Når livspartneren er konstant surpump...

[AnonymBruker]

Hva gjør man når samboer, kone/mann er konstant sur. 

Eller en som er glad så lenge de kan være i fred med sitt og får viljen sin, men blir sur med en gang de må gjøre noe utenom eller ting ikke er enkelt. 

Hvis personen er sur for alt mulig og kjeftsmeller hele tiden om ditt og datt? 

Sånt må jo være slitsomt å leve med i lengden. 

Anonymkode: 0319b...93b

[AnonymBruker]

Går ut av forholdet

Anonymkode: b4391...4db

[AnonymBruker]

Hadde taklet det skikkelig dårlig. Hadde ikke ønsket å være i et forhold der den ene er sur hele tiden.

Men lett å gi råd, vanskelig å gjøre noe med det. 

Anonymkode: e385a...b03

[AnonymBruker]

Da er det på tide med en alvorsprat. Min blir gjerne grumpen hvis han jobber for mye og da sier jeg ifra og han blir enda litt mere grumpen, tenker seg om og så går det over.

Anonymkode: 76ff5...6b8

[AnonymBruker]

Bor med en slik en, han er blid og fornøyd så lenge jeg sitter hjemme og venter på han og vil at jeg skal beundre han som en helt. Jeg tilbringer svært mye tid på jobben  da jeg ikke orker furtingen hans.

Anonymkode: 165b0...839

[AnonymBruker]

Vær  veldig irriterende å gi han en grunn til å være sur 😁

Anonymkode: dbb62...833

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke valgt en sånn person som livspartner i utgangspunktet, men det finnes sikkert dem som ikke syns det er så ille egenskap og heller fokuserer på andre gode egenskaper hos vedkommende.

Anonymkode: 64847...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hva gjør man når samboer, kone/mann er konstant sur. 

Eller en som er glad så lenge de kan være i fred med sitt og får viljen sin, men blir sur med en gang de må gjøre noe utenom eller ting ikke er enkelt. 

Hvis personen er sur for alt mulig og kjeftsmeller hele tiden om ditt og datt? 

Sånt må jo være slitsomt å leve med i lengden. 

Anonymkode: 0319b...93b

Man spør seg kanskje hvorfor man blant millioner av mulige partnere valgte en «surpomp»? Og så, når en har tenkt litt over hva det sier om en selv, ens prioriteringer og egen (manglende) psykiske helse så søker en forhåpentligvis et bedre liv. Om en da er bedre selv. Jeg synes de fleste par er ganske make. Så muligheten for at en selv er en surpomp er ganske stor.

Anonymkode: 95f1a...f5c

[Bombasi]

Jeg hadde en eks som var en solstråle når vi ble i lag, men som utviklet seg til å bli en sur megge med tiden. Og kronisk over tid også. Jeg er sjelden sur selv, og siden det var jeg som tok det meste av husarbeid, så klarte jeg ikke se hva som gjorde henne det. 

Så jeg tok det opp med henne på en skikkelig måte. Sa at jeg orket ikke komme hjem til kjeft og styr hver eneste dag, og jeg ville vite hva som plaget henne og at vi kunne fikse det sammen. Hun klarte ikke sette ord på det, men innrømmet surkingen og avkreftet at det handlet om meg selv om det var jeg som fikk gjennomgå. 

Jeg spurte om hun slet med depresjon eller om det var jobben hennes da, men hun visste faktisk ikke. Kunne være noe med mensen, sa hun, samt at jobbsituasjonen ikke var ideell. 

Uansett så ble det bedre etter samtalen. Hun tok seg sammen. Etter at hun ble bevisst på dette selv fant hun tilbake til små gleder i livet sitt, og etter en stund ble hun den solstrålen jeg ble sammen med. 

Så slike ting må opp i dagen og snakkes om. Og blir det ikke bedre så må det stilles ultimatum. Man kan ikke leve i et forhold der partneren bryter deg helt ned. Det er psykologisk tortur. 

[AnonymBruker]

Eksen min var blid og fornøyd så lenge han fikk sex, slapp å gjøre husarbeide og lignende, og økonomien var bra og han fikk viljen sin og skryt, og trafikken var bra og sjefen ikke klaget på han. Hvis ikke var han sur og kjeftet på MEG. Selv om det var en random treiging foran han i bilkøen som førte til at han fikk mindre fritid. Selvsagt var det grunn til å kjefte på meg. Selv om jeg er 100% i jobb, så kom han da hjem og klagde over alt jeg ikke hadde gjort mens han måtte sitte i kø. Jeg hadde selvsagt handlet og hentet unger og begynt på middagen, men ingenting var godt nok hvis noe hadde gjort han sur.

