Samboeren min vil ikke gifte seg, eller bare ha lite bryllup

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

NB: jeg er ikke norsk, beklager litt dårlig språk. 

Hei TS.

Jeg hadde det likt som deg. Drømmemannen, 2 små barn sammen, han liker ikke oppmerksomhet og var reluctant til å gifte seg. Jeg fortalte at jeg ønsker en fest med våre nærmeste familie og venner, og at jeg har drømt om denne dagen siden jeg var liten. Jeg vil vise alle hvor høyt jeg elsker denne mannen, og med mange vitner så vet jeg at jeg føler større obligation til å være gift. Holde familien sammen.

Jeg sa også en gang at dersom vi ikke gifter oss på den måten som er vanlig, så vil jeg for resten av mitt liv gå rundt og drømme/hige etter å ha bryllup slik jeg alltid har sett det for meg. Det forstod mannen min. Og mannen min ville IKKE at jeg skulle gå rundt og drømme om et ekte bryllup etter at vi hadde viet oss, for da er det større sjanse for at vi går fra hverandre. 
 

Så jeg mener det slik, at ha et skikkelig bryllup og få den drømmen oppfylt; så slipper man resten av livet å føle en sorg for dette, og så slipper han å føle at det er større sjanse for at du skal gå fra han seinere. For du har jo drømmemannen, du fikk et vanlig bryllup slik du ønsket, og du er tilfreds. Man bør ikke la partneren gå rundt med «sorg» og utilfredshet. Et skikkelig bryllup understreker alvorligheten av det løftet man gir hverandre. Helt klart.

Det er jo ikke sikkert at alle par ønsker å ha det slik, og det er helt ok. kanskje begge vil ha forlovere og foreldre med og så skrive under kontrakt. MEN, der den ene parten ønsker et vanlig bryllup så bør man virkelig for framtidens skyld gå med på det. 
 

Jeg sa til min mann at jeg skal gifte meg en gang, håper for all del det er med deg. Så fridde han før vi fikk vårt andre barn, og så giftet vi oss med 60 av våre nærmeste venner og familie. En fantastisk dag, og mannen min var også strålende fornøyd- til tross for at han HATER oppmerksomhet. Han hadde en god dag og sa han var glad vi gjorde det slik. Han sa også at han elsker meg og vil investere i vårt ekteskap og derfor var det viktig for han å legge sine egne motforestillinger til side.

Så fortell han dette, TS. La han vite hvor viktig det er for deg og la han få vite hvordan du føler deg når han ikke vil investere i deres forhold.

Anonymkode: a4da3...20c

Gidder ikke en gang kommentere påstanden om at det å ikke få drømmebryllupet kan føre til at man går fra sin parter selv om man virkelig elsker h*n.. Altså 🤦‍♀️

Men du mener at det er riktig at mannen i dette forholdet skal kjenne på en "sorg" og utilfredshet ved å gjennomføre noe han oppriktig ikke ønsker, for at hun skal slippe det? Og hun skal da kose seg på drømmedagen sin og la han  gå rundt med de negative følelsene uten å bry seg om det? Snakker om selvmotsigelse.. 

Kjempeflott for deg at du har en mann som unnet deg den dagen, og var komfortabel nok til å gjennomføre det selv om han helst skulle gjort det på en annen måte.
Men om TS sin mann har det slik som min mann, at han kan slite med nattesøvn, appetitten, kvalme, oppkast, osv, bare ved tanken å å gjennomføre et slikt stort bryllup, synes jeg ikke noen skal presses gjennom det for enhver pris.
Man må da kunne møtes på midten? Man er da to personer i et forhold som skal føle seg elsket, sett og ivaretatt?

Jeg forstår godt at TS kjenner på en sorg over å ikke få drømmebryllupet, mange av oss jenter (og gjerne også gutter) har drømt om denne dagen fra vi var liten. Og det er helt greit å kjenne på en liten stund, men så må man etterhvert klare å se litt forbi sine egne behov og ta hensyn til sin partner også, slik at man sammen kan finne en løsning som begge kan bli fornøyd med. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du seriøs?
En bryllupsfest eller ikke skal avgjøre risikoen for om man går fra hverandre senere i ekteskapet? Trist at du legger fundamentet for lojalitet på bare en dag i samlivet og at du mener investeringen i et forhold åpenbart kun er basert på dette. 
Man kan undres på dette ekstreme behovet for en «prinsessedag» dreier seg utelukkende om kjolen, borddekking, bryllupskake og beundrende blikk fra alle, og selve løftene til hverandre er bare et lite apropos. 

