Jeg er utslitt bonusmor pga bonusbarnet.

[AnonymBruker]

Har blitt bonus mor til en gutt på 13 år, og denne gutten sliter sosialt

Jeg har kjent faren og barnet i fem år, og har de siste årene hørt bekymringer fra faren omkring det at sønnen ikke klarer å holde på vennskap og diverse.

Dessuten skaper gutten mye drama når han er hos oss. 

Jeg har vært bonusmor i 6 måneder nå, og på den tiden har det ballet på seg med møter hos bup, skolen, barnesykolog, lærere, fritidsaktivitets leder osv.

Jeg blir mer og mer sliten av alle bekymringer dette barnet gir oss voksne,  og alt dreier seg om gutten.

Ikke kommer han seg i seng om kvelden heller, og siden vårt soverom ligger vegg-i-vegg med guttens soverom, hører jeg at han styrer på til langt på kveld og da får ikke jeg sove, og om morgenen så må gutten stå opp halvannen time før han egentlig skal, fordi han trenger så lang tid på å klare å komme seg avgårde, så de dagene han er her er jeg stuptrøtt.

Har to gutter selv som nå har flyttet ut av redet så jeg er vant med tenåringer, men dette er så mye mer styr enn hva jeg er vant til.

Faren gir etter alt for mye og mangler grenser for barnet, så det er slitsomt å hele tiden mase på at faren er med på å gi sønnen klare grenser for soving, måltider, lekser, rydding osv.

Jeg trodde ikke det var sånn det skulle bli når jeg skulle få en ny familie, for jeg har hatt det ganske lettvint med mine to gutter og så flytter jeg inn i en liten familie der det bare dreier seg om problemer og drama.

Ikke kan jeg stikke av heller, så hva søren gjør jeg?

Anonymkode: f4085...4c1

[Gjest Vetatjegikkevet]

Hvorfor kan du ikke stikke av? Det høres kanskje brutalt ut, men det er faktisk en mulighet. 
 

Kanskje både forholdet og du vil ha det bedre om du er særboer, men er tilstede for far og sønn på besøk, og kjæreste med far når han har avlastning og kan komme til deg? 
 

Da må også far tar ansvaret selv, og kan ikke overlate det til deg. 

[AnonymBruker]

Hvis det har ballet på seg med problemer de siste seks månedene, i takt med at du har kommet mer inn i bildet så.. kan det kanskje hende at det er her de største problemene ligger?

Anonymkode: bd6fb...107

[AnonymBruker]

Hadde glatt blitt særboer 

Anonymkode: 8fbfb...da5

[AnonymBruker]

Hadde glatt blitt særboer den tiden gutten er hos far.

Anonymkode: 90b4b...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har blitt bonus mor til en gutt på 13 år, og denne gutten sliter sosialt

Jeg har kjent faren og barnet i fem år, og har de siste årene hørt bekymringer fra faren omkring det at sønnen ikke klarer å holde på vennskap og diverse.

Dessuten skaper gutten mye drama når han er hos oss. 

Jeg har vært bonusmor i 6 måneder nå, og på den tiden har det ballet på seg med møter hos bup, skolen, barnesykolog, lærere, fritidsaktivitets leder osv.

Jeg blir mer og mer sliten av alle bekymringer dette barnet gir oss voksne,  og alt dreier seg om gutten.

Ikke kommer han seg i seng om kvelden heller, og siden vårt soverom ligger vegg-i-vegg med guttens soverom, hører jeg at han styrer på til langt på kveld og da får ikke jeg sove, og om morgenen så må gutten stå opp halvannen time før han egentlig skal, fordi han trenger så lang tid på å klare å komme seg avgårde, så de dagene han er her er jeg stuptrøtt.

Har to gutter selv som nå har flyttet ut av redet så jeg er vant med tenåringer, men dette er så mye mer styr enn hva jeg er vant til.

Faren gir etter alt for mye og mangler grenser for barnet, så det er slitsomt å hele tiden mase på at faren er med på å gi sønnen klare grenser for soving, måltider, lekser, rydding osv.

Jeg trodde ikke det var sånn det skulle bli når jeg skulle få en ny familie, for jeg har hatt det ganske lettvint med mine to gutter og så flytter jeg inn i en liten familie der det bare dreier seg om problemer og drama.

Ikke kan jeg stikke av heller, så hva søren gjør jeg?

Anonymkode: f4085...4c1

Dette er en konsekvens av fars oppførsel. Du har blitt mor til to bonusbarn, ikke ett. En voksen og en tenåring. 

Familievernkontor? Det er ikke riktig at alt skal havne på deg. Og hva slags kvinnesyn skal tenåringen arve? Kvinner maser,så da lukker vi ørene? 

Still krav om at far står opp om morgenen og får sin sønn avgårde. 

Anonymkode: 117df...a1d

[AnonymBruker]

Særboer. 

Du kan godt være deltagende i livet til kjæresten og gutten selv om du ønsker mer space. Hvilken rolle vil du ha? 

Det er lov å bare være kjærester også. 

