Jeg er 39 og utro mot min kone med en elskerinne på 22.

[AnonymBruker]

Jeg er en mann på 39 år, tobarnsfar, og lever et helt vanlig familieliv. Vi har to små jenter på fire og to. På utsiden er alt perfekt, men det er egentlig delvis en fasade (for mitt vedkommende). Jeg ønsker ikke å gå fra min kone, og jeg elsker henne egentlig, som en partner og sjelevenn, men ikke lengre som seksuell partner. Jeg vet ikke akkurat når tid det "livet" "døde", men de to barselsperiodene og den påfølgende tiden etter de to fødslene har nok vært med å ta knekken på det.

Jeg lever ut mine seksuelle behov gjennom min fantastiske elskerinne, og hun er også en fin samtalepartner å ha når det vanlige familielivet mitt "butter litt i mot." Hun er voksen for alderen, men ikke på et slikt nivå at vi kunne vært samboere. Men vi har fantastisk sex sammen. Hun revitaliserer meg, jeg har slitt litt med tam sprut de siste årene, dette er ikke tilfellet sammen med denne kvinnen, jeg kommer hardere og sterkere, hun kniper meg mye hardere inne i seg og skaper den friksjonen jeg, med litt påbegynt manglende følelse i penishodet, så sårt trenger.

Jeg har jo gått noen mentale runder med meg selv denne høsten, men har kommet til at jeg vil fortsette med denne kvinnen. Det min kone ikke vet, har hun ikke vondt av. Hun er en fantastisk mor for våre barn, og den jeg kan snakke med om alt, hun er også min klippe i livet, men jeg trenger denne sidegrenen i livet mitt jeg kan "flykte til." Jeg trenger denne frihavnen fra kone og barn, og oppleve en vital, seksuell og livssulten kvinne, som i sin tur kan smitte litt med sin livsglød over på meg, som fyller førti på lillejulaften.

Jeg gjør egentlig ikke noe galt mener jeg, jeg holder familien sammen og ønsker ikke å splitte oss, som en velfungerende familieenhet, opp. Jeg trenger bare disse tilleggsimpulsene i livet mitt, det ekstra krydderet som får meg til å gå tilbake til min kone og mine barn med ny giv. Problemet er egentlig at jeg har blitt litt "glad i" min elskerinne, ikke som kone og livsledsager, men som en kvinne nr. 2 i livet mitt. Hun er i stadig større grad en faktor i mitt hode, og dukker opp smått og senn i mine tanker. Det eneste jeg er litt redd for, er å miste kontrollen over begge to. Jeg ønsker ikke å minste noen av dem, aller minst min kone, men ikke minst min unge elskerinne, som jeg har, som nevnt, blitt litt glad i. Livet skal ikke være enkelt, det er bra sikkert..

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å taste tankene litt ut av hodet. I begynnelsen følte jeg meg forferdelig, men jeg har reflektert litt, og kommet til at jeg egentlig bare utlever et enkeltbehov, det vi to har (jeg og min elskerinne) har ikke noe med mitt familieliv å gjøre. Det er bare to adskilte deler av mitt liv, som egentlig ikke har, og skal ha, noen sammenheng. Slik tenker i hvert fall jeg nå (for øyeblikket) om situasjonen. tanker?

 

Anonymkode: 1f20e...0d4

[visp]

Selvfølgelig skal du fylle behovene dine og få påfyll:)

Enda godt at kvinner ikke har disse behovene. Det er mer enn godt nok å passe unger, hus og grytene.

[Skogshuldra]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er en mann på 39 år, tobarnsfar, og lever et helt vanlig familieliv. Vi har to små jenter på fire og to. På utsiden er alt perfekt, men det er egentlig delvis en fasade (for mitt vedkommende). Jeg ønsker ikke å gå fra min kone, og jeg elsker henne egentlig, som en partner og sjelevenn, men ikke lengre som seksuell partner. Jeg vet ikke akkurat når tid det "livet" "døde", men de to barselsperiodene og den påfølgende tiden etter de to fødslene har nok vært med å ta knekken på det.

