Vanlig å tvile på eggene opplevelser etter psykisk vold?

[AnonymBruker]

Har levd i et ekteskap der jeg jevnlig har blitt utsatt for det jeg trodde var psykisk vold. Gjennom vårt 12 år lange ekteskap har jeg blitt mer og mer frynsete og mistet totalt troen på meg selv.
Syntes tilslutt det var krevende å skulle hjem for visste aldri hva som møtte meg.

Mannen min har skreket til meg, kalt meg stygge ting, diskusjoner har vært et komplett soloshow fra hans side hvor jeg ender opp totalt utmattet og føler meg overkjørt og misforstått. Det resulterer også ofte i at jeg tviler på «min sannhet» for han sier jeg har sagt ting, gjort ting som jeg virkelig ikke kan huske at jeg har gjort. Han har gått i lange perioder uten å snakke med meg. Det kan være snakk om bagateller som jeg mener to voksne mennesker kunne løst opp i på 5 min. Istede kan han gå rundt og ta fysisk og psykisk avstand fra meg i dager og uker. Enhver form for kontakt i disse periodene blir møtt med avvisning i form av å overse at jeg snakker, hvisker svar så jeg må spørre mange ganger om det samme, ja og nei svar. Mannen har heller aldri på 12 år beklaget eller sagt unnskyld for noe. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet gjøre det samme og ofte har jeg gjort det fordi jeg ikke orker mer av «dårlig stemning».
 

Ble til slutt så sliten av dette at jeg valgte å si at jeg ville forlate ekteskapet. Han responderte med å bli taus og sur igjen, men etterhvert ble han  snill og har vært det i mange måneder nå. Det får meg til å tvile på mine opplevelser og jeg lurer på om jeg har overdrevet. Blir helt gal i hodet av dette. Er dette normalt?

Anonymkode: c7eeb...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har levd i et ekteskap der jeg jevnlig har blitt utsatt for det jeg trodde var psykisk vold. Gjennom vårt 12 år lange ekteskap har jeg blitt mer og mer frynsete og mistet totalt troen på meg selv.
Syntes tilslutt det var krevende å skulle hjem for visste aldri hva som møtte meg.

Mannen min har skreket til meg, kalt meg stygge ting, diskusjoner har vært et komplett soloshow fra hans side hvor jeg ender opp totalt utmattet og føler meg overkjørt og misforstått. Det resulterer også ofte i at jeg tviler på «min sannhet» for han sier jeg har sagt ting, gjort ting som jeg virkelig ikke kan huske at jeg har gjort. Han har gått i lange perioder uten å snakke med meg. Det kan være snakk om bagateller som jeg mener to voksne mennesker kunne løst opp i på 5 min. Istede kan han gå rundt og ta fysisk og psykisk avstand fra meg i dager og uker. Enhver form for kontakt i disse periodene blir møtt med avvisning i form av å overse at jeg snakker, hvisker svar så jeg må spørre mange ganger om det samme, ja og nei svar. Mannen har heller aldri på 12 år beklaget eller sagt unnskyld for noe. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet gjøre det samme og ofte har jeg gjort det fordi jeg ikke orker mer av «dårlig stemning».
 

Ble til slutt så sliten av dette at jeg valgte å si at jeg ville forlate ekteskapet. Han responderte med å bli taus og sur igjen, men etterhvert ble han  snill og har vært det i mange måneder nå. Det får meg til å tvile på mine opplevelser og jeg lurer på om jeg har overdrevet. Blir helt gal i hodet av dette. Er dette normalt?

Anonymkode: c7eeb...1c7

Sorry skrivefeil i overskriften.

Anonymkode: c7eeb...1c7

[AnonymBruker]

Er redd han faller tilbake til gamle vaner når han er trygg på at du blir. Han har manipulert deg, først med psykisk vold, og nå med det motsatte, for å forvirre deg, og hindre deg i å gå. Skal du vurdere å bli, må han/ dere få hjelp. 

Anonymkode: 1193a...6fc

[AnonymBruker]

Ja, her har du blitt utsatt for blameshifting hvor DU må unnskylde deg for husfredens skyld.

Du gruer deg til å komme hjem pga hans ustabile humør.

Han driver med silent treatment

Han driver med narsissistisk ordsalat for å distrahere deg bort fra hva du egentlig ville ta opp, slite deg ut, slik at du bare gir opp diskusjonen og lar han "vinne"

Han skriker og skremmer deg. Og kaller deg ting.

Han forvirrer deg med å si ting som ikke er sant. Gaslighting.

Og nå når du vil gå fra han, så bruker han hoovering. Han later som han er snill, for å lure deg tilbake. Dette minner om love bombingen han drev med i starten for å få deg til å bli forelsket i han.

Dette vil aldri bli bra. Han er ikke snill. Han har kanskje hatt en vond oppvekst. Denne smerten vil han lesse over på deg helt til du går fra han. Da vil han finne noen andre å lesse det over på. Ikke la dette være deres fremtidige barn! Bruk prevensjon!! Beste måten å bli kvitt sånne på er at de finner en ny, ellers er de på deg som en klegg til en av dere dør

Anonymkode: 603e7...8ab

[mangolassie]

Er i en skremmende lik situasjon som deg. Jeg har endelig, etter 10 år, begynt å fortelle venner og familie om hva som faktisk skjer og har skjedd. De støtter meg og hjelper meg til å se at det ikke er jeg som er gal, at det ikke er jeg som skal be om unnskyldning, å minne meg om hva som har skjedd når jeg begynner å tvile, og støtte meg i å fortsette med å bryte ut. Det tar tid og det er krevende, med lite barn som går i barnehage, med flytting og ny barnehageplass. Hvis dere ikke har barn sammen, kom deg ut! Det kommer ikke til å bli bedre. 

For meg hjelper det å minne meg selv på, at denne mannen ser jeg ikke for meg å bli gammel med, uansett. Det er ikke alltid jeg klarer å tenke på ham som slem (selv om han mange ganger oppfører seg slik), men det jeg klarer å holde fast ved uansett hvor mye vondt han har opplevd og hvor synd jeg syns på ham, er at vi passer ikke sammen. Og om jeg skal være i et forhold, så skal det være et forhold som jeg faktisk har lyst til å være i. Dette forholdet er ikke det.

[AnonymBruker]

Dette er en stygg mann dom ikke vil deg noe godt. Han er snill med deg nå, fordi han vil du skal bli. Slik at han kan terrorisere deg videre. Kanskje han blir dobbelt så slem siden han er snill nå? Han har mye å ta igjen… kom deg bort fra det psykologiske spillet hans, og få hjelp til å komme deg bort.

Anonymkode: 45bfd...1e0

[Leselusa]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med ditt nærmeste krisesenter, som hjelper mennesker i en sårbar situasjon. Du finner kontaktinformasjon til alle landets krisesentre her. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og som kan hjelpe deg i den situasjonen du er i nå. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Med vennlig hilsen,

Leselusa, mod.