Hvor mye latskap tolererer man fra mannen før man begynner å "gi oppgaver"?

[AnonymBruker]

Og hva er en lat mann? Hvor går definisjonen? Hvor er det grensen går for dere? 

Jeg får høre at jeg er masete og nægete, men hvis jeg ikke delegerer så ender jeg opp med å gjøre alt... Han har en manneoppgave, det er å klippe plenen og sette søppeldunkene til søppelbilen en gang hver 14. dag. (Alt med bil, handyman-greier osv er mine oppgaver det også)

Har ikke lyst til å bli sett på som en slem kone som maser og kjaser og ikke lar mannen slappe av, samtidig har jeg ikke lyst til å slite med ut med å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 0b506...421

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og hva er en lat mann? Hvor går definisjonen? Hvor er det grensen går for dere? 

Jeg får høre at jeg er masete og nægete, men hvis jeg ikke delegerer så ender jeg opp med å gjøre alt... Han har en manneoppgave, det er å klippe plenen og sette søppeldunkene til søppelbilen en gang hver 14. dag. (Alt med bil, handyman-greier osv er mine oppgaver det også)

Har ikke lyst til å bli sett på som en slem kone som maser og kjaser og ikke lar mannen slappe av, samtidig har jeg ikke lyst til å slite med ut med å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 0b506...421

Ville satt meg ned med han og sagt dette. Og legg vekt på at du sliter deg ut, fordi du vil være snill med han... Synes han det er greit?

Anonymkode: 3a92a...b8e

[AnonymBruker]

Er ikke han en voksen mann som ser verdien av et velstelt og rent hjem? Hvorfor har du stiftet familie med en gris?

Anonymkode: 680ef...9fa

[Vimsepims]

Finnes det ikke en app for dette? Var jo en stor snakkis da den kom. 

Snakk om dette i fredstid. Dere jobber antakeligvis 100 prosent på jobb, da vil det være mest rettferdig å fordele husarbeid likt også. 

[Gjest Dævendøtte]

Hva om du bare slutter å gjøre alt. Hadde aldri orket å være sammen med noen som ikke bidrar i heimen.

Og mase er også noe jeg ikke gidder, den dagen jeg føler meg som en "slave" hjemme, den dagen er det slutt på at jeg løfter en finger for mannen. 

Hadde heller ikke blitt sammen med noen som ikke bidrar til et godt felleskap. 

 

[Anonym6789]

Det spørs vel på mannen og hvor lite han faktisk gjør. 

Min samboer er stort sett flink, men noen ting ser han rett og slett ikke at må gjøres. Har tatt det opp flere ganger, og løsningen han kom med var at jeg faktisk kan spørre om han kan gjøre ditt eller datt. For eks om jeg har satt på en maskin med klær så er det ikke mas å spørre om han kan henge det opp, eller om han kan vaske opp etter middag osv. Men det forutsetter jo at jeg spør på en normal måte om han kan gjøre det, ikke bitcher om at i dag må han henge opp klær fordi jeg har gjort det den siste uken 

[AnonymBruker]

Du må komme til kjernen i dette for å løse det. Et sted å starte er å finne ut hvorfor han ikke gjør noe. Tenker han at dette egentlig er ditt ansvar, siden du er dame? Mange menn tror oppriktig at vi "bare er sånn" at vi trives med husarbeid. Har dere vidt forskjellige forventninger til nivået rengjøringen skal ligge på? Må dere forhandle dere frem til en middelvei her? ser han ikke at ting treng å gjøres? Isåfall kan det hjelpe å lage faste rutiner og påminnelse på mobilen. Kanskje er det en kombinasjon av flere? 

