Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #1 Skrevet 5. desember 2005 Som du gjerne skulle ha vært foruten? Faktisk så ille, at -om du fikk velge- ikke ville ha fått barn likevel? Jeg ble feit, selv om jeg spiste sunt og kun for en. Fikk hemoroider(som har ødelagt sexlivet mitt), åreknuter, mistet masse hår(som nesten ikke kom igjen), hadde et lite snev av sosialangst, som etter fødsel forverret seg. Ekstremt lav selvtillit og ser sliten ut. Føler at kroppen min er oppbrukt og moden for søppeldynga. Selv om jeg elsker barnet mitt over alt på jord og gjør alt for det, synes jeg likevel det er en høy pris å betale. Får nok mye kjeft nå og blir vel spurt om jeg er gal, men det er faktisk sånn jeg føler det. Tør ikke tenke på hvordan jeg hadde sett ut etter et par fødsler til.. hjelpes.. Om jeg fikk velge om igjen, skulle jeg iallefall ha ventet til jeg var nærmere 40 og ikke lenger var så opptatt av å se bra ut.
Gjest Miloine Skrevet 5. desember 2005 #2 Skrevet 5. desember 2005 Hvor gammel er du nå da? Kroppen forandres under en graviditet. Noen legger på seg mer enn andre, hemorider kan man også få, og dersom det ikke blir borte kan det opereres. Strekkmerker er også vanlig å få! Etter fødselen kan man få depresjoner. Du er nå blitt mor til ett barn, og det spiller vel egentlig ingen rolle hvordan du ser ut akkurat nå! Skjønner at du er deppet. Håper du har en mann som støtter deg, og at ikke han er den som sier til deg at du så mye bedre ut før. Det er dårlig gjort av han ihvertfall. Ta tiden til hjelp! Å få et barn er en gave (ikke alle kan få barn)
kajaroma Skrevet 5. desember 2005 #3 Skrevet 5. desember 2005 Joda, det skjedde mye.. La ikke på meg stort, men fikk hemmorider, strekkmerker og var sjalu og rar en lang tid etterpå. Men.. Det går over med tiden! Tenk at du har vært så heldig å bli mor til et herlig barn. Mannen din elsker deg selv om du har disse plagene nå, og de forsvinner/bedrer seg med tiden. Snakk med deg selv i speilet og si du er glad i deg selv. Etterhvert vil du tro det også. Jeg var 19 1/2 da jeg fikk barn, og er mor til en konfirmant nå. Ja det var tøft til å begynne med, men jeg har aldri angret en dag.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2005 #4 Skrevet 5. desember 2005 Får nok mye kjeft nå og blir vel spurt om jeg er gal, men det er faktisk sånn jeg føler det. Tør ikke tenke på hvordan jeg hadde sett ut etter et par fødsler til.. hjelpes.. ← Du får ikke kjeft av meg altså. Jeg er ikke helt enig med deg i alt du sier, men forstår hva du mener. Jeg tror imidlertid ofte at man langt på veg er "ferdig ødelagt" etter det første barnet, så det å få nr to og tre og... ikke trenger å bli så ille. Du er nå blitt mor til ett barn, og det spiller vel egentlig ingen rolle hvordan du ser ut akkurat nå! ← Hvis det kun handla om utseendet kan jeg være med på dette. Problemet for mange av oss er at det gjelder så mye mye mer. Når utseendet er ødelagt i en sånn grad at det går på psyken løs, eller at underlivet er så herpa at et godt sexliv ikke lenger mulig, da er det det ikke så lett å tenke "ja ja, jeg har jo blitt mamma" og gå rundt med stjerner i øynene. Nei jeg ville ikke valgt bort jenta mi. Den saken er helt klar! Likevel har det skjedd ting med kroppen min som jeg gjerne skulle vært foruten. Jeg la moderat på meg (akkurat snittet i følge bøkene mine), men magen ble likevel enorm (stort barn + tverreleie fram til fødselen omtrent) og strekkmerkene ble maaaaaaaange og særdeles dype og stygge. Nå 1,5 år etter fødselen har de blekna, men hva hjelper det når magen henger og ser ut som et trekkspill? Puppene har det vel heller ikke gått så innmari bra med. Men det verste for min del er at underlivet mitt ble herpa under fødselen og i tida etterpå. (Det er en lang historie bak her om lang fødsel, rifter og klipp og fullstendig mislykka sying.) Dette har ødelagt underlivet mitt, og dermed også sexlivet mitt. Så å si at man bare skal være glad for at man har blitt mamma blir litt for enkelt...