Jeg lever ut mine seksuelle behov gjennom min fantastiske elskerinne, og hun er også en fin samtalepartner å ha når det vanlige familielivet mitt "butter litt i mot." Hun er voksen for alderen, men ikke på et slikt nivå at vi kunne vært samboere. Men vi har fantastisk sex sammen. Hun revitaliserer meg, jeg har slitt litt med tam sprut de siste årene, dette er ikke tilfellet sammen med denne kvinnen, jeg kommer hardere og sterkere, hun kniper meg mye hardere inne i seg og skaper den friksjonen jeg, med litt påbegynt manglende følelse i penishodet, så sårt trenger.

Jeg har jo gått noen mentale runder med meg selv denne høsten, men har kommet til at jeg vil fortsette med denne kvinnen. Det min kone ikke vet, har hun ikke vondt av. Hun er en fantastisk mor for våre barn, og den jeg kan snakke med om alt, hun er også min klippe i livet, men jeg trenger denne sidegrenen i livet mitt jeg kan "flykte til." Jeg trenger denne frihavnen fra kone og barn, og oppleve en vital, seksuell og livssulten kvinne, som i sin tur kan smitte litt med sin livsglød over på meg, som fyller førti på lillejulaften.

Jeg gjør egentlig ikke noe galt mener jeg, jeg holder familien sammen og ønsker ikke å splitte oss, som en velfungerende familieenhet, opp. Jeg trenger bare disse tilleggsimpulsene i livet mitt, det ekstra krydderet som får meg til å gå tilbake til min kone og mine barn med ny giv. Problemet er egentlig at jeg har blitt litt "glad i" min elskerinne, ikke som kone og livsledsager, men som en kvinne nr. 2 i livet mitt. Hun er i stadig større grad en faktor i mitt hode, og dukker opp smått og senn i mine tanker. Det eneste jeg er litt redd for, er å miste kontrollen over begge to. Jeg ønsker ikke å minste noen av dem, aller minst min kone, men ikke minst min unge elskerinne, som jeg har, som nevnt, blitt litt glad i. Livet skal ikke være enkelt, det er bra sikkert..

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å taste tankene litt ut av hodet. I begynnelsen følte jeg meg forferdelig, men jeg har reflektert litt, og kommet til at jeg egentlig bare utlever et enkeltbehov, det vi to har (jeg og min elskerinne) har ikke noe med mitt familieliv å gjøre. Det er bare to adskilte deler av mitt liv, som egentlig ikke har, og skal ha, noen sammenheng. Slik tenker i hvert fall jeg nå (for øyeblikket) om situasjonen. tanker?

 

Anonymkode: 1f20e...0d4

DUST.

[AnonymBruker]

Å, du er bare en sånn utro slask som tror du er så spesiell. Det blir vel karma en dag for deg og. Kjipt for kona di. 

Anonymkode: 575b3...9aa

[Skogshuldra]

visp skrev (3 minutter siden):

Selvfølgelig skal du fylle behovene dine og få påfyll:)

Enda godt at kvinner ikke har disse behovene. Det er mer enn godt nok å passe unger, hus og grytene.

ENDA DUSTERE. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er en mann på 39 år, tobarnsfar, og lever et helt vanlig familieliv. Vi har to små jenter på fire og to. På utsiden er alt perfekt, men det er egentlig delvis en fasade (for mitt vedkommende). Jeg ønsker ikke å gå fra min kone, og jeg elsker henne egentlig, som en partner og sjelevenn, men ikke lengre som seksuell partner. Jeg vet ikke akkurat når tid det "livet" "døde", men de to barselsperiodene og den påfølgende tiden etter de to fødslene har nok vært med å ta knekken på det.

Jeg lever ut mine seksuelle behov gjennom min fantastiske elskerinne, og hun er også en fin samtalepartner å ha når det vanlige familielivet mitt "butter litt i mot." Hun er voksen for alderen, men ikke på et slikt nivå at vi kunne vært samboere. Men vi har fantastisk sex sammen. Hun revitaliserer meg, jeg har slitt litt med tam sprut de siste årene, dette er ikke tilfellet sammen med denne kvinnen, jeg kommer hardere og sterkere, hun kniper meg mye hardere inne i seg og skaper den friksjonen jeg, med litt påbegynt manglende følelse i penishodet, så sårt trenger.