Min mann falt inn i et mønster da vi flyttet sammen, der han tenkte at det var naturlig at jeg tok ansvaret for hus og hjem fordi jeg var dame. Vi måtte ha en lang samtale der jeg måtte fortelle at jeg misliker både ansvaret og gjøremålene like mye som ham. Vi måtte også snakke om nivå, og argumenterte for hvert vårt syn. Gi og ta. Jeg har noen ting som er veldig viktige for meg, han har tilsvarende. Noe bestemmer jeg nivå på, noe bestemmer han, og mye er et kompromiss. 
Vi har også snakket om at begge må ta fullt ansvar for daglig rydding og rengjøring. Når det kommer til husarbeid, skal begge oppføre seg som om vi bor alene. Det betyr ansvar for alt. Når da den andre bidrar, oppleves det som en bonus. 
Jeg vet at sengetøyet skal skiftes lørdager, annenhver uke (kompromiss), og at det er mitt ansvar. Han vet det samme. Den som slipper å skifte en lørdag, slipper unna en oppgave. Det settes stor pris på, i motsetning til når man tenker at den andre skal gjøre det og det er en selvfølge å slippe unna.

Anonymkode: 2dedd...b14

[AnonymBruker]

Jeg var i et langt forhold med en som gjorde tilnærmet ingenting. Hans løsning var at jeg ba han om å gjøre ting.

Men:

Når jeg ba han om å gjøre noe, måtte det være riktig tonefall (måtte ikke være masete, da gadd han ikke gjøre det), måtte ikke kreve (da gjorde han det ikke, litt høflighet må man kunne forlange), ikke sjefe (da gjorde han det ikke, han var ingen tøffel), ikke spørre for utydelig (da gjorde han det ikke, for han kunne jo ikke skjønne hint og vas), ikke være unødvendig (da gjorde han det ikke, jeg måtte heller jobbe med meg selv og senke standarden), ikke spørre når han var sliten (da gjorde han det ikke, men kunne vurdere å gjøre det senere om jeg spurte på nytt), ikke spørre når han var opptatt (da gjorde han det selvsagt ikke, for da gjorde han noe annet!)

Og så videre. 

Vi gikk i parterapi, og terapeuten foreslo at jeg lagde lister, fordelte oppgaver og passet på at det ble gjort. Jeg lagde liste, men hvordan det gikk står egentlig ganske greit oppsummert lenger opp i innlegget mitt. 

Uansett hva som skulle gjøres måtte jeg enten gjøre det selv eller passe på at han gjorde det, noe som ble minst like slitsomt siden han trasset, furtet, fikk raserianfall, kjeftet og «glemte». 

Min løsning: Gjør halvparten, be han om å ta den andre halvparten. Skal dere fordele oppgaver, så må han bidra i den prosessen minst like mye som du. Gjør han det ikke, så dropp hele fyren. 

En lat mann bidrar ikke, men tenker kun på seg selv. Min grense for å være i et forhold med en lat mann? Det er rett og slett ikke aktuelt. Man sliter seg ut og det er ikke verdt det. 

Anonymkode: 649cd...02f

[Crazydoglady]

Dævendøtte skrev (18 minutter siden):

Hva om du bare slutter å gjøre alt. Hadde aldri orket å være sammen med noen som ikke bidrar i heimen.

Og mase er også noe jeg ikke gidder, den dagen jeg føler meg som en "slave" hjemme, den dagen er det slutt på at jeg løfter en finger for mannen. 

Hadde heller ikke blitt sammen med noen som ikke bidrar til et godt felleskap. 

 

Jeg prøvde det en gang når jeg ble lei av å mase og mannen ikke gjorde noe uten at jeg maste, men også ble sur van påninnelser/delegering, da ble det ikke gjort noen ting på flere mnd. Da var det på tide å flytte ut.

 

Til ts; basert på egne erfaringer. Ta en prat, bli enig om en plan som kan funke noenlunde greit for begge. Om det er  ha faste oppgaver på faste dager eller faste oppgaver som skal gjøres etter eget skjønn ukentlig, om det hjelper med lister,  alarmer hva som helst. Og være tydelig på at det er den enkelte sitt ansvar å ta sin del og at det faktisk er ett stort  problem om det ikke blir gjort. Evt om du synes det er greit å ta ansvar for delegering så er jo det ett greit kompromiss, så fremt han gjør det han skal når du delegerer, uten at det blir dårlig stemning. 