tuji Skrevet 6. desember 2005 #5 Skrevet 6. desember 2005 Jeg ville aldri vært foruten datteren min, men var ikke forberedt på at kroppen skulle bli så forandret. Jeg la på meg veldig mye, og puppene sank både ett og to hakk - men det kan jeg leve med!
Gjest LoisLane Skrevet 6. desember 2005 #6 Skrevet 6. desember 2005 Jeg har fått strekkmerker på magen. At jeg har lagt på meg i løpet av "barneårene" skyldes nok andre ting. Synes alt for mange er hysterisk opptatt av å "bli som før" etter en fødsel. Slanking og amming hører ikke sammen, med mindre det dreier seg om stor overvekt.
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2005 #7 Skrevet 6. desember 2005 Tror også det er noe av "skjønnhetstyranniet" som spiller inn her. Da jeg fikk mitt første barn gikk normalvekta opp ti kilo, dvs ett år etter fødsel veide jeg ti kilo mer enn før. Det gjorde ingenting, jeg var syltynn fra før, nå hadde jeg normal kropp. Pluss litt mage da. Da jeg fikk nr to mange år seinere, så la jeg like mye på meg under svangerskapet (nesten 20 kilo), men klarte ikke å ta av like mye etter fødselen. Så jeg er mer enn ti kilo tyngre enn "normalt" nå. Har hengemage, keiserheng, som ikke går vekk, pluss at rompa mi er litt for stor. Men det er mest det med magen som plager meg, ser at noen folk tror jeg er gravid ved første øyekast. Likevel så er jeg ikke så misfornøyd, men i min omgangskrets er det heller ikke så stort skjønnhetspress. Har passert førti, så det kan være noe av grunnen til at jeg er så avslappet på dette.
Nanella Skrevet 6. desember 2005 #8 Skrevet 6. desember 2005 Jeg har vel vært ganske heldig med kroppen min etter svangerskapet og fødselen. Ingen sting, ingen strekkmerker og er tilbake i normalvekt selv om kroppsfasongen er noe forandret. Jeg skjønner godt du er fortvilet jeg. Det ville jeg vært også. Depresjoner og sosial angst er det jo mulig å gjøre noe med og det er det jo med hemorider også. Begynn der og "jobb" med deg selv. Slanking hører ikke sammen med amming med det er ikke dermed sagt at du ikke kan trene og komme deg litt i form igjen, så kan du slanke bort overflødige kilo etterpå. Nå vet jeg ikke om det er noe å få gjort for et ødelagt underliv, skjønner godt at det er kjedelig og "miste" sexlivet, men forhør deg litt rundt du. Når du er så plaget med hvordan du ser ut etter fødselen så ta deg tid til å få gjort noe med det. Det er jo utrolig viktig at du skal ha det bra med deg selv!! Selvfølgelig er gleden over barnet der og jeg tror jo du elsker dette mer enn noe annet, men det er ikke noen skam og være opptatt av seg selv også- syns jeg.
