«The One that got away».. Nå får jeg han! Men er det egentlig ønskelig?

[AnonymBruker]

(Det ble langt det her, sorry på forhånd)
 

Jeg møtte en mann da jeg var 18 som jeg fikk en umiddelbar kjemi med. Jeg var sammen med en annen og vi utviklet «kun» et vennskap, samtidig som jeg aldri i verden trodde at dette underverket av en mann ville ha meg (vi har faktisk aldri snakket om dette). Årene gikk og vi gled fra hverandre, etablerte oss på hver vår kant av landet og hadde ingen kontakt på 15 år. Men det hendte jeg tenkte på han, og jeg fulgte med slik at jeg visste hvor han var i livet. 
For ti år siden fikk vi kontakt igjen via SM, og møttes, siden jeg hadde flyttet tilbake grunnet at forholdet mitt tok slutt.  Kjemien var den samme. Nå var han opptatt og ingenting skjedde, men fra denne stunden hadde vi vennskapelig kontakt i rykk og napp. Det kunne fort gå et par-tre år, og null flørting. Men jeg fabulerte veldig innimellom, drømte om denne mannen.. 

For fire år siden traff vi hverandre igjen, og denne gangen gikk det «galt», vi klarte ikke la være å kysse hverandre (gikk ikke lenger) selv om han fremdeles var i et forhold. Vi snakket litt etter dette, men begge var enige om at det var feil måte å bli sammen på. Så vi droppet temaet. 
Etter denne episoden har vi hatt mer kontakt, men på et helt avslappet nivå (i hvert fall fra hans side, tenker jeg. Jeg så fremdeles hjerter og stjerner etter hver minste sms). 
Mot slutten av fjoråret tok hans forhold slutt, og vi fikk mer kontakt. Når vi møttes ble det alltid kyssing, men vi snakket fremdeles ikke om at det skulle bli «vi». Jeg har egentlig slått meg til ro med at jeg vil ha han, og ikke motsatt, og det har vært helt i orden. Det ligger en sånn deilig romantisk dis over det hele… 

MEN (for å komme til poenget 😅), for et par måneders tid siden endret det hele seg. Han konfronterte meg direkte, og jeg måtte bare innrømme at det var han for meg. Etter det har vi truffet hverandre mer, men det er fremdeles et ikke-seksuelt forhold (vi har overhodet ikke tatt på hverandres kroppsdeler, selv ikke med klær på) - vi var redde for å ødelegge et godt vennskap. Denne uken fikk jeg beskjed, han vil ha meg som kjæreste, og har bedt meg på date hjem til seg på lørdag. Jeg er helt over styr forelsket og lykkelig! Og samtidig så redd for hva som skjer om det ikke fungerer. 30 år, har det gått… Med drømmer og lengsler, av og på.  
Om dette ikke fungerer, så mister jeg drømmen min, på en måte. Får ingenting å dagdrømme om, lengte etter, fantasere om. Er det noen som skjønner hva jeg mener? Jeg er redd for å slippe taket! Tenk om jeg syns han er en dust i dagliglivet (og motsatt), at vi ikke passer sammen seksuelt, at han ikke liker kroppen min, ja… hva som helst, egentlig. I tillegg risikerer vi begge å miste et vennskap som jeg vil si er veldig sterkt. Huff…. Er det noe som bare bør forbli i drømmeland? 

Anonymkode: 40e57...da4

[Tone83]

Kjør på, hvis ikke kommer du alltid til å lure.

[Gjest Karamelis]

Ta sjansen på kjærligheten❤️

Og så fint å lese noe koselig og romantisk på KG. 

[AnonymBruker]

Tenk om han har vært din hverdagsflukt bare alle de årene, som du sier, hva skal bli din flukt nå?

Anonymkode: a86ad...ae1

[AnonymBruker]

Her må du bare ta sjansen! Du skriver jo at du er forelsket. Tenk på muligheten for hvor fint dere kan få det! Lev i nuet, ikke bekymre deg for hva som kan skje, se på det som skjer nå. Du er veldig heldig! Lykke til! :)

Anonymkode: 0b8f2...f04

[AnonymBruker]

Bruk bedre tid på å date før du blir med på hjemmedate.  

Anonymkode: 52a9e...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bruk bedre tid på å date før du blir med på hjemmedate.  