Anonymkode: c5509...2e6

Helt seriøs. Jeg tror helt oppriktig at siden vi fikk vår dag sammen og at det føltes som et ekte bryllup gjør at jeg føler enda mer obligation til ekteskapet. Om noen år hvis vi har en vanskelig tid så vil jeg ha større grunn til å bli. Jeg har stått foran alle jeg kjenner og sverget min troskap til min mann. Jeg «vet» jeg aldri vil gå fra han men det er 50% skilsmisserate. Så mange har tenkt likt som meg, at de ikke skal skille seg, så gjør de det likevel. Men jeg har desto større grunn nå at det skal vare. Jeg har sagt foran alle jeg elsker at jeg vil være trofast og elske min mann. Står jeg med en fot ute av huset og vil gå så føler jeg mer at jeg vil bli pga at vi har gjort et løfte og jeg tenker tilbake på denne fantastiske dagen vi hadde. Gode minner. Kjærligheten vil kanskje blusse opp igjen; tenk han giftet seg med meg selv om han ikke liker oppmerksomhet, han gav meg den gaven og den investeringen.

Gifter jeg meg på rådhuset med 2 vitner fordi mannen nektet å gifte seg med meg i vanlig bryllup så kommer jeg IKKE til å stå med gode følelser for han den dagen jeg tenker på å gå. Da vil jeg være bitter og tenke at «dersom jeg går nå vil jeg kabskje gifte meg igjen, skikkelig bryllup med en som vil gi hele seg til meg og virkelig elske meg». For da har man ikke hatt et ordentlig bryllup uansett i første mannen.

Ser du virkelig ingenting av logikken min her? 

Anonymkode: a4da3...20c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt seriøs. Jeg tror helt oppriktig at siden vi fikk vår dag sammen og at det føltes som et ekte bryllup gjør at jeg føler enda mer obligation til ekteskapet. Om noen år hvis vi har en vanskelig tid så vil jeg ha større grunn til å bli. Jeg har stått foran alle jeg kjenner og sverget min troskap til min mann. Jeg «vet» jeg aldri vil gå fra han men det er 50% skilsmisserate. Så mange har tenkt likt som meg, at de ikke skal skille seg, så gjør de det likevel. Men jeg har desto større grunn nå at det skal vare. Jeg har sagt foran alle jeg elsker at jeg vil være trofast og elske min mann. Står jeg med en fot ute av huset og vil gå så føler jeg mer at jeg vil bli pga at vi har gjort et løfte og jeg tenker tilbake på denne fantastiske dagen vi hadde. Gode minner. Kjærligheten vil kanskje blusse opp igjen; tenk han giftet seg med meg selv om han ikke liker oppmerksomhet, han gav meg den gaven og den investeringen.

Gifter jeg meg på rådhuset med 2 vitner fordi mannen nektet å gifte seg med meg i vanlig bryllup så kommer jeg IKKE til å stå med gode følelser for han den dagen jeg tenker på å gå. Da vil jeg være bitter og tenke at «dersom jeg går nå vil jeg kabskje gifte meg igjen, skikkelig bryllup med en som vil gi hele seg til meg og virkelig elske meg». For da har man ikke hatt et ordentlig bryllup uansett i første mannen.

Ser du virkelig ingenting av logikken min her? 

Anonymkode: a4da3...20c

Kjenner noen som hadde et stort bryllup brukte over 400.000 på festen. Skilte seg før de fikk feire papir bryllup .. 

så den logikken din holder ikke helt

Anonymkode: 57ccb...28f

[AnonymBruker]

Ja, du er urimelig. Du setter en dag som prinsesse over hele forholdet deres. Var ikke dette drømmemannen som du elsker av hele ditt hjerte? Virker ikke sånn. Skjønner godt at mannen din er lei seg.. han prøver til og med å møte deg på dette.. men du oppfører deg som en dritt..

