Dere som vokste opp med foreldre som fikk barn i 40 åra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For et idiotisk argument. Er det rart IQen i Norge synker…

Anonymkode: 6bff2...1da

Det er et reelt spørsmål. Er det bedre å ikke bli født enn å ha "eldre" foreldre? Mulig spørsmålet er for utfordrende for deg. 

Anonymkode: a0093...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hele problemstillingen er et utslag av typisk 2020 manglende selvinnsikt. Men intet annet er å forvente av et samfunn hvor de største idiotene har fått de største mikrofonene til påvirkning. 

I dag så går folk rundt og tror de er unge når de er 40 år. 40 er det nye 20. Det var bare før at folk var gamle når de var 40-50.. At det er mulig! 

10 år før overgangsalderen starter så kan de fleste damer ikke få barn via normalt samleie, dvs. 38-42 år så kan det være null sjanse for å i det hele tatt bli vanlig gravid. Du tror ikke det er et hint fra naturen sin side ?

Når du er 40 så er du middelaldrende. Sykdomsrisiko øker for hvert år og du vil være 55 år før ungen har fått moped. Forholder du deg igjen da til fakta så er det langt mer vanlig at sykdommer melder seg i alderen 55-65 enn at de ikke melder sin ankomst. 

Er du 40 så kan man håpe på en  10-15 år til med ok form og energi. Men alle skjønner at det er bedre å være 40 med en unge på 15 enn 55-60 med en unge på 15. 

Ja, jeg vet, du har en tante på 98 år som løper maraton og ikke har rynker. 

 

 

Anonymkode: 546ec...7a8

Vel, jeg ble naturlig gravid da jeg var 43. Jeg hadde et lett svangerskap, ikke en eneste sykedag fra jobben. Det ble riktignok keisersnitt, men det hadde ingenting med alderen min å gjøre. 

Jeg tenker ikke at det er ideelt, jeg er fullt klar over alt som skrives her. Enebarn er ungen også. 

Det var ikke planlagt, men når det først var skjedd, klarte jeg ikke å ta det bort. Sikkert mange som mener det er egoistisk av meg. Hadde jeg tatt abort, ville vel enkelte tenkt at det hadde vært egoistisk også. Alltid noen som skal mene mye om andres valg.

Det er ikke alltid man kan planlegge alt i detalj. Ideelt sett burde jeg fått barnet 15 år tidligere. Og med en annen mann.... Men det er som det er.

 

Anonymkode: ff683...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er et reelt spørsmål. Er det bedre å ikke bli født enn å ha "eldre" foreldre? Mulig spørsmålet er for utfordrende for deg. 

Anonymkode: a0093...b26

Men herregud da. Hva tror du aborterte fostrer, sædceller som går i dass og ubefruktede egg driver på med om dagene da? Tror du de er oppe i himmelen og griner og bærer seg over at mamma og pappa ikke pulte den dagen eller at mamma ikke ville ha dem? 
VI HADDE IKKE BRYDD OSS. Vi hadde ikke eksistert. Er det mulig.

Anonymkode: 6bff2...1da

[Thyra]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men herregud da. Hva tror du aborterte fostrer, sædceller som går i dass og ubefruktede egg driver på med om dagene da? Tror du de er oppe i himmelen og griner og bærer seg over at mamma og pappa ikke pulte den dagen eller at mamma ikke ville ha dem? 
VI HADDE IKKE BRYDD OSS. Vi hadde ikke eksistert. Er det mulig.

Anonymkode: 6bff2...1da

Selvsagt, hadde du ikke blitt til, så hadde du ikke visst om det. Men nå er du født, og du vet om det. Skulle du heller ønske at du aldri ble født? I så fall tenker jeg du har større problemer enn gamle foreldre.

De fleste sædceller og eggceller går til grunne. Men når de først har smeltet sammen er det ulike meninger om når det er et "liv" og når det finnes en bevissthet der. Jeg er ikke motstander av dagens abortlov, men jeg ser heller ikke på det å fjerne et levedyktig foster som uproblematisk.

Endret 30. oktober 2022 av Thyra

[AnonymBruker]

Thyra skrev (1 minutt siden):

Selvsagt, hadde du ikke blitt til, så hadde du ikke visst om det. Men nå er du født, og du vet om det. Skulle du heller ønske at du aldri ble født? I så fall tenker jeg du har større problemer enn gamle foreldre.

Det er totalt irrelevant. Jeg er født. Hadde jeg ikke blitt det hadde jeg ikke brydd meg. Jeg skulle ønske foreldrene mine var yngre enn 40. Jeg synes de var forferdelig egoistiske som absolutt måtte ha en siste et tiår etter den nest siste. 

