Hva gjør du om noen i familen sårer deg?

[AnonymBruker]

Min svigerinne og mannen har gjort noe mot meg som såret veldig. 
De nekter på at de har gjort noe galt. 
Familen er enig i at det det gjorde ikke var greit, men de unnskylder min svoger (broren til mannen min) med at han er så underkuet av min svigerinne, så han er unnskyldt.
Siden de ikke bryr seg, så har jeg funnet ut at jeg gidder ikke lenger ha noen relasjon til de, dvs. at jeg har slettet de på snap og gidder ikke være med i familieselskap hos de i fremtiden. 
Mannen og jeg har ikke barn sammen, så ingen barn som vil lide under dette. 

Er dette dårlig gjort av meg? Jeg tenker at det er mitt valg om jeg ønsker å omgås disse menneskene. Familien skjønner at jeg er såret, men at jeg bør (selvfølgelig) stille i familieselskaper hos de. Jeg døler at om hvis jeg gjør det, så godtar jeg samtidig det de gjorde mot meg og syntes ikke det er riktig. 
Hva ville du gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

Hadde gjort det samme, hasta la vista👋🏼

Anonymkode: 77212...033

[uglejenta]

Kommer helt an på hva de gjorde. Man står selvfølge fritt til å bestemme hvilke mennesker man vil omgi seg med, men dersom de vanligvis er hyggelig folk, men gjorde en feil, ville jeg tok tilgitt dem.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, og kontrollerer egen adferd og reaksjoner.

Hadde jeg blitt såret, hadde jeg bare jobbet meg gjennom det.

Get over it, rett og slett.

Sitte å furte i ett hjørne pga andre mennesker, er under min verdighet, rett og slett.

Så jeg hadde gjort motsatt av deg. Ikke brydd meg.

Anonymkode: f5466...738

[AnonymBruker]

uglejenta skrev (4 minutter siden):

Kommer helt an på hva de gjorde. Man står selvfølge fritt til å bestemme hvilke mennesker man vil omgi seg med, men dersom de vanligvis er hyggelig folk, men gjorde en feil, ville jeg tok tilgitt dem.

Svoger er ok, svigerinne er hyggelig nok da det passer henne, men er en bulldoser. Hun har ekstremt høye tanker om seg selv. 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er voksen, og kontrollerer egen adferd og reaksjoner.

Hadde jeg blitt såret, hadde jeg bare jobbet meg gjennom det.

Get over it, rett og slett.

Sitte å furte i ett hjørne pga andre mennesker, er under min verdighet, rett og slett.

Så jeg hadde gjort motsatt av deg. Ikke brydd meg.

Anonymkode: f5466...738

Jeg sitter ikke i et hjørne og furter. 
Jeg bare dropper å omgås de da de ikke gir meg noe som helst. For meg så er det under min verdighet å omgås og bruke tid på mennesker som ikke gir meg noe. 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

Tja jeg synes det er veldig merkelig å kutte it resten sv de når det kun er svoger og svigerinne som har skuffet deg

Anonymkode: 05903...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja jeg synes det er veldig merkelig å kutte it resten sv de når det kun er svoger og svigerinne som har skuffet deg

Anonymkode: 05903...4d6

Jeg kutter ikke ut resten av familien, kun de to jeg ikke gidder å besøke. Kommer de i et annet selskap, så er det så stor familie at jeg trenger ikke snakke med de. 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Min svigerinne og mannen har gjort noe mot meg som såret veldig. 
De nekter på at de har gjort noe galt. 
Familen er enig i at det det gjorde ikke var greit, men de unnskylder min svoger (broren til mannen min) med at han er så underkuet av min svigerinne, så han er unnskyldt.
Siden de ikke bryr seg, så har jeg funnet ut at jeg gidder ikke lenger ha noen relasjon til de, dvs. at jeg har slettet de på snap og gidder ikke være med i familieselskap hos de i fremtiden. 
Mannen og jeg har ikke barn sammen, så ingen barn som vil lide under dette. 

Er dette dårlig gjort av meg? Jeg tenker at det er mitt valg om jeg ønsker å omgås disse menneskene. Familien skjønner at jeg er såret, men at jeg bør (selvfølgelig) stille i familieselskaper hos de. Jeg døler at om hvis jeg gjør det, så godtar jeg samtidig det de gjorde mot meg og syntes ikke det er riktig. 
Hva ville du gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: ed3fb...5db

Dette er ikke dårlig gjort av deg, du har sagt ifra hvordan dette oppleves for deg og ble avfeid. Tydelig at en av de ble dødelig fornærmet og går rett i forsvar, dårlig egenskap spør du meg. Sett grenser for deg selv, og det burde resten av familien også. Hvis det er slik at svogeren din er i et destruktivt forhold, kanskje han klarer å bryte med hun - hvis han ser at folk faktisk tar avstand? Hva sier mannen din om dette da? Det er jo han sin bror.