Anonymkode: 3dd57...a76

[Trolltunge]

Her var det omvendt. Han ønsket stort bryllup, mens det for min del ikke var så viktig at vi giftet oss, og stort bryllup var noe jeg så på som et mareritt. Kompromisset ble at vi hadde et lite bryllup, med kun nærmeste venner. 

Glad for at min mann respekterte hvor lite jeg ønsket stort bryllup. Jeg er også glad for at jeg respekterte hvor viktig det var for ham at vi ble mann og kone, og at kompromisset var til å leve med for begge to. 

Er stort bryllup eller mannen det viktigste for deg? Virker som du ikke respekterer hans syn, og lar stort bryllup være det viktigste for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

NB: jeg er ikke norsk, beklager litt dårlig språk. 

Hei TS.

Jeg hadde det likt som deg. Drømmemannen, 2 små barn sammen, han liker ikke oppmerksomhet og var reluctant til å gifte seg. Jeg fortalte at jeg ønsker en fest med våre nærmeste familie og venner, og at jeg har drømt om denne dagen siden jeg var liten. Jeg vil vise alle hvor høyt jeg elsker denne mannen, og med mange vitner så vet jeg at jeg føler større obligation til å være gift. Holde familien sammen.

Jeg sa også en gang at dersom vi ikke gifter oss på den måten som er vanlig, så vil jeg for resten av mitt liv gå rundt og drømme/hige etter å ha bryllup slik jeg alltid har sett det for meg. Det forstod mannen min. Og mannen min ville IKKE at jeg skulle gå rundt og drømme om et ekte bryllup etter at vi hadde viet oss, for da er det større sjanse for at vi går fra hverandre.

Så jeg mener det slik, at ha et skikkelig bryllup og få den drømmen oppfylt; så slipper man resten av livet å føle en sorg for dette, og så slipper han å føle at det er større sjanse for at du skal gå fra han seinere. For du har jo drømmemannen, du fikk et vanlig bryllup slik du ønsket, og du er tilfreds. Man bør ikke la partneren gå rundt med «sorg» og utilfredshet. Et skikkelig bryllup understreker alvorligheten av det løftet man gir hverandre. Helt klart.

Det er jo ikke sikkert at alle par ønsker å ha det slik, og det er helt ok. kanskje begge vil ha forlovere og foreldre med og så skrive under kontrakt. MEN, der den ene parten ønsker et vanlig bryllup så bør man virkelig for framtidens skyld gå med på det.

Jeg sa til min mann at jeg skal gifte meg en gang, håper for all del det er med deg. Så fridde han før vi fikk vårt andre barn, og så giftet vi oss med 60 av våre nærmeste venner og familie. En fantastisk dag, og mannen min var også strålende fornøyd- til tross for at han HATER oppmerksomhet. Han hadde en god dag og sa han var glad vi gjorde det slik. Han sa også at han elsker meg og vil investere i vårt ekteskap og derfor var det viktig for han å legge sine egne motforestillinger til side.

Så fortell han dette, TS. La han vite hvor viktig det er for deg og la han få vite hvordan du føler deg når han ikke vil investere i deres forhold.

Anonymkode: a4da3...20c

Når han ikke vil investere i forholdet? De har da vitterlig både hus og barn. Er han ikke da investert, så blir han aldri det!

Å skal trumfe gjennom et stort bryllup kun for festen sin del, vitner om egotripp (og prinsessefakter) og lite respekt for partnerens følelser. TS skriver at samboeren har lite kontakt med flere familiemedlemmer pga problematisk oppvekst. Dette bør faktisk trumfe behovet for en fest. Om størrelsen på en slik fest skal være avgjørende for hvor alvorlig en tar løftet, så er det noe galt.

Anonymkode: d8ce8...584

[AnonymBruker]

Hva med å ha bryllup sånn som han foreslår det, som er et kompromiss av det dere 2 ønsker.

Så har du heller en stor fest for å feire neste runde bursdag, der du inviterer din familie og deres felles venner. Evnt at dere har felles bursdag med deres felles venner bare, om han er med på det. 