Jeg bryr meg ikke om at alt skal være helt likt etc, har jeg overskudd til det så gjør jeg det jeg orker av ting som trenger å gjøres, men jeg forventer jo at det skal gå begge veier, om jeg har mindre overskudd en periode og som ett minimum forventer jeg at det ikke automatisk skal bli mitt ansvar bære fordi jeg gjorde det to ganger ekstra så han slapp. Men kommer aldri igjen til å bli værende i ett forhold hvor ikke partner tar ett vist ansvar for fellesskapet og vår felles bolig. Jeg er ikke noe petimeter, men litt orden og renslighet er jo greit å ha. Og jeg orker ikke å gå å mase eller irritere meg over sånt, eller bli irritert fordi partner ikke gjør noe selv og atpåtil blir irritert når han får en påminnelse. Nope 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Og hva er en lat mann? Hvor går definisjonen? Hvor er det grensen går for dere? 

Jeg får høre at jeg er masete og nægete, men hvis jeg ikke delegerer så ender jeg opp med å gjøre alt... Han har en manneoppgave, det er å klippe plenen og sette søppeldunkene til søppelbilen en gang hver 14. dag. (Alt med bil, handyman-greier osv er mine oppgaver det også)

Har ikke lyst til å bli sett på som en slem kone som maser og kjaser og ikke lar mannen slappe av, samtidig har jeg ikke lyst til å slite med ut med å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 0b506...421

hjelpes. igjen Jeg håper det bare er på kg at det florerer med slike håpløse mannebabyer altså

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg var i et langt forhold med en som gjorde tilnærmet ingenting. Hans løsning var at jeg ba han om å gjøre ting.

Men:

Når jeg ba han om å gjøre noe, måtte det være riktig tonefall (måtte ikke være masete, da gadd han ikke gjøre det), måtte ikke kreve (da gjorde han det ikke, litt høflighet må man kunne forlange), ikke sjefe (da gjorde han det ikke, han var ingen tøffel), ikke spørre for utydelig (da gjorde han det ikke, for han kunne jo ikke skjønne hint og vas), ikke være unødvendig (da gjorde han det ikke, jeg måtte heller jobbe med meg selv og senke standarden), ikke spørre når han var sliten (da gjorde han det ikke, men kunne vurdere å gjøre det senere om jeg spurte på nytt), ikke spørre når han var opptatt (da gjorde han det selvsagt ikke, for da gjorde han noe annet!)

Og så videre. 

Vi gikk i parterapi, og terapeuten foreslo at jeg lagde lister, fordelte oppgaver og passet på at det ble gjort. Jeg lagde liste, men hvordan det gikk står egentlig ganske greit oppsummert lenger opp i innlegget mitt. 

Uansett hva som skulle gjøres måtte jeg enten gjøre det selv eller passe på at han gjorde det, noe som ble minst like slitsomt siden han trasset, furtet, fikk raserianfall, kjeftet og «glemte». 

Min løsning: Gjør halvparten, be han om å ta den andre halvparten. Skal dere fordele oppgaver, så må han bidra i den prosessen minst like mye som du. Gjør han det ikke, så dropp hele fyren. 

En lat mann bidrar ikke, men tenker kun på seg selv. Min grense for å være i et forhold med en lat mann? Det er rett og slett ikke aktuelt. Man sliter seg ut og det er ikke verdt det. 

Anonymkode: 649cd...02f

huff stakkars deg. Imponerende at du holdt ut mer enn en uke i det forholdet. Han der hlrtes ikke bare lat ut men direkte slem

Endret 1. november 2022 av Maleficenta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var i et langt forhold med en som gjorde tilnærmet ingenting. Hans løsning var at jeg ba han om å gjøre ting.