jeg og ;) Skrevet 6. desember 2005 #9 Skrevet 6. desember 2005 Jeg så ut som en rund klump etter fødsel. Under keisersnittet/operasjonen klarte jeg å bite i inkubatoren sånn at operasjonspersonalet måtte bryte opp kjeften min og dermed ødela begge fremtennene mine, som egentlig er en del av utseende. De ble følgelig erstattet med nye tenner, men det tok 3 måneder etter fødsel. På grunn av alle kiloene måtte jeg fortsatt gå i gravid klærne og treningsklær.. Selv om jeg gledet meg over den lille skjønne sønnen min følte jeg meg ikke akkurat så lekker. MEN jeg klarte å heve meg over det når vi hadde besøk og trøstet meg med at det blir bedre etterhvert.. men selvtilliten min har fått seg en liten knekk syns jeg.. og jeg jobber med utseende. Gikk til hud og fotpleie og til frisør for å "komme meg litt" ... og det der med at det er lettere for en som snart bikker 40... NEI jeg er ikke så langt unna men jeg prøver å ta vare på meg selv for det og syns det er viktig for velværet.
Gjest Odense Skrevet 6. desember 2005 #10 Skrevet 6. desember 2005 Føler meg ganske heldig når jeg leser desse innleggene her..Er enig med flere av dere at dere har betalt en høy pris for og få barn.. Jeg selv la på meg ca 14 kilo, men slanket meg 20 kg av amming og kansje litt stress som følger med det å få barn. Har ingen strekkmerker og magen ble stram kort tid etterpå. Har vel aldri følt meg flottere enn tiden etter jeg ble mor. Fikk kun to sting i underlivet så der merker jeg heller ingen forsjell.. Er nå gravid med nr. 2 og håper alt skal gå like bra denne gangen, har planer om å begynde å trene etter de første 6 ukene, rekner med at vektnedgangen ikke kommer like gratis andre gangen
Gjest Gjest Skrevet 6. desember 2005 #11 Skrevet 6. desember 2005 Huff, her var det mange triste skjebner. Glad jeg vil vente til jeg blir nærmere 38 med å få mitt første barn. Da bestilles keisersnitt og treningskort!
Gjest Turi Skrevet 7. desember 2005 #12 Skrevet 7. desember 2005 Hvor lenge er det siden du fikk barn? Jeg brukte nærmere to år på å komme i normal fasong igjen. Ikke som før jeg fikk barn, men bra nok. Deprimerende i mellomperioden.
Mistyen Skrevet 7. desember 2005 #13 Skrevet 7. desember 2005 Ja, det tok et par år før jeg var fornøyd med kroppen min igjen etter første svangerskap. Og da ble jeg gravid igjen.... Nå har jeg hengemage og er litt slapp i fisken, pluss et par ekstra kilo andre steder også. Men jeg vet jo at det går seg til etterhvert, og sliter ikke så mye med det. Men det er dager da jeg har lyst til å legge meg under dyna fordi ingen klær passer skikkelig.... Man blir uansett litt annerledes i formen - rundere her og der? - etter at man har fått barn. Men det er jo bare kvinnelig
Ann Mari Skrevet 7. desember 2005 #14 Skrevet 7. desember 2005 Du skal ikke få mye kjeft av meg heller, bortsett fra den siste bemerkningen om at de over 40 ikke er så opptatt av å se bra ut. Det er vi vel, jeg er 41 og er opptatt av det. Har fått tre fine unger, og vært heldig med å slippe både strekkemerker og overvekt etterpå, sleit faktisk litt med å holde kiloene oppe. Mistet mye hår med alle tre, men det kommer jo igjen.
Gjest Very Victoria Skrevet 7. desember 2005 #15 Skrevet 7. desember 2005 En kollega av meg ble veldig ødelagt etter 2 tette svangerskap. Den flotte huden hennes var full av kviser og arr etter kviser, håret hennes som før var tykt og blankt mistet hun mye av, mye slapp hud på magen, ødelagte bryster, strekkmerker, etter egen utsagt "et maltraktert underliv" etc. Hun var ofte med mannen sin på middager i forb. med jobb ol men etterhvert ville han ikke ha henne med. Hun gikk inn i depresjon etter at mannen forlot henne for en vakrere kvinne og sluttet i jobben.