Jeg har jo gått noen mentale runder med meg selv denne høsten, men har kommet til at jeg vil fortsette med denne kvinnen. Det min kone ikke vet, har hun ikke vondt av. Hun er en fantastisk mor for våre barn, og den jeg kan snakke med om alt, hun er også min klippe i livet, men jeg trenger denne sidegrenen i livet mitt jeg kan "flykte til." Jeg trenger denne frihavnen fra kone og barn, og oppleve en vital, seksuell og livssulten kvinne, som i sin tur kan smitte litt med sin livsglød over på meg, som fyller førti på lillejulaften.

Jeg gjør egentlig ikke noe galt mener jeg, jeg holder familien sammen og ønsker ikke å splitte oss, som en velfungerende familieenhet, opp. Jeg trenger bare disse tilleggsimpulsene i livet mitt, det ekstra krydderet som får meg til å gå tilbake til min kone og mine barn med ny giv. Problemet er egentlig at jeg har blitt litt "glad i" min elskerinne, ikke som kone og livsledsager, men som en kvinne nr. 2 i livet mitt. Hun er i stadig større grad en faktor i mitt hode, og dukker opp smått og senn i mine tanker. Det eneste jeg er litt redd for, er å miste kontrollen over begge to. Jeg ønsker ikke å minste noen av dem, aller minst min kone, men ikke minst min unge elskerinne, som jeg har, som nevnt, blitt litt glad i. Livet skal ikke være enkelt, det er bra sikkert..

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å taste tankene litt ut av hodet. I begynnelsen følte jeg meg forferdelig, men jeg har reflektert litt, og kommet til at jeg egentlig bare utlever et enkeltbehov, det vi to har (jeg og min elskerinne) har ikke noe med mitt familieliv å gjøre. Det er bare to adskilte deler av mitt liv, som egentlig ikke har, og skal ha, noen sammenheng. Slik tenker i hvert fall jeg nå (for øyeblikket) om situasjonen. tanker?

 

Anonymkode: 1f20e...0d4

Så kos da 😁

Anonymkode: 4ef69...98d

[AnonymBruker]

39 år? Tviler. Høres ut som en gris på 60. 

Anonymkode: 3d81d...8df

[Helene]

Trolletråd. 

[Callisto83]

Så for å oppsummere:

"Jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, jeg, tam sprut (Hva f det er for noe...), jeg, jeg, jeg."

Det er ikke bare deg i en familie.

[Gjest Keikolina]

Digg å sterilisere dama si med chlamydia, blir ikke flere barn da...

[AnonymBruker]

Ikke gjør henne gravid. 

Anonymkode: 68f9c...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er en mann på 39 år, tobarnsfar, og lever et helt vanlig familieliv. Vi har to små jenter på fire og to. På utsiden er alt perfekt, men det er egentlig delvis en fasade (for mitt vedkommende). Jeg ønsker ikke å gå fra min kone, og jeg elsker henne egentlig, som en partner og sjelevenn, men ikke lengre som seksuell partner. Jeg vet ikke akkurat når tid det "livet" "døde", men de to barselsperiodene og den påfølgende tiden etter de to fødslene har nok vært med å ta knekken på det.

Jeg lever ut mine seksuelle behov gjennom min fantastiske elskerinne, og hun er også en fin samtalepartner å ha når det vanlige familielivet mitt "butter litt i mot." Hun er voksen for alderen, men ikke på et slikt nivå at vi kunne vært samboere. Men vi har fantastisk sex sammen. Hun revitaliserer meg, jeg har slitt litt med tam sprut de siste årene, dette er ikke tilfellet sammen med denne kvinnen, jeg kommer hardere og sterkere, hun kniper meg mye hardere inne i seg og skaper den friksjonen jeg, med litt påbegynt manglende følelse i penishodet, så sårt trenger.

Jeg har jo gått noen mentale runder med meg selv denne høsten, men har kommet til at jeg vil fortsette med denne kvinnen. Det min kone ikke vet, har hun ikke vondt av. Hun er en fantastisk mor for våre barn, og den jeg kan snakke med om alt, hun er også min klippe i livet, men jeg trenger denne sidegrenen i livet mitt jeg kan "flykte til." Jeg trenger denne frihavnen fra kone og barn, og oppleve en vital, seksuell og livssulten kvinne, som i sin tur kan smitte litt med sin livsglød over på meg, som fyller førti på lillejulaften.