Men:

Når jeg ba han om å gjøre noe, måtte det være riktig tonefall (måtte ikke være masete, da gadd han ikke gjøre det), måtte ikke kreve (da gjorde han det ikke, litt høflighet må man kunne forlange), ikke sjefe (da gjorde han det ikke, han var ingen tøffel), ikke spørre for utydelig (da gjorde han det ikke, for han kunne jo ikke skjønne hint og vas), ikke være unødvendig (da gjorde han det ikke, jeg måtte heller jobbe med meg selv og senke standarden), ikke spørre når han var sliten (da gjorde han det ikke, men kunne vurdere å gjøre det senere om jeg spurte på nytt), ikke spørre når han var opptatt (da gjorde han det selvsagt ikke, for da gjorde han noe annet!)

Og så videre. 

Vi gikk i parterapi, og terapeuten foreslo at jeg lagde lister, fordelte oppgaver og passet på at det ble gjort. Jeg lagde liste, men hvordan det gikk står egentlig ganske greit oppsummert lenger opp i innlegget mitt. 

Uansett hva som skulle gjøres måtte jeg enten gjøre det selv eller passe på at han gjorde det, noe som ble minst like slitsomt siden han trasset, furtet, fikk raserianfall, kjeftet og «glemte». 

Min løsning: Gjør halvparten, be han om å ta den andre halvparten. Skal dere fordele oppgaver, så må han bidra i den prosessen minst like mye som du. Gjør han det ikke, så dropp hele fyren. 

En lat mann bidrar ikke, men tenker kun på seg selv. Min grense for å være i et forhold med en lat mann? Det er rett og slett ikke aktuelt. Man sliter seg ut og det er ikke verdt det. 

Anonymkode: 649cd...02f

Jeg prøvde på det. Resultatet var at bad ikke ble vasket. Når han tok en klesvask var det kun hans tøy. Alt jeg hadde lagt til siden. Senga ble skiftet på en side. Min! Alt annet på senga ble lagt på gulvet.

Dette var en mann som hadde bodd alene i flere år og var vant til selv å måtte ordne huset.

Vel  vi er ikke samboere i dag!

Anonymkode: 83744...745

[Trolltunge]

Skriv opp alle oppgavene, gruppert i omtrent lik tidsbruk, og fordel dem mellom dere. Velg annenhver gang. La gjerne han begynne med å velge. Deretter har dere fordelt ansvar, og du må ikke røre hans oppgaver, uansett hva som da går til helvete. Ikke blande deg opp i når og hvordan han utfører dem heller. 

[Snuppe]

Føler med deg. Jeg sliter også med samboeren min, han jobber og jeg er hjemmeværende.

Det burde ikke automatisk være slik at jeg må gjøre alt av hus- og hagearbeid.

Han blir bare sur hver gang jeg spør pent om han kan gjøre noen enkle oppgaver. Han blir grinete og sier jeg skal være takknemlig og glad for at jeg bare kan gå hjemme og ikke trenger å jobbe.  Jeg ser den, men husarbeid blir jo kjedelig i lengden. 

Jeg kaller ham ikke lat for han er flink til å jobbe. Skulle bare ønske at han gadd å gjøre litt hjemme, men det er ikke lett å få han til å forstå.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg prøvde på det. Resultatet var at bad ikke ble vasket. Når han tok en klesvask var det kun hans tøy. Alt jeg hadde lagt til siden. Senga ble skiftet på en side. Min! Alt annet på senga ble lagt på gulvet.

Dette var en mann som hadde bodd alene i flere år og var vant til selv å måtte ordne huset.

Vel  vi er ikke samboere i dag!

Anonymkode: 83744...745

herremin. Er det mulig. Det der gjorde han jo kun på pur faen for å være kjip med vilje.

[Bacteria]

Definisjonen på en lat partner; begge kjønn:

Partner sitter på ræva og gamer, scroller på mobil, hviler unameit mens den andre jobber. Uten at det er noen spesiell grunn til det (utslitt, syk)

Har en mann som er svært flink til å sysselsette seg selv, da gjør jeg også noe. Han lager som regel middag, da ordner jeg m klesvask, følger opp lekser ol. 
 

I din situasjon ville jeg gitt ham valg; vil du vaske opp eller vil du bade barn (eksempel). 
Poenget er at begge skal ha omtrent like mye fritid, det skal ikke være sånn at en skal henge i fra kl 16 til leggetid, mens den andre har helt fri. Det er ikke sunt, hverken for helsa eller forholdet. 

[Gjest Dævendøtte]

Crazydoglady skrev (35 minutter siden):

Jeg prøvde det en gang når jeg ble lei av å mase og mannen ikke gjorde noe uten at jeg maste, men også ble sur van påninnelser/delegering, da ble det ikke gjort noen ting på flere mnd. Da var det på tide å flytte ut.

Bra!

For meg handler det heller ikke om at alt skal være likt, men at man ser hverandre og viser respekt for det som skal gjøres.

Jeg gjør alt husarbeidet, men har en mann som aldri roter. Det hjelper mye! Og som er takknemlig for det jeg gjør og sier aldri nei om jeg spør om noe. 

[AnonymBruker]

Herregud, les dere opp på weaponized incompetence.

Anonymkode: e544a...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hva er en lat mann? Hvor går definisjonen? Hvor er det grensen går for dere? 

Jeg får høre at jeg er masete og nægete, men hvis jeg ikke delegerer så ender jeg opp med å gjøre alt... Han har en manneoppgave, det er å klippe plenen og sette søppeldunkene til søppelbilen en gang hver 14. dag. (Alt med bil, handyman-greier osv er mine oppgaver det også)

Har ikke lyst til å bli sett på som en slem kone som maser og kjaser og ikke lar mannen slappe av, samtidig har jeg ikke lyst til å slite med ut med å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 0b506...421

Så han har gjort deg til overhodet i familien. Han sier indirekte at han er som et barn. Da får han bare takle å bli behandlet som et barn. Om han ikke ønsker det, da får han endre seg.

Bare mas du. Du kan også informere om at når du får denne rollen, så mister du all tenning på han og sex blir det mindre og mindre av helt til det er helt ute (om det ikke allerede er det).

Om du ikke ønsker å være denne masekjerringen, kan du forlate han eller bare la huset forfalle.

Som brukeren meg over skriver: Dette er weaponized incompetence.

Hvorfor mener han er det er rett og rimelig at du skal gjøre alt, både rent praktiske saker, men også den mentale jobben det er å holde et hus og en familie i gang??? Hva er det han mener at han bringer til forholdet?

Anonymkode: 6ff1f...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og hva er en lat mann? Hvor går definisjonen? Hvor er det grensen går for dere? 

Jeg får høre at jeg er masete og nægete, men hvis jeg ikke delegerer så ender jeg opp med å gjøre alt... Han har en manneoppgave, det er å klippe plenen og sette søppeldunkene til søppelbilen en gang hver 14. dag. (Alt med bil, handyman-greier osv er mine oppgaver det også)

Har ikke lyst til å bli sett på som en slem kone som maser og kjaser og ikke lar mannen slappe av, samtidig har jeg ikke lyst til å slite med ut med å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 0b506...421

Hvordan spør du? Jeg delegerer oppgaver til mannen, og han forsåvidt til meg til tider også, men jeg spør på en måte som er litt mer i situasjonen «Du, hadde du giddet ta med denne på veien til kjøkkenet?» enn utenfor situasjonene «Nå må du rydde av bordet» eller lager det til en oppgave mens man sitter og slapper av i sofaen. Eller hvis mannen finner en hybelkanin, så kan jeg spørre «Hadde du hatt lyst å støvsuge idag? Så kan jeg moppe etterpå!». Så jeg føler vi har ganske lysbetont forhold til alt husarbeid, for vi maser ikke på hverandre, men det føles litt mer her og nå. Har prøvd å tenke at ingen skade er skjedd om gulvet blir støvsugd dagen etter om det ikke passer akkurat den kvelden jeg så for meg. 

Anonymkode: cd03c...3b4