Da får du fest bare at det ikke er akkurat bryllup

 

Anonymkode: b2a1d...a14

[AnonymBruker]

Er så glad min mann og jeg dro til new York og giftet oss og hadde verdens beste bryllup alene sammen. Det var ultra romantisk og nydelig. Fatter ikke hvorfor noen tror at stor fest med folk som faktisk bryr seg lite om du er gift eller ikke kommer og holder for lange taler og spiser sammen. Store bryllup er det kjedeligste i verden. 

Anonymkode: 006e4...29e

[altflyter]

Du er utakknemlig og rar.

Han forsøker å møte deg på midten, men du er urokkelig. Du kan ikke vite at han ville likt en stor fest som du sier. Det kan du bare ikke. Ikke alle liker sånt. 
 

Du virker mer opptatt av å ha et fancy bryllup enn å faktisk gifte deg med drømmemannen. Bryllupet er EN dag. Ekteskapet er (forhåpentligvis) livet ut. Det er for meg helt absurd. 
 

Han forsøker å møte deg på midten. Da må du gjøre det samme.
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

NB: jeg er ikke norsk, beklager litt dårlig språk. 

Hei TS.

Jeg hadde det likt som deg. Drømmemannen, 2 små barn sammen, han liker ikke oppmerksomhet og var reluctant til å gifte seg. Jeg fortalte at jeg ønsker en fest med våre nærmeste familie og venner, og at jeg har drømt om denne dagen siden jeg var liten. Jeg vil vise alle hvor høyt jeg elsker denne mannen, og med mange vitner så vet jeg at jeg føler større obligation til å være gift. Holde familien sammen.

Jeg sa også en gang at dersom vi ikke gifter oss på den måten som er vanlig, så vil jeg for resten av mitt liv gå rundt og drømme/hige etter å ha bryllup slik jeg alltid har sett det for meg. Det forstod mannen min. Og mannen min ville IKKE at jeg skulle gå rundt og drømme om et ekte bryllup etter at vi hadde viet oss, for da er det større sjanse for at vi går fra hverandre. 
 

Så jeg mener det slik, at ha et skikkelig bryllup og få den drømmen oppfylt; så slipper man resten av livet å føle en sorg for dette, og så slipper han å føle at det er større sjanse for at du skal gå fra han seinere. For du har jo drømmemannen, du fikk et vanlig bryllup slik du ønsket, og du er tilfreds. Man bør ikke la partneren gå rundt med «sorg» og utilfredshet. Et skikkelig bryllup understreker alvorligheten av det løftet man gir hverandre. Helt klart.

Det er jo ikke sikkert at alle par ønsker å ha det slik, og det er helt ok. kanskje begge vil ha forlovere og foreldre med og så skrive under kontrakt. MEN, der den ene parten ønsker et vanlig bryllup så bør man virkelig for framtidens skyld gå med på det. 
 

Jeg sa til min mann at jeg skal gifte meg en gang, håper for all del det er med deg. Så fridde han før vi fikk vårt andre barn, og så giftet vi oss med 60 av våre nærmeste venner og familie. En fantastisk dag, og mannen min var også strålende fornøyd- til tross for at han HATER oppmerksomhet. Han hadde en god dag og sa han var glad vi gjorde det slik. Han sa også at han elsker meg og vil investere i vårt ekteskap og derfor var det viktig for han å legge sine egne motforestillinger til side.

Så fortell han dette, TS. La han vite hvor viktig det er for deg og la han få vite hvordan du føler deg når han ikke vil investere i deres forhold.

Anonymkode: a4da3...20c

Omg. 🚩🚩🚩

Du har manipulert ham ved å si at det er større sjanse for at du ikke vil skille deg, om du får et stort bryllup? Et skikkelig bryllup understreker alvorligheten???

Et ekteskap er en kontrakt man signerer. Alvorligheten endres ikke av en fest eller en kjole. 

Hvis bryllupet er viktigere enn ekteskapet så bør man ikke gifte seg. 

Anonymkode: 8c082...ee4

[AnonymBruker]

Jeg er nok enig med de fleste her. 
Han forsøker faktisk å finne et kompromiss for å gi deg det du har sagt at du ønsker deg, nemlig giftemål. Mens istedenfor å komme han i møte og forsøke å finne et felles kompromiss, så trekker du frem at "det er din drømmedag eller ingenting". 
Noe som strengt tatt er ganske respektløst for din mann. 

