Deling av husarbeid

[Gjest Gjest]

Huff, jeg irriterer meg over samboeren min. Jeg føler at vi ikke gjør like mye husarbeid. (Vi jobber like mye) Jeg føler at jeg gjør mer enn han. Jeg gjør absolutt ikke alt, han deltar han også, men sånn i det daglige gjør han ikke like mye som meg. Og han fullfører liksom ikke det han begynner på. Han vasker opp, men rydder ikke kjøkkenbenken for tomflasker og melkekartonger. Han rydder kopper og tallerkener av salongbordet, men tar ikke den tomme potetgullposen. All sånn smårydding er det jeg som gjør, synes jeg.

For meg er det ikke så farlig HVA han gjør, men at vi gjør like mange timer. Om han vasker gulv eller støvsuger bilen er meg revnende likegyldig, så lenge han deltar og gjør noe for fellesskapet. Jeg bryr meg heller ikke om at han gjør ting på en annen måte enn meg, bare han gjør noe.

Men dette er bare en følelse jeg har, kan jo ikke akkurat bevise det. Og jeg synes kanskje at det blir litt barnslig å ta tiden....

Jeg er ikke ekstrem på noen måte, oppvasken kan godt stå en stund, og hybelkaninene trives godt her i huset.

Hvordan kan jeg få bekreftet (evt avkreftet, det er like bra) at jeg gjør mest? Hvordan få han til å delta mer, engasjere seg litt mer? Jeg vil ikke være den som bestemmer, og han "hjelper til", jeg vil at han skal ta like mye ansvar for at det ser koselig ut her.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, er bare litt frustrert i dag... Jeg er lei av at jeg bruker fridagene mine på å vaske og ordne her hjemme, mens han ikke bruker fridagene sine på noe annet enn seg selv.

[Nabodama]

Hvorfor er det så viktig at han gjør akkurat like mye som deg?

Og betyr det at han må øke på?

Eller kan du tenke deg å trappe ned til hans nivå?

Så lenge det er din standard i huset som gjelder, har du selv gjort deg til den som har ansvaret. Han er visst villig til å ha mer rot enn du er, men da er det hans standard, som han er fornøyd med.

Etter min mening er det sånn at hvis du har høyere standard enn ham, så er det du som må ta den støyten. Du sier jo selv at han deltar, men ikke nok for deg.

Synes du skulle slappe litt mer av, heller senke litt på kravene i stedet for å irritere deg over ham. Han er sikkert like irritert på deg, som maser i tide og utide om husarbeid, og at han ikke gjør AKKURAT like mye som deg.

Det finnes verre ting.

[Ramy]

Man skal ikke være så utrolig likestilt at man teller ned til det minste minutt. Personlig foretrekker jeg å gjøre det meste husarbeidet selv, for da får jeg det sånn som jeg vil ha det. Og da får jeg heller ikke dårlig samvittighet for å be han om å gjøre noe en gang jeg ikke gidder. Jeg sier ikke til han at han må hjelpe til, og da vil jeg heller ikke klage på at han ikke gjør det. Synes vi har en fin ordning. Liker å være litt husmor...

[Gjest Embla s]

Veldig enig med Nabokona. Samtidig kjenner jeg igjen frustrasjonen..

[Gjest Gjest]

Hvordan kan jeg få bekreftet (evt avkreftet, det er like bra) at jeg gjør mest?

Høres ut som om du har fått deg en helt normal gjennomsnittsmann!

Det er bare å glemme å få til full likestilling i stua, isåfall vil du få vasket hyggen ut av huset. Menn og kvinner har ulike formeninger om hva som MÅ gjøres til enhver tid. Jeg synes du skal være fornøyd sålenge han deltar og gjør det du ber han om å gjøre, men ikke forvent at han skal se alle oppgavene selv. Og du trenger ikke lure, du gjør sikkert mest, bare venn deg til tanken..

[Arkana]

Hvorfor er det alltid den med lavest standard som skal bestemme? Hver gang det er slike innlegg sier de fleste at det er den som maser mest og ønsker det mest rent og ryddig som må trappe ned til den andres nivå. Det synes ikke jeg er riktig. Det er begges hus og begge skal trives. Det må da være bedre å finne en gylden middelvei. Den ene kan ta litt mer i, og den andre kan slappe litt mer av.