Anonymkode: ebbd2...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis det har ballet på seg med problemer de siste seks månedene, i takt med at du har kommet mer inn i bildet så.. kan det kanskje hende at det er her de største problemene ligger?

Anonymkode: bd6fb...107

Nei det har ikke noe med det å gjøre, for det har selvfølgelig blitt sjekket ut.

Gutten er veldig glad for at jeg har flyttet inn, og har ønsket å være her mer på samvær fordi han synes det er mer gøyt med meg i huset, sier han.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er en konsekvens av fars oppførsel. Du har blitt mor til to bonusbarn, ikke ett. En voksen og en tenåring. 

Familievernkontor? Det er ikke riktig at alt skal havne på deg. Og hva slags kvinnesyn skal tenåringen arve? Kvinner maser,så da lukker vi ørene? 

Still krav om at far står opp om morgenen og får sin sønn avgårde. 

Anonymkode: 117df...a1d

Han står opp og jeg ligger i sengen, men siden vårt soverom ligger midt imellom kjøkkenet og hans soverom, hører jeg alt som foregår i leiligheten grytidlig om morgenen med krangling og stress.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

[AnonymBruker]

Bare bli særboer. Hadde ikke orket en slik tilværelse.

Anonymkode: 7c048...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han står opp og jeg ligger i sengen, men siden vårt soverom ligger midt imellom kjøkkenet og hans soverom, hører jeg alt som foregår i leiligheten grytidlig om morgenen med krangling og stress.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

Jeg tror problemet her er hos deg, som i at det siver inn under huden på deg enten du vil eller ikke, du bekymres og plages, du prøver å hjelpe og fylle behov og være der for gutten, du klarer ikke å gi faen om du skjønner? Stort hjerte. Du burde flytte, for din egen mentale helse, og for at far da MÅ trå til og fikse og ordne, ta ansvar eller lære hvordan.

Anonymkode: 68c05...375

[AnonymBruker]

Hva med å se på det som en utfordring for der der du får lære hvordan det er å ha et utfordrende barn da? Evt legge deg tidlig og få litt ekstra søvn på kvelden? Og gi litt faen i bekymringer, det hjelper ikke barnet at du bekymrer deg, eller hva? 

Hadde glatt fiksa meg ørepropper de morgenene barnet er der og. Har barnet en diagnose? 

Anonymkode: c90e6...43d

[Toyah]

Jeg sier som flere over her "særboer"

Jeg hadde aldri under noen omstendigheter gått inn i mine/dine/våre barn relasjon en gang til

[mintgrønn]

Ikke løsning på det du egentlig spør om men du skriver at han trenger så lang tid på morgenen til å komme seg avgårde, opptil 1,5 time før som gjør at du også mister de timene med søvn. Skjønner så utrolig godt at det er vanskelig for deg! Hva er det som tar så lang tid for han på morgenen? Her i huset smører sønnen min sin matpakke og frokost på kvelden før og jeg legger klart klærne hans og sekken. Slik trenger han kun å kle på seg, spise frokosten sin og pusse tennene. Uten å tenke på og bruke tid på å finne frem klær og lage mat. Kan det være noe for bonusbarnet ditt? Her er stressnivået på null på morgenen pga dette☺️Veldig deilig. 

[AnonymBruker]

Når BUP er inne i bildet, sier det seg selv at gutten har noen diagnoser. Det er klart det blir mye fokus på barnet, når barnet ikke har det bra. Og det blir mange møter. Jeg er selv alenemor til et  barn som har PTSD og angst. Det er klart at det blir mange møter, og jeg er helt utslitt av bekymringer og møter. I tillegg til den gnagende dårlige samvittigheten og store sorgen for at barnet ikke ble som «alle» andre barn. 
 

Du velger helt selv å mase på far, så akkurat det sliter er selvvalgt. Hvordan tror du det er for far å få det konstante maset, og til stadig få bekreftelser fra deg om at han er en dårlig far? For sannsynligvis er dette en rå pappa, som bare prøver å gjøre det beste for barnet sitt som har sine ekstra utfordringer.

Og husk at du må ikke bli. Jeg kan godt forstå at det er vanskelig for en utenforstående å faktisk skjønne fullt og helt hvordan det er å komme inn i en familie der en eller flere har særlige behov. 

Anonymkode: b411d...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva med å se på det som en utfordring for der der du får lære hvordan det er å ha et utfordrende barn da? Evt legge deg tidlig og få litt ekstra søvn på kvelden? Og gi litt faen i bekymringer, det hjelper ikke barnet at du bekymrer deg, eller hva? 

Hadde glatt fiksa meg ørepropper de morgenene barnet er der og. Har barnet en diagnose? 

Anonymkode: c90e6...43d

Barnet er under utredning hos bup.

Ikke så lett å legge seg tidlig når jeg hører og merker dører som blir slamret igjen ti ganger hele kvelden/ morgenen av barnet og trassanfall og roping.

Føler vi /jeg bare går å irettesettelser barnet hele tiden, og det er jo ikke bra.