Først og fremst tenker jeg at du må lære deg å håndtere skuffelser over at ikke alt blir som du har drømt om, på en annen måte. Ellers blir livet ganske slitsomt for deg etter hvert. 
Kanskje har du sett for deg kjernefamilie med to barn, en gutt og en jente. Og så får du to av samme kjønn. Og mannen synes to barn er nok. Eller dere  prøver på et tredje, og får tre av samme kjønn. 
Kanskje du en dag vil tape for en annen i kampen om drømmejobben. 
Kanskje blir ikke barna dine interessert i de tingene du har drømt om at dere skal gjøre sammen. 
Kanskje har du drømt om at du og din beste venninne skal være gudmødre til hverandres barn. Og så velger hun mannens søster (barnets tante) istedenfor. 
Vel, sånn er livet. 
Det er ikke bare medgang, det er også motgang. Og det er mye som ikke kommer til å bli nøyaktig slik som du har drømt om.
De drømmene du har med deg, er fine som retningslinjer i hvilken vei du vil gå. Men du bør ikke la dem styre livet ditt. Du bør være åpen for å tilpasse dem etter de menneskene du faktisk får i livet ditt. Og ikke minst, lage deg nye drømmer.

Hva tenker du er viktigst i den "prinsesse for en dag" foran all familie og venner - fantasien din? 
Er det kjolen? 
Er det å dele dagen med ALLE? 
Er det et dere sammen får en minneverdig dag? 
For om kjolen er viktig, kan du ha flott kjole i et lite bryllup også. 
Om det er at din nærmeste familie (foreldre og søsken) er tilstede og feirer der, så kan jo de inviteres til å komme og være med på en uformell feiring. 
Hvis du ønsker deg brudevals, så kan vel få ting være mer romantisk enn brudevals alene på en strand i varme strøk... (Kanskje med en nær venn som tar noen fine bilder dere kan ha på veggen senere også.) 

Og det å dele deres kjærlighet med hele verden: Ta masse bilder og video av bryllupet og den lille feiringen etterpå da... Så kan du vise dem til alle du kjenner og fortelle om den fantastiske dagen deres. Kanskje har du fine bilder av alt dere opplevde på bryllupsreisen også. 

Altså, kom han i møte. Lag et felles kompromiss. Et som innebærer elementer av det du ønsker deg, samtidig som det er det lille bryllupet han føler er greit. 

Resultatet etterpå er jo uansett viktigst! Dere blir gift. Og der er ikke så dumt å være om man deler livet sammen og har felles barn. 

Anonymkode: 3dcde...59a

[AnonymBruker]

Det høres ut som du er mer opptatt av bryllupet enn av ekteskapet.

Hvorfor er dine ønsker mer relevante og mer verdt enn hans? 

Anonymkode: acb9f...0b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt seriøs. Jeg tror helt oppriktig at siden vi fikk vår dag sammen og at det føltes som et ekte bryllup gjør at jeg føler enda mer obligation til ekteskapet. Om noen år hvis vi har en vanskelig tid så vil jeg ha større grunn til å bli. Jeg har stått foran alle jeg kjenner og sverget min troskap til min mann. Jeg «vet» jeg aldri vil gå fra han men det er 50% skilsmisserate. Så mange har tenkt likt som meg, at de ikke skal skille seg, så gjør de det likevel. Men jeg har desto større grunn nå at det skal vare. Jeg har sagt foran alle jeg elsker at jeg vil være trofast og elske min mann. Står jeg med en fot ute av huset og vil gå så føler jeg mer at jeg vil bli pga at vi har gjort et løfte og jeg tenker tilbake på denne fantastiske dagen vi hadde. Gode minner. Kjærligheten vil kanskje blusse opp igjen; tenk han giftet seg med meg selv om han ikke liker oppmerksomhet, han gav meg den gaven og den investeringen.

Gifter jeg meg på rådhuset med 2 vitner fordi mannen nektet å gifte seg med meg i vanlig bryllup så kommer jeg IKKE til å stå med gode følelser for han den dagen jeg tenker på å gå. Da vil jeg være bitter og tenke at «dersom jeg går nå vil jeg kabskje gifte meg igjen, skikkelig bryllup med en som vil gi hele seg til meg og virkelig elske meg». For da har man ikke hatt et ordentlig bryllup uansett i første mannen.