Jeg gjør egentlig ikke noe galt mener jeg, jeg holder familien sammen og ønsker ikke å splitte oss, som en velfungerende familieenhet, opp. Jeg trenger bare disse tilleggsimpulsene i livet mitt, det ekstra krydderet som får meg til å gå tilbake til min kone og mine barn med ny giv. Problemet er egentlig at jeg har blitt litt "glad i" min elskerinne, ikke som kone og livsledsager, men som en kvinne nr. 2 i livet mitt. Hun er i stadig større grad en faktor i mitt hode, og dukker opp smått og senn i mine tanker. Det eneste jeg er litt redd for, er å miste kontrollen over begge to. Jeg ønsker ikke å minste noen av dem, aller minst min kone, men ikke minst min unge elskerinne, som jeg har, som nevnt, blitt litt glad i. Livet skal ikke være enkelt, det er bra sikkert..

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med innlegget, annet enn å taste tankene litt ut av hodet. I begynnelsen følte jeg meg forferdelig, men jeg har reflektert litt, og kommet til at jeg egentlig bare utlever et enkeltbehov, det vi to har (jeg og min elskerinne) har ikke noe med mitt familieliv å gjøre. Det er bare to adskilte deler av mitt liv, som egentlig ikke har, og skal ha, noen sammenheng. Slik tenker i hvert fall jeg nå (for øyeblikket) om situasjonen. tanker?

 

Anonymkode: 1f20e...0d4

Alt, bare ikke dette?
 

Tenker at dette er et tulleinnlegg, eller at du er et selvsentrert fjols, som rasjonaliserer hele ansvaret ditt bort, og ptøver å overbevise andre om noe du egentlig ikke tror på selv engang.

Anonymkode: e0451...f25

[AnonymBruker]

Keikolina skrev (Akkurat nå):

Digg å sterilisere dama si med chlamydia, blir ikke flere barn da...

To holder i massevis. Ingen trenger mer.

Anonymkode: 68f9c...3b3

[AnonymBruker]

Hvis du har kommet frem til at du egentlig ikke gjør noe galt, så er det vel ikke noe problem å si dette til din kone?

Anonymkode: 95057...8f3

[Gjest Keikolina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

To holder i massevis. Ingen trenger mer.

Anonymkode: 68f9c...3b3

Nei, men ingen trenger sykdommer fra en grisete mann heller. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (2 minutter siden):

Trolletråd. 

Garantert. Ingen er så dum at de skriver så detaljert om utroskap og samtidig røpet kjønn og alder på sine egne barn. Da er han i så fall STOKK DUM og slem mot ungene sine 

Anonymkode: 1d1a7...79a

[visp]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Garantert. Ingen er så dum at de skriver så detaljert om utroskap og samtidig røpet kjønn og alder på sine egne barn. Da er han i så fall STOKK DUM og slem mot ungene sine 

Anonymkode: 1d1a7...79a

Og for å ikke glemme at han fyller førti lille julaften. Den er litt gjenkjennelig:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Garantert. Ingen er så dum at de skriver så detaljert om utroskap og samtidig røpet kjønn og alder på sine egne barn. Da er han i så fall STOKK DUM og slem mot ungene sine 

Anonymkode: 1d1a7...79a

Nei da, er en sånn jomfru incel dette. Ikke sett ei annen mus enn på porno 😄

Anonymkode: 4ef69...98d

[Nymerïa]

Hvorfor trenger du å vite noen andres tanker om dette når du allerede har bestemt deg for at du ikke gjør noe galt? Du høres ikke ut som en person som er mottagelig for motforestillinger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Garantert. Ingen er så dum at de skriver så detaljert om utroskap og samtidig røpet kjønn og alder på sine egne barn. Da er han i så fall STOKK DUM og slem mot ungene sine 

Anonymkode: 1d1a7...79a

Akkurat det med alderen på ungene spiller nå ingen rolle kan hende han la på ett år på den ene og traff fra ett år på den andre. Men det som er rart er at han ikke ser at han gjør feil, men mener det er måten å holde familien sammen på den skurrer verre. En liten jævel inni meg håper at 22 åringen blir på tjukken. Da slår jo karma til for fullt. 

Anonymkode: 949f9...6fa