[Gjest gjesta]

Så lenge det er din standard i huset som gjelder, har du selv gjort deg til den som har ansvaret. Han er visst villig til å ha mer rot enn du er, men da er det hans standard, som han er fornøyd med.

Etter min mening er det sånn at hvis du har høyere standard enn ham, så er det du som må ta den støyten. Du sier jo selv at han deltar, men ikke nok for deg.

Synes du skulle slappe litt mer av, heller senke litt på kravene i stedet for å irritere deg over ham. Han er sikkert like irritert på deg, som maser i tide og utide om husarbeid, og at han ikke gjør AKKURAT like mye som deg.

Det finnes verre ting.

←

Hmm. Blir litt provosert at dette jeg.

Hvorfor er det alltid den med "høyest" standard som må gi seg?

Hva er høy standard og hva er lav?

Her i huset er det jeg som har høyest standard.

Jeg vil gjerne ha badet vasket hver uke, skiftet på senga hver 14. dag etc.

Jeg har prøvd meg på hans standard. Tror jeg ga opp etter 5-6 uker.

Jeg klarte bare ikke mer.

[Gjest gjesta]

For meg er det ikke så farlig HVA han gjør, men at vi gjør like mange timer.

←

Denne reagerte jeg på.

Skal man begynne å loggføre hvor mange timer man bruker på hus og hjem?

Det viktigste er vel at begge to bidrar til det daglige.

Å ja. Jeg har nok en mann som din. Blir kjempefrustrert og drittlei.

Det jeg ønsker er at vi begge to tar ansvar for husarbeidet. Alle de kjedelige og daglige arbeidsoppgavene som ingen av oss egentlig har lyst til å gjøre.

Dessverre så har jeg ingen råd til deg.

Jeg prøvde og streike uten at det hjalp.

Etter mange og lange uker så det så j*** ut at jeg ikke orket mer.

[Gjest Gjest]

Ja ja det er ikke alle som har det slik. Jeg er en mann som begynner å bli ganske sliten etterhvert som svangerskapet skrider frem. Jeg står på som bare det og lager mat , vasker og rydder , måker snø , jobber lange dager mens min kjære bare sitter og er hormonell hele dagen ? Kan en kreve noe av en gravid kvinne ? eller må jeg bare stå på til jeg utsletter meg selv ?

hilsen mann

[Jane How]

Dere kan sette av timer der begge skal gjøre husarbeid samtidig. Feks 20 min hver dag og 2 timer en gang i uka. + å rydde opp etter seg med en gang man har rotet.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så viktig at han gjør akkurat like mye som deg?

Og betyr det at han må øke på?

Eller kan du tenke deg å trappe ned til hans nivå?

Så lenge det er din standard i huset som gjelder, har du selv gjort deg til den som har ansvaret. Han er visst villig til å ha mer rot enn du er, men da er det hans standard, som han er fornøyd med.

Etter min mening er det sånn at hvis du har høyere standard enn ham, så er det du som må ta den støyten. Du sier jo selv at han deltar, men ikke nok for deg.

Synes du skulle slappe litt mer av, heller senke litt på kravene i stedet for å irritere deg over ham. Han er sikkert like irritert på deg, som maser i tide og utide om husarbeid, og at han ikke gjør AKKURAT like mye som deg.

Det finnes verre ting.

←

Jeg synes egentlig ikke det virker som trådsarter nødvendigvis har en annen standard enn mannen. Men det virker som de kanskje både ser forskjellig på hva som skal gjøres, og at man lettere ser hvor mye tid en selv bruker enn den andre.

Jeg tror det kan være lurt å gjøre som Jane How sier; sett av timer (evt minutter) hvor begge gjør husarbeid samtidig. Og/eller fordel oppgaver vha lister, hvor man kanskje bytter på hver uke. Ellers er det litt ens egen feil at man går og smårydder og ser etter rot o.l gjennom hele kvelden, selv om rot jo er dynamisk og stadig tilbakevendende... Tror absolutt dere ville vært tjent med å sette av littegranne tid til å GJØRE ting, for så å "overse" ting resten av kvelden.