Anonymkode: 6bff2...1da

[Thyra]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er totalt irrelevant. Jeg er født. Hadde jeg ikke blitt det hadde jeg ikke brydd meg. Jeg skulle ønske foreldrene mine var yngre enn 40. Jeg synes de var forferdelig egoistiske som absolutt måtte ha en siste et tiår etter den nest siste. 

Anonymkode: 6bff2...1da

Har du ingen glede av livet? Om foreldrene dine fikk det siste barnet da de var yngre, hadde det ikke blitt deg.

Ingen har perfekte liv, alle har sitt, noen får mer enn andre. Noen skulle ønske de hadde yngre foreldre, noen skulle ønske de hadde (flere) søsken, noen skulle gjerne ha bodd nærmere besteforeldrene.... Men slike ting gjør da ikke at livet ikke er verdt å leve! Tenk på alle dem som har større problemer! Som er født alvorlig syke, blir alvorlig skadet i ulykker, blir mishandlet, utsatt for overgrep... Mange av dem klarer også å glede seg over livet. Og du ønsker du ikke var født fordi du har foreldre som var over 40 da de fikk deg!

[missmcbeal]

Her er litt perspektiv på frykten for at om man får barn i 40-åra, så betyr det at man får besteforeldre på gamlehjem eller at unge foreldre garanterer friske og spreke besteforeldre. Jeg har veldig mye yngre halvsøsken som kanskje opplever å ha gamle foreldre, men som jeg ser får noen fordeler av det.

Jeg og mine storesøsken har unge foreldre. Foreldrene mine fikk storesøster da de var 20/21, meg når de var 25/26 år. Jeg hadde foreldre som var yngre enn snittet i klassen min. Jeg har så og si vokst opp uten besteforeldre, morfar døde da faren min var 15 år, og farfar da jeg var 9 år. Så jeg fikk lite tid med han, men er glad for de 9 åra jeg fikk. Han var likevel ikke spesielt ung, husker vi feiret 70-årsdagen hans noen få år før han døde, men han var sprek og klar i hodet til han døde av kreft.  Når det gjelder mormor og farmor så ble de tidlig psykisk syke og hadde behov for tilsyn og mormor kom på gamlehjem de siste årene før hun døde. Hun var vel i 60-åra da. Har aldri opplevd de som unge og spreke, dessverre bare sykdom og ikke ting man normalt ikke forbinder med besteforeldre, møtte heller ikke så mye til de siden det var store avstander. Så i oppveksten har jeg bare hatt en tilstedeværende bestefar i 9 år.

Så å ha unge foreldre garanterer ingenting. Selv om det er godt at de fortsatt er unge og ikke har fylt 60 enda, så kjente jeg godt på det i oppveksten at det å ha unge foreldre bar preg av de hadde dårligere råd enn mange av mine klassekamerater. Feks. når det gjaldt fritidsaktiviteter, så var ikke det jeg ønsket gjennomførbart med tanke på økonomi.

Foreldrene mine er skilt og faren min fikk to nye barn tidlig i 40-åra med en litt yngre dame (5 - 6 år?). De er nå i tenårene, og denne tråden fikk meg til å tenke på om andre går rundt og tenker at de har gamle foreldre, litt ironisk, siden det er min far også og jeg føler han er ung. Jeg tror helt ærlig det folk stusser på hos oss er at mine halvsøsken har såpass eldre søsken. Men så ser jeg på hva de har - de har friske og spreke besteforeldre på morssiden som har vært veldig tilstedeværende og fortsatt er spreke. Så mine halvsøsken har opplevd å faktisk ha større tilstedeværelse av besteforeldre enn meg som er 18 år eldre. Ikke minst har faren min mye bedre råd nå enn da han var i etableringsfasen og jeg ser hvor stor forskjell det er på hva mine halvsøsken får og som vi ikke fikk fordi økonomien var dårligere. 

Så jeg tenker man kan slutte å romantisere det med unge foreldre så mye. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

Endret 30. oktober 2022 av missmcbeal

[AnonymBruker]

Vi bor i Oslo Vest, blant hus til 15-20. Her er det i alle fall helt vanlig at foreldre fikk barn over 40. I alle fall for mannfolkene.

Anonymkode: cd10f...91c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi bor i Oslo Vest, blant hus til 15-20. Her er det i alle fall helt vanlig at foreldre fikk barn over 40. I alle fall for mannfolkene.

Anonymkode: cd10f...91c

15-20 mill mente jeg.

