Hvor ofte ville du latt kjæresten overnatte i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg har to barn fra før og en kjæreste jeg har hatt de siste to årene. Annenhver uke bor kjæresten og jeg sammen, i barneukene overnatter han hos oss en gang i blant. Mitt eldste barn (11 år) liker det ikke, mitt yngste (9 år) synes det er koselig. Selv synes jeg det er både og. Det er selvsagt koselig å være med kjæresten min, men det eldste barnet blir såpass mye mer krevende enn vanlig at det blir vanskelig. H*n vil ha mye mer oppmerksomhet, er sur fordi kjæresten overnatter, haler ut leggetid og vil at jeg skal være med det hele tiden. Og jeg gjør det, for jeg er opptatt av at barnet skal være trygt og lære seg at kjæresten ikke er noen å være sjalu på. 

Som regel overnatter kjæresten én gang i uka, mer avslår jeg. Kjæresten blir skuffet da, og mener at jeg skjemmer bort barnet og lar barnet bestemme over ting som barn ikke bør bestemme. Er det riktig? Jeg vil verken skjemme bort barnet eller gi det noen form for voksenansvar, men jeg mener at barnet skal få slippe å omgås folk det ikke er fortrolig med så ofte. Og jeg føler jeg prioriterer kjæresten høyt i og med at vi er sammen hele uka annenhver uke.

Anonymkode: ca197...444

[AnonymBruker]

Må han overnatte? Kan han være der på ettermiddagen og så gå hjem og sove? Er det noe barnet og kjæresten kunne gjort sammen de to for å få et bedre forhold? Dra på en aktivitet barnet liker for eksempel? Jeg tror jeg hadde konsernets meg om at kjæresten jobbet med forholdet til sønnen din. Ikke konservert meg så mye om antall dager han overnatter. Får de et godt forhold, kommer overnatting til å gå av seg selv. 

Anonymkode: 59291...59f

[AnonymBruker]

Hvis ungene ikke kjenner han så godt enda, så ville jeg selv ventet litt lenger med overnatting.

Hvis han er grei og oppriktig er glad i barna dine og bidrar til god stemning i hjemmet, og han ikke "krangler" med gutten om din oppmerksomhet, så er jeg enig i at gutten ikke skal sjefe over ditt kjærlighetsliv. Da kommer du til å ende opp som singel til han flytter ut som voksen.

Anonymkode: f6314...62d

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er litt delt. Du som voksen må få ta den avgjørelsen alene og en på 11 skal ikke furte over dette. Samtidig om det er noe krevende med barnet som du skriver så må man kanskje ta ekstra hensyn enn normalt. 

Anonymkode: dcdc1...eb0

[Daria]

Hvordan ville du selv likt å stadig bli påtvunget uønsket besøk i ditt eget hjem - besøk du ikke selv hadde valg og ikke kunne påvirke, og heller ikke hadde mulighet til å unngå? Barn skal ikke nødvendigvis ha det avgjørende ordet, men nettopp fordi de ikke har noe valg i sånne situasjoner, bør også deres ønsker og følelser tas hensyn til. Jeg har litt vondt av barn i sånne situasjoner - jeg var noen år eldre og skjønte mer (på godt og vondt) da moren min fikk seg en ny kjæreste jeg (og de fleste andre) ikke likte - det var ikke det at jeg ikke unnet henne en kjæreste, men hans nærvær gjorde hjemmelivet mye mindre trivelig. Det endte med at både jeg og broren min etter hvert flyttet til pappa på grunn av ham. Dette handler ikke bare om her og nå, men også om forholdet til barnet ditt på lang sikt.

[AnonymBruker]

Stakkars barnet, og for en ufyselig kjæreste som sutrer å ikke få sove hos deg også mens du har barna når han er der halve tiden uansett.

Anonymkode: d5e5d...a34

[AnonymBruker]

Det spørs helt på hvorfor barnet er som det er. Er det bare for å trosse eller helt hundre på at han/hun ikke liker det andre mennesket, og i så fall har de hatt mulighet å lære å kjenne hverandre? Det er jo barnet ditt sitt hjem og kanskje blir mer utrygg når det er «fremmet» i huset. Eller så bare liker ikke barnet kjæresten eller hvordan du blir når kjæresten er der. Foreslår en veldig god samtale med barnet. 

Anonymkode: b7ab1...246

[AnonymBruker]

Jeg hadde prioritert barna den uka de hadde vært hos meg, også kunne kjæresten overnatta den uka de er hos far. Jeg hadde aldri latt en kjæreste sine behov komme foran mitt barn sine behov! Og dersom han hadde blitt furt for at han ikke kan overnatte når barna er hos meg, så hadde jeg tatt det som at han ikke respekterte mine barn, dermed sagt takk og farvel til han. 

Det finnes mange triste historier rundt dette. Der barn ikke liker mor/far sin kjæreste, men mor/far lar vedkommende bli værende i huset. Når barna blir voksne kommer det frem forferdelige detaljer om både det ene og det andre som mor/far har vært blind på..

Jeg sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men jeg hadde heller vært føre var. 

Anonymkode: bc961...d72

[AnonymBruker]

Jeg hadde etterkommet barnets ønsker, og droppet overnatting helt i barne-uker. 

Anonymkode: f1f22...980

[AnonymBruker]

Når det gjelder barnet kan det være en mulighet å tenke at det selvfølgelig ikke skal bestemme at du skal være evig singel, men akkurat nå er det greit å sette det først.

Når det gjelder kjæresten så høres det rart ut at han blir skuffet og kaller et barn bortskjemt. Jeg synes han høres skikkelig umoden ut. Jeg hadde revurdert hele mannen.

Anonymkode: 2ff5e...2aa

[AnonymBruker]

Slik du beskriver situasjonen, så høres det ut som denne mannen er sjalu på barna. Og at ene barnet plukker opp dette. Da er det ikke rart at barnet synes det er utrivelig at mannen er der. Tenker at dere må jobbe med å få et bedre forhold mellom barna og mannen før det blir overnattinger.

Anonymkode: f6314...62d

[AnonymBruker]

Kan du ikke droppe å ha han på besøk i det hele tatt når du har barna? Gi de fullt fokus ukene de er hos deg, og ha kjærestetid når de er hos faren? 

Anonymkode: 84027...882

[AnonymBruker]

Jeg synes virkelig du bør ta det på alvor at eldste barnet sterkt misliker kjæresten din. For det er dét barnet prøver å fortelle deg med utageringen. Bare fordi barnet ikke vet eller kan forklare hvorfor det ikke liker kjæresten, betyr ikke at barnets følelser ikke er ekte. 

I verste fall (for deg, ikke barnet) velger det å bo fast hos sin andre foreldre straks det er gammelt nok til å bli hørt. 

 

 

Anonymkode: 26bdb...ffd

[AnonymBruker]

Hadde selvsagt hørt på barnet

Anonymkode: e19fd...805

[Aristoteles]

Nå kjæresten kaller barnet bortskjemt; er det noe han har sett, eller er det måten du ordlegger deg til ham på? Hvis du sier ting som at 11-åringen ikke liker at han er der osv, og at du liksom MÅ etterkomme 11-åringens ønsker, så er det ikke noe rart om han mener barnet er bortskjemt.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig trumfer barnets behov for å være komfortabel i eget hjem en voksens behov for å sove med kjæresten sin. Ærlig talt. 

Anonymkode: 3df09...e7a