Selvmordstanker og psykolog.

[AnonymBruker]

Jeg går til psykolog pga depresjon og selvmordstanker. Vi prøver å jobbe med årsakene til depresjonen. 
 

Hver gang jeg drar opp selvmordstankene sier psykologen at det er jo mitt valg om jeg vil ende livet mitt. Det er sant, det er jo derfor det heter selvmord.. Men er det flere her som synes slikt er vanskelig, dette med at man selv velger om man vil ende livet. 
Jeg skulle ønske noen bare tok valget og endte livet for meg. Flere som tenker det samme?

Anonymkode: 47d12...459

[AnonymBruker]

Psykologen har helt rett. Det er ditt valg, og ikke noe andre kan påvirke. Men det er jo derfor du går i behandling for å jobbe deg ut av depresjonen? Og få gode verktøy til å bruke når du får slike tanker? 
Dessverre er det mange som bruker selvmordstanker kortet når de ikke føler seg sett og hørt, eller trenger oppmerksomhet. 
Ta tak i livet ditt og kom deg videre, en psykolog kan hjelpe deg på veien, men veien må du gå selv 

Anonymkode: e7c31...e9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg går til psykolog pga depresjon og selvmordstanker. Vi prøver å jobbe med årsakene til depresjonen. 
 

Hver gang jeg drar opp selvmordstankene sier psykologen at det er jo mitt valg om jeg vil ende livet mitt. Det er sant, det er jo derfor det heter selvmord.. Men er det flere her som synes slikt er vanskelig, dette med at man selv velger om man vil ende livet. 
Jeg skulle ønske noen bare tok valget og endte livet for meg. Flere som tenker det samme?

Anonymkode: 47d12...459

For enkelte sarte sjeler så er det vanskelig å ta eget anvar for eget liv. Det er gjerne de som også skyver alt ansvar og skyld over på sine kjærester, foreldre, venner, kollegaer og sist men ikke minst staten Norge. Det er alltid feil med alle andre, og aldri de selv. 

Rart dette egentlig, hvorfor ikke dette er pensum på barne- og ungdomskolen. Det å være ansvarlig for egen helse, fysisk og mentalt. 

Siden du spør så svarer jeg deg helt konkret. Nei, det er ingen som har interesse av å avslutte livet til noen helt tilfeldig. Og ja, du er selv ansvarlig for å gjør det beste ut av ditt eget liv. 

Depresjon kan behandles, med hjelp fra profesjonelle, men mest av alt på egen hånd. Så er spørsmålet om du er motivert for å komme deg ut av den spiralen du er? 

Anonymkode: a6d86...388

[Cisco]

Alt er midlertidig uansett. Hva er grunnen til at du vil gi opp? Har du jobb? Venner? Familie?

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg går til psykolog pga depresjon og selvmordstanker. Vi prøver å jobbe med årsakene til depresjonen. 
 

Hver gang jeg drar opp selvmordstankene sier psykologen at det er jo mitt valg om jeg vil ende livet mitt. Det er sant, det er jo derfor det heter selvmord.. Men er det flere her som synes slikt er vanskelig, dette med at man selv velger om man vil ende livet. 
Jeg skulle ønske noen bare tok valget og endte livet for meg. Flere som tenker det samme?

Anonymkode: 47d12...459

Selvsagt er det vanskelig. Nå vet jeg ikke akkurat hva du kjenner på som vanskelig, men skal jeg snakke for meg selv (og noe jeg tenker er vanlige ting å kjenne på i en sånn situasjon) så er det jo dårlig samvittighet ovenfor familie,  venner osv. De som evt blir etterlatt. 

Men uansett hva man kjenner på så er det ingenting med selvmord/selvmordstanker/ønske/planer som er enkelt. Og det er jo ikke rart. Det er jo ett dystert tema for folk i en veldig vanskelig situasjon. Veldig bra at du søker hjelp. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Rart dette egentlig, hvorfor ikke dette er pensum på barne- og ungdomskolen. Det å være ansvarlig for egen helse, fysisk og mentalt. 

Det er jo pensum på skolen. 

 

Det med selvmordstanker er veldig vanskelig. Jeg kjenner meg igjen i det å ønske at noen tar valget for meg. Selvmordtanker føler jeg er veldig ensomme tanker. Og så kan det til tider bli altomslukende. 

Men om du klarer så tenk at dette er bare et symptom på depresjon. Ikke noe farlig og ikke noe du trenger å styre med. Du går til psykolog og det er den beste medisinen. Gjør andre ting som gjør deg godt. Ekstra viktig i den årstiden som vi er i nå er dagslys. 