Ser du virkelig ingenting av logikken min her? 

Anonymkode: a4da3...20c

Sjeldent jeg brukerså hardt ord på KG, jeg tror på å være litt hyggelig mot folk. Men helt ærlig? Logikken din er helt, helt på trynet. 

Anonymkode: a66bd...eb5

[AnonymBruker]

Altså, her skriver du: Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har sagt han egentlig ikke ønsker bryllup, men har allerede strukket seg til å gå med på en privat vielsesseremoni, mens du reagerer med at: "Det er naturligvis uaktuelt for deg"???? Stiller meg totalt uforstående til din tankegang. Her viser du at du har 0 respekt for din mann sine ønsker og følelser. Han prøver vel så godt han kan, mens du virker å være urokkelig i dine ønsker??? Da er det ikke et partnerskap til å begynne med. Håper du respekterer dine manns ønsker. 

Anonymkode: 83a4f...0d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært sammen med drømmemannen i 5 år, 2 av de har vi bodd sammen. Han er virkelig en skjønn, superintelligent, og omsorgsfull mann. Til neste år blir vi foreldre også. Jeg elsker han av hele mitt hjerte.

Men det er én ting som er sårt for meg. Etter å ha hintet i lang tid om at han burde fri, spurte jeg han rett ut om hvorfor han ikke ennå har gjort det for kort tid siden.

Min mann har ikke så lyst til å gifte seg. Han sier han ikke er glad i oppmerksomhet og store forsamlinger, og har en vanskelig familiebakgrunn som gjør at han har valgt å ikke ha mye kontakt med det meste av familien hans (noe det står respekt av), som gjør store fester spesielt med familie og venner vanskelig. Han sier han elsker meg over alt på jord, det tror jeg 100% på, men at vår kjærlighet er best når den er privat. 

Jeg, derimot, har drømt siden jeg var liten om et stort bryllup med stor fest og å gå ned kirketrappen sammen med drømmemannen min. Nå har jeg funnet drømmemannen, men han vil ikke det samme som meg. 

Han har strukket seg til å foreslå en privat vielsesseremoni med bare noen få nære venner tilstede på et eksotisk eller romantisk sted, men det er naturligvis uaktuelt for meg.

Han har vært fortvilet og lei seg den siste tiden, og sier han føler at jeg er mer opptatt av å ha et sterotypisk «idealbryllup» og vise vår kjærlighet frem for hele verden, enn de øyeblikkene vi har sammen bare oss og våre nærmeste venner.

Det gjør meg trist å oppleve at verdens beste mann føler det på denne måten, men jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg er urimelig eller ikke. Jeg vet at vi hadde fått et fantastisk bryllup og at han ville blitt positivt overrasket på tross av alle familieutfordringer og komplekser, men samtidig blir tanken om kjærlighet som noe privat også stadig mer forståelig.

Noen med råd?

Anonymkode: 12103...b77

Jeg vet ikke..

Hva med en feiring uten så mange "inviterte" ? Bare dere og en liten gjeng som er harmoniske sammen?

Min kjæreste har også veldig konfliktfylte foreldre ( hans far har blitt utelatt fra mange feiringer fordi han har vært et monster i oppveksten hans og sikkert flere grunner, som jeg ikke har fått vite) og ja jeg kan ikke helt fatte hvordan vi skal få til en fest uten dårlig stemning når han er der. Moren hans er også ikke så lett, og de to sammen er ihvertfall bråk. de er skilt.

 

Anonymkode: 19dbe...d68

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, hvor mannen ikke ønsker stort bryllup på grunn av vanskelig familiebakgrunn. Dette har jeg akseptert. Selv om det kunne blitt en veldig fin dag for meg, som er så heldig at jeg har en flott familie, hadde det absolutt ikke vært en fin dag for han. Jeg hadde aldri klart å kose meg på en sånn dag, vel vitende om hvor tøft det hadde vært for samboeren min. Han hadde garantert gruet seg i mange måneder i forveien, og sånn skal det ikke være. Jeg ønsker virkelig ikke at han skal lide for noe slikt. Det er naivt å tro at samboeren din hadde kost seg om dere hadde gjennomført ønskene dine.

