Hjelp meg

[Gjest Anonym nå..]

Jeg har et problem..

For rundt ettår siden snakket jeg utrolig mye med "en annen". Vi flørtet en del over telefon og nett, men bodde ikke på samme sted. Min kjære fant ut av dette og holdt på å gå fra meg så jeg og "den andre" brøt kontakten en stund. Etterr noen måneder begynte vi å chatte igjen som venner (vi hadde fremdeles ikke møtt hverandre etter at vi hadde flørtet).

Vi traff hverandre en gang og etter dette startet nettflørtingen igjen.. Mannen min fant ut av det og truet med å gå fra både meg og barna våre om jeg ikke kutta ALL kontakt med han. Noe jeg gjorde, for jeg er utrolig glad i min kjære (tro det eller ei).

Men nå i ettertid begynner jeg å lure på hva jeg vil. Det er fire måneder siden jeg brøt kontakten med han og jeg tenker fremdeles på han hver eneste dag. Jeg drømmer om han om natten og det kiler i magen når andre venner av oss nevner han... Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg klarer ikke glemme han selv når vi har null kontakt..

Jeg vet ikke om jeg vil være uten min kjære heller, i alle fall med tanke på barna våre, og jeg har joheller ingen ide om jeg passer sammen med "han andre".

Kan noen gi meg noen råd??

[Gjest Gjesta]

Det høres sikkert ut som en klisje, men gresset er sjeldent grønnere på den andre siden. I know

[Gjest Gjest]

Det koster å være et par! Man må gi mye av seg selv for å få det til å fungere, hele tiden! Og, når man har kommet så langt sammen som par at man har fått barn sammen er det virkelig verdt å gjøre mye for å få parforholdet til å fungere.

Jeg mener ikke å si at man på død og liv skal holde sammen på grunn av barna, men jeg mener at for to turtelduer som har vært sammen noen måneder, eller kanskje til og med et år eller to, er det mer "lettvint" å gå fra hverandre enn for par med barn.

Har du fått barn med enn mann er du uansett om dere forblir et par eller ikke budet til denne mannen livet ut, gjennom barna.

Når du omtaler han som "din kjære" virker det jo som om dere har det bra sammen, og da er det nok også verdt å gi litt ekstra for å få ting til å fungere.

Å føle varme følelser for andre er vel helt normalt, og det er slettes ikke uvanlig å bli forelska i andre heller. Men, du må være klok å tenke deg godt om. Føler du kjærlighet for mannen din, må du ikke gå iden gode gamle "gresset-er-grønnere-på-den-andre-sida-fella".

Forelskelse er en sterk og intens følelse som virkelig kan slå beina under en, og ta en med til de helt store høydene. Når man kjenner disse følelsene for "feil" mann, er det klart at dette er forvirrende.

Kjærligheten derimot er en dypere og mer "traust" følelse, den herjer liksom ikke like mye med deg, og kan kanskje virke litt "kjedelig" - i alle fall sammenlignet med forelskelsen.

Forelskelsen er impulsiv, mens kjærligheten er gjennomtenkt.

På den annen side er det min oppfatning at følelsene skiller seg på motsatt vis når du mister de. Altså, en forelskelse som forsvinner oppleves ikke så voldsomt og det er mest "kjedelig", mens å miste kjærlighet derimot oppleves intenst og smertefullt. Det tar deg med ned på de riktig store dypene.

Om man er impulsiv og hopper på en forelskelse kan det få vonde følger. Ingen forelskesle varer evig.

Med andre ord er mitt råd til deg å holde på det du har, og la forelskelsen murre som litt krydder i hverdagen. La den fylle deg med sommerfugler og spenning, det beriker bare livet ditt, men ikke lev den ut. Det er ingen grunn til å få panikk fordi man føler "feil", bare pass på skille mellom hva du tenker og føler og hva du gjør.

Du vet hva du har, ikke hva du kan få. Forsøk derfor å få det beste ut av det du har - ikke ødelegg det med å fantaser om ting du ikke vet noe om...