Anonymkode: cd10f...91c

[AnonymBruker]

Fikk høre det ja, der er hun med de derre gamle foreldrene.

Anonymkode: 2bd29...697

[AnonymBruker]

missmcbeal skrev (5 minutter siden):

Her er litt perspektiv på frykten for at om man får barn i 40-åra, så betyr det at man får besteforeldre på gamlehjem eller at unge foreldre garanterer friske og spreke besteforeldre. Jeg har veldig mye yngre halvsøsken som kanskje opplever å ha gamle foreldre, men som jeg ser får noen fordeler av det.

Jeg og mine storesøsken har unge foreldre. Foreldrene mine fikk storesøster når de var 20/21, meg når de var 25/26 år. Jeg hadde foreldre som var yngre enn snittet i klassen min. Jeg har så og si vokst opp uten besteforeldre, morfar døde da faren min var 15 år, og farfar da jeg var 9 år. Så jeg fikk lite tid med han, men er glad for de 9 åra jeg fikk. Han var likevel ikke spesielt ung, husker vi feiret 70-årsdagen hans noen få år før han døde, men han var sprek og klar i hodet til han døde av kreft.  Når det gjelder mormor og farmor så ble de tidlig psykisk syke og hadde behov for tilsyn og mormor kom på gamlehjem de siste årene før hun døde. Hun var vel i 60-åra da. Har aldri opplevd de som unge og spreke, dessverre bare sykdom og ikke ting man normalt ikke forbinder med besteforeldre, møtte heller ikke så mye til de siden det var store avstander. Så i oppveksten har jeg bare hatt en bestefar i 9 år.

Så å ha unge foreldre garanterer ingenting. Selv om det er godt at de fortsatt er unge og ikke har fylt 60 enda, så kjente jeg godt på det i oppveksten at unge foreldre bar preg av de hadde dårligere råd enn mange av mine klassekamerater. Feks. når det gjaldt fritidsaktiviteter, så var ikke det jeg ønsket gjennomførbart med tanke på økonomi.

Foreldrene mine er skilt og faren min fikk to nye barn tidlig i 40-åra med en litt yngre dame. De er nå i tenårene, og denne tråden fikk meg til å tenke på om andre går rundt og tenker at de har gamle foreldre, litt ironisk, siden det er min far også og jeg føler han er ung. Jeg tror helt ærlig det folk stusser på hos oss er at mine halvsøsken har såpass eldre søsken. Men så ser jeg på hva de har - de har friske og spreke besteforeldre fra morssiden som har vært veldig tilstedeværende og fortsatt er spreke. Så mine halvsøsken har opplevd å faktisk ha større tilstedeværelse av besteforeldre enn meg som er 18 år eldre. Ikke minst har faren min mye bedre råd nå enn da han var i etableringsfasen og jeg ser hvor stor forskjell det er på hva mine halvsøsken får og som vi ikke fikk fordi økonomien var dårligere. 

Så jeg tenker man kan slutte å romantisere det med unge foreldre så mye. Det er fordeler og ulemper med begge deler.

Veldig bra innspill!

Anonymkode: 951e7...f5a

[AnonymBruker]

Jeg hadde unge foreldre,  men mista pappa da han var 35 år, pga selvmord. Besteforeldrene mine døde før de hadde fylt 50. Min mor lever i beste velgående og var en mye bedre forelder for mine yngre søsken. Hun giftet seg på nytt og fikk 2 barn da hun  var +/- 40. De har uten tvil hatt mye bedre oppvekst, inkl mye bedre psyke som voksne, fordi hun var tilstede på en måte hun absolutt ikke var for meg. Jeg fikk PTSD av å ha en ung mor (Long story short).

Anonymkode: 439ef...cfd

[AnonymBruker]

Å romantisere unge foreldre, det tror keg man bare ser på KG og ikke i høyere samfunnslag. Er jo et mindretall her som har noen form for utdannelse eller bra betalte jobber.

Anonymkode: cd10f...91c

[AnonymBruker]

Jeg var 35 da jeg fikk første og fyller 40 da jeg får andre (helt naturlig btw). Mannen 38 og 43. Så vi er vel i kategorien eldre foreldre. Selvfølgelig skulle jeg ønske at vi var yngre da vi får barna. Jeg skjønner jo også at vi hadde hatt mer energi om vi var 10-15 år yngre. Men nå er det jo en gang sånn at livet består av en rekke tilfeldigheter, og jeg hadde faktisk ingen å få barn med da jeg var i 20 åra. 