Her er du dessverre egoistisk, TS. Ditt ønsker om et stort bryllup trumfer ikke hans behov. Han kan ikke klandres for å ha en familiebakgrunn som gjør dette vanskelig for han. Det høres ut som om du er veldig heldig som har funnet drømmemannen, så må du nesten akseptere at alle drømmer her i livet ikke alltid kan oppfylles. 

Anonymkode: 071cd...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Helt seriøs. Jeg tror helt oppriktig at siden vi fikk vår dag sammen og at det føltes som et ekte bryllup gjør at jeg føler enda mer obligation til ekteskapet. Om noen år hvis vi har en vanskelig tid så vil jeg ha større grunn til å bli. Jeg har stått foran alle jeg kjenner og sverget min troskap til min mann. Jeg «vet» jeg aldri vil gå fra han men det er 50% skilsmisserate. Så mange har tenkt likt som meg, at de ikke skal skille seg, så gjør de det likevel. Men jeg har desto større grunn nå at det skal vare. Jeg har sagt foran alle jeg elsker at jeg vil være trofast og elske min mann. Står jeg med en fot ute av huset og vil gå så føler jeg mer at jeg vil bli pga at vi har gjort et løfte og jeg tenker tilbake på denne fantastiske dagen vi hadde. Gode minner. Kjærligheten vil kanskje blusse opp igjen; tenk han giftet seg med meg selv om han ikke liker oppmerksomhet, han gav meg den gaven og den investeringen.

Gifter jeg meg på rådhuset med 2 vitner fordi mannen nektet å gifte seg med meg i vanlig bryllup så kommer jeg IKKE til å stå med gode følelser for han den dagen jeg tenker på å gå. Da vil jeg være bitter og tenke at «dersom jeg går nå vil jeg kabskje gifte meg igjen, skikkelig bryllup med en som vil gi hele seg til meg og virkelig elske meg». For da har man ikke hatt et ordentlig bryllup uansett i første mannen.

Ser du virkelig ingenting av logikken min her? 

Anonymkode: a4da3...20c

Det kan være det er logisk i ditt hode. Men det eneste jeg leser er at din kjærlighet til mannen din i «vonde dager» er avhengig av om ditt fikk påspandert et dyrt bryllup eller ikke. Løftene er vel like gjeldende i et rådhus? Men det kan være det er kulturkollisjon. Det leser jeg ut fra at du ser på det som en selvfølge at mannen står for alle utgiftene med et bryllup.  

Anonymkode: c5509...2e6

[Gjest Anonymus Notarius]

Du er urimelig. Det viktigste er vel å være gift, ikke bryllupsfesten. Et lite, intimt bryllup med kun venner kan da være vel så romantisk som et stort med hele slekta?

 

Vi gifta oss for øvrig på tinghuset (hovedsakelig fordi ingen av oss er religiøse), og seremonien der var på ingen måte dårligere enn den i kirka. Forskjellen er bare uten gud.

Endret 1. november 2022 av Anonymus Notarius

[Carrot]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Helt seriøs. Jeg tror helt oppriktig at siden vi fikk vår dag sammen og at det føltes som et ekte bryllup gjør at jeg føler enda mer obligation til ekteskapet. Om noen år hvis vi har en vanskelig tid så vil jeg ha større grunn til å bli.

Ser du virkelig ingenting av logikken min her? 

Anonymkode: a4da3...20c

Nope - skjønner overhode ikke at det en gang virker logisk for deg? At grunnen til å bli er at dere hadde en stor fest og ikke en liten eller ingen fest? Dersom det er så lite som holder deg i et tekteskap så er du helt unik tror jeg.. 

De aller fleste andre blir i et forhold av hundre små grunner og etpar store når ting er vanskelig, mens noen få gir opp av ingeting, du virker som en av de få.. 

[AnonymBruker]

On 11/1/2022 at 11:17 AM, AnonymBruker said:

Jeg tror dessverre mange kvinner ønsker denne svære dagen bare fordi de trenger oppmerksomheten. At partner har sine ønsker og behov gir de faen i. Tragisk!

Anonymkode: 2aa87...c46

Du ser vel på svarene her inne at faktisk tar feil? Du er på kvinneguiden i en bryllupstråd, 99% støtter mannen og gir blanke i et stort bryllup..

Anonymkode: 525bf...9f2