Anonymkode: d8628...ce5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kutter ikke ut resten av familien, kun de to jeg ikke gidder å besøke. Kommer de i et annet selskap, så er det så stor familie at jeg trenger ikke snakke med de. 

Anonymkode: ed3fb...5db

Jeg synes det er en uting å furte sånn. Du er et voksent menneske! Noen ganger blir man sint, såret, lei seg. Det går over. At du skal straffe dem og demonstrer at du ikke tilgir vitner om barnslig, hevngjerrig sinnelag.

Anonymkode: f0be4...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke dårlig gjort av deg, du har sagt ifra hvordan dette oppleves for deg og ble avfeid. Tydelig at en av de ble dødelig fornærmet og går rett i forsvar, dårlig egenskap spør du meg. Sett grenser for deg selv, og det burde resten av familien også. Hvis det er slik at svogeren din er i et destruktivt forhold, kanskje han klarer å bryte med hun - hvis han ser at folk faktisk tar avstand? Hva sier mannen din om dette da? Det er jo han sin bror.

Anonymkode: d8628...ce5

Virker vel mest som ts ble dødelig fornærmet…

Anonymkode: f0be4...f31

[kraftwerk]

Jeg har ingen i familien som sårer meg, men hadde det skjedd ville jeg sagt ifra. Når det er sagt så kuttet jeg all kontakt med moren min for snart 3 år siden, og har aldri hatt det bedre med meg selv. Er oppvokst med grov omsorgssvikt, og hun har alltid behandlet meg som dritten under skoen.. Til slutt rant begeret over, når hun ropte ut foran mange folk at jeg ønsket å bli voldtatt. 

Jeg har som vane å kommunisere og prøve å ta opp ting hvis det er noe jeg kjenner på, eller reagerer på. For meg er det liksom første steg, og hvis det ikke fungerer og personen fortsetter i det uendelige med å være direkte slem. Så tenker jeg at man må sette grenser for seg selv, man skal ikke behøve å ha verken å ha en venn eller et familiemedlem i livet sitt, hvis de har som vane å dra deg ned. 

Endret 30. oktober 2022 av kraftwerk

[kraftwerk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes det er en uting å furte sånn. Du er et voksent menneske! Noen ganger blir man sint, såret, lei seg. Det går over. At du skal straffe dem og demonstrer at du ikke tilgir vitner om barnslig, hevngjerrig sinnelag.

Anonymkode: f0be4...f31

Ser ikke at TS furter? Hun spør om hva vi ville gjort, eller om et familiemedlem har såret oss. Her driver du med hersketeknikker og gjemmer deg bak et tastatur, føler du deg mektig? 😅

Endret 30. oktober 2022 av kraftwerk

[Gjest Anonym Brukar0]

Det skal mer til enn at familien sårer meg for at jeg skal kutte dem ut.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min svigerinne og mannen har gjort noe mot meg som såret veldig. 
De nekter på at de har gjort noe galt. 
Familen er enig i at det det gjorde ikke var greit, men de unnskylder min svoger (broren til mannen min) med at han er så underkuet av min svigerinne, så han er unnskyldt.
Siden de ikke bryr seg, så har jeg funnet ut at jeg gidder ikke lenger ha noen relasjon til de, dvs. at jeg har slettet de på snap og gidder ikke være med i familieselskap hos de i fremtiden. 
Mannen og jeg har ikke barn sammen, så ingen barn som vil lide under dette. 

Er dette dårlig gjort av meg? Jeg tenker at det er mitt valg om jeg ønsker å omgås disse menneskene. Familien skjønner at jeg er såret, men at jeg bør (selvfølgelig) stille i familieselskaper hos de. Jeg døler at om hvis jeg gjør det, så godtar jeg samtidig det de gjorde mot meg og syntes ikke det er riktig. 
Hva ville du gjort i en slik situasjon? 

Anonymkode: ed3fb...5db

Har vært i samme situasjon.

Har stilt opp i familieselskaper, sammenkomster, men at jeg ikke hadde noen kontakt utover det.

Det har betydd mye for mine foreldre at jeg kunne være der samtidig med min søster. Så jeg har gjort det for deres del. Så tok vi heller krangel/mistillit/sårethet en annen plass.

Anonymkode: f6ed3...5d0

[AnonymBruker]

kraftwerk skrev (11 minutter siden):

Ser ikke at TS furter? Hun spør om hva vi ville gjort, eller om et familiemedlem har såret oss. Her driver du med hersketeknikker og gjemmer deg bak et tastatur, føler du deg mektig? 😅

Hva rører du om? Vi er vel alle bak tastaurene her. 