[Heidipia]

Ja ja det er ikke alle som har det slik. Jeg er en mann som begynner å bli ganske sliten etterhvert som svangerskapet skrider frem. Jeg står på som bare det og lager mat , vasker og rydder , måker snø , jobber lange dager mens min kjære bare sitter og er hormonell hele dagen ? Kan en kreve noe av en gravid kvinne ? eller må jeg bare stå på til jeg utsletter meg selv ?

hilsen mann

←

Ehh din kjære kommer vel ikke til å være gravid så mange ganger i sitt liv, så du har vel ikke vondt av å ta i et ekstra tak.

[Caramba]

Det finnes ingen måte å VITE at dere bruker like mange timer på husarbeid uten å begyne å loggføre alt dere gjør. Det kommer neppe til å bli noen suksess. Greia er vel at du er sliten og lei og synes du bare fyker rundt og gjør husarbeid mens han sitter på rompa.

Jeg synes ikke det har noe med standarder og gjøre. Det er ganske mye husarbeide som bare må taes uansett. Mat skal lages, man må rydde opp etter middag, oppvask må taes (Hvis man ikke har ubegrenset benkplass pluss masse servise), søppel må ut og klær må vaskes osv. Siden dere jobber begge to så bør også begge bidra like mye for å få hjulene til å gå rundt i det daglige.

Du skrev sikkert ikke under på en hushjelpkontrakt da dere ble kjærester så jeg synes ikke du skal finne deg i å bli en heller. Dere er samboere og kjærester og han bør respektere deg nok til å gjøre sin del i huset.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan jeg få bekreftet (evt avkreftet, det er like bra) at jeg gjør mest? Hvordan få han til å delta mer, engasjere seg litt mer?

←

Stemplingsur!

[Kittykat]

Jeg tror du bare kan glemme ideen om at dere skal gjøre like mange timers husarbeid.

Men du kan vel kanskje nevne det for han at hvis han f eks tar oppvasken om han samtidig kastet gamle melkekartonger, tomflasker og vasket over kjøkkenbenken.

Jeg er den som gjør mest husarbeid hjemme. Hadde ikke jeg gjort det, så hadde ikke noe blitt gjort for å si det sånn.

Jeg kan mase på samboeren til jeg blir blå i ansiktet, men det hjelper ikke.

Men jeg er hjemmeværende og da, så det er vel ikke så rart.

Du får prise deg lykkelig over at samboeren din ihvertfall gjør noe, men jeg ser ikke noe galt i å minne han på de tingene han "glemmer"/ikke ligger merke til, som melkekartonger, tomflasker eller den tomme potetgullposen.

Hvis du vil at dere skal gjøre like mange timers husarbeid, så må dere begynne å notere det ned og det tror jeg ikke din samboer kommer til å synes noe om.

Men du er heller ingen hushjelp og siden dere begge jobber like mye, så burde det være naturlig at dere delte likt på husarbeidet også.

F eks at den ene lager middag, mens den andre rydder opp etter middagen, den ene bretter klær, den andre ligger på plass klær, eller den ene bretter sammen klær og ligger på plass, mens den andre støvsuger, den ene tar kjøkkenet, stuen og gangen, mens den andre tar badet, toalettet og soverommet f eks. På den måten får dere delt opp husarbeidet, men det vil fremdeles ikke være like mange timer, men husabreidet er iallefall delt opp likt.

Det er ikke verre en det og jeg regner med at min samboer og jeg deler likt på husarbeidet den dagen jeg begynner i jobb. I tillegg til at vi skal ta oss av våre 3 barn.....

Endret 5. desember 2005 av Kittykat

[Gjest Gjest_jane how_*]

Problemet når man skal gjøre halvparten hver, er at den ene (ofte mannen) slurver mer, feks vasker aldri listene, vasker ikke bak do for der er det ingen som ser likevel etc. Så går du og irriterer deg fortsatt.

Det verste er vel egentlig ikke husarbeidet, men hva følelsen av urettferdighet gjør med forholdet på sikt.