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Depresjon kan behandles, med hjelp fra profesjonelle, men mest av alt på egen hånd. Så er spørsmålet om du er motivert for å komme deg ut av den spiralen du er? 

Anonymkode: a6d86...388

Fullt så enkelt er det faktisk ikke. Det kan i mange tilfeller behandles/håndteres, så man bør absolutt jobbe med det/seg selv og søke hjelp om man er syk. Men for noen så finnes det ikke hjelp som virker. Hilsen kronisk deprimert i 25 år, altså siden tidlig barneskole alder. Har hatt årevis med div hjelp og oppfølging, cognitiv, psykosomatisk, mentalt, samtaleterapi, med medisiner, uten medisiner, symptombehandlin. Og ikke minst én formidabel egeninnsats. Komme seg opp om morgene, gjøre ting som er positive, Ikke isolere seg, komme seg ut i frisk luft/dagslys, trene, holde på med dyr,  prioritere orden hjemme, nok søvn sette realistiske mål for dagen, håndtere negative følelser/negative hendelser osv osv. Jeg føler meg jo åpenbart bedre av å gjøre ting som er bra for meg, kontra å isolere meg inne, men det forsvinner ikke. Og den gode følelsen er hovedsaklig der og da, ute av syne ute av sinn. Da er det som det ikke har skjedd. Og når man også blir veldig trøtt/sliten/utmattet så er det også en grense hvor mye ting man får gjort bære ved å kjempe seg igjennom det fordi man vet man bør. Når man har kjempet i 25 år å aldri får en pause så blir man sliten. Og man blir bar mer og mer sliten for hver dag/uke/mnd/år. Aldri noe som lader batteriene. Det er ikke spesielt holdbart. 

 

Og alle er selvsagt ansvarlig for seg selv, men problemet med selvmordstanker er jo at man allerede føler seg så ræva som det går an å føle seg. Verdiløs, trist, nevrotisk, håpløs og desperat og i tillegg så skal man stå der å vite at viss man gjennomfører det eneste man selv vil så får det katastrofale følger for noen andre. De som blir igjen. Det er jo en umulig problemstilling egentlig. Å ha det så vondt at man ikke vet hvordan man skal greie å leve, men samtidig ikke ønske å påføre andre smerte med å skade seg selv. 

Endret 31. oktober 2022 av Crazydoglady

[Gjest supernova_87]

Jeg kan kjenne igjen tanken. Eller en variant av den. Jeg pleide å tenke at jeg skulle ønske at familie og psykolog/lege kunne si til meg "Det er greit at du dør". Jeg ønsket meg aktiv dødshjelp. At jeg skulle være trygg og få lov til å forlate livet. At de rundt meg skulle si at "Vi kommer til å sørge, men skjønner at du vil dette, det går bra". 

Nå når jeg ikke er alvorlig deprimert lenger så skjønner jeg hvor virkelighetsfjernt de tankene var. At det er jo noe som aldri kunne skjedd, og som jeg er takknemlig for at aldri skjedde. At de rundt tvert i mot sa at jeg var umistelig. 

Der og da føltes det som et enormt ansvar at folk rundt meg brydde seg, for livet føltes som en umulig oppgave. Men jeg er uendelig takknemlig for det i dag. 

Men til psykologen din, er det slik at han ikke utforsker dødslengeselen, selvmordstankene og lignende, men bare sier "det er ditt valg" og så hopper videre? Jeg vil si at en god psykolog ikke vegrer seg for å ta tak i selvmordstankene også, snakker om planer for å avdekke selvmordsfare, men også for å finne ut hva er det man egentlig lengter etter. 

God bedring til deg, håper du får noen lysglimt fremover ❤️ 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, supernova_87 said:

Men til psykologen din, er det slik at han ikke utforsker dødslengeselen, selvmordstankene og lignende, men bare sier "det er ditt valg" og så hopper videre? Jeg vil si at en god psykolog ikke vegrer seg for å ta tak i selvmordstankene også, snakker om planer for å avdekke selvmordsfare, men også for å finne ut hva er det man egentlig lengter etter. 

God bedring til deg, håper du får noen lysglimt fremover ❤️ 

Tror ikke det er psykologen som vegrer seg. Det mer meg. Synes ikke dette med selvmord er så lett å snakke om. Tankene endrer seg hele tiden, det er vanskelig å formulere tankene selv inni hodet  og det er vanskelig å ytre dem høyt. Jeg ønsker heller ikke være en av de ABen over snakker om som bruker selvmord for å få oppmerksomhet så holder vel tilbake av den grunn også. 