Å være langsint kaller jeg å furte, ja. At en hendelse skal få konsekvenser årevis framover, at man ikke kan komme over egne såra følelser - det er ingen god egenskap. Hun har jo forsøkt å få dem til å innrømme at de har gjort noe galt, så det virker som om hun fint kunne tilgitt om de innrømte det. Altså ikke noe verre enn at det kan tilgis.

Da tenker jeg det er barnslig å pukke på sin rett. La det nå gå tid. Kanskje framstår det i et annet lys litt lenger ned i veien. Og hvorfor lage drama med hele familien - «familien forstår at jeg er såret». 

Jeg er en mer eksplosiv natur og ikke langsint. Jeg kan bli lei meg, og det blir ikke glemt, men jeg er nøye med å se hva jeg kan ta på egen kappe i en konflikt. Som oftest er det et komplisert bilde. Jeg er heller ikke feilfri…

Jeg er glad jeg ikke har personer som bærer nag i nær familie. 

Anonymkode: f0be4...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva rører du om? Vi er vel alle bak tastaurene her. 

Å være langsint kaller jeg å furte, ja. At en hendelse skal få konsekvenser årevis framover, at man ikke kan komme over egne såra følelser - det er ingen god egenskap. Hun har jo forsøkt å få dem til å innrømme at de har gjort noe galt, så det virker som om hun fint kunne tilgitt om de innrømte det. Altså ikke noe verre enn at det kan tilgis.

Da tenker jeg det er barnslig å pukke på sin rett. La det nå gå tid. Kanskje framstår det i et annet lys litt lenger ned i veien. Og hvorfor lage drama med hele familien - «familien forstår at jeg er såret». 

Jeg er en mer eksplosiv natur og ikke langsint. Jeg kan bli lei meg, og det blir ikke glemt, men jeg er nøye med å se hva jeg kan ta på egen kappe i en konflikt. Som oftest er det et komplisert bilde. Jeg er heller ikke feilfri…

Jeg er glad jeg ikke har personer som bærer nag i nær familie. 

Anonymkode: f0be4...f31

Dette skjedde for to mnd. siden, så er ikke noe som har pågått i åresvis. At jeg prøvde å ta det opp med de, betyr ikke at det kan tilgis, for det kan det ikke. Men, tenkte vi hvertfall kunne ta en prat om set. Dette ble bare avfeid, de bryr seg ikke en plass om at de har såret meg og gjort meg veldig vondt. 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg synes det er en uting å furte sånn. Du er et voksent menneske! Noen ganger blir man sint, såret, lei seg. Det går over. At du skal straffe dem og demonstrer at du ikke tilgir vitner om barnslig, hevngjerrig sinnelag.

Anonymkode: f0be4...f31

Det er ikke furting. Det er å ta ansvar for egen psykiske helse, og det er en voksen ting å gjøre. Man skal ikke finne seg i absolutt alt. Ts virker ikke hevngjerrig, da hadde hun gjort noe mye verre enn å unngå kontakt med dem som såret henne.

Anonymkode: 1fd7c...973

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hva rører du om? Vi er vel alle bak tastaurene her. 

Å være langsint kaller jeg å furte, ja. At en hendelse skal få konsekvenser årevis framover, at man ikke kan komme over egne såra følelser - det er ingen god egenskap. Hun har jo forsøkt å få dem til å innrømme at de har gjort noe galt, så det virker som om hun fint kunne tilgitt om de innrømte det. Altså ikke noe verre enn at det kan tilgis.

Da tenker jeg det er barnslig å pukke på sin rett. La det nå gå tid. Kanskje framstår det i et annet lys litt lenger ned i veien. Og hvorfor lage drama med hele familien - «familien forstår at jeg er såret». 

Jeg er en mer eksplosiv natur og ikke langsint. Jeg kan bli lei meg, og det blir ikke glemt, men jeg er nøye med å se hva jeg kan ta på egen kappe i en konflikt. Som oftest er det et komplisert bilde. Jeg er heller ikke feilfri…

Jeg er glad jeg ikke har personer som bærer nag i nær familie. 

Anonymkode: f0be4...f31

Jeg er ikke sint. Jeg ble dypt såret over deres handling og har hatt det veldig vondt. 
Det er stor forskjell på å være kun sint! 

Anonymkode: ed3fb...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke sint. Jeg ble dypt såret over deres handling og har hatt det veldig vondt. 
Det er stor forskjell på å være kun sint! 

Anonymkode: ed3fb...5db

De synes åpenbart ikke at dine følelser står i forhold til hva de gjorde. Sånn er de. Du kan ikke endre på dem. 

Og hva slags prat ser du for deg at dere skulle hatt om dette? Det er som oftest ikke slik at folk gidder å sitte og unnskylde seg eller sette seg inn i andres følelser i en lang samtale. Kjærester, ja. Men ikke familiemedlemmer. Du har urealistiske forventninger. 

Helt sikker på at du ikke overreagerer bittelitt? 

Anonymkode: 52703...95b