Samboeren min vil ikke gifte seg, eller bare ha lite bryllup

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2022 den 9.24):

Jeg har vært sammen med drømmemannen i 5 år, 2 av de har vi bodd sammen. Han er virkelig en skjønn, superintelligent, og omsorgsfull mann. Til neste år blir vi foreldre også. Jeg elsker han av hele mitt hjerte.

Men det er én ting som er sårt for meg. Etter å ha hintet i lang tid om at han burde fri, spurte jeg han rett ut om hvorfor han ikke ennå har gjort det for kort tid siden.

Min mann har ikke så lyst til å gifte seg. Han sier han ikke er glad i oppmerksomhet og store forsamlinger, og har en vanskelig familiebakgrunn som gjør at han har valgt å ikke ha mye kontakt med det meste av familien hans (noe det står respekt av), som gjør store fester spesielt med familie og venner vanskelig. Han sier han elsker meg over alt på jord, det tror jeg 100% på, men at vår kjærlighet er best når den er privat. 

Jeg, derimot, har drømt siden jeg var liten om et stort bryllup med stor fest og å gå ned kirketrappen sammen med drømmemannen min. Nå har jeg funnet drømmemannen, men han vil ikke det samme som meg. 

Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Det gjør meg trist å oppleve at verdens beste mann føler det på denne måten, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er urimelig eller ikke. Jeg vet at vi hadde fått et fantastisk bryllup og at han ville blitt positivt overrasket på tross av alle familieutfordringer og komplekser, men samtidig blir tanken om kjærlighet som noe privat også stadig mer forståelig.

Noen med råd?

Anonymkode: 12103...b77

Er du villig å ofre din drøm om et stort bryllup hvor du får all oppmerksomhet for å ta hensyn til hans behov?

Hvis ja, da bør det være greit med et lite intimt bryllup med få gjester også.

Hvis nei, så bør du la ham gå og finne en mann som deler din drøm om et stort bryllup.

[Gjest Agent smith]

Drizzt skrev (58 minutter siden):

Er du villig å ofre din drøm om et stort bryllup hvor du får all oppmerksomhet for å ta hensyn til hans behov?

Hvis ja, da bør det være greit med et lite intimt bryllup med få gjester også.

Hvis nei, så bør du la ham gå og finne en mann som deler din drøm om et stort bryllup.

Litt drøyt å gi slipp på drømmemannen fordi hun ikke får drømmebryllupet sitt.

Bryllup varer bare 1 kveld, mannen skal hun ha resten av livet.

[AnonymBruker]

On 11/1/2022 at 9:24 AM, AnonymBruker said:

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Anonymkode: 12103...b77

Det har han tydeligvis helt rett i.

On 11/1/2022 at 10:24 AM, AnonymBruker said:

Så fortell han dette, TS. La han vite hvor viktig det er for deg og la han få vite hvordan du føler deg når han ikke vil investere i deres forhold.

Anonymkode: a4da3...20c

Et stort bryllup er ingen investering i forholdet. Det er snarere et stort sløseri av penger. Som er helt greit hvis begge er enige, men ellers lar man være. 

Anonymkode: 6797b...fde

[Vera]

Noen ganger kan man begynne å lure på intensjonen bak det å gifte seg..hva er grunnen til at du ønsker å gifte deg? Kjolen? Festen? Eller er det løftet om å leve sammen, elske hverandre og respektere hverandre - i gode og onde dager? 
 

Han har fortalt deg hvorfor han ikke ønsker et stort bryllup - men sier at han ønsker å gifte seg med deg. 
Jeg sliter med å skjønne logikken din..er det ikke giftemålet som er det viktigste? 

Du er urimelig. 

[AnonymBruker]

Agent smith skrev (34 minutter siden):

Litt drøyt å gi slipp på drømmemannen fordi hun ikke får drømmebryllupet sitt.

Bryllup varer bare 1 kveld, mannen skal hun ha resten av livet.

Nei sier du det? Jeg troooor det også er det som nettopp er poenget til brukeren du siterer. Men hvis man skal være så opphengt i det bryllupet, så får man finne seg en som vil ha et svært bryllup sjøl da, så får hu heller sitte der om 5 år og angre på at hun lot drømmemannen gå for å få det forbaska bryllupet sitt. 

Anonymkode: a66bd...eb5

[AnonymBruker]

Er dere mer glad i hverandre bare fordi dere må vise det frem i et storslått bryllup og har ring på fingeren? Synes du høres egosentrisk ut...

Anonymkode: e1240...ecf

[AnonymBruker]

Dette må jeg svare på. Min mann sa nemlig som deg og jeg har samme utfordringer som din mann. Mannen min sa at et stort bryllup blir livets største dag for oss og at jeg vil like det når jeg først opplever den. Det går så bra, det blir så flott. 

