Kjæresten blir sur når jeg trenger alenetid

[AnonymBruker]

Er jeg virkelig så urimelig?

Jeg har barn og er skilt fra barnas far. I de barnefrie ukene er jeg med kjæresten, i barneukene med barna, og da vil han også at vi skal være mest mulig sammen. Jeg orker det ikke. Om morgenen står jeg opp tidlig for å fikse frokost og alt med barna. Så en hektisk jobb. Så hjem, med middag og aktiviteter. Jeg kommuniserer med noen absolutt hele tiden. I blant kommer kjæresten, andre ganger sier jeg nei. Og han blir sur, hver jævla gang. For det burde jo ikke være slitsomt når det bare er han, han kan hjelpe, han kan ditt, han kan datt, føler jeg mindre for ham enn han for meg? Han synes aldri jeg kan bli slitsom. Men jeg synes faktisk han kan bli slitsom i blant, uten annen grunn enn at jeg kan tenke meg ti minutter uten å snakke med noen. Det kan umulig være uvanlig?

Anonymkode: 3ab98...896

[AnonymBruker]

Ufff... når jeg var yngre var jeg akkurat som kjæresten din. Helt besatt av nærhet og oppmerksomhet, og med en gang kjæresten min ville ha pusterom, fikk jeg panikk. Det ble nesten sånn at jeg gikk og sjekka når de hadde vært på do for lenge. Fy faen flaut å skrive.

Eneste rådet jeg kan gi deg, jeg som var der han er, vær STRENG, si NÅ trenger jeg faktisk et par dager for meg selv og det har ingenting med deg å gjøre eller at jeg ikke er glad i deg, et sunt forhold trenger litt pusterom også. Husk at han har jo ikke sett deg hele uka så han savner deg nok intenst mens du har vært opptatt med barna , men ja vær streng sett grenser. 

Anonymkode: 313c6...7f0

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig, og det håper jeg du forstår selv også. Du har en slitsom og hektisk hverdag, at kjæresten din faktisk blir sur og ikke forstår dette - syntes jeg sier mye om han, og er ganske uattraktivt. Han er sammen med en alenemor, men han har null innsikt eller empati med din situasjon. Han tenker kun på seg selv og sine behov, attpåtil presterer han å legge dette over på deg - for å skape dårlig samvittighet. 

En voksen oppegående mann, forstår at hverdagen til foreldre er slitsom og at man trenger et avbrekk. At han blir sur og ikke forstår, er et stort rødt flagg. Ta en prat med han, eventuelt slå opp med han (det hadde nok jeg gjort). Ikke hold med en mann som tilsynelatende ikke respekterer verken deg eller livet ditt.

Anonymkode: 85c9a...b14

[Snublefot62]

Vanlig og vanlig. Jeg vet ikke hvor vanlig det er men uvanlig er det i hvertfall ikke.

Både jeg og samboer trenger alenetid innimellom. Av og til ofte, andre ganger sjeldent.

Når han blir sur for dette så viser han egentlig at han ikke forstår eller respekterer deg, og setter sine egne behov og følelser først. Så er det opp til deg om du vil leve med dette.

[AnonymBruker]

Problemet er et han har et svar uansett hva jeg sier.

"Jeg vil være alene" - Svar: "Jeg vil aldri være alene for deg." / "Jeg kan være helt stille, vi behøver ikke prate" / "Jeg kan handle og hjelpe deg"

"Jeg er sliten og orker ikke noe sosialt" - Svar: "Jeg er kjæresten din, ikke en sosial forpliktelse. Vi skal jo kunne slappe av sammen?" / "Hvordan kan du være så sliten, du har jo jobb og et vanlig liv med barn som alle har."

Andre ting han sier:

"Jeg tror jeg føler sterkere for deg, for jeg vil bare være sammen med deg hele tiden, jeg."

"Hvis du vil være med meg passer det ALLTID."

"Barna bør kunne la deg slappe av litt" (Jeg vil ikke at barna skal la meg være i fred, jeg har dem halve tiden og vil være mest mulig med dem.)