[Nabodama]

Hmm. Blir litt provosert at dette jeg.

Hvorfor er det alltid den med "høyest" standard som må gi seg?

Hva er høy standard og hva er lav?

Her i huset er det jeg som har høyest standard.

Jeg vil gjerne ha badet vasket hver uke, skiftet på senga hver 14. dag etc.

Jeg har prøvd meg på hans standard. Tror jeg ga opp etter 5-6 uker.

Jeg klarte bare ikke mer.

←

Det jeg mener er at du ikke kan forlange at han skal begynne på samme måte som deg, selv om din standard er riktig for deg. Hvis det er du som vil vaske ditt og datt så og så ofte, så kan du vel gjøre det.

Samtidig kan ikke han forlange at du skal la være heller, selv om hans standard er riktig for ham.

Men en kan la være å irritere seg over at en er ulike på det området.

Når det er sagt, så er det selvfølgelig noen minstekrav hvor begge bør delta likt. En må f.eks ha rene klær, så de må vaskes og det som hører med. Det sier seg selv når det MÅ SKJE, nemlig senest når klesskapet er tomt for det en trenger. Handling, matlaging og f.eks snømåking likeså.

En må også ha rene gulv osv av og til, men HVOR OFTE er gjerne det som er problemet, for her er det ikke en selvsagt limit.

Hvem skal jenke seg? Den som vil vaske oftest, eller den som vil vaske bare av og til?

[Belit]

Hvis det virkelig vil gjøre deg glad å vite med sikkerhet at dere gjør akkurat like mye husarbeid i tid, så har jeg to forslag.

Det ene er at dere blir enige på forhånd hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre hva, og når det skal gjøres. Da får du forhåndskontroll og være med å bestemme arbeidsfordelingen.

Det andre er at dere bestemmer når dere skal gjøre husarbeid, feks fra 17-19 på torsdag, og så står dere på begge to i samme tidsrom og gjør så mye dere i fellesskap rekker på den tiden.

Enhver løsning forutsetter likevel at dere er enige om å finne ut av dette.

Et annet alternativ er jo anta et livsløpsperspektiv: Når alt kommer til alt jevner det seg nok ut, skal du se

[Gjest gjesta]

Det jeg mener er at du ikke kan forlange at han skal begynne på samme måte som deg, selv om din standard er riktig for deg. Hvis det er du som vil vaske ditt og datt så og så ofte, så kan du vel gjøre det.

Men en kan la være å irritere seg over at en er ulike på det området.

Når det er sagt, så er det selvfølgelig noen minstekrav hvor begge bør delta likt. En må f.eks ha rene klær, så de må vaskes og det som hører med. Det sier seg selv når det MÅ SKJE, nemlig senest når klesskapet er tomt for det en trenger. Handling, matlaging og f.eks snømåking likeså.

En må også ha rene gulv osv av og til, men HVOR OFTE er gjerne det som er problemet, for her er det ikke en selvsagt limit.

Hvem skal jenke seg? Den som vil vaske oftest, eller den som vil vaske bare av og til?

←

Men hvem definerer hva som er minstekrav?

Ingen dør om ikke badet er vasket på to måneder eller at sengetøyet er brukt like lenge. Hybelkaninene kan krype oppover veggene uten at det gjør noe.

Da kan jo bare den ene parten bare lene seg tilbake og vente til den andre ikke orker mer.

Selvfølgelig burde det ikke være sånn i et parforhold, men jeg tror en del av oss lever i sånne.

Jeg gjør det. Har prøvd både streik og avtale, men ingenting funker. Her snakker vi om en godt voksen mann som har bodd alene i flere år Ser ut til at det eneste som funker vil være å flytte fra ham. Da kan han holde sin standard og jeg min

[Gjest Gjesta]

Hvorfor er det alltid den med lavest standard som skal bestemme? Hver gang det er slike innlegg sier de fleste at det er den som maser mest og ønsker det mest rent og ryddig som må trappe ned til den andres nivå. Det synes ikke jeg er riktig. Det er begges hus og begge skal trives. Det må da være bedre å finne en gylden middelvei. Den ene kan ta litt mer i, og den andre kan slappe litt mer av.

←