Det gjorde det ikke. Jeg er som sagt ukomfortabel med oppmerksomhet og store forsamlinger.....

Anonymkode: df375...c44

[blåbærpai]

Du er urimelig. 

[AnonymBruker]

Din drøm er mitt mareritt Jeg og min mann signerte bare papirene, med to fremmede vitner, og nå har vi sånn halvveis problemer med at myndighetene tror ekteskapet vårt er proforma(han er ikke norsk). Så vi må visst bare holde en feiring hjemme eller noe, for feire skal man visst enten man vil eller ikke... 🤮 Jeg har ikke en gang fortalt min familie at jeg er gift, alt for mye drama, og det har jeg ikke fortalt myndighetene 😅

Dere må møtes på halvveien en plass, eksempelvis ingen kirke, eller et generelt lite bryllup, kanskje venner av dere kan være drama-politi for å skjerme ham for eventuelt drama fra familien hans som "må" inviteres. Kanskje dere kan vurdere å bare stikke av, gifte dere i utlandet, synes det er langt mer romantisk, enn å ha en feiring hvor hele storfamilien vet at dere blir å pule straks kalaset er over.

Anonymkode: be4cd...cbb

[AnonymBruker]

Her må du gå litt i deg selv, og finne ut hva som er viktig for deg. Er det viktig for deg å gifte deg med drømmemannen din, eller det er viktigere å ha en stor fest? For meg høres det ut som om det er viktigere for deg å oppfylle drømmene til ei lita jente, enn det er å imøtekommende den mannen du snakker så pent om. Mannen din synes ikke det er viktig å gifte seg, han er fornøyd og lykkelig slik dere har det nå - men til tross for det, prøver han å komme deg i møte ved å foreslå en privat vielse på et romantisk sted med kun de aller nærmeste tilstede. Du svarte han med at det er uaktuelt fordi det ikke er drømmen din. 
Et forhold er gi og ta. Et ekteskap likeså. Man inngår kompromisser, møter hverandre på halvveien og blir enige om ting. 
 

Jeg er lik som mannen din. Ønsker meg ikke et stort bryllup, vil ikke ha den oppmerksomheten og har heller ikke noe behov for å gifte meg. Samboeren min ønsker å gifte seg med meg, vil ha bryllup med tilhørende fest og det som hører med. Han har stor familie, jeg har liten og heller ingen kontakt med min far og hans side. 
Vi har møtt hverandre på halvveien. Vi skal gifte oss, men det blir en liten seremoni og en liten fest etterpå, med kun nærmeste familie og våre nærmeste venner. Det var viktigere for han å gifte seg med meg og vite at også jeg trives med dagen, enn å oppfylle eget ønske om et stort og flott bryllup. 

Anonymkode: 38ddb...36a

[Måneskinn]

Ts, jeg kan forstå deg litt.  Da jeg giftet meg var det tradisjonelt og litt stort, stor kjole, hest og kjerre, flosshatt på mannen - og stort selskap. Men jeg var jo "heldigere" med min eksmann, som også ville være med på det, vi hadde ganske like tanker om hvordan det skulle være. Det eneste han rynket på nesen over var prisen på blomstene 😅

Etterhvert som jeg har vært alene og tenkt masse på dette med bryllup igjen, så har jeg tenkt på at det er ikke hvordan man gifter seg som betyr så mye.  Stor fest og stort av alt, det er ikke så viktig sånn egentlig. MEN, jeg skjønner at du vil ha det. Men kan du tenke litt på hva det er som gjør at det er så viktig for deg?  Ja, det har vært en barndomsdrøm, men er den drømmen viktigere enn å få ring på fingeren av selve drømmemannen? 

Om det er ubehagelig for han, så tenker jeg  - er det verdt det?  Er det verdt det å presse han inn i noe han ikke vil?  Han har jo sagt at han vil gifte seg med deg, bare der er du hestehoder foran mange andre som sliter med å få kjæresten sin til å fri.. Og vil du egentlig at han skal ha en vond opplevelse av den store dagen?  Det er mange hensyn å ta her, men jeg tror du gjør lurt i å sette en fot i bakken og ta en vurdering på hva essensen her er. Og kompromiss. Det tror jeg blir viktig.

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2022 den 9.24):

Jeg har vært sammen med drømmemannen i 5 år, 2 av de har vi bodd sammen. Han er virkelig en skjønn, superintelligent, og omsorgsfull mann. Til neste år blir vi foreldre også. Jeg elsker han av hele mitt hjerte.

Men det er én ting som er sårt for meg. Etter å ha hintet i lang tid om at han burde fri, spurte jeg han rett ut om hvorfor han ikke ennå har gjort det for kort tid siden.

