyttet av f.eks familiemedlemmer til å gjøre ting som ikke er din jobb. Eller generell utnyttelse. Et eks: Du jobber som BPA for en dame på 80 år. Du blir satt til å skifte dekk på bilen hennes å male huset. Dette er ikke din jobb. Hadde ikke denne 80 år gamle damen sittet i rullestol, så ville hun fremdeles ikke utført disse oppgavene selv. Altså ikke din jobb. Mange prøver å få sin BPA til å utføre oppgaver som koster dyrt å leie inn fagfolk til.

Det er viktig å vite hvor grensen går å tørre å si i fra.

Anonymkode: 341d4...e36

[AnonymBruker]

De skulle ha forandret yrkestittelen BPA til tjener eller butler. Du skal stå på pinne for en person. Gjøre ditt og datt, diske opp med gourmetmat, være handy og fikse ting og være underholder. 

Anonymkode: 2c68a...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De skulle ha forandret yrkestittelen BPA til tjener eller butler. Du skal stå på pinne for en person. Gjøre ditt og datt, diske opp med gourmetmat, være handy og fikse ting og være underholder. 

Anonymkode: 2c68a...9f6

Hadde den jobben jeg hadde blitt kalt husmorvikar, så hadde det vært enklere å forholde meg til det.  Bedre det enn å jobbe som bpa for en person som hadde et funksjonsfriskt familiemedlem hvor arbeidsoppgavene innebar oppgaver som den personen kunne gjort selv. 

Anonymkode: 9b564...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du jobber som BPA for en dame på 80 år

Aldersgrensen er vel fortsatt 67 år? Eller er det blitt endret nå i høst? Har i så fall ikke fått det med meg. 

Anonymkode: 8295c...9aa

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som BPA siden 2008. Synes det er et veldig fint yrke. Det gir stor mening å hjelpe et funksjonshemmet menneske og å bidra med likestillingen slik. Synes det er en viktig samfunnsoppgave. Synes det er en veldig takknemlig jobb, man ser resultater umiddelbart. I motsetningen til hovedjobben min der man man bare trår vannet og flytter papirer men egentlig aldri gjør noe faktisk er nyttig. 
 

Jeg begynte som BPA mens jeg var student. Jobbet da hos en ung dame som var VGS-elev og etterhvert begynte å studere. Veldig givende å få lov til å bidra til at hun kunne ha et normal sosialt liv med venner, og kunne dra på fest selv om det ikke var heis til rullestolen og sånne ting. Føltes som om jeg fikk betalt uten egentlig å jobbe noe særlig. 
Etter at jeg var ferdig med studiene fikk jeg jobb et annet sted i landet, så da måtte jeg slutte i BPA-jobben. Men savnet det så mye at jeg søkte etter ny BPA-jobb etter bare noen måneder. Synes som sagt at det er en veldig fin og givende jobb. Går aldri hjem fra BPA-jobb med et surt fjes.
Ser en i tråden skriver at BPA er det samme som en tjener, og det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Ja, man skal tjene arbeidsleder og gjøre det han/hun ville gjort uten funksjonshemmingen, men jeg har aldri følt meg som en butler eller noe sånt. Opplever at vi er likestilte og at det er et samarbeid. 

Oppgjennom årene har jeg vært ansatt i fire BPA-firma. Det har vært litt forskjeller i hvor grundig opplæring og kursing man får i de forskjellige firmaene. Det ene firmaet jeg var hos hadde ikke noe førstehjelpskurs, kurs i medisinhåndtering, hygiene, løfteteknikk og slike ting. Mens de tre andre har vært gode på det.
Opplever altså de fleste av disse firmaene som seriøse og gode arbeidsgivere. Har ikke vært noe problem for meg i forbindelse med sykemeldinger, permisjoner eller slike ting. Heller aldri vært problemer med å skrive i arbeidskontrakten hvilke oppgaver jeg ikke ønsker å utføre (f.eks. tunge løft da jeg var gravid). Opplever dette som veldig fleksibelt både fra arbeidsgiver og arbeidsleder. 
Opplever generelt at assistentene i stor grad blir hørt når de kommer med forslag/ønsker. Særlig på HMS-ting. Det er nok blitt bedre de siste 6–7 årene. Det var litt mindre oppfølging da jeg først begynte i 2008. 

 

Noen i tråden skriver at man kan få en litt kjip arbeidsleder. Jeg tenker at dette går begge veier. Det finnes kjipe assistenter også. Jeg har hatt et par kollegaer som har mislikt jobben og bare jobbet som BPA pga. god lønn og tillegg. Da tenker jeg at man har valgt seg feil yrke.
Om en assistent mistrives med yrket så vil ikke det akkurat bidra til at arbeidsleder får en god hverdag, og da er det nok ikke så langt til sur stemning. Så tenker at dette er en type jobb hvor ens egen innstilling og arbeidsglede har veldig mye å si. At man i stor grad gjør jobben sin morsom eller kjip. 
Så tror det er lurt at man tenker seg godt om før man søker seg til en sånn stilling. Er man ikke punktlig, serviceinnstilt og samarbeidsvillig så er det nok feil yrke. 

Anonymkode: 8295c...9aa

[AnonymBruker]

Skikkelig drittjobb, dårlig betalt også. Mange behandler deg som at du skal være en slave.

Anonymkode: db477...472

[AnonymBruker]

Jobber med dette nå, via kommunen. Har fast 100% stilling på én bruker som jeg har hatt siden jeg startet i 2019. 

Bruker er blitt som en venn jeg føler jeg er på besøk til, og hjelper til der det behøvs. Forflyttning, dusj, toalett, reiser, sykehusbesøk er også arbeidsoppgaver, samt vanne blomster, vaske gulv, lage mat, klippe plenen osv. 

Trives kjempe godt. 

Anonymkode: c27b5...028