TS

 

Anonymkode: 47d12...459

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror ikke det er psykologen som vegrer seg. Det mer meg. Synes ikke dette med selvmord er så lett å snakke om. Tankene endrer seg hele tiden, det er vanskelig å formulere tankene selv inni hodet  og det er vanskelig å ytre dem høyt. Jeg ønsker heller ikke være en av de ABen over snakker om som bruker selvmord for å få oppmerksomhet så holder vel tilbake av den grunn også. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

Skjønner at det kan være skummelt å snakke om selvmord. Og de kan jo også være veldig sårt og vondt. Å erkjenne at ting faktisk er så vondt at man ikke orker være til mer. For meg var det litt sånn også at det ble så ekte når jeg sa det. Samtidig ga det oss muligheten til å jobbe med tingene. 

Min gamle psykolog sa det til meg at det skulle jo bare mangle at det handlet om meg når det er min terapi, og at å få oppmerksomhet der er sånn det skal være. Du er i en privat sfære og snakker ikke om selvmord til gud og hvermann, men til psykologen din. Du er ikke et sånt menneske. Det kan til og med jeg som bare kjenner deg utenfra fra disse postene si. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, supernova_87 said:

Min gamle psykolog sa det til meg at det skulle jo bare mangle at det handlet om meg når det er min terapi, og at å få oppmerksomhet der er sånn det skal være. Du er i en privat sfære og snakker ikke om selvmord til gud og hvermann, men til psykologen din. Du er ikke et sånt menneske. Det kan til og med jeg som bare kjenner deg utenfra fra disse postene si. 

Ja, men samtidig føler jeg vel at om jeg snakker for konkret om selvmord til psykologen og ikke gjennomfører så har jeg kun  vært ute etter oppmerksomhet. Føler på en måte at psykologen vil dømme meg om jeg snakker for konkret om selvmord uten å gjennomføre. At psykologen da vil tenke at jeg har kastet bort tiden hennes. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

[AnonymBruker]

Du er viktig. Alltid husk dèt 💕 Det fine med hva psykologen sier, er at tanker alene, ikke i seg selv er farlige. Da kan det bli mindre overveldende og trykket mindre påtrengende 🙂 

Husk at det er strenge regler for dette temaet. Bare til info, så du slipper at tråden stenges ❤

Masse god bedring. En dag om gangen 🙂❤

Anonymkode: f2de3...666

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men samtidig føler jeg vel at om jeg snakker for konkret om selvmord til psykologen og ikke gjennomfører så har jeg kun  vært ute etter oppmerksomhet. Føler på en måte at psykologen vil dømme meg om jeg snakker for konkret om selvmord uten å gjennomføre. At psykologen da vil tenke at jeg har kastet bort tiden hennes. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

Dette høres ut som en sånn tankefelle jeg også nok kunne gått i da jeg var alvorlig deprimert. Tror psykologen tenker omvendt jeg da, at du er modig som tar tak i det, og at du har jobbet hardt og kommet deg ut av det tankemønsteret om du ikke gjennomfører. Og i tillegg, kanskje vedkommende til og med tenker "yes, her gjorde jeg en forskjell" ❤️ 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, supernova_87 said:

Dette høres ut som en sånn tankefelle jeg også nok kunne gått i da jeg var alvorlig deprimert. Tror psykologen tenker omvendt jeg da, at du er modig som tar tak i det, og at du har jobbet hardt og kommet deg ut av det tankemønsteret om du ikke gjennomfører. Og i tillegg, kanskje vedkommende til og med tenker "yes, her gjorde jeg en forskjell" ❤️ 

På en måte skjønnner jeg det du skriver . JMen på annen måte så skjønner jeg det ikke og tenker at hun vil dømme meg om jeg ikke ender livet mitt innen rimelig tid.  Tankene varierer fra dag til dag så jeg kan fort tenke en ting som er stikk motsatt av hve jeg tenkte dagen før. Kan veksle mellom å tenke hva psykologen mener er rasjonelt og hva som du betegner som "tankefelle". 

Takk for støttende ord.

TS

Anonymkode: 47d12...459

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På en måte skjønnner jeg det du skriver . JMen på annen måte så skjønner jeg det ikke og tenker at hun vil dømme meg om jeg ikke ender livet mitt innen rimelig tid.  Tankene varierer fra dag til dag så jeg kan fort tenke en ting som er stikk motsatt av hve jeg tenkte dagen før. Kan veksle mellom å tenke hva psykologen mener er rasjonelt og hva som du betegner som "tankefelle". 

Takk for støttende ord.

TS

Anonymkode: 47d12...459

Kjenner meg ekstremt igjen i dette. For meg var det sånn at selv om jeg skjønte at "jo, selvfølgelig er det psykologen sier (eller om du hadde svart meg på KG) rasjonelt" så hadde jeg mine egne depressive "vrangforestillinger". 