Anonymkode: 3ab98...896

[Snublefot62]

Masse røde flagg her

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Du og jeg trenger alenetid, og lade opp litt etter å ha vært med folk hele dagen. Han trenger å være med folk 24/7. Han kan ikke tvinge seg på folk. Dere er ikke samboere. At han tar dette som et tegn på at du ikke er nok glad i han er hans valg. Jeg antar du har forklart han fint at det ikke stemmer, men at du er mer introvert enn han. Da får han skjønne det. Uansett respektere ditt valg. Du skal ikke må bevise at du er glad i han ved å droppe dine behov. Han kan være sosial med andre.

Han er nok redd for at dette tyder på at dere aldri kan bli samboere.

Men uansett. Han må ha forståelse for at folk er forskjellige. Hvor nytt er forholdet? Er han i hælene på deg hele tiden mens han er på besøk, eller kan han gi deg fred når dere er sammen? Jeg har samboer og kan ha alenetid med han i nærheten. Men det er nå! Men i starten når vi var nye for hverandre, så slapper jeg ikke så godt av, og trengte mer alenetid uten han.

Anonymkode: 02f35...23e

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Masse røde flagg her

Ja, er det ikke det? Jeg føler det, men har jammen klart å bli usikker fordi han er så skråsikker.

Anonymkode: 3ab98...896

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, er det ikke det? Jeg føler det, men har jammen klart å bli usikker fordi han er så skråsikker.

Anonymkode: 3ab98...896

Så "kjæresten" gjør deg usikker med å fremstå som sikker selv, så du tviler på egne følelser og dømmekraft?

Rødt flagg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Problemet er et han har et svar uansett hva jeg sier.

"Jeg vil være alene" - Svar: "Jeg vil aldri være alene for deg." / "Jeg kan være helt stille, vi behøver ikke prate" / "Jeg kan handle og hjelpe deg"

"Jeg er sliten og orker ikke noe sosialt" - Svar: "Jeg er kjæresten din, ikke en sosial forpliktelse. Vi skal jo kunne slappe av sammen?" / "Hvordan kan du være så sliten, du har jo jobb og et vanlig liv med barn som alle har."

Andre ting han sier:

"Jeg tror jeg føler sterkere for deg, for jeg vil bare være sammen med deg hele tiden, jeg."

"Hvis du vil være med meg passer det ALLTID."

"Barna bør kunne la deg slappe av litt" (Jeg vil ikke at barna skal la meg være i fred, jeg har dem halve tiden og vil være mest mulig med dem.)

Anonymkode: 3ab98...896

Herregud. Dette høres ikke ut som en oppegående mann, TS - jeg hadde blitt gal av slike motsvar. Han respekterer deg ikke, og det er illevarslende at en voksen mann ikke har empati nok til å forstå dens andres situasjon.

Anonymkode: 85c9a...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, er det ikke det? Jeg føler det, men har jammen klart å bli usikker fordi han er så skråsikker.

Anonymkode: 3ab98...896

Du blir usikker fordi han er skråsikker? Det har jo ingenting med røde flagg å gjøre? 

Anonymkode: 85c9a...b14

[Maleficenta]

Snublefot62 skrev (7 minutter siden):

Vanlig og vanlig. Jeg vet ikke hvor vanlig det er men uvanlig er det i hvertfall ikke.

Både jeg og samboer trenger alenetid innimellom. Av og til ofte, andre ganger sjeldent.

Når han blir sur for dette så viser han egentlig at han ikke forstår eller respekterer deg, og setter sine egne behov og følelser først. Så er det opp til deg om du vil leve med dette.

Trenger jo ikke bety det. Kan være forholdet er relativt ferskt og han er usikker på hvilken vei det går. Kanskke hsn hsr erfart å blitt droppa etter en stund i et forhold eller blitt ghosta eller at kontskt gradvis har avtatt og at han får litt panikk. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud. Dette høres ikke ut som en oppegående mann, TS - jeg hadde blitt gal av slike motsvar. Han respekterer deg ikke, og det er illevarslende at en voksen mann ikke har empati nok til å forstå dens andres situasjon.