Marris75 Skrevet 7. desember 2005 #16 Skrevet 7. desember 2005 La kun på meg 7 kg første svangerskap, disse kiloene var av da jeg gikk ut av sykehuset. Så jeg var heldig. Magen var slapp, men ble fort stram igjen. Ved andre svangerskap la jeg på meg ca 15 kg, og disse var av + 5 til i løpet av 6 mnd. Men de 5 jeg gikk ned ekstra spratt jeg opp igjen når jeg begynte å jobbe. Magen blir nok aldri som før selv om jeg trener, men værst er det med puppene! De er små, nesten ikke-eksisterende. Og alikevel så henger de! Men barna mine har vært verdt hver eneste skavank. Jo yngre man er jo lettere er det å komme i form igjen. Fikk førstemann når jeg var 25, og 28 da jeg fikk nr 2. Merket at det var vanskeligere å komme i form igjen etter nr 2, men det er det vel uansett alder.
Varja Skrevet 7. desember 2005 #17 Skrevet 7. desember 2005 Jeg synes at kroppen min forandret seg etter graviditet og fødsel, men kan ikke si jeg synes det er til det verre. Rent objektivt er det mulig jeg var slankere før (pleier ikke veie meg), men jeg er faktisk mye mere fornøyd med meg selv nå enn jeg var før jeg fikk barn. Formen og stilen på klærne jeg brukte før jeg ble gravid er blitt helt feil for meg. Selvom jeg gikk ganske raskt ned i vekt slik at de passet igjen så var det et eller annet "feil" med dem. De hang ikke riktig på og de hadde tilogmed feil farger! Så etter at jeg i løpet av de to årene etter fødselen gradvis har klart å fornøye mesteparten av garderoben føler jeg meg mye bedre i dag enn før datteren ble født. Har ikke lenger behov for å "gjemme" meg i lange skjørt og høyhalsede gensere for eksempel (var standardantrekket før).
pinnestol Skrevet 7. desember 2005 #18 Skrevet 7. desember 2005 Om jeg fikk velge om igjen, skulle jeg iallefall ha ventet til jeg var nærmere 40 og ikke lenger var så opptatt av å se bra ut. ← Jeg skjønner hva du sier, men hva får deg til å tro at forfall er OK når man nærmer seg 40!!!!!
Susanna Skrevet 7. desember 2005 #19 Skrevet 7. desember 2005 Ikke tvil om at kroppen min har forandret seg. Spesielt så har jeg fått mye strekkmerker over magen spesielt. Det plager meg, ja. Men akkurat nå orker jeg ikke å irritere meg over de. Det er mere vekten som plager meg, gikk opp alt for mye under svangerskapet, og da var jeg ikke slank før graviditetn heller. Var fryktelig plaget med bekkenløsning og isijas, og var helt avhengig av krykker for i det hele tatt å kunne bevege meg en meter. Så det endte naturlig nokk i svært lite aktivitet.. Så det er nok hovedgrunnen til at jeg gikk opp, men jeg spiste ikke usunt, men kanskje det har noe med røykekutten å gjøre? Jaja, uansett, det er kiloene som plager meg mest. Men jobber med de, og er på god vei. Ellers så mistet jeg også mye hår. Ellers så var jeg i tillegg veldig plaget med tannkjøttet. Jeg blødde mye, selv om jeg var kjempe påpasselig med pussingen, brukte tanntråd, fluor og munnskyllevæske. Er fortsatt litt plaget. Brystene har forandret seg en del. Og jeg merker at kroppsfiguren er annerledes. Jeg har tidligere hatt mest over rume/lår, men nå har jeg også fått det over magen og overkroppen. Men det er klart det er verdt det, når jeg ser på gutten min, men jeg skulle gjerne vært foruten strekkmerkene ja....
Gjest lilletroll Skrevet 7. desember 2005 #20 Skrevet 7. desember 2005 Jeg spydde i 9 mnd, og vil ikke gjennom det en gang til, men jeg ville ikke for alt i verden vært uten datteren heller, så det var vel verdt det allikevel..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå