Jeg klarer ikke mer av ungene

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har to alternativer. True med selvmord for å få bli innlagt på psykiatrisk, eller bare stikke av og overlate barna til mannen. Jeg klarer ikke mer. Jeg takler ikke det mer. De er helt umulige, og jeg har ikke overskudd til å ta tak. Og ja, jeg har ikke oppdratt de godt. De respekterer meg ikke. Sier jeg nei, ikke gjør det, så ler de og gjør det. De slåss, slår meg, klorer meg, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. De oppfører seg kjempefint i barnehagen. 

Og ikke kom med forslag til oppdragelse, jeg kan all teori og leser og leser og går kurs og vet akkurat hvor det glipper. Men når man har null overskudd og ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende på fem år, så hjelper ikke cos-kurs eller all mulig kunnskap i det hele tatt. Jeg vil bare bort. Jeg orker ikke mer. Jeg vil ikke ha de, det føles som de får glede av å plage meg. 

Anonymkode: b6bc0...491

[AnonymBruker]

Kan ikke mannen bidra mer før du stikker av? 

Anonymkode: 8a1ef...690

[AnonymBruker]

1. Fastlege og henvisning til DPS eller kommunal psyk. tjeneste
2. Familievernkontor

Anonymkode: ed400...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan ikke mannen bidra mer før du stikker av? 

Anonymkode: 8a1ef...690

Han jobber.. Jeg klarer ikke emr. Han vil ikke bytte jobb. Jeg er helt alene med barna hele uken og innimellom helg. Pga jobb. Han bidrar når han er hjemme. 

Anonymkode: b6bc0...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

1. Fastlege og henvisning til DPS eller kommunal psyk. tjeneste
2. Familievernkontor

Anonymkode: ed400...0a6

Jeg går allerede på DPS. Har PTSD og ADHD. Går i idiotisk samtalebehandling som hjelper null, samt oppstart medisiner adhd. 

Anonymkode: b6bc0...491

[Gjest theTitanic]

Gå til bv og si det som det er så får du avlastning og veiledning. Det er vel også lurt at mannen din får en annen dagtidsjobb i nærhetn  fremfor at familien hans går i oppløsning. Rar prioritering. 

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (2 minutter siden):

Gå til bv og si det som det er så får du avlastning og veiledning. Det er vel også lurt at mannen din får en annen dagtidsjobb i nærhetn  fremfor at familien hans går i oppløsning. Rar prioritering. 

Vi har hatt veiledning, etterspurt av meg fordi jeg har vært på randen lenge. De sa vi var flinke, at vi gjorde alt rett, og målet var bare å stå i det og tåle det nå når det er unntakstilstand. Men de spiser meg opp. Vi kunne få mer veilednign, men siden vi gjorde alt "riktig" så ville den mest gå ut på å støtte med at dette var en tøff periode og at det var tungt å stå i og at vi skulle holde ut.

Anonymkode: b6bc0...491

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han jobber.. Jeg klarer ikke emr. Han vil ikke bytte jobb. Jeg er helt alene med barna hele uken og innimellom helg. Pga jobb. Han bidrar når han er hjemme. 

Anonymkode: b6bc0...491

Det holder jo ikke. Har ikke du jobb? 

Anonymkode: 9e95d...6cd

[AnonymBruker]

Da må du gjerne dra din vei?  Det høres mindre drastisk ut enn selvmord, for å si det slik

Hvis du sliter sånn, og mannen din insisterer på å ha en jobb der han må reise bort. Vel, da skjønner han i alle fall at du mener alvor hvis du bare drar. Det er ingen som kan tvinge deg til å ta deg av dine egne barn. Det er flust av historier av menn som drar sin vei, så jeg kan ikke se noen grunn til at du ikke kan gjøre det samme. 

Det beste hadde jo vært om du ga klar beskjed om at du tar deg en pause, og at det ble et samarbeid rundt det. Slik jeg forstår deg, så vil ikke mannen din høre på det, så da må du kanskje gå mer drastisk til verks. Han vil jo skjønne etterhvert at hvis han sitter alene med barna så MÅ han skifte jobb. Han har ikke noe valg- 

Jeg tenker jo at det burde være andre løsninger, som feks sovepiller slik at du får sove om natta. Drite i diverse kurs, og bli god gammeldags forbanna mamma der ikke ungene tør lage for mye kvalm. Det er kanskje bedre enn at mamma stikker? Men det får du heller ta etterhvert. Lei deg ei hytte i gokk som ikke koster noe særlig, dra dit- og se i veggen i 14 dager. Slå av telefonen etter at du har gitt beskjed til mannen din. Forbered deg på en skilsmisse når du kommer hjem, men da slipper du i alle fall å ha barna så mye. Si at han kan ta dem, og du tar annen hver helg. ...

 

Anonymkode: 1213c...58c

[venus*]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Han jobber.. Jeg klarer ikke emr. Han vil ikke bytte jobb. Jeg er helt alene med barna hele uken og innimellom helg. Pga jobb. Han bidrar når han er hjemme. 

Anonymkode: b6bc0...491

Det er litt merkelig å ikke se på jobbmulighet som et alternativ, når du faktisk snakker om å si fra deg all omsorg.. 

[mitch92]

theTitanic skrev (6 minutter siden):

Gå til bv og si det som det er så får du avlastning og veiledning. Det er vel også lurt at mannen din får en annen dagtidsjobb i nærhetn  fremfor at familien hans går i oppløsning. Rar prioritering. 

Det er jo ikke bare å få seg en dagjobb. Vil gjerne jobbe på dagen jeg men har ikke utdanning til det. Skal ikke barna ha mat på bordet og tak over hodet heller? Kan du skaffe meg og alle andre som vil det dagjobb 🙄

[Gjest theTitanic]

mitch92 skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke bare å få seg en dagjobb. Vil gjerne jobbe på dagen jeg men har ikke utdanning til det. Skal ikke barna ha mat på bordet og tak over hodet heller? Kan du skaffe meg og alle andre som vil det dagjobb 🙄

Det skulle jeg klart ganske kjapt ja. Skoler og barnehager skriker etter folk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg føler jeg har to alternativer. True med selvmord for å få bli innlagt på psykiatrisk, eller bare stikke av og overlate barna til mannen. Jeg klarer ikke mer. Jeg takler ikke det mer. De er helt umulige, og jeg har ikke overskudd til å ta tak. Og ja, jeg har ikke oppdratt de godt. De respekterer meg ikke. Sier jeg nei, ikke gjør det, så ler de og gjør det. De slåss, slår meg, klorer meg, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. De oppfører seg kjempefint i barnehagen. 

Og ikke kom med forslag til oppdragelse, jeg kan all teori og leser og leser og går kurs og vet akkurat hvor det glipper. Men når man har null overskudd og ikke har sovet mer enn to timer sammenhengende på fem år, så hjelper ikke cos-kurs eller all mulig kunnskap i det hele tatt. Jeg vil bare bort. Jeg orker ikke mer. Jeg vil ikke ha de, det føles som de får glede av å plage meg. 

Anonymkode: b6bc0...491

Du vet hvor det glipper! 

Vær konsekvent. Snakk med mannen din. Reis bort noen dager, og sov.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

1. Fastlege og henvisning til DPS eller kommunal psyk. tjeneste
2. Familievernkontor

Anonymkode: ed400...0a6

2.

theTitanic skrev (5 minutter siden):

Gå til bv og si det som det er så får du avlastning og veiledning. Det er vel også lurt at mannen din får en annen dagtidsjobb i nærhetn  fremfor at familien hans går i oppløsning. Rar prioritering. 

Snakk med mannen din. Og be ev  om utvendig hjelp. Bv.

Anonymkode: 2ca6f...6d3

[mitch92]

theTitanic skrev (Akkurat nå):

Det skulle jeg klart ganske kjapt ja. Skoler og barnehager skriker etter folk. 

Ikke i Trøndelag. I Trondheim får du kansje tilkallingsvikar jobb om du er heldig. De skriker stort sett etter pedagoger ikke "folk". Det var 500 søkere til en vaskejobb for søren , og det var TILKALLINGSVIKAR ikke fast. 

[AnonymBruker]

Du må ikke la deg styres av en unge. Det er du som må være den voksne her. 

Og hvis ikke mannen stiller opp, så har du enda et barn. 

Vær konsekvent. 

Anonymkode: 2ca6f...6d3

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen, ta i mot sykmelding. Kontakt barnevernet, få avlastning. Flytt ut i en periode. Eventuelt søk opphold på DPS døgnpost. 

Anonymkode: 40f9d...48f

[mitch92]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må ikke la deg styres av en unge. Det er du som må være den voksne her. 

Og hvis ikke mannen stiller opp, så har du enda et barn. 

Vær konsekvent. 

Anonymkode: 2ca6f...6d3

mannen er ikke et barn fordi han er på jobb vel. Han bidrar til familien. At det kan være tøft for mor skjønner jeg, kanske omskolering er et alternativ, men hvis hun ikke har inntekt de kan leve av er det nok litt vanskelig. Studielån dekker ikke alt en familie trenger.

[AnonymBruker]

Lar du mannen din oppføre seg sånn mot deg også? Slår han? Klorer og biter? 

Hva skjer når han er hjemme? Er de gullunger da? Griper han inn? Oppmuntrer de? 

Anonymkode: 2ca6f...6d3

[AnonymBruker]

Du må da vel klare å slappe av og toe deg ned da de er i bhg? Jeg har psudotvillinger og det var slitsomt. Jeg og eksen jobbet begge 100%, han egentlig litt mer enn 100% fordi han jobbet på prosjekter som måtte bli ferdig til planlagt tid. Derfor ble det i perioder mye kvelder og helger alene med barna på meg.

Slutt å dullesnakke med barna om de ikke hører. Jeg kunne bli så forbanna at jeg slo i bordet og da skjønte de at nå mener mamma alvor. Dette har vi snakket om mange ganger og de husker svært mange av episodene hvor jeg til slutt fikk nok. De skjønner idag som voksne og foreldre selv at det var velfortjent kjeft de fikk.

Anonymkode: 1fd4b...ce0

[AnonymBruker]

mitch92 skrev (3 minutter siden):

mannen er ikke et barn fordi han er på jobb vel. Han bidrar til familien. At det kan være tøft for mor skjønner jeg, kanske omskolering er et alternativ, men hvis hun ikke har inntekt de kan leve av er det nok litt vanskelig. Studielån dekker ikke alt en familie trenger.

Det kryr av voksne barn i alle aldre. Mange menn her inne på kg som oppfører seg som småunger..

Og mange frustrerte kvinner her også. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må da vel klare å slappe av og toe deg ned da de er i bhg? Jeg har psudotvillinger og det var slitsomt. Jeg og eksen jobbet begge 100%, han egentlig litt mer enn 100% fordi han jobbet på prosjekter som måtte bli ferdig til planlagt tid. Derfor ble det i perioder mye kvelder og helger alene med barna på meg.

Slutt å dullesnakke med barna om de ikke hører. Jeg kunne bli så forbanna at jeg slo i bordet og da skjønte de at nå mener mamma alvor. Dette har vi snakket om mange ganger og de husker svært mange av episodene hvor jeg til slutt fikk nok. De skjønner idag som voksne og foreldre selv at det var velfortjent kjeft de fikk.

Anonymkode: 1fd4b...ce0

Slå i bordet. Ikke slå unga. 

Anonymkode: 2ca6f...6d3