Mannens foreldre bor langt unna, så de ser vi sjelden, men mine foreldre var unge da de fikk meg så de er fortsatt i jobb og er helt supre besteforeldre med masse energi. Første barnet hadde 3 oldeforeldre når det ble født, men desverre har kreft kommet å spist de opp før nr 2 kommer.  Vi kommer jo selvfølgelig til å være 70 +/- når vi blir besteforeldre og det er jo kjedelig å tenke på, men jeg håper vi er i god form og kan være deltakende besteforeldre. Men man kan jo ikke la vær å få barn fordi man kanskje ikke har mulighet til å stille opp for eventuelle fremtidige barnebarn. Vi vet jo ikke om barna våre får egne barn en gang. Generelt i familiene våre har de blitt gamle og holdt seg i god form, så vi kan jo håpe på det samme for oss. 

Det er jo fordeler og ulemper både med unge og eldre foreldre, men det at barna vil bli ertet for gamle foreldre er hvertfall ikke noe jeg bekymrer meg for, her i Oslo er de fleste godt over 30 før de får barn.

Anonymkode: 71634...7f7

[AnonymBruker]

Min erfaring er at eldre foreldre stiller mer opp for barna sine enn de yngre (kun basert på egne barn i barnehage, skole og fritidsaktiviteter). Man har fått selvrealisert seg i 20- og 30-årene, bygget karriere og landet litt. Og setter virkelig pris på barna man endelig fikk. De deltar på kamper, turer, lek og moro. Og er vel nesten i flertall, hvertfall her i Oslo. 
Vi har besteforeldre på 73, de har de to minste en uke nå, pga streiken. Deilig at de ikke jobber selv så de kan ta barna 😉

Anonymkode: aad15...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg fikk barn tidlig i tjue-åra og da fikk de oppegående og engasjerte besteforeldre. Hadde jeg venta ti år til så hadde begge vært uføre og en av dem pleietrengende. Så jeg er veldig glad mine barn fikk gleden av å oppleve besteforeldre som var friske og fikk et godt forhold til dem. Livene til mine barn hadde vært så mye anderledes om jeg hadde gjort andre valg. 

Anonymkode: 26d97...fa0

Det der er veldig individuelt.  Selv fikk jeg først barn som 22 åring. Mine foreldre var i begynnelsen av 40 årene og i full gang med selvrealisering og karriere. Så ikke mye til dem selv vi bor i samme by.Fikk et nytt kull som 40 åring,  Foreldrene mine er nå førtidspensjonert. Henter barna i barnehagen 2 ganger i uka og er veldig på. Kanskje de vil ta igjen det tapte,  men er glad for at de er så inetressert i være en del av barnebarnas liv. Jeg tenker det finnes ingen fasit når det er rett tid for å få barn. Noen har bedre forutsetninger som ung, andre igjen når de eldre, noen aldri. Det kommer ann på mange faktorer.Man lager seg et narrativ og tilpasser seg. Hadde du valgt anderledes, hadde du laget deg et narrativ om at det var det beste. 

Anonymkode: 44773...573

[AnonymBruker]

Mine foreldre var 45 og 47 når jeg fikk barn. De er kanskje unge, men absolutt ikke spreke og engasjerte besteforeldre. 

Men tviler på at de blir bedre når de er 70 da.. 

Anonymkode: c9e74...89e

[tussi84]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I 70 åra og på gamlehjem? 😂😂😂

Anonymkode: a4dad...6d9

Min mormor gikk bort for 10 år siden i en alder av 78 år. Hun bodde på gamlehjem de 2-3 siste årene av livet sitt. Årsak:  Kunne ikke bevege beina fra A til B i det hele tatt. Hun var derfor helt avhenging av feks heis for å kunne frakte henne mellom fels stol, seng, dusj, toalett osv.

Hun var derimot helt klar i hodet hele livet.

Men når det er sagt så finnes det flere grunner til at 70 åringer havner på eldrehjem. 

[AnonymBruker]

En annen ting er jo at før i tiden var det kanskje 1-3 av 20-30 i klassen som hadde gamle foreldre. Nå er det nesten omvendt. De fleste har godt voksne foreldre fordi vi blir eldre og eldre førstegangsfødende.  

I. min barselsgruppe for 10 år siden da jeg fikk første var det ingen under 30 år. vi var alle 30-40 år. Med nr 2 var det litt mix. 

Anonymkode: 951e7...f5a

[AnonymBruker]

Folk med ME, i rullestol, med kreftsykdommer får barn. Å få barn når man er rundt 40 og har en normalt god helse og livsstil er virkelig ingenting å skamme seg over idag.

Anonymkode: 3eaf7...b4f