Når alt dette så er sagt ønsker jeg vel til slutt også å nevne at jeg reagerer på at mannen din truer med å forlate deg og sine egne barn for noe så banalt som nettflørting (Eller mener du med "vi traff hverandre en gang" at du har større svin på skogen?).

Vel, uansett, mannen din brude ideelt sett være din klippe her i livet som gir deg trygghet. Jeg mener ikke at han skal akseptere at du har følelser for andre, men å nekte deg kontakt med mennesker virker vel ekstremt. Sjalusi har ødelagt mange parforhol, og er kanskje noe dere burde jobbe med - og når jeg sier DERE må JOBBE, mener jeg nettopp det.

Ingenting endrer seg over natta, men med tid til gode samtaler om livet generelt og deres forhold spesielt vil man kunne lære seg å sette ord på hva man opplever som pressende i et forhold, og for han er det gjerne pressende at du flørter med andre, for deg er gjerne pressende at han nekter deg å snakke med andre.

Samtaler dere godt om dette vil dere kunne finne måter å tilpasse der hverandre på slik at begge blir fornøyd. Da må nok begge endre litt på sine prinsipper og vaner, men kommer dere gjennom en slik prosess erdet høyst trolig som et styrke par.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Totalt idiotisk og respektløst av deg å ta opp igjen kontakten med en du har flørtet med, bak din manns rygg, som "venner".

Konsentrer deg om det du har. Om dere har problemer i forholdet så kan en samlivsterapeut hjelpe til med å løse noen floker.

Du har gått bak ryggen på "din kjære", så noe må det jo være siden du involverer en tredjepart. Men om det er kjærlighet eller bare et behov for bekreftelse vet vel bare du.

[Gjest Gjest_Pandora_*]

Ta deg sammen, jente!

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Totalt idiotisk og respektløst av deg å ta opp igjen kontakten med en du har flørtet med, bak din manns rygg, som "venner".

Konsentrer deg om det du har. Om dere har problemer i forholdet så kan en samlivsterapeut hjelpe til med å løse noen floker.

Du har gått bak ryggen på "din kjære", så noe må det jo være siden du involverer en tredjepart. Men om det er kjærlighet eller bare et behov for bekreftelse vet vel bare du.

←

Ta deg sammen, jente!

ehm.. takk for svar...

[Gjest Piper]

Er du sammen med din kjære, bare på grunn av barna? Da fortjener han å få gå videre, for han fortjener å leve sammen med en som er glad i han for den han er.

Om det blir du og den andre kan bare tiden vise, for er det en ting jeg har lært så er det at det finnes ingen garanti for noe.

Om du er så dypt forelsket som dette, bør du avslutte forholdet til han du lever med nå.

[Gjest Gjest]

Det koster å være et par! Man må gi mye av seg selv for å få det til å fungere, hele tiden! Og, når man har kommet så langt sammen som par at man har fått barn sammen er det virkelig verdt å gjøre mye for å få parforholdet til å fungere.

Jeg mener ikke å si at man på død og liv skal holde sammen på grunn av barna, men jeg mener at for to turtelduer som har vært sammen noen måneder, eller kanskje til og med et år eller to, er det mer "lettvint" å gå fra hverandre enn for par med barn.

Har du fått barn med enn mann er du uansett om dere forblir et par eller ikke budet til denne mannen livet ut, gjennom barna.

Når du omtaler han som "din kjære" virker det jo som om dere har det bra sammen, og da er det nok også verdt å gi litt ekstra for å få ting til å fungere.

Å føle varme følelser for andre er vel helt normalt, og det er slettes ikke uvanlig å bli forelska i andre heller. Men, du må være klok å tenke deg godt om. Føler du kjærlighet for mannen din, må du ikke gå iden gode gamle "gresset-er-grønnere-på-den-andre-sida-fella".

Forelskelse er en sterk og intens følelse som virkelig kan slå beina under en, og ta en med til de helt store høydene. Når man kjenner disse følelsene for "feil" mann, er det klart at dette er forvirrende.