Jeg var enig med det psykokogen sa, samtidig ikke. Tror ikke det er uvanlig. 

Om du ikke var deprimert ville du nok også sett at en psykolog som dømmer en pasient hvis de IKKE tar livet sitt, de burde ikke være psykolog. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, supernova_87 said:

Kjenner meg ekstremt igjen i dette. For meg var det sånn at selv om jeg skjønte at "jo, selvfølgelig er det psykologen sier (eller om du hadde svart meg på KG) rasjonelt" så hadde jeg mine egne depressive "vrangforestillinger". 

Jeg var enig med det psykokogen sa, samtidig ikke. Tror ikke det er uvanlig. 

Om du ikke var deprimert ville du nok også sett at en psykolog som dømmer en pasient hvis de IKKE tar livet sitt, de burde ikke være psykolog. 

Takk. Fint å se at noen forstår det at man kan ha motstidende tanker. At det  er sånn at man både kan være enig med psykologen og uenig. 

Det skjønte jeg ikke før jeg selv ble deprimert. Og når  ABene øverst i tråden spør om jeg går til psykolog for å bli kvitt depresjonen så er svaret at jeg ikke vet. Noen ganger går jeg for å bli frisk og andre ganger går jeg til psykologen fordi jeg tror hun vil gjøre det lettere for meg å ende livet mitt. Det tror jeg ikke er lett å forstå for noen som ikke har hatt slike tanker før. Jeg hadde i hvert fall ikke forstått at man kunne tenke sånn før jeg opplevde det selv. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

[AnonymBruker]

Det psykologen sier er ikke noen oppfordring til deg om at du må skynde deg og ta valget. Det høres ut som om du misforstår han og at du burde lufte disse tankene med psykologen neste gang, så du kan få klarhet i tankene bak det som ble sagt.

Målet til psykologen er alltid å hjelpe deg å få det bedre og bli frisk(ere).

Anonymkode: 41b9c...aa4

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det psykologen sier er ikke noen oppfordring til deg om at du må skynde deg og ta valget. Det høres ut som om du misforstår han og at du burde lufte disse tankene med psykologen neste gang, så du kan få klarhet i tankene bak det som ble sagt.

Målet til psykologen er alltid å hjelpe deg å få det bedre og bli frisk(ere).

Anonymkode: 41b9c...aa4

Takk. Som nevnt tidligere. Dette er litt komplisert. For noen ganger skjønner jeg at psykologen ikke ønsker meg død, mens andre ganger skjønner jeg det ikke. Det er ikke slik at jeg må bli fortalt at psykologen ikke ønsker at jeg skal ende livet mitt raskeest mulig. Det er mer det at selv om jeg blir fortalt det så er det ikke alltid jeg forstår det. Det er vanskelig å forklare og jeg hadde ikke forstått det om jeg ikke opplevde dette selv. 

Planen er å ta opp disse tankene med psykologen. Men som nevnt tidligere så synes jeg ikke det er lett å snakke om disse tankene med psykologen. Så selv om jeg vet jeg burde snakke om disse tingene så er det ikke alltid jeg gjør det. Ting er mye lettere sagt enn gjort. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

[AnonymBruker]

13 hours ago, Crazydoglady said:

Og alle er selvsagt ansvarlig for seg selv, men problemet med selvmordstanker er jo at man allerede føler seg så ræva som det går an å føle seg. Verdiløs, trist, nevrotisk, håpløs og desperat og i tillegg så skal man stå der å vite at viss man gjennomfører det eneste man selv vil så får det katastrofale følger for noen andre. De som blir igjen. Det er jo en umulig problemstilling egentlig. Å ha det så vondt at man ikke vet hvordan man skal greie å leve, men samtidig ikke ønske å påføre andre smerte med å skade seg selv. 

Sant. 

TS

Anonymkode: 47d12...459

[AnonymBruker]

Det er jo helt sant. Jeg gikk selv til psykolog med alvorlig depresjon og selvmordstanker. Vet han var i dialog med legen min om innleggelse, og det kan jo tenkes at din psykolog er også?

Uansett er det ditt valg og ansvar. Ingen andre kan ta hverken valget eller ansvaret fra deg. Og nei, psykologen vil jo selvsagt ikke dømme deg, om du ikke tar livet ditt. Det er bare hjernen din som lurer deg, pga depresjonen. Psykologen ønsker deg ikke død, da hadde hun ikke giddet å bruke tid på å ha samtaler med deg, da hadde hun heller prioritert andre pasienter som hun ikke ønsket død. 

Anonymkode: e0406...fcd