Did I lead you on...

[Gjest Gjest]

Andre som har opplevd noe sånt??

Jeg var en grå, ukysset mus til jeg var 19. Null selvtillitt, syltynn, lutrygget, turde ikke se folk i øynene eller åpne munnen, og ingen gutter snudde seg etter meg.

Men jeg fikk en ny start i studietiden. Rettet meg opp, begynte å trene og fikk både pupper og rumpe, kvittet meg m briller, og ble populær både som venninne og blandt gutta.

Idag 9 år senere blir jeg nok oppfattet som "vellykket", søt og utadvendt, sosial, sporty osv. Har hatt etpar lange forhold, noen kortere, og har vært singel i to måneder nå. Jeg får ganske mye oppmerksomhet av det annet kjønn, noe som både er fint og frustrerende. Det er ikke noe problem når helt uinteressante gutter prøver seg. Da er det bare å si nei. Men når kjekke oppegående gutter tar initiativ kommer den dårlige selvtillitten min frem... Har skjedd flere ganger at jeg har datet litt og funnet ut at jeg egentlig ikke er interessert, men likevel har fortsatt å møte fyren. Da tenker jeg at jeg burde være fornøyd med at en så bra fyr liker lille meg, og det kommer følelser fra ungdomstiden da den eneste oppmerksomheten jeg fikk fra gutter var kommentarer på at jeg var rar og mindre pen.

Har til og med blitt sammen m gutter bare fordi de har vært for bra til å avvise.. så har det gått en stund før jeg har måttet dumpe dem fordi jeg ikke har hatt de rette følelsene. Og nå har det skjedd igjen. Har datet en utolig sjarmerende fyr, men er ikke klar for noe mer ennå, og han har blitt seriøst interessert. Noe som naturligvis delvis skyldes at jeg har flørtet for mye med.

Det siste jeg vil er å såre folk, men det er jo slik det har endt i flere tilfeller...

Vet at jeg oppfører meg dumt, bitchy og irrrasjonellt, men barndom-s og ungdomstiden sitter tydeligvis sterkt i meg ennå, selv om det er umulig å se utenpå og dermed umulig å forstå.

Noen som har råd eller tanker?

[kajaroma]

Oi, som jeg kjenner meg igjen i det her..

Du må bare innse at jo mer du leder de an, jo mer sårer du over tiden. Selv om du ikke er så glad i deg selv hele tiden, og kanskje ikke føler deg så mye verdt -Er du det. Du er verdt like mye som ethvert annet menneske, og folk blir glad i deg. Vær ærlig med en gang du møter en mann som gir deg oppmerksomhet. Si ifra hva du føler med en gang, så slipper du misforståelser. Ingen er bedre enn deg, eller mer verdt. Ingen er "for god" til at du må holde på dem. Det er følelsene du må tenke på, ikke det at "han er så snill og god, så han må da få en sjans.."

Joda, kjenner meg igjen til de grader. Du tar imot med hud og hår fordi du hungrer etter den oppmerksomheten du ikke fikk tidligere, men får problemer med å takle konsekvensene. Enig?

Bli glad i deg selv, få bein i nesa, vær ærlig og tør å være konsekvent. Du sårer nok da også, men da sier du isåfall fra med en gang, og ikke etter mannen har rukket bli ordentlig forelsket i deg. Pluss, du holder plassen åpen til den mannen som en dag kommer og bergtar deg..

[Gjest Gjest]

Godt å høre at det er flere som meg:) Har jobbet mye for å bli ordentlig glad i meg selv. Men har altså lykkes bare delvis. skulle jo tro at jeg hadde lært nå.. Har du, Kajaroma lært deg å bli førnøyd m deg selv? Hvordan fikk du til det i tilfelle???

[valentino]

Si ifra hva du føler med en gang

←

Nå har det seg slik at følelser kan utvikle seg over noe tid, så det der må jo være et usedvanlig dårlig råd?