Kjærligheten derimot er en dypere og mer "traust" følelse, den herjer liksom ikke like mye med deg, og kan kanskje virke litt "kjedelig" - i alle fall sammenlignet med forelskelsen.

Forelskelsen er impulsiv, mens kjærligheten er gjennomtenkt.

På den annen side er det min oppfatning at følelsene skiller seg på motsatt vis når du mister de. Altså, en forelskelse som forsvinner oppleves ikke så voldsomt og det er mest "kjedelig", mens å miste kjærlighet derimot oppleves intenst og smertefullt. Det tar deg med ned på de riktig store dypene.

Om man er impulsiv og hopper på en forelskelse kan det få vonde følger. Ingen forelskesle varer evig.

Med andre ord er mitt råd til deg å holde på det du har, og la forelskelsen murre som litt krydder i hverdagen. La den fylle deg med sommerfugler og spenning, det beriker bare livet ditt, men ikke lev den ut. Det er ingen grunn til å få panikk fordi man føler "feil", bare pass på skille mellom hva du tenker og føler og hva du gjør.

Du vet hva du har, ikke hva du kan få. Forsøk derfor å få det beste ut av det du har - ikke ødelegg det med å fantaser om ting du ikke vet noe om...

Når alt dette så er sagt ønsker jeg vel til slutt også å nevne at jeg reagerer på at mannen din truer med å forlate deg og sine egne barn for noe så banalt som nettflørting (Eller mener du med "vi traff hverandre en gang" at du har større svin på skogen?).

Vel, uansett, mannen din brude ideelt sett være din klippe her i livet som gir deg trygghet. Jeg mener ikke at han skal akseptere at du har følelser for andre, men å nekte deg kontakt med mennesker virker vel ekstremt. Sjalusi har ødelagt mange parforhol, og er kanskje noe dere burde jobbe med - og når jeg sier DERE må JOBBE, mener jeg nettopp det.

Ingenting endrer seg over natta, men med tid til gode samtaler om livet generelt og deres forhold spesielt vil man kunne lære seg å sette ord på hva man opplever som pressende i et forhold, og for han er det  gjerne pressende at du flørter med andre, for deg er gjerne pressende at han nekter deg å snakke med andre.

Samtaler dere godt om dette vil dere kunne finne måter å tilpasse der hverandre på slik at begge blir fornøyd. Da må nok begge endre litt på sine prinsipper og vaner, men kommer dere gjennom en slik prosess erdet høyst trolig som et styrke par.

Lykke til!

←

jaja du har ikke opplevd noe slikt iaffal.

[Gjest Gjest]

Dette er et klassisk eksempel på at det ikke nytter å TVINGE noen til å glemme andre. Slik jeg ser det er det værste mannen din kan gjøre å kreve av deg at du skal kutte all kontakt med han andre. Du greier jo ikke å glemme han alikevel. Jeg tror det ville være lettere om mannen din var tryggere på seg selv og forholdet deres og derfor ikke lot det styre livene deres. Det er så klart vanskelig men skaden er allerede skjedd når han nekter deg å gjøre hva du har lyst til. Det finnes ingen snarveier eller gyldne regler når det gjelder dette her. Du må tenke nøye igjenom hva du vil og gjøre det som føles minst feil. Det viktigste er å ikke tenke godt nok igjenom det både for din egen del og de andre innvolverte. Hva enn du kommer frem til så får du ha lykke til.

[Gjest Gjest]

Dette var kjipt å lese. Mye fordi jeg er i en sånn situasjon selv, bare ikke som deg men som den som har gått å forelska meg i ei jente som har kjæreste. Jeg drømmer om henne om natta og tenker på henne hver dag. Drømmer om hvordan vi kunne hatt det sammen. Hu er drømmedama mi. Alt jeg ønsker meg og jeg skulle gitt hva som helst for at hun følte det sånn også. Lykke til til oss begge

[Cata]

Det er fire måneder siden jeg brøt kontakten med han og jeg tenker fremdeles på han hver eneste dag.

