Samsoving og bekymringer

[AnonymBruker]

Har en baby på 5 uker som jeg samsover med. Jeg har lest meg opp på hva man må tenke på for at det skal være så trygt som mulig.

 

Har prøvd å la baby sove i egen seng men tar få minutter før hun skriker og jeg må amme henne x flere i løpet av natten og da passer det best med samsoving og liggende amming.
 

Annenhver uke er mannen på nattevakt hele uken og jeg er alene med henne. Jeg føler jeg ligger veldig på vakt og våkner ofte for å skjekke at alt er bra. Men jeg liker ikke den følelsen at jeg sover om natten og at jeg er så trøtt når jeg skal amme henne og skifte bleie om natten. vet jeg må sove men med ansvar for baby skulle jeg helst vært våken/hatt kontroll hele døgnet😅
 

Hver morgen sitter jeg igjen med dårlig følelse og analyserer natten som har vært. Kan f eks overtenke at jeg er redd jeg ikke husker ting som har skjedd i løpet av natten f eks at jeg skal rulle/legge meg over henne, selv om jeg vet jeg har sterke morsinstinkter.
 

Det som gjorde meg ekstra redd var at jeg våknet på natten at litt av min dyne hadde flyttet seg over til henne (hun har egen babydyne og jeg egen voksendyne) og var ved siden av hodet/ansiktet hennes. Jeg ble redd og tok henne opp for å se om hun pustet. Hun sov og så ut til å ha det bra. Men nå dagen etter kan jeg overtenke tanker som at «tenk hvis hun hadde dyna over seg når jeg sov og jeg ikke merket det»?

Kan dere gi meg noen tips ang samsoving baby?

Noen andre som har det liknende som meg med overtenking og bekymringer? 

Jeg vet det fra mange frarådes å samsove med baby men jeg ser ingen andre alternativer akkurat nå.

 

 

Anonymkode: af046...3bb

[AnonymBruker]

Jeg hadde en helt annen babytid med minsten enn med eldsten, nettopp fordi jeg samsov med minsten. Med eldsten var jeg alt for redd (klassisk småhysterisk førstegangsmor). Med minsten var jeg mer "fornuftig", og gjorde det jeg måtte for at vi skulle få maks søvn begge to. 

Babyen sov med sovepose. Jeg sov med ammesinglet og cardigan, så det var lett å bare hekte ut puppen, og ha cardiganen bak på ryggen så babyen ikke fikk den over seg. Dynen hadde jeg fra livet og ned. Lå med pute i ryggen, så jeg var godt støttet opp, og ikke i fare for å rulle vekk fra baby - det er når man ruller vekk, og så tilbake igjen at det fare for å rulle over baby.Om man ligger i ro hele tiden, er det liten fare for å rulle seg over på magen - jeg sover aldri på magen og har aldri for vane å rulle meg over den veien. Hadde dynen klemt fast rundt livet mitt, så den ikke kom seg oppover. 

Anonymkode: afeda...12e

[Anononyma]

Skjønner godt at du bekymrer deg, har sovnet i nattammingen et par ganger selv og våkner med samme ubehagelige følelse.

Finnes det noe uprøvd du kan prøve for å roe henne i egen seng? Sønnen min på 8 uker sover godt i bedside crib med aerosleep babynest oppi. Han føler seg nok litt tryggere når det er trangt. Hvis han våkner når jeg legger han der etter amming pleier jeg å legge en hånd på/ved brystet hans og lage rolige hysje-lyder. Har også på white noise via mobilen gjennom hele natten i bakgrunnen.

Tenker det kan være verdt å prøve mer i sengen? Hun skal jo over i egen seng uansett? 

Endret 1. november 2022 av Anononyma

[AnonymBruker]

Det er helt nornalt å ha slike le bekymringer. Det er sunt fordi da er du litt på vakt også. Drt går over etterhvert som du ser at ting går bra, kombinert med at babyen blir større og mer robust. 

Babyen min er 3 mnd nå og jeg slapper helt av ved siden av henne nå. 

Anonymkode: 88363...293

[AnonymBruker]

Jepp, jeg var like stressa som deg. Det var fælt, var livredd for at hun skulle dø. Derfor samsov vi ikke, for jeg klarte det bare ikke. Ja, det ble jævlige netter med mye opp og ned av sprinkelsenga og tusen amminger. Hadde sikkert totalt sett fått mer søvn hvis vi samsov. Men jeg slapp angsten fordi jeg visste at det var veldig lav risiko for at jeg skulle rulle over henne eller at hun skulle havne under dynen min når hun lå i egen seng. 

Haha. Så det ble løsningen min; å bare ikke samsove. Ikke så nyttig for deg kanskje, men det var nå slik vi gjorde det. Jeg kjenner igjen angsten for krybbedød og for meg så var den håndterbar når hun alltid lå i egen seng. 

Anonymkode: 6dfa3...ae8

[AnonymBruker]

Jeg har delvis samsovet med 3 barn og jeg skjønner veldig godt bekymringene dine. Løsningen for min del var bedside crib. Da lå jeg helt inntil barna mine, men likevel ikke med mulighet til å ev rulle over de eller få min dyne over. 

Anonymkode: 9cc88...c3c

[AnonymBruker]

Jeg har samsovet med begge mine og synes det er det beste for både mor og barn. Brukte bare en tynn sommerdyne i begynnelsen og festet den under overmadrassen i fotenden så jeg ikke skulle komme til å dra den opp om natten. Baby sov under samme dyne som meg. Da blir dynen i høyde med midjen min og baby ligger ved brystet. Våkner mange ganger om natten for å sjekke at alt står bra til med baby samt legge hen over på rygg om hen fortsatt ligger på siden etter amming. Masse kos og mest mulig søvn for oss begge.

Anonymkode: a4595...24d

[AnonymBruker]

Jeg våkner av den minste lyd så jeg tror ikke det er sjans for å gjøre babyen noe i halvsøvne. Samsoving er farlig dersom man drikker eller røyker tungt eller bruker medisiner.

Anonymkode: 3e7c3...67d

[AnonymBruker]

Jeg sov i t-skjorte og med dyne til livet. Baby lå i sovepose ved siden av meg. Fungerte fint😊

Anonymkode: d6a58...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt nornalt å ha slike le bekymringer. Det er sunt fordi da er du litt på vakt også. Drt går over etterhvert som du ser at ting går bra, kombinert med at babyen blir større og mer robust. 

Babyen min er 3 mnd nå og jeg slapper helt av ved siden av henne nå. 

Anonymkode: 88363...293

Jeg tenkte mens jeg leste at det virker som litt mer enn vanlige bekymringer hvis man også ikke klarer å sove ordentlig fordi man er så bekymret for å skade babyen. Da er det kanskje bedre å vurdere prøve ut egen seng eller bed-side, slik at forholdene blir best for begge parter. Det skjer mest sannsynlig ikke noe, men med tanke på din egen psykiske helse, ville jeg prøvd å ikke samsove. 

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jepp, jeg var like stressa som deg. Det var fælt, var livredd for at hun skulle dø. Derfor samsov vi ikke, for jeg klarte det bare ikke. Ja, det ble jævlige netter med mye opp og ned av sprinkelsenga og tusen amminger. Hadde sikkert totalt sett fått mer søvn hvis vi samsov. Men jeg slapp angsten fordi jeg visste at det var veldig lav risiko for at jeg skulle rulle over henne eller at hun skulle havne under dynen min når hun lå i egen seng. 

Haha. Så det ble løsningen min; å bare ikke samsove. Ikke så nyttig for deg kanskje, men det var nå slik vi gjorde det. Jeg kjenner igjen angsten for krybbedød og for meg så var den håndterbar når hun alltid lå i egen seng. 

Anonymkode: 6dfa3...ae8

For meg var den også håndterbar i egen seng. Da følte jeg at jeg hadde gjort alt jeg kunne, og hadde ingen mulighet for at jeg ble skyld i noe. 

Anonymkode: f9598...1d0

[AnonymBruker]

Jeg hadde på langermet genser med åpning foran så jeg kunne amme, men bare ha dynen opp til livet. Da var min dyne så langt ned at den ikke kunne komme over baby

Du kan også teste sovepose til baby da er det ofte lettere å legge tilbake i bed side fordi da faller ikke dyne av/det er kaldt under baby osv. 

Anonymkode: 3350a...b1f

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en baby på 5 uker som jeg samsover med. Jeg har lest meg opp på hva man må tenke på for at det skal være så trygt som mulig.