Anonymkode: 85c9a...b14

oj de motsvarene høres litt skumle ut

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

oj de motsvarene høres litt skumle ut

Kan du utdype hva du mener med skumle?

Anonymkode: 3ab98...896

[Snublefot62]

Maleficenta skrev (1 minutt siden):

Trenger jo ikke bety det. Kan være forholdet er relativt ferskt og han er usikker på hvilken vei det går. Kanskke hsn hsr erfart å blitt droppa etter en stund i et forhold eller blitt ghosta eller at kontskt gradvis har avtatt og at han får litt panikk. 

Altså han forstår ikke TS sine følelser, og han respekterer ikke det hun sier.

[AnonymBruker]

Han har null respekt for deg og din situasjon.

Anonymkode: 3af2e...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Problemet er et han har et svar uansett hva jeg sier.

"Jeg vil være alene" - Svar: "Jeg vil aldri være alene for deg." / "Jeg kan være helt stille, vi behøver ikke prate" / "Jeg kan handle og hjelpe deg"

"Jeg er sliten og orker ikke noe sosialt" - Svar: "Jeg er kjæresten din, ikke en sosial forpliktelse. Vi skal jo kunne slappe av sammen?" / "Hvordan kan du være så sliten, du har jo jobb og et vanlig liv med barn som alle har."

Andre ting han sier:

"Jeg tror jeg føler sterkere for deg, for jeg vil bare være sammen med deg hele tiden, jeg."

"Hvis du vil være med meg passer det ALLTID."

"Barna bør kunne la deg slappe av litt" (Jeg vil ikke at barna skal la meg være i fred, jeg har dem halve tiden og vil være mest mulig med dem.)

Anonymkode: 3ab98...896

Høres ut som en veldig manipulerende fyr. 🚩🚩🚩

Anonymkode: d439f...85b

[AnonymBruker]

Jeg synes dere dømmer litt hardt. Det er virkelig ikke så lett å forstå helt ut andres situasjon alltid. Husker selv jeg ikke helt skjønte amåbarnsforeldre før jeg fikk barn selv. At de hadde SÅ lite tid, at de var så trege med å ta kontakt osv…

Anonymkode: b720e...e3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Folk er forskjellige. Du og jeg trenger alenetid, og lade opp litt etter å ha vært med folk hele dagen. Han trenger å være med folk 24/7. Han kan ikke tvinge seg på folk. Dere er ikke samboere. At han tar dette som et tegn på at du ikke er nok glad i han er hans valg. Jeg antar du har forklart han fint at det ikke stemmer, men at du er mer introvert enn han. Da får han skjønne det. Uansett respektere ditt valg. Du skal ikke må bevise at du er glad i han ved å droppe dine behov. Han kan være sosial med andre.

Han er nok redd for at dette tyder på at dere aldri kan bli samboere.

Men uansett. Han må ha forståelse for at folk er forskjellige. Hvor nytt er forholdet? Er han i hælene på deg hele tiden mens han er på besøk, eller kan han gi deg fred når dere er sammen? Jeg har samboer og kan ha alenetid med han i nærheten. Men det er nå! Men i starten når vi var nye for hverandre, så slapper jeg ikke så godt av, og trengte mer alenetid uten han.

Anonymkode: 02f35...23e

"Ok vennen, da snakkes vi senere i kveld, som vi avtalte, glad i deg!" Og så bare legger du vekk telefonen. Hvis dere oftest er hjemme hos dere, så skift til å være hos ham.. eller nei vet du hva, dette blir for dumt, enten aksepterer han én grense, eller så må du vurdere om du orker dette. Det har gått langt når du sitter og legger slagplaner på nettet liksom

Anonymkode: 313c6...7f0

[AnonymBruker]

Jeg må virkelig gå i tenkeboksen. 

Jeg ble sint en annen gang og brukte uttrykket "sette grenser", men da fikk jeg tidenes furtekampanje og beskjeden: "Grenser har ingenting i et forhold å gjøre. Jeg har ingen grenser overfor deg, ingen."

Anonymkode: 3ab98...896