←

4 måneder er da ikke spesielt lenge når det gjelder å få en forelskelse ut av systemet. Kanskje særlig ikke når det er avstandsforelskelse og man går rundt og drømmer om hva man kunne hatt.

Når du vurderer om du skal gå fra mannen din eller ei, så synes jeg du burde forsøke å holde "den andre" ute av det bildet. Hvis du og mannen din har det slik sammen at du heller vil være alene enn sammen med ham, så kan det være riktig å flytte ut. Hvis det kun er "den andre" som lokker i det fjerne, så tror jeg det er lurt om du tenker deg om en gang til. Er det virkelig verdt det?

[Miranda]

Hei trådstarter,

du bør i allefall tenke deg godt om før du gjør noe drastisk. Alle forhold har sine ups and downs, og det er ikke sikkert du ville få det bedre med ham du har flørtet med.

Det er vanskelig å gi noen råd, spesielt fordi du ikke sier noe om hvordan du egentlig har det i ditt parforhold.

Når det er sakt - så kan jeg jo fortelle deg at jeg mener at man kan ha følelser for flere enn sin partner. Det er jeg nok et levende bevis på, for jeg har vært betatt av en kollega i evigheter. (Selv dette går i bølgedaler!)

Miranda

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei trådstarter,

du bør i allefall tenke deg godt om før du gjør noe drastisk. Alle forhold har sine ups and downs, og det er ikke sikkert du ville få det bedre med ham du har flørtet med.

Det er vanskelig å gi noen råd, spesielt fordi du ikke sier noe om hvordan du egentlig har det i ditt parforhold.

Når det er sakt - så kan jeg jo fortelle deg at jeg mener at man kan ha følelser for flere enn sin partner. Det er jeg nok et levende bevis på, for jeg har vært betatt av en kollega i evigheter. (Selv dette går i bølgedaler!)

Miranda

←

Vel vi har ikke det spesielt bra. Vi er venner og sånn, men det er ikke noe særlig kjærestegreierr i vårt forhold. Det er nok sikkert sånn med de fleste par etterhvert, men jeg skulle ønske romantikken og spenningen var der, i all fall til tider.

Det er ikke bare på grunn av "han andre" at jeg tviler litt på forholdet vårt, jeg har tenkt på det en god stund, og venner og bekjente spørr meg til stadighet hvorfor jeg fremdeles er sammen med han, hva vi egentlig har til felles og jeg har ikke noe svar utenom at jeg er veldig glad i han.

[Miranda]

Hmm...

Det er bare deg selv som kan gjøre opp med hva du vil. Spørsmålet er om du er glad nok i ham til å ville fortsette forholdet, i mange år fremover.

Det er viktig dere alle har det godt. Du. Barna. Ham.

Skjønner du har det vanskelig...

Uansett hva du velger får det store konsekvenser. For dere alle.

[Gjest Fasiten]

Saken er klar!

Dump mannen din. Han er ingenting å spare på. Få deg silikonpupper og hiv deg rundt halsen på din nye flamme. Han vil sikkert ha deg. I alle fall det neste året eller to, og innen den tid er du sikkert lei av han også. Så kan du ta en nesejobb og se deg om etter en nye flamme, om du ikke allerede har kommet over en, da.

osv.

[Smashing]

Synes det var mange frekke svar her jeg..

[Gjest Gjest]

Saken er klar!

Dump mannen din. Han er ingenting å spare på. Få deg silikonpupper og hiv deg rundt halsen på din nye flamme. Han vil sikkert ha deg. I alle fall det neste året eller to, og innen den tid er du sikkert lei av han også. Så kan du ta en nesejobb og se deg om etter en nye flamme, om du ikke allerede har kommet over en, da.

osv.

←

Norske jenter er ikke i stand til å frembringe følelser som stikker dypere enn forelskelse, egen seksuell nytelse og drama. Mann og barn får bare seile den veien vinden blåser når Kari Nordmann skal ut å realisere seg selv. Alltid seg selv...