 

Har prøvd å la baby sove i egen seng men tar få minutter før hun skriker og jeg må amme henne x flere i løpet av natten og da passer det best med samsoving og liggende amming.
 

Annenhver uke er mannen på nattevakt hele uken og jeg er alene med henne. Jeg føler jeg ligger veldig på vakt og våkner ofte for å skjekke at alt er bra. Men jeg liker ikke den følelsen at jeg sover om natten og at jeg er så trøtt når jeg skal amme henne og skifte bleie om natten. vet jeg må sove men med ansvar for baby skulle jeg helst vært våken/hatt kontroll hele døgnet😅
 

Hver morgen sitter jeg igjen med dårlig følelse og analyserer natten som har vært. Kan f eks overtenke at jeg er redd jeg ikke husker ting som har skjedd i løpet av natten f eks at jeg skal rulle/legge meg over henne, selv om jeg vet jeg har sterke morsinstinkter.
 

Det som gjorde meg ekstra redd var at jeg våknet på natten at litt av min dyne hadde flyttet seg over til henne (hun har egen babydyne og jeg egen voksendyne) og var ved siden av hodet/ansiktet hennes. Jeg ble redd og tok henne opp for å se om hun pustet. Hun sov og så ut til å ha det bra. Men nå dagen etter kan jeg overtenke tanker som at «tenk hvis hun hadde dyna over seg når jeg sov og jeg ikke merket det»?

Kan dere gi meg noen tips ang samsoving baby?

Noen andre som har det liknende som meg med overtenking og bekymringer? 

Jeg vet det fra mange frarådes å samsove med baby men jeg ser ingen andre alternativer akkurat nå.

 

 

Anonymkode: af046...3bb

Jeg hadde baby i babynest med egen dyne osv og baby lå helt oppe ved hodeputa mi. 

Var det veldig urolige netter (kolikk) så endte jeg ofte sittende ila natten med baby på brystet/skulderen, med egen dyne. Man kan jo ikke helgardere seg absolutt 100 prosent mot alt, tenker jeg. Men det er jo en viss risiko med å være alene og ikke sove om natten og, så det kommer vell til ett punkt hvor eneste fornuftige alternativ er å gjøre det beste man kan. Jeg skal jo ikke påstå at jeg aldri sovnet med baby på puppen liggende sammen med meg med min dyne, det kan fort skje. Vet ikke hvordan jeg skulle kunne ha unngått det 100% og samtidig ikke blitt gal av søvnmangel. Samt, jo mer søvnmangel jo større sjans for at man sovner når man ikke skal og sover tungt. 

Ha en lett dyne. Når baby ligger med deg, ha dyna langt ned, slik at det er mindre sannsynlig at den kommer over hodet på baby, selv om du rører på deg. Ved å ikke ha for kaldt på rommet så er det jo og mindre sannsynlig at du føler behov for å dra opp dyna å pakke deg inn så veldig, selv i søvne. 

Ha mange puter bak deg slik at du kan sette deg opp å sitte å slumre med baby på magen, med egen dyne også legge baby tilbake i babynest etter amming/når baby har sovnet igjen. 

Er vell en gang jeg slang dyna over baby i søvne, men da kom det protester så jeg våknet til med en gang. 

Personlig kunne jeg ikke løst det på noen bedre måte for meg og min, alternativet hadde vært at jeg nesten ikke hadde sovet og det funker ihvertfall ikke. Nå var jeg alene hele tiden, men en uke er jo lenge nok å gå med lite søvn også attpåtil skulle ta seg av en baby hele døgnet på en god måte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har en baby på 5 uker som jeg samsover med. Jeg har lest meg opp på hva man må tenke på for at det skal være så trygt som mulig.

 

Har prøvd å la baby sove i egen seng men tar få minutter før hun skriker og jeg må amme henne x flere i løpet av natten og da passer det best med samsoving og liggende amming.
 