Nå er han ei anna sitt problem. Og ungene får dessverre også kjeft om han har en dårlig dag. Klager jeg på kjeftingen får ikke bare jeg kjeft for at jeg klager, men ungene får kjeft for at de lyger (sladrer)...

Anonymkode: 0e524...946

[HelloMindy]

De er ikke livspartner lenger. 

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (9 timer siden):

Jeg hadde en eks som var en solstråle når vi ble i lag, men som utviklet seg til å bli en sur megge med tiden. Og kronisk over tid også. Jeg er sjelden sur selv, og siden det var jeg som tok det meste av husarbeid, så klarte jeg ikke se hva som gjorde henne det. 

Så jeg tok det opp med henne på en skikkelig måte. Sa at jeg orket ikke komme hjem til kjeft og styr hver eneste dag, og jeg ville vite hva som plaget henne og at vi kunne fikse det sammen. Hun klarte ikke sette ord på det, men innrømmet surkingen og avkreftet at det handlet om meg selv om det var jeg som fikk gjennomgå. 

Jeg spurte om hun slet med depresjon eller om det var jobben hennes da, men hun visste faktisk ikke. Kunne være noe med mensen, sa hun, samt at jobbsituasjonen ikke var ideell. 

Uansett så ble det bedre etter samtalen. Hun tok seg sammen. Etter at hun ble bevisst på dette selv fant hun tilbake til små gleder i livet sitt, og etter en stund ble hun den solstrålen jeg ble sammen med. 

Så slike ting må opp i dagen og snakkes om. Og blir det ikke bedre så må det stilles ultimatum. Man kan ikke leve i et forhold der partneren bryter deg helt ned. Det er psykologisk tortur. 

Ja huff se der ja. Noen er Kansje sure fordi intensjonen deres er ikke "vi tar ansvar sammen for å skape en god hverdag" 

Men heller " jeg lar mitt humør påvirke alle uten å ta ansvar" 

Jeg tror ikke folk tenker over kraften de har, og hvordan intensjon kan ødelegge et forhold. Godt dere reddet det. 

Anonymkode: a1446...87a

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Eksen min var blid og fornøyd så lenge han fikk sex, slapp å gjøre husarbeide og lignende, og økonomien var bra og han fikk viljen sin og skryt, og trafikken var bra og sjefen ikke klaget på han. Hvis ikke var han sur og kjeftet på MEG. Selv om det var en random treiging foran han i bilkøen som førte til at han fikk mindre fritid. Selvsagt var det grunn til å kjefte på meg. Selv om jeg er 100% i jobb, så kom han da hjem og klagde over alt jeg ikke hadde gjort mens han måtte sitte i kø. Jeg hadde selvsagt handlet og hentet unger og begynt på middagen, men ingenting var godt nok hvis noe hadde gjort han sur.

Nå er han ei anna sitt problem. Og ungene får dessverre også kjeft om han har en dårlig dag. Klager jeg på kjeftingen får ikke bare jeg kjeft for at jeg klager, men ungene får kjeft for at de lyger (sladrer)...

Anonymkode: 0e524...946

Men når barna blir store nok til å bestemme hvem de vil bo hos, så får han oppleve karma. Da håper jeg du sier til barna at de ikke skal være hos han av skyldfølelse. Og at du sier til eksen: «Hva var det jeg sa din TOSK!»

[AnonymBruker]

Her er der jo lett å lese ar TS er kvinne som har en samboer/partner med for mye østrogen i systemet. Regner med flere menn her inne leser innlegget og tenker hva? Er det problem her? Slik er jo kona i normaltilstand 😂

Anonymkode: 2fccd...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Eller en som er glad så lenge de kan være i fred med sitt og får viljen sin, men blir sur med en gang de må gjøre noe utenom eller ting ikke er enkelt. 

Næmmen, er det du som har overtatt eksen min? Her er et tips

 

Løøøøøøøøp! Løp for faen forrest

Anonymkode: 40e5f...edc