Hadde vi bodd i hus hadde vi selvfølgelig hatt større plass og ikke hatt soverom, gang og kjøkken vegg i vegg som gjorde det mer lytt.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

[AnonymBruker]

mintgrønn skrev (36 minutter siden):

Ikke løsning på det du egentlig spør om men du skriver at han trenger så lang tid på morgenen til å komme seg avgårde, opptil 1,5 time før som gjør at du også mister de timene med søvn. Skjønner så utrolig godt at det er vanskelig for deg! Hva er det som tar så lang tid for han på morgenen? Her i huset smører sønnen min sin matpakke og frokost på kvelden før og jeg legger klart klærne hans og sekken. Slik trenger han kun å kle på seg, spise frokosten sin og pusse tennene. Uten å tenke på og bruke tid på å finne frem klær og lage mat. Kan det være noe for bonusbarnet ditt? Her er stressnivået på null på morgenen pga dette☺️Veldig deilig. 

Jeg har foreslått dette med ferdig matpakke kvelden før, men det vil han ikke for han sier at maten blir tørr. Det blir lagt frem klær kvelden før, men han forandrer mening om morgenen.

Han sier han trenger ekstra tid om morgenen men han sitter ofte bare og ser på barne-tv mens han spiser.

Den siste tiden har han fått for seg at han skal begynne med morgentrening i stuen der han skal gjøre øvelser med sin egen kroppsvekt.

Jeg mener dette er litt tull for gutten får nok aktivitet og trening på skolen og gjennom fritidsaktiviteter, dessuten trenger gutten den halvannen timen ekstra om morgenen siden han er ofte trøtt, men jeg er bare bonusmor og siden far og moren synes dette er en god idé, så blir det sånn. Etter egentreningen vil gutten dusje, og når han er ferdig har han alltid kjempedårlig tid og stresser mye for å komme seg ut døren i riktig tid.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når BUP er inne i bildet, sier det seg selv at gutten har noen diagnoser. Det er klart det blir mye fokus på barnet, når barnet ikke har det bra. Og det blir mange møter. Jeg er selv alenemor til et  barn som har PTSD og angst. Det er klart at det blir mange møter, og jeg er helt utslitt av bekymringer og møter. I tillegg til den gnagende dårlige samvittigheten og store sorgen for at barnet ikke ble som «alle» andre barn. 
 

Du velger helt selv å mase på far, så akkurat det sliter er selvvalgt. Hvordan tror du det er for far å få det konstante maset, og til stadig få bekreftelser fra deg om at han er en dårlig far? For sannsynligvis er dette en rå pappa, som bare prøver å gjøre det beste for barnet sitt som har sine ekstra utfordringer.

Og husk at du må ikke bli. Jeg kan godt forstå at det er vanskelig for en utenforstående å faktisk skjønne fullt og helt hvordan det er å komme inn i en familie der en eller flere har særlige behov. 

Anonymkode: b411d...543

Jo faren er en rå far og vil selvfølgelig gjøre alt for barnet sitt, men når jeg kom inn i forholdet manglet gutten grenser både fra moren og faren sin, og jeg vet at barn har det bedre når de vet hva som skal skje og hva de har å forholde seg til, enn når de får bestemme alt selv.

Etter at jeg flyttet inn har jeg snudd skuta og fått både far og sønn til å bli mer ryddig og innført regler.

Ts

Anonymkode: f4085...4c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært bonusmor i 6 måneder nå, og på den tiden har det ballet på seg med møter hos bup, skolen, barnesykolog, lærere, fritidsaktivitets leder osv.

[...]

Faren gir etter alt for mye og mangler grenser for barnet, så det er slitsomt å hele tiden mase på at faren er med på å gi sønnen klare grenser for soving, måltider, lekser, rydding osv.

Som nokså fersk bonusmor er vel ikke møter og oppfølgning noe du skal eller bør delta i i særlig grad? For å være litt brutal - selv om jeg skjønner at det er slitsomt, er det deg det er minst synd på i denne situasjonen. Du har valgt å gå inn i den og kan når som helst velge den bort igjen, det kan hverken far eller barn.

Anonymkode: 46cad...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som nokså fersk bonusmor er vel ikke møter og oppfølgning noe du skal eller bør delta i i særlig grad? For å være litt brutal - selv om jeg skjønner at det er slitsomt, er det deg det er minst synd på i denne situasjonen. Du har valgt å gå inn i den og kan når som helst velge den bort igjen, det kan hverken far eller barn.

Anonymkode: 46cad...eae

Joda møter og oppfølging er jeg med på, siden jeg lever sammen med barnet  når det er her hos meg og faren.

Jeg har kjent barnet i fem år og vært med på ferier, aktiviteter og dagligdagse gjøremål når vi var særboere.

I vår flyttet jeg inn permanent, og siden juli har jeg vært tilstede på møter hos bup/skole osv.

Jeg er barnets omsorgsperson i tillegg til faren når barnet er her, og bup og skolen ønsker også at jeg involveres.

Viktig at jeg er oppdatert på barnets liv og er med på å tilrettelegge for at barnet skal fungere best mulig.

Ts

 

Anonymkode: f4085...4c1