Annenhver uke er mannen på nattevakt hele uken og jeg er alene med henne. Jeg føler jeg ligger veldig på vakt og våkner ofte for å skjekke at alt er bra. Men jeg liker ikke den følelsen at jeg sover om natten og at jeg er så trøtt når jeg skal amme henne og skifte bleie om natten. vet jeg må sove men med ansvar for baby skulle jeg helst vært våken/hatt kontroll hele døgnet😅
 

Hver morgen sitter jeg igjen med dårlig følelse og analyserer natten som har vært. Kan f eks overtenke at jeg er redd jeg ikke husker ting som har skjedd i løpet av natten f eks at jeg skal rulle/legge meg over henne, selv om jeg vet jeg har sterke morsinstinkter.
 

Det som gjorde meg ekstra redd var at jeg våknet på natten at litt av min dyne hadde flyttet seg over til henne (hun har egen babydyne og jeg egen voksendyne) og var ved siden av hodet/ansiktet hennes. Jeg ble redd og tok henne opp for å se om hun pustet. Hun sov og så ut til å ha det bra. Men nå dagen etter kan jeg overtenke tanker som at «tenk hvis hun hadde dyna over seg når jeg sov og jeg ikke merket det»?

Kan dere gi meg noen tips ang samsoving baby?

Noen andre som har det liknende som meg med overtenking og bekymringer? 

Jeg vet det fra mange frarådes å samsove med baby men jeg ser ingen andre alternativer akkurat nå.

 

 

Anonymkode: af046...3bb

Jeg samsov ikke før barnet var 8 uker (etter å ha lest meg opp på samsovin, LUB og trygt sovemiljø). Men, har du prøvd å svøpe baby før du legger henne i sengen sin? 
Ellers hadde jeg droppet dynen og brukt sovepose, du får kjøpt fra nyfødt str   Ha minst mulig oppi sengen, dvs ingen løse puter, ingen bamser, tepper osv. Hard madrass sånn at baby ikke ruller ned mot deg, eller blir liggende med ansiktet og får blokkert luftveiene… Nå har de også begynt å fraråde sengekanter pga kvelningsfare (i USA har det blitt ulovlig å selge de). Hvis du følger disse tiltakene så er det gaaanske trygt for baby uansett om du velger samsoving eller egen seng. 
 

Også er det selvfølgelig frarådet å samsove hvis man røyker eller går på sterke medisiner som man blir sløv av  

 

Anonymkode: c35ba...cbd

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (8 timer siden):

Jeg hadde baby i babynest med egen dyne osv og baby lå helt oppe ved hodeputa mi. 

Var det veldig urolige netter (kolikk) så endte jeg ofte sittende ila natten med baby på brystet/skulderen, med egen dyne. Man kan jo ikke helgardere seg absolutt 100 prosent mot alt, tenker jeg. Men det er jo en viss risiko med å være alene og ikke sove om natten og, så det kommer vell til ett punkt hvor eneste fornuftige alternativ er å gjøre det beste man kan. Jeg skal jo ikke påstå at jeg aldri sovnet med baby på puppen liggende sammen med meg med min dyne, det kan fort skje. Vet ikke hvordan jeg skulle kunne ha unngått det 100% og samtidig ikke blitt gal av søvnmangel. Samt, jo mer søvnmangel jo større sjans for at man sovner når man ikke skal og sover tungt. 

Ha en lett dyne. Når baby ligger med deg, ha dyna langt ned, slik at det er mindre sannsynlig at den kommer over hodet på baby, selv om du rører på deg. Ved å ikke ha for kaldt på rommet så er det jo og mindre sannsynlig at du føler behov for å dra opp dyna å pakke deg inn så veldig, selv i søvne. 

Ha mange puter bak deg slik at du kan sette deg opp å sitte å slumre med baby på magen, med egen dyne også legge baby tilbake i babynest etter amming/når baby har sovnet igjen. 

Er vell en gang jeg slang dyna over baby i søvne, men da kom det protester så jeg våknet til med en gang. 

Personlig kunne jeg ikke løst det på noen bedre måte for meg og min, alternativet hadde vært at jeg nesten ikke hadde sovet og det funker ihvertfall ikke. Nå var jeg alene hele tiden, men en uke er jo lenge nok å gå med lite søvn også attpåtil skulle ta seg av en baby hele døgnet på en god måte. 

Tror det beste er å amme liggende på siden når man samsover da gjør det ingenting om man sovner selv. Virker skummelt om man skulle sovne og ammer i sittestilling, da baby kan gli eller rulle ut av armene og havne med ansiktet ned.

Anonymkode: a4595...24d