Min mann har ikke så lyst til å gifte seg. Han sier han ikke er glad i oppmerksomhet og store forsamlinger, og har en vanskelig familiebakgrunn som gjør at han har valgt å ikke ha mye kontakt med det meste av familien hans (noe det står respekt av), som gjør store fester spesielt med familie og venner vanskelig. Han sier han elsker meg over alt på jord, det tror jeg 100% på, men at vår kjærlighet er best når den er privat. 

Jeg, derimot, har drømt siden jeg var liten om et stort bryllup med stor fest og å gå ned kirketrappen sammen med drømmemannen min. Nå har jeg funnet drømmemannen, men han vil ikke det samme som meg. 

Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Det gjør meg trist å oppleve at verdens beste mann føler det på denne måten, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er urimelig eller ikke. Jeg vet at vi hadde fått et fantastisk bryllup og at han ville blitt positivt overrasket på tross av alle familieutfordringer og komplekser, men samtidig blir tanken om kjærlighet som noe privat også stadig mer forståelig.

Noen med råd?

Anonymkode: 12103...b77

Du er urimelig herifra til månen. 
 

[AprilLudgate]

Her er du ufølsom rett og slett.

Du har en som elsker deg, dere skal tilogmed ha barn. En enorm gave i livet!

Så har han en enormt god grunn for å ville ha et lite bryllup.

Men nei, det er kjipt for deg. 
 

Asså. 

[AnonymBruker]

Eeeeh. Ha en stor bursdagsfeiring i steden? Da får du stå i sentrum og ha prinsessekjole hvis du vill. Og høy kake med figur på som ligner deg. Lag en svær scene med en trone på der du kan sitte og se ner på alle 500 gester. Og så lar du stakkars samboer slippe. 🙃

Anonymkode: 63ccc...48e

[Snok1]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2022 den 9.24):

Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Han har rett. Du er bridezilla. 
Beklager, men nå vet du det.

[AnonymBruker]

Tror nok ikke vi får se snurten av ts noe mer. Hun fikk ikke de svarene hun ville ha 

Anonymkode: b58ad...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror nok ikke vi får se snurten av ts noe mer. Hun fikk ikke de svarene hun ville ha 

Anonymkode: b58ad...6d1

Eller så fikk hun fyra opp stemningen nok og gikk videre til neste trolletråd. 

Anonymkode: cbbaf...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Tror nok ikke vi får se snurten av ts noe mer. Hun fikk ikke de svarene hun ville ha 

Anonymkode: b58ad...6d1

Kanskje TS ble såret over svarene fordi hun hadde forventet å få mer "naaaweee, jeg er så eeeeniiiiig med deg ass, det er gruuuuzomt av han å ikke gi deg drøøøøømmedaaagen din - han kan uuuumuuulig eeeelske deg når han ikke gir deg hele verden på sølvfat" 

Anonymkode: 350c3...811

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2022 den 9.24):

Jeg har vært sammen med drømmemannen i 5 år, 2 av de har vi bodd sammen. Han er virkelig en skjønn, superintelligent, og omsorgsfull mann. Til neste år blir vi foreldre også. Jeg elsker han av hele mitt hjerte.

Men det er én ting som er sårt for meg. Etter å ha hintet i lang tid om at han burde fri, spurte jeg han rett ut om hvorfor han ikke ennå har gjort det for kort tid siden.

Min mann har ikke så lyst til å gifte seg. Han sier han ikke er glad i oppmerksomhet og store forsamlinger, og har en vanskelig familiebakgrunn som gjør at han har valgt å ikke ha mye kontakt med det meste av familien hans (noe det står respekt av), som gjør store fester spesielt med familie og venner vanskelig. Han sier han elsker meg over alt på jord, det tror jeg 100% på, men at vår kjærlighet er best når den er privat. 

Jeg, derimot, har drømt siden jeg var liten om et stort bryllup med stor fest og å gå ned kirketrappen sammen med drømmemannen min. Nå har jeg funnet drømmemannen, men han vil ikke det samme som meg. 

Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Det gjør meg trist å oppleve at verdens beste mann føler det på denne måten, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er urimelig eller ikke. Jeg vet at vi hadde fått et fantastisk bryllup og at han ville blitt positivt overrasket på tross av alle familieutfordringer og komplekser, men samtidig blir tanken om kjærlighet som noe privat også stadig mer forståelig.

Noen med råd?

Anonymkode: 12103...b77

Her synes jeg faktisk du må jenke deg. Ville du likt at omtrent hele din slekt ikke kunne bli bedt, mens han kom med en hel drøss av slektninger?

Jeg forstår han svært godt.

[BobbySocks]

Når festen er viktigere en selve giftemålet tviler jeg på at du er drømmedama. Stakkars fyr.