Anonymkode: 52a9e...5c4

Ja, for all del. 30 år er jo ikke nok;) 

 

TS

Anonymkode: 40e57...da4

[AnonymBruker]

Jeg har sett en god del av dette. Godt voksne mennesker som blir sammen med en gammel flamme. Det er jo så enkel å komme i kontakt med folk man kjente for 30+ år siden nå. Og så tror man at man er ment for hverandre fordi man opplevde et eller annet i ungdommen da følelsene og hormonene var all over the place. Å gjenopplive slike følelser for en kort stund er mulig, men for mange er dette et utslag av nostalgi og man glemmer helt alle årene som har gått og at man ikke kjenner hverandre som voksne mennesker. Man tror at følelser er nok.

Alle de som jeg har sett som har gått inn i noe som dette har krasjlandet.

Anonymkode: 112e2...0b1

[AprilLudgate]

Svaret på «tenk hvis ikke» er jo helt enkelt at da blir dere ikke kjærester? 
 

Og det hadde jeg uansett ikke sagt ja til før man har datet en stund. 

[Meadow]

En sjanse verdt å ta, tenker jeg. Lykke til 😊

[AnonymBruker]

Ideen om «the one that got away» er som regel bare en illusjon eller livsløgn, forsterket av ukeblader, blogger og andre medier som lever av populærkulturelle myter. Ikke noe i veien for å prøve, men skru ned forventningene.

Anonymkode: 6c402...e41

[AnonymBruker]

Så herlig! Ikke tenk, bare kjør på! 

Anonymkode: 42cae...bb4

[AnonymBruker]

Vi dagdrømmere finner alltid noe nytt å drømme om, så jeg hadde nok tatt sjansen.  Men jeg ser problemet.  

Anonymkode: 03343...a45

[AnonymBruker]

Pappa og stemor var sammen da de var tenåringer. De traff hverandre igjen da de var 40 år. De levde sammen til pappa døde (20 år senere). De hadde det fantastisk sammen. 

Anonymkode: c83ce...b76

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har sett en god del av dette. Godt voksne mennesker som blir sammen med en gammel flamme. Det er jo så enkel å komme i kontakt med folk man kjente for 30+ år siden nå. Og så tror man at man er ment for hverandre fordi man opplevde et eller annet i ungdommen da følelsene og hormonene var all over the place. Å gjenopplive slike følelser for en kort stund er mulig, men for mange er dette et utslag av nostalgi og man glemmer helt alle årene som har gått og at man ikke kjenner hverandre som voksne mennesker. Man tror at følelser er nok.

Alle de som jeg har sett som har gått inn i noe som dette har krasjlandet.

Anonymkode: 112e2...0b1

Moren min ble sammen med sin ungdomsflamme i godt voksen alder, de bor sammen og har vært sammen i mange år nå. Begge pusher 80 😄

Jeg fikk også min «the one that got away» etter 25 år, dessverre er jeg ikke ikke interessert på de. måten lenger. Vi er fortsatt gode venner da, et sterkt vennskap bør faktisk tåle såpass.

Jeg tror kanskje det kan bli verre å ikke prøve nå som han har tatt initiativ, da kan det bli sårt at du plutselig ikke vil prøve engang. Dere bør bare ta en prat om hva dere gjør om det ikke funker, spesielt om det ikke funker for barexen av dere.

Anonymkode: a0e5b...930

[Hippogriff]

Åh herregud så søt du er!

Helt naturlig at det dukker opp litt nerver og engstelse. Det viser bare at det betyr noe for deg. Det gjør det tydeligvis for ham også.

Du må satse for å vinne. Kos deg! 

[AnonymBruker]

Ikke noe å lure på, hopp i det! Livet er for kort til å la gode relasjoner og kjærligheten skli forbi. 

Anonymkode: 39b6d...446

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Moren min ble sammen med sin ungdomsflamme i godt voksen alder, de bor sammen og har vært sammen i mange år nå. Begge pusher 80 😄

Jeg fikk også min «the one that got away» etter 25 år, dessverre er jeg ikke ikke interessert på de. måten lenger. Vi er fortsatt gode venner da, et sterkt vennskap bør faktisk tåle såpass.

Jeg tror kanskje det kan bli verre å ikke prøve nå som han har tatt initiativ, da kan det bli sårt at du plutselig ikke vil prøve engang. Dere bør bare ta en prat om hva dere gjør om det ikke funker, spesielt om det ikke funker for barexen av dere.

Anonymkode: a0e5b...930

Enig i denne. Ta en prat om hva det blir til om det ikke skulle fungere.

Men ellers er jeg tilhenger av at man skal ta noen sjanser her i livet. Og kanskje blir han ditt livs kjærlighet.

Jeg har selv en sånn en. Vi møttes da jeg var 19, men livet kom i veien. Vet uansett at om vi på noe tidspunkt er